6 Škole og utdanning

^
6 - Škole og utdanning
Hva liker du best pá skolen?
Eline
Jeg liker best naturfag og matte. Det er veldig viktige fag for meg, for jeg har tenkt á bii lege. Da má jeg ha gode resultater i de fagene. Men jeg liker ogsá godt musikk og sprák. Og diskusjonstimene er morsomme.
Jonas
Musikk er det beste faget! Og gymnastikk kan vasre goy nár vi spiller fotball. Jeg vil bii rocke-musiker eller fotballspiller, sä da trenger jeg ikke matematikk og sánt. Engelsk er ogsá kult, iallfall noen ganger. Jeg liker á synge pá engelsk.
Maria
Jeg liker best friminuttene! Og sä er det fint med kunst og händverk. Jeg liker ä tegne, og kereren sier at jeg har gode evner i tegning og maling. Noen ganger er prosjektarbeid bra. Da kan vi sitte sammen med andre og diskutére, ikke bare hore pá lereren som snakker og snakker.
•   Hva likte dere best pá skolen?
•   Hvilke fag hadde dere?
•   Hvilke fag var de viktigste?
Mario
Jeg liker sprák og litteratur. Nä har vi engelsk og fransk pá skolen, og jeg vil gjerne lxre flere sprák. Jeg er ogsá interessert i samfunnsfag. Jeg vet ikke hva jeg vil bii, men jeg tror jeg helst vil arbeide med sprák. Og jeg vil gjerne reise til andre land.
50

Hva slags škole vil vi ha?
Spor 17
6 - Škole og utdanning
Martin: Jeg synes at den nórske skolen er altfbr slapp. Elevene kan jo gjore akkurat hva de vil!
Anita:     Na overdriver du! De líerer á arbeide selvstendig, og det er viktig. Det nytter ikke med gammeldags pugging i vare dager.
Martin:  Litt mer pugging kan det godt viere. Jeg vil at barna mine skal laere sa mye som mulig. Da ma lereren bestemme. Na har de ikke noen respekt for lřererne. Elevene bruker til og med ŕbrnavn pä laereren!
Anita:     Lřererne synes kanskje at det ikke skal vřere for mye avstand mel lom lserer og elév. Samarbeid og trygghet er viktig.
Martin:  Samarbeid og samarbeid! De kaster bort sa mye tid! Jeg tror at mange elever vil ha mer disiplin. Det er sa mye brak i klassen at det er vanskelig á lřere noe som helst.

Anita: Synes du ikke at selvstendighet og samarbeid er viktig? Jeg tror man kerer mye av á arbeide sammen og diskutére med hverandre.
Martin: Men hvis man skal lřere matematikk og spräk, nytter det ikke ä diskutére med hverandre. Da má Irreren hjelpe elevene, og elevene má fá ro til á arbeide ordentlig med fagene. Dessuten má de fá karakterer mye tidligere.
Anita:     Det er jeg helt uenig i. Karakterer vil bare fore til mer press for elevene.
Martin:  Hvis de ikke fár karakterer, trenger de jo ikke á arbeide sá mye pä skolen. Det er viktig á vite hvordan det gär. Hvis de fár dárlige karakterer, skjonner elevene at de mä begynne ä arbeide mer. Dessuten er det sunt med konkurranse.
Anita:     Jeg tror at karakterer odelegger. Det er viktig at barna kan gá sammen pá skolen uten at de fár hore at noen er bedre enn andre.
Hvem er du mest enig med? Hva bor skolen legge vekt
pá?
Feilen med skolen er at lřererne spor elevene om det som líererne allerede vet svaret pá. I en god škole bürde barna sperre om det de gjerne vil vite svaret pá.
ßfosse Jurgensen, pedagog, 2000)
51
Škole og utdanning
Hva er en god škole?
Spor og forteli om skolen i
andre land dere kjenner.
Diskutér hva som er bra og hva
som ikke er sä bra.
Her er noen sporsmal dere kan
broke:
•   Hvor gamle er barna när de begynner pä skolen?
•   Hvor mange ár gär de pä skolen?
•   Hvordan er litrerne?
•   Er det streng disiplin?
•   Nár fár elevene karakterer?
•   Hvor lang er skoledagen?
•   Fár elevene mat pá skolen?
•   Bruker elevene skoleuniŕorm?
•   Hva legger man vekt pá i undervisningen?
•   Fár barn med ulike evner ulik undervisning?
•   Má man betale skolepenger?
Hva skal skolen gjore for barna váre? Barna gar pá skolen for á bere noe som kan vsere nyttig senere i livet. Men det er kanskje ikke sá klart hva dette «noe» er. Noen tenker at barna skal here besternte fakta. Andre er mer opptatt av at barna skal lřere samarbeid og toleranse.
Det er ogsa viktig at barna lžerer á skaťfe seg kunnskaper selv. Verden forandrer seg fort, og elevene má bruke aviser, boker, tv og Internett for á folge med. Da er det veldig viktig at de Lerer seg á viere kritiske og a tenke selvstendig. Vi lever i et informasjonssamfunn, og elevene fár store mengder informasjon som de skal here seg á vurdere.
Malet for norsk skolepolitikk er at alle skal ha like gode sjanser til ä fá utdanning. Elever med ulike evner og ulik bakgrunn skal bii vant til á samarbeide med hverandre. De aller fleste her i landet gär pá offentlige skoler. Etter hvert har vi fátt en del private skoler, men det er mindre enn 2 % av elevene i grunnskolen og videregáende skole som gar pa private skoler. De private skolene fár stotte av staten, men foreldrene má ogsä betale noe. De offentlige skolene er gratis.
Noen onsker storre forskjeller i skolen. De mener at det er bedře for de svakeste elevene á konsentrere seg om praktisk utdanning. Nä er det mve teori. Pä den andre siden herer kanskje de flinkeste ikke
52
nok, slik som skolen er na. I en del andre land satser man mer pá á ta vare pá elever med spesielle evner. Na mener noen at vi mä tenké slik her i landet ogsá.
Mange mener imidlertid at det er viktig á ta vare pá likhetstanken i norsk škole. Det er best at alle barn arbeider og leker sammen, mener de. Alle kan liere noe av hverandre.
6 - Skole og utdanning
Fakta
For barna begynner pá skolen, kan de gá i barnehagen. Den er frivillig, men de fleste barn gär i barnehagen. Det offentlige stotter barnehagene, men foreldrene má ogsá betale.
Grunnskolen varer i ti ár. Elevene gár sju ár i barneskolen og tre ár i ungdomsskolen. De begynner pá skolen det áret de fyller seks ár og gár der til de er 15-16 ár gamle. Elevene fár karakterer fŕa 8. klasse. Det er gratis á gá i grunnskolen.
Grunnskolen er obligatorisk. Det vil si at elevene har plikt til á gá ti ár pá skolen.
Videregáende skole bygger pá grunnskolen og varer vanligvis i tre ár, men noen gár i fire ár. Videregáende skole er delt opp i ulike utdanningsprogrammer. 9 av utdanningsprogrammene er yrkesfaglige og gir utdanning i praktiske fag. Etter eksamen pá yrkesfaglig utdanningsprogram har elevene en fagutdanning og begynner vanligvis á arbeide. Omtrent 43 % av elevene velger en av de yrkesfaglige studieretningene.
Tre av programmene er studieforberedende og har mer teori. Etter eksamen er det ganske vanlig á fortsette utdanningen pá hoyskole eller universitetet. Nesten halvparten av elevene velger studieforberedende utdanningsprogammer.
Videregáende skole er frivillig, men de aller fleste begynner pá videregáende skole. Det er gratis á folge undervisningen, men man má kjope lxrebokene selv.
Stör aktivitet i barnehagen
Pä yrkesfaglig utdanningsprogram
Lerer elevene et yrke.
53
6 - Škole og utdanning
Ved Hogskolen i Oslo kan man studere til bioingenior.
Generell studiekompetanse er det grunnlaget man má ha for á komme inn pá universitet eller hoyskole. Den vanligste mäten á fá studiekompetanse pá er á ta eksamen ťra de studieforberedende programmene i videregáende škole. Men ogsá yrkesfaglige studieretninger kan gi studiekompetanse hvis man tar et ekstra ár. Voksne kan dessuten fá studiekompetanse uten videregáende skole, for eksempel ved á ta separate eksamener i noen fag. I spesielle tilfeller kan ogsá arbeidserfaring vxre nok til á gi studiekompetanse.
Utdanningsprogrammer videregáende skole
Yrkesfaglige:
Bygg- og anleggsteknikk
Elektrofag
Teknikk og industriell
produksjon
Heise- og sosialfag
Restaurant- og matfag
Naturbruk
Design og händverk
Service og samferdsel
Medier og kommunikasjon
Studieforberedende: Idrettsfag
Musikk/dans/drania Studiespesialisering
3. ár 2. ár l.ár			4. ár 3. ár 2. ár 1. ár		
				Laerlingplasspábyggingskurs	
				t	
	Allmenne fag Vg3			Vg3/laerlingplass	
	t			A	
	Allmenne fag Vg2			Vg2	
	i	\		t	
	Allmenne fag Vgl			Vg1	
					
HER SAR JE6 OG VENTER f*
BUSSEN MED Ti řfiS SVDIE
KWN ME&. MNSC OG EHERt*
JQ tA V*. JEG JOBBE MEG
KIEL

Det er aldri for sent!
6 - Skole og utdanning
Staten onsker á legge til rette for at ogsá voksne skal fa mer utdannelse. Samfunnet forandrer seg raskt, og pá arbeidsplassene má man stadig tare noe nytt for ä folge med i utvikJingen.
Vbksne som trenger grunnskoleopplamng, har rett til gratis under-visning. De som er fodt for 1978 og ikke har tatt videregaende skole, har rett til gratis videregaende opplaering. I 2003 var omtrent 8 % av elevene i videregaende opplaering over 25 ár.
Det er ogsá mulig for voksne á ta hoyere utdannelse pá universiteter og hoyskoler. Utdannelsen der er i de fleste tilfellene gratis, og noen kan fá lán i Statens lánekasse. Voksne innvandrere og flyktninger kan fä opplíering i norsk og sammnnskunnskap i sin egen kommune.
Mange foretrekker á ta utdannelsen sin pá skoler som er lagt til rette for voksne. Vox er et nasjonalt voksenopplieringsinstitutt der bade nord-mcnn og innvandrere kan fa utdannelse. Ogsá arbeidskontorene (NAV) har kurs for á hjelpe folk á komíne i arbeid. I tillegg er det mange private organisasjoner som arrangerer kurs av ulike slag for voksne.
De som kommer hit til landet med en utdannelse fra andre land, kan fá vurdert utdannelsen sin her i landet. Det er ulike kontorer som har ansvar for godkjenning av ulike typer utdannelse. Det kan vaere lurt á kontakte NAV eller Vox for á fä informasjon og veiledning. Pá neste side finner du ogsá noen adresser som kan vasre nyttige.

Har dere lyst til á ta mer utdanning? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Norskkurs for voksne
55
6 - Škole og utdanning
Fakta
Med utdanning fra utlandet
For á fa godkjenning av utenlandsk utdanning under universitetsnivá kontakter man Statens utdanningskontor i det fylket der man bor.
Snakk om erťaringer med á fa               .._„_ . T   .      ,                       ..      .     _,                 .
j, .      .              i      •     r                  NOKUT (Nasionalt organ tor kvahtet i utdannin<?en) har ansvar
godlqenning av utdanning tra                                      '  .      .  D                          .              .    .
"111                                            for generell godkjenning av heyere utdanning, det vil si utdanning
pá universitets- og hoyskolenivá.
Helsepersonell má fá autorisasjon fra SAFH (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell).
For á fá generell studiekompetanse kan man kontakte Samordna opptak.
For á soke studieplass kontakter man det aktuelle laerestedet eller Samordna opptak.
Her kan man finne mer informasjon og lenker videre:
www.vox.no
www.nokut.no
www.safh.no
www.samordnaopptak.no
www.norge.no
www.lanekassen.no
www.utdanning.no
www.nav.no
56
Nettet skaper tusenvis av nye studenter
Tania tren&r ikke ä reise fra dattera si for ä studere.
Informasjonsteknologien har hart til at 20 000 studenter na tar ut-danning pá nettet. En av dem er Tania Myklebust i Älesund. Det er 400 kilometer til naermeste univer-sitet i Bergen, men na kan hun sitte hjemme i stua og studere kjemi. - Jeg kan ikke komme pá en eneste ulempe ved á studere pá denne máten, sier hun. Det er veldig inspirerende. Jeg kan selv
bestemme nár jeg vil studere og
folge forelesninger. Det gjor jeg
ved á koble meg til en hvilken
som heist pc.
Tania er laľrer og studerer som
regel i helgen. Hun savner ikke
studentmiljoet.
- Vi har et diskusjonsforum pá
nettet. Der kan vi diskutére med
andre studenter og med
foreleserne.
Sporsmal til innholdet
(Fra Afienposten, 21.10.04)
1   Hvor bor Tania?
2   Hvor studerer hun?
3   Nár studerer hun?
4  Hvordan likér hun á studere pá den máten?
5   Hvordan fár hun kontakt med de andre studentene?
6  Hva slags jobb har hun?
Fakta
Hoyere utdanning er utdanning pá universitets- og hoyskolenivá. Det er sju universiteter i Norge. De ligger i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromso, Stavanger, Agder og As. Universitetene gir ulike eksamener, eller grader; bachelor etter tre ár og master etter fern.
Det finnes ogsá mange statlige, regionale hoyskoler som gir hoyere utdanning etter videregáende skole. Noen av dem har undervisning innenfor spesielle fagomráder, andre underviser i mange ulike fag pá samme máte som universitetene. Disse skolene finnes over hele landet og er gratis pá samme máte som universitetene.
Det finnes ogsá mange private hoyskoler. Der má studentene betale ganske mye for en studieplass.
Statens lánekasse for utdanning kan gi Ian og stipend til skolegang og hoyere utdanning. Stipend er penger som man ikke behover á betale tilbake hvis man fullforer utdanningen. Lánet ml man betale tilbake senere, men man betaler ikke renter pá länene mens man holder pá med utdanningen. Utenlandske borgere har rett til lán og stipend hvis de har asyl eller opphold pa humanitasrt gninnlag. Ogsá en del utlendinger som er kommet hit til landet av andre grunner, kan fä lán og stipend. For eksempel kan en som er gift her i landet, eller har hatt jobb her en besternt tid, fá rett til studielán.
7 Ut i arbeid
7 - Ut i arbeid
En jobbannonse
Spor 18
Marvin har alltid hatt lyst til ä hli bilmekaniker. Han likér á bruke verktoy og arbcide med hcndcnc. Da han begynte pá videregáende škole, valgte han yrkesťaglig studicretning. Forst gikk han ett ár pá grunnkurs, mekaniske fag og eti ar pa videregáende kurs 1, bil-mekanikcrlinjc. Ettcrpa fíkk han plass som larrling pá ct verksted, og der har han vaert i to ár. Na har han tatt ťagproven og kan endelig kalle seg for bilmekaniker!
Pa verkstedet har Marvin tatt tilbud oni en dcltidsjobb. Han vil helst jobbe full tid, og derťor soker han pä andre jobber ogsá. Han ser etter jobb bade pa nettct og i avisene. I en av avisene finner han en interessant annonsc:
u
^s\\ŕ.
Sc pä jobbannonsen. Er det
noen ord og uttrykk dere ikke forstär? Sper hverandre og lxrcren og bruk ordbok.
Borg Auto AS har 23 ansatte. Til vart verksted soker vi bilmekaniker med fagbrev. Vi kan tilby:
•   Muligheler for faglig utvikling
•   God Í0nn
•   Hyggelige arbeidsforhold Dine kvalifikasjoner:
•   Du har fagbrev
•   Du har stá-pä-humor og er serviceinnsnlt
•   Du er ansvarsbevissi og kan arbeidc selvstcndig Kort om stillingen:
Tiltredelse:      Omgaende
Lonn:              Etter avtale
Type stilling:   Fast
Omfang:          Heltid
Soknadsfrist:   28. juni Har du sporsmäl om stillingen: Kontakt Erik A. Sorensen eller Knut Veholt, tlf. 47 60 23 80. Send skriftlig soknad med CV, attester og reteranser til:
Borg Auto AS Strandgaten 77 5000 Bergen
60
.
Hva skal stá i soknaden?
Marvin lurer pá om han skal ringe til Borg Auto for han skriver soknaden. Han vil gjerne vite mer oni arbeidsoppgavene og hva slags hiler verkstedet tar imot. Han spor kjajresten sin, Hedda. Hun virker alltid sa sikker og voksen. Hedda mener at det er en god idé á ringe. Da viser han at han er interessert i jobben.
Marvin vet at han trenger én eller flere referanser. Han spor sjefen sin, og heldigx is sier sjefen ja. Da Marvin gikk pa skolen, hadde han deltidsjobb i matbutikk. I lan satt i kassa og berte litt om kundeservice. Det vil han nevne i soknaden. Alen hva skal han skřive om seg selv? Han er en stille, rolig gutt som foler at det er nive han ikke kan. Hedda hjelper ham igjen. Hun skriver en liten lapp og legger pi bordet.
Vu sier.
Ma er s-Wtte-
Mc\ cr rotiq
Vu Ya*MMX^l
Ma vr opisom oa.
Ma, blír ikke s4 ^ s+re.sse+.
Ma Iker * jobbe f*-     ^                ^ 0a_vH
*jSS oa kl«* *« ^Ma
Marvin leser läppen og smiler. Han skjonner at han má skryte litt av seg selv. Han skriver soknaden og legger ved kopi av jobbattester og vitnemal tra skolen. «Na fár vi krysse fingrene,» sier han til Hedda og gár ut for ä poste brevet.
Marvins soknad
Bergen 24.06.08 Marvin Sande Nordgaten 4 5000 Bergen
Borg Auto AS
Strandgaten 77 5000 Bergen
Söknad pá stilling som bílmekaniker
Jeg viser til annonse i Bergens Tidende 13.06.08 og hyggelig samtale med verkstedsjef Knut Veholt 16.06.08. Jeg soker herved den ledige stillingen som bílmekaniker.
Jeg er ŕodt i 1986 og har fagbrev som bílmekaniker, lette kjoretoy. De siste to árene har jeg arbeidet som laírling hos Lund Bil AS her i Bergen. Mens jeg gikk pá skolen, hadde jeg deltidsjobb i kassa pä BRA MAT i Laksevág.
Jeg er positiv og serviceinnstilt og likér at det er mye á gjore. Jeg er ogsá nysgjerrig og vil gjerne líere noe nytt. Derfor synes jeg det er veldig spennende ä jobbe med biler og motorer. Her skjer det store forandringer hele tiden.
Jeg vil gjerne jobbe hos dere og häper pä positivt svar.
Vennlig hilsen
Marvin Sande
Vedlegg: CV, to attester og vitnemál
7 - Ut i arbeid
CV		
Marvin Sande		
Nordgaten 4		
5000 Bergen		
Tlf. priv.: 47 42 16 40		
Tlf. mobil: 90 26 55 51		
E-post: marsande@hotmail		com
Personalia	Fodt 15.10.86.	
	Ugift.	
Utdanning	2008	Fagbrev, lette kjoretoy
	2005-2006	VKl, bilmekanikerlinje, Hegg videregáende skole
	2004-2005	Grunnkurs mekaniske fag, Hegg videregáende skole
Praksis	2006-2008	Bilmekanikerktrling, Lund Bil A/S
	2004-2006	Deltidsansatt, BRA MAT, Laksevág
Anriet	Aktiv i SKG fotballklubb 2000-2005	
Referanser	Daglig leder Bjorn Saeter, Lund Bil A/S	
	Tlf. jobb: 47 22 00 73	
	Tlf. privat:	47 84 64 00
	Butikksjef Finn Braten, BRA MAT	
	Tlf. jobb: 47 34 00 01	
	Tlf. mobil:	96 75 80 12
Nyttige ord
Fagproven er eksamen etter yrkesfaglig studieretning. Den kan du ta nár du har vsrt lxrling i to ár. Nár du har bestátt fagproven, fár du yrkeskompetanse med fagbrev.
CV betyr livslop (Curriculum vitae pá latin). CV-en er en kort oversikt over utdanningen din og praksis.
Referanse er en person som kjenner deg godt og kan forteile om deg. Det kan vaere en sjef, kollega eller lasrer, men ikke familien din. Du má alltid sporre om han/hun vil vasre referanse forst.
Attest er et papir fra arbeidsgiveren din. Attesten forteller hvor lenge du har jobbet, hva du har gjort og hvordan du har fungert i jobben.
Vitnemál er et papir fra skolen som viser hvilke fag du har tatt og hvilke karakterer du har fátt.
.
Ikke lett á fa jobb uten fagbrev
Kojo Mahama (28) har átte árs utdanning. Han mangier tre máneders praksis pá bilverksted for á fá fagbrev som bilmekaniker.
Kojo Mahama vet ikke lenger hvor mange jobber han har sokt pá. Men det er mange.
- De fleste bedriftene svarer ikke engang. Andre sier at de ikke har noe ledig, selv om de nettopp har hatt annonse i avisen. N á vurderer j eg ä gá til folkeregisteret og skift e navn, sier han.
Da Kojo kom til Norge i 1990, hadde han fagbrev som bilmekaniker fra hjemlandet Ghana.
- Da jeg kom til Norge, fikk jeg beskjed om at fagbrevet ikke var gyldig. Etter ett ár pá ŕolkehogskole og ettárig norskkurs begynte Kojo pá grtinnkurs mekaniske fag pá 0rsta videregáende skole. Etter VK1 bilmekaniker var planen á fá plass som lasrling pá et verksted.
Det var umulig, og Kojo tok derfor VK2. Han var ferdig i 1997.
- Jeg trenger noen máneder pá et bilverksted for á ŕa lov til á gä opp til fagproven. Malet er á begynne pá teknisk fagskole, men jeg kommer ikke inn uten fagprove. Min storste drom er á starte eget firma. Det kan jeg heller ikke, sier Kojo.
Flere steder har han fätt beskjed om at han ikke fár jobb fordi han ikke har fagbrev. Det samme svaret har han ŕatt pá verksteder som soker etter hjelpearbeidere. I dag jobber han som rengjoringsassistent. Na vurderer han á ta drosjelappen for á begynne som drosjesjáfor. Da vil han tjene bedře.
Har dere positive eller negative erfaringer fra arbeidslivet her i landet? Har dere venner eller Familie med ulike erfaringer?
(Fra Dagbladet, 05.12.04)
Sporsmál til Ikke lett á fá jobb uten fagbrev
1   Hvilken utdanning har Kojo Mahama fra hjemlandet?
2   Hvilken utdanning har han fra Norge?
3   Hva onsker han á gjore her i Norge?
4  Hvilke problemer har han mott?
5   Hva gjor han i dag?
64
Likestilling i arbeidslivet
Det skal vaere likestilling i arbeidslivet. Normalt skal alle jobber vaere ápne for alle som er kvalifisert. En arbeidsgiver har ikke lov til á si at han onsker en kvinne eller en mann til en besternt jobb. Han kan heller ikke si at en arbeidstaker for eksempel mä vaere nordmann. Arbeidsgiveren kan ikke sporre en kvinne 0111 hun er gravid, og ingen har plikt til ä forteile om sykdom, religion eller andre personlige ting.
I jobber der det er fá menn, for eksempel i barnehager, er det likevel mulig á prioritere en mann. Pa samme mate kan man prioritere en kvinne pä et omráde der det jobber fá kv inner.
Fra 1978 har ví hatt en likestillingslov og et likestillingsombud som skal sorge for at man feiger denne loven. Noen kvinner har for eksempel rátt beskjed om at de ikke kan bruke hodeplagg (hijab) pá jobben. De har klaget til Likestillingsombudet, og ombudet mener at et slikt forbud kan vaere diskriminerende. I 2004 matte et stort hoteli i Oslo ťorandre uniformsreglene, slik at kvinner kunne bruke hodeplagg pá jobben.
Nyttige ord
Line D/ic Hange er Oslos forste kvinnelige bntnnkonstabel.
En arbeidsgiver tilbyr arbeid til andre. Arbeidsgiveren kan vaere en person som eier en butikk eller en fabrikk, eller det kan vaere et firma eller en organisasjon. En arbeidstaker er ansatt for á arbeide hos en arbeidsgiver.
7 - Ut i arbeid
»»
^s\\ť.
Synes dere at det er
diskriminerende á forby
religiose hodeplagg pá
jobben?
Kan det vasre arbeidsplasser
der spesielle klžer kan vasre
et problem?
Se pá bildet av den unge mannen til hoyre. Hva gjor han, tror dere? Hvor bor han? Ville dere ha ansatt ham?
Ville du ba ansatt denne mannen'1:
66
Fakta
Arbeidsmil j oloven
Stortinget har vedtatt mange lover som angár forhold i arbeidslivet. Arbeidsmiljßloven er en sentral lov. Her stár det blant annet:
Arbeidstid
Normal arbeidstid er 37,5 timer i uka. Da er lunsjpausen ikke inkludert. Hvis du má arbeide mer enn normal arbeidstid, skal du ha overtidsbetaling. Overtidsbetaling skal vaere minst 40 % i tillegg til vanlig lonn. Mange arbeidstakere har en avtale der de fár fri i stedet for ekstra betaling. De avspaserer. Hvis de for eksempel har arbeidet overtid i 4 timer, har de rett til fri i 4 timer senere. Hvis de vil avspasere en hel dag, má de avtale dette med arbeidsgiveren i god tid forst.
Sykeťravasr/fri fra jobben
Du har rett til á vasre borte fra jobben hvis du eller barna dine er syke, men du má melde fra til arbeidsgiveren. Dersom sykdommen varer mer enn tre dager, má du ha legeattest.
Trenger du ä vřere borte av andre grunner, má du soke om permisjon. Du kan soke om permisjon hvis du for eksempel skal   flytte eller feire en religiös festdag. Det er arbeidsgiveren som bestemmer om du far fri.
Arbeidsavtale
Arbeidsmiljoloven forteller ogsá at du og arbeidsgiveren skal skřive en arbeidsavtale. I avtalen skal det vsere opplysninger om arbeidet ditt, när du begynte, hvor lenge du skal jobbe der (hvis du ikke har fast jobb), om lonn og arbeidstid, og om ferie og feriepenger. I loven stár det ogsá at du har rett til opplasring i en ny jobb. I noen jobber har du en provetid - ofte tre máneder - der arbeidsgiveren kan vurdere om du passer i jobben. Dersom du har provetid, skal dette stá i arbeidsavtalen.
Fagforening
Alle arbeidstakere har rett til á organisere seg i en fagforening. Du kan lese mer om ťagforeningene pá side 110.
7 - Ut i arbeid
67
Hvordan var det da du var liten?
Spor 19
8 - Norge i gamle dager
Sil je og bestefaren sitter foran tv-en og spiser pizza.
Silje:         Bestefar, hadde dere pizza da du var liten?
Bestefar:   Nei, og ikke tv heller.
Silje:         Hva gjorde dere da?
Bestefar:   Vi horte pa radio, og sä lekte vi mye ute i gata. Det var ikke sá mange biler den gangen.
Silje:         Var det ikke litt kjedelig?
Bestefar ser pä Silje og smiler:
Nei, det var ikke kjedelig, men det var ei mye roligere tid. Folk hadde tid til á stoppe og prate sammen, og til ä stikke innom pá en kopp kaffe om kvelden. Alle har det sä travelt i dag.
Silje:         Det samme sier oldemor, enda hun hadde fem barn og
verken vaskemaskin eller ferdigmat i fryseren. Er ikke det litt - litt ulogisk?
Bestefar:  Jo, og kanskje er jeg romantisk nár jeg snakker om barndommen. Men det er slik jeg husker den.
Silje:        Jeg har lyst til á snakke mer med oldemor om dette.
Bestefar:   Gjor det, men da bor du ha god tid. Oldemor elsker á snakke om gamle dager.
fíha {fjorde dn dn du var Uten, Irestefn/Ý
Vi fár stadig nye maskiner som skal hjelpe oss i hverdagen. Likevel opplever mange at de fár dárligere og därligere tid. Hva kan ^runnene vžere til det?
69
Mange levde hele livet sittpd samme sted. - Tklemarksjenter» av
Erik Werenskiold. 1883.
Hvis vi sammenlikner det norské samfunnet i dag med cirka 150 ár siden, er det mange og store forskjeller. I tallet i Norge 1,4 millioner. Av disse bodde 1,2 million Folk pa landet hadde husdyr og dyrket jorda. Ved side] skogen eller med fiske.
Kvinnene hadde mve a gjore. De läget klíer og mat 1 Dessuten passet de pá barna og hjalp syke og gamle. E kvinnene som hadde ansvar for dyrene, sä arbeidsdagen
Det var lang vei mellom bygdene, og mange levde h samme sted. Der hie de fodt, der giftet de seg og der d hadde en sentral plass i bygda. Pá sondagene gikk folk hore pá presten og for ä mote hverandre. Pá vei til kirl en stund, pratet sammen og spurte om siste nvtt.
8 - Norge i gamle dager
Der traft" ogsá ungdommen hverandre. Utenfor kirka kiinne de snakke sammen og se litt ekstra pá den de var forelsket i. De sä hverandre ogsä i brylluper og pá dans. Vanligvis fikk de unge lov til á gifte seg med den de var glad i, men foreldrene la ofte et sterkt press pa barna. Heist ville de ha en svigersonn eller svigerdatter som eide hus og jord.
Pá garden bodde ofte mange generasjoner sammen. Nár ei jente giftet seg med en bondesonn, var det vanlig at hun flyttet til garden hans og bodde sammen med svigerforeldrene. Det var derfor viktig á ha et godt forhold til dem, spesielt til svigermora. Den unge kona skulle liere alt om garden av svigermora. Som regel gikk det bra, men noen unge koner folte seg som en hushjelp i huset. De folte seg ikke velkommen i det hele tatt.
De som ikke hadde egen jord, matte arbeide hos andre, enten som gärdsarbeidere eller som busmen n. En husmann leide litt jord hos en bonde, ofte pá den dárligste plassen i bygda. Der bygde han hus og ryddet jorda slik at det var mulig á dyrke noe der. Pá 0stlandet matte husmannen og familien arbeide for bonden fra tidlig om morgenen til sju eller átte om kvelden. Etter den tid kunne de dyrke sin egen jord, men det ble ofte sene kvelder. 1 lusmennene fikk ei lita lonn, men den gikk med til á betale leie for jorda. Pá Vestlandet og i Nord-Norge kunne de ogsá fá inntekter ved á fiske, sa der var forholdene litt bedře.
Husmennene fikk bare leie jorda, ikke kjope den, og plassen de bodde pá, ku n ne ikke gá i arv til barna. Da bondene fikk bedre maskiner, trengte de ikke sá mange arbeidsfolk. Mange husmenn marte derfor flytte fra plassen. De som ikke fant annet arbeid pá landet, flyttet inn til bvene og provde á fá arbeid der.
Nyttige ord
Jordbruk er á bmke eller dyrke jorda for á leve av den.
Man dyrker jorda nár man produserer for eksempel korn, poteter eller gress.
For man kan dyrke noe, má man rydde jorda. Da tar man bort store steiner og trar og gjor jorda klar til dyrking.
Husdyr kaller vi dyr som sau, gris, ku og hest.
8 - Norge i gamle dager
Her ser vi Akerselva og Schweigaards bro, ca. 1912.
I byen
Byene var smá for 150 ár siden, men etter hvert kom det flere fabrikker og nye arbeidsplasser. De som ikke hadde arbeid eller egen jord pá landet, flyttet inn til byene. Der hápet de ä fá arbeid pá fabrikker, i butikker, pá kontorer eller som hushjelp.
Det var hardt á jobbe pá fabrikkene. Arbeidstida var lang. Arbeiderne begynte klokka fem eller seks om morgenen, og de arbeidet til klokka sju om kvelden. Ofte arbeidet bade mannen og kona pá fabrikken, og i mange familier matte barna ogsä jobbe. Lonna var sá lav at det var vanskelig á klare seg.
De som eide fabrikkene, bodde i store hus og leiligheter langt unna bráket og royken fra fabrikkene. I Oslo bodde mange a v dem pá
72
8 - Norge i gamle dager
vestkanten, i omrádene vest for Akerselva. Arbeiderne bodde ofte pá ostkanten, i nžerheten av fabrikkene.
Pá vestkanten bodde ogsá de som hadde gode jobber, som advokater, leger og rike kjopmenn. I disse familiene arbeidet som regel ikke kvinnene utenfor hjemmet. De skulle sitte hjemme og brodere, spüle piano og lese. Nesten alle hadde hushjelp. Hushjelpen läget mat, vasket huset og passet barna. Mange av de rike kvinnene syntes dette var et kjedelig liv, men det var ikke lett ä forandre pá det. Kvinnens plass var i hjemmet, og bare der. Det var svřert fá kvinner blant de velstäende som brot dette monsteret. De som gjorde det, ble for eksempel lasrere eller kunstnere.
«Et middagssdskap» av Erík Werenskiold. Hva forteller bildet?
8 - Norge i gamle dager
Sporsmäl til / byen
Spor 20
Burnairbeid i « Vaskeriet» ved Reros kobberverk i 1890-ärene.

1   Mange flyttet til byen. Hva slags arbeid kunne de fa?
2   H vor lang var arbeidsdagen pá fabrikken?
3   Hvordan var lonna der?
4  I Oslo var det et skille mellom ost og vest. Hvem bodde pá ost-kanten, og hvem bodde pá vestkanten?
5  Hva gjorde kvinnene i rike ŕamilier?
To historier fra gamle dager
En mann forteiler hvordan det var á vaere ung og fattig i Kristiania (som Oslo het den gang) for hundre ár siden:
«Jeg ble konfirmert i 1894. Da hadde jeg gätt sju ár pá skolen. Ved siden av skolen matte jeg arbeide full dag pá fabrikken, og det var hardt. Mange fattige familier matte sende guttene sine pá arbeid mens de gikk pá skolen. Skolen begynte klokka átte. Vi sto opp klokka fem og gikk til arbeidet pá fabrikken. Noen minutter for átte sprang vi til skolen, men klokka elleve var vi tilbake pá fabrikken igjen. Det var verst for de ungene som matte arbeide om natta pá fabrikken. De var helt utsiitt og sovnet med en gang de kom pá skolen. Noen ganger snorket de sä h0yt at den stakkars laereren matte stoppe undervisningen.»
En gammel dame fra vestkanten i Oslo forteller fra barndommen sin rundt 1890:
«Jeg er oppvokst i L0venskioldsgate i Oslo, eller Kristiania, som byen het den gang. Der bodde jeg sammen med far, mor og to brodre i en stör leilighet. Leiligheten hadde seks rom pluss pikevserelse, bad, kjokken og entré.
Pikevaerelset var lite og lá bak kjokkenet. Hushjelpen vár, eller «piken», som vi sa, bodde der. Hun sto opp klokken seks om morgenen, kokte vann, läget frokost, vasket klaer og gulv. Piken hadde aldri en hei fridag, det var ikke vanlig pá den tiden.
Mor satt i dagligstuen og leste. Hun satt alltid i sofaen ved vinduet. Da kunne hun samtidig se ut av vinduet og ned pä gaten. Jeg tror hun kjedet seg mange ganger, men hun sa aldri noe.
Jeg var yngre enn mine to brodre. Likevel var det jeg som matte hjelpe dem. Nár far kommanderte: «Gá og hent en spiseskje til din bror», ja, da matte jeg gj0re det. Det var ingen likestilling den gang.
Pä sondagene hadde vi nesten alltid gjester til middag; onkler, tanter, fettere og kusiner. Da hjalp ogsá mor til pä kjokkenet. Den dagen spiste vi ofte oksestek og en god dessert, for eksempel riskrem med r0d saus.»
8 - Norge i gamle
dager
Frokost i en horgcrUgfnviilic i Krist in n iii rundt 1910.
Forteli hverandre om et land dere kjenner godt.
•   Bor de fleste i byer eller pá landet?
•   Har dere bodd i dette landet?
•   Forteli om stedet dere kommer fra. Har det skjedd store forandringer der i lopet av de siste 50-100 arene?
-
76
Pa norskkurs                                           sPor_i
Maryam:   A, du er sa flink i norsk! Hvordan klarer du det?
Usman:     Kona mi hjelper meg. Hun har gátt pá skolen her i landet og kan mye norsk.
Maryam:   Du er heldig som kan RS hjelp, I [vor tenge har du vaert her na?
Usman:     Snart ett är. Jeg háper at jeg kan laere nok norsk til at jeg
kan begynne á arbeide til neste ár. Hvor lenge har du bodd her?
Maryam:   Nesten to ár. Forst bodde jeg litt over et ár pä asylmottak med barna mine. Sä flyttet vi hit. Nä har vi bodd her i átte máneder. Men jeg líerte ikke mye norsk for jeg kom pá dette kurset.
Usman:     Trives du?
Maryam: Jeg er veldig glad for á vajre i trygghet. Barna mine har det godt og trives pá skolen. Men jeg synes ikke det er sa lett á finne seg til rette. Det er sá mye som er annerledes enn hjemme.
Usman:     Lengter du h jem?
Maryam:   Nä er situasjonen hjemme sá vanskelig at det er umulig for meg á bo der. Men hvis det blir fred, vil jeg heist reise tilbake. Hva med deg? Lengter du hjem?
Usman:    Ja, jeg lengter ofte etter familie og venner. Men kona mi har stor familie her, og jeg har fatt noen nye venner. Sondag var jeg til og med pä skitur! Jeg klarte á holde meg pá be i na.
Maryam: Jeg er glad hvis jeg klarer á uttale «skitur»!
9 - Utvandring og innvandring
Befolkningen i Norge
Forteli om innbyggerne i andre land dere kjenner. Er det mange nasjonaliteter som bor der? Minoritetsgrupper? Hvordan er integreringen av dem som kommer fŕa andre steder?
Vi er vant til á tro at Norge hadde en homogen befolkning for den moderne innvandringen begynte. Men det er ikke helt riktig. Det har lenge viert ulike folkegrupper her i landet.
Samene har bodd i den nordlige delen av landet i minst to tusen är. Tidligere provde myndighetene á undertrykke det samiske spräket og den tradisjonelle kulturen. Politikernes mál var at samene skulle bii van lige nordmenn. Men dette har endret seg, og na fár samene stotte til á bevare sin egen kultur.
I mange hundre ár har det kommet innvandrere til Norge for á arbeide. I 1920 var 2,8 % av befolkningen innvandrere. Den gangen kom de fleste fra nabolandene og fra en del andre land i Vest-Europa. I lopet av de siste 30-40 ärene har imidiertid forholdene forandret seg ganske mye. Ná bor det innvandrere fra 200 ulike land i Norge. I 2007 var det omtrent 415 000 innbyggere med innvandrerbakgrunn. Dette ta liet inkluderer omtrent 60 000 barn og unge som er fodt her i landet av to utenlandske foreldre.
Samene har status som urbefolkning
her i landet. Det er et mal ä beskytte
dereš spräk og deres tradisjoner.
Fakta. Befolkningstall, 2004
Innbyggere i Norge: 4 600 000
Innvandrerbefolkning: 349 000. 289 000 er 1. generasjonsinnvandrere. 60 000 er fodt her i landet av to utenlandske foreldre.
Omtrent 100 000 har flyktningbakgrunn.
46 % av innvandrerne har fátt norsk statsborgerskap.
Oslo har flest innvandrere, i alt 114 000.
21,8 % av befolkningen i Oslo har sin bakgrunn fra andre land.
9 - Utvandring og innvandring
Antall innvandrere og norskfodte med innvandrerforeldre 1. január 2004			
Europa	133 253	Asia	103 776
Danmark	17 922	Afghanistan Filippinene	4 496 6 461
Sverige Bosnia-Hercegovin« Jugoslavia Polen Russland	21 890 3 13 271 8 840 6 797		
		India	4 547
		Irak	14 856
		Iran	11 634
	7 189	Pakistan	14 874
Storbritannia	10 325	Sri Lanka	7 949
Tyskland	10 515	Thailand	5 718
	31 575	Vietnam Amerika	11 862 19 500
Eritrea	1 566		
Etiópia	2 264	Brasil Chile Canada Cuba USA	1 139 5  594 1 158 429 6 958
Marokko	4 275		
Somalia	12 166		
			
Nyere innvandring
Innvandringen til Norge okte kräftig omkring 1960. Da hadde landet en god okonomisk periodě, og det var behov for flere arbeidstakere. Til á begynne med kom det flest innvandrere fra vestlige land. Fra 1970 okte antallet innvandrere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det kom spesielt mange fra Pakistan. Men etter hvert okte arbeidsledig-heten, og behovet for arbeidskraft ble mindre. Det var ogsá vanskelig á finne bolig til alle som kom. I 1975 fikk vi derfor innvandringsstopp. Da kom det nye regier for arbeidsinnvandring, og det ble vanskeligere á komíne hit for á jobbe, spesielt for ufaghme.
Det kommer likevel mange innvandrere til Norge. Borgere fra E0S-landene (se side 82) kan fá oppholds- og arbeidstillatelse hvis de har
-
9 - Utvandring og innvandring
Diskutér ársakene til at folk flytter fra et land til et annet. Vet dere grunnen til at det er kommet mange innvand-rere fra noen av landene i tabellen pá forrige side?
Det er behov for tinge innvandrere pä itrbeidmiarkedct.
tilbud om arbeid. I tillegg kan ulike spesialister fa arbeid dersom det er behov for dem her i landet. En spesialist er en person som har en spesiell fagutdanning.
Mange politikere og okonomer mener at Norge trenger storre arbeidsinnvandring i framtida for a fa nok folk til alle jobber. Det er mange gamle her i landet, og det blir flere og flere pensjonister. Da kan det bli for fa unge til á gjore alle jobbene.
I de siste árene har antall asylsokere okt. Det er store uroligheter i mange deler av verden, og mange má flykte fra forfolgelse, void og krig. Dermed oker tallet pä mennesker som trenger beskyttelse. Noen kommer hit pá egen hand og soker politisk asyl. Hvis myndighetene godtar soknaden og gir politisk asyl, far asylsokeren status som ťlyktning. Noen flyktninger kommer ogsá via FN.
80
Fakta			9 - Utvandring og innvandring	
Forhold som kan gi oppholdstillatelse her i landet ná:				
Flukt Personer som flykter fra konfliktomräder, kan fá politisk asyl eller opphold pá humanitíert grunnlag. Det vil si at det er sterke menneskelige, individuelle grunner til at de fár opphold.	A^1	.^B	A	
Familiegj enforening Ektefelle til innvandrere som allerede har opphold, og barn under 18 ár, kan fa opphold, slik at familien kan bo sammen.				
Arbeid For borgere fra E0S-omrädet (se neste side) er det enkelt á fá arbeids- og oppholdstillatelse. Arbeidssokere fra land utenfor E0S-omrädet kan fá arbeids- og oppholdstillatelse hvis de har kvalifikasjoner som Norge har behov for, og	t ^L>	Noch koníma		
dersom de har tilbud om jobb. Det er ogsá mulig á fa opphold til kortvarig arbeid som au pair eller praktikant, eller som sesongarbeider.			til Norge for a st udere.	
Utdanning Uteniandske borgere kan fá opphold for á gjennomfore spesielle studier i Norge.				
Utlendingsdirektoratet (UDI) har läget faktaark pá mange spräk med mer informasjon om ulike typer oppholdstillatelse. (Se www.udi.no (tillatelser - faktaark).				

9 - Utvandring og innvandring
E0S-omrádet 2008
EU og E0S
Land som er medlemmer av EU
Land med EQS-avtale (L. = Liechtenstein)
2 7 land i Europa er medlemmer av Den enropeiske union, EU. Norge er ikke median av EU, men bar sammen med Island og Liechtenstein en avtale med EU-landene, E0S-avtalen. Denne avtalen gor det letter c for arbeiels-t ak er e fra hele E0S-omrädet ä fa oppholds- og arbeidstillatelse her i landet.
Finland
o
Norge
Russland
Sverige
o;
7
Estland^ Latvia

Litauen
issTl
Hvite-Russland
er-,
Polen
Tyskland
Ukraina
Tsjekkiske
,rep.^      „/Slovakie
í0sterrikeT
Ungarn
Frankrike
jveits
Slovénia
Bosniak
Romania
vn   \ Bosnia-/   .
kVo^tia\Herc.    S ^ slávia
Bulgaria
Portugal
Spania
C?
o
^>
Italia
/Mak.,
Albaínia^
"^Hellas
^
82
Sporsmäl
9 - Utvandring og innvandring
1   Hvem er samene?
2  Hvor kom de fleste innvandrerne fra tidlig pá 1900-tallet?
3  Pá hvilken máte forandret innvandringen seg pá slutten av 1900-tallet?
4  Hvor mange innvandrere var det i Norge i 2004?
5  Hvorfor kom det mange hit til landet pá 1960-tallet?
6  Hvorfor fikk vi innvandringsstopp i 1975?
7  Hvem fär oppholdstillatelse i Norge nä?
Utvandring fra Norge
I siste halvdel av 1800-tallet begynte en stör utvandring fra Europa. Det var mangel pá arbeid i mange land, og det var vanskelig á klare seg. Omtrent 52 millioner europeere emigrerte i perioden 1846-1932. De fleste dro til USA. Der var det muligheter til á tjene godt og fa et
bedře liv, og det lokket mange til á forlate hjembygda.                                   Emigrmitskipet «Montebello» pä
til USA i 1903.
Fra Norge utvandret det nesten 850 000 mennesker i denne perioden. I lopet av de ti árene mellom 1900 og 1910 utvandret 8 % av befolk-ningen! Noen hadde religiose og politiske grunner til ä dra, men de fleste flyttet av okonomiske grunner. Hjemme kunne det vsere vanskelig á fá arbeid, og de horte om de store mulighetene og den store friheten de kunne fínne i USA. Det var ikke alltid sa lett. Mange hadde det hardt i begynnelsen og lengtet hjem. Men etter hvert klarte de fleste seg bra. Orte slo nordmenn seg ned i grupper pá samme sted og holdt sammen og hjalp hverandre. De bygde egne skoler og kirker og holdt seg mest
9 - utvandring og innvandring                           for seg selv. Til ä begynne med giftet de seg helst med andre nordmenn.
Men de unge ble litt etter litt mer amerikánske enn norské, og i dag er nordmennene for det meste helt integrert i det amerikánske sam-ťunnet. Noen holder pá sin norské tilknytning og feirer 17. mai med norské flagg og norsk musikk og mat. Det norské spráket har overlevd lenge, men na er det ganske fa av utvandrerfamiliene som snakker norsk. Av dem som dro fra Norge til Amerika, var det omtrent en fjerdedel som flyttet tilbake til Norge igjen. Alange av dem hadde god okonomi og brakte ogsá med seg nye tanker og ideer til hjemstedet.
Klimaflyktningei:
/ det siste har vifdrt en ny type utflytting fra Norge. Mange tasen peiisjonister har flyttet fra landet. De har slatt seg ned i land med et varniere klima. De fleste har fhttet til Spania. Noen hor der fast, andre bor i Norge oni soiiuneren og i adligere omräder i vinterhalväret. Det er godt a komme bort fra kalde, morke vinterdager og glatte veier og fortaner. I et varniere klima opplever mange at de bade far bedře helse og et mer aktivt sosialt liv.
Litteratur om á vaere emigrant/ immigrant
Ole Edvart Rolvaag var en av mange nordmenn som emigrerte til .Amerika pä slutten av 1800-tallet. Han har skrevet romaner om nórske emigranter og om hvordan Iivet ble for dem og familiene deres.
T romanen Paler Seier fra 1927 forteller han om en ung norsk gutt som er fodt og oppvokst i Amerika. Han har mange venner utenfor det norské miljoet, og synes engelsk er mye lettere bade á lese og skřive enn norsk. Mora hans, Beret Holm, er ikke glad for dette. Hun er redd for at gutten skal glemme norsk sprák og kultur, og hun misliker den Erie moralen i det amerikánske samfunnet.
En kveld horer hun at sonnen leser hoyt fra ei engelsk skolebok. Han leser med hoy, glad stemme og vil at alle skal hore pá. När han er ferdig, ber hun ham om á lese litt fra en norsk avis for henne.
9 - Utvandring og innvandring

cM
:?">■
Peder Seier
«Hva er det?» spurte han tregt.
«Les ná denne fortellingen for meg, jeg fikk sá vondt i 0ynene.»
«Huh,» sa han og tidde.
«Du kan ná gj0re sápass for mor di.»
Peder betenkte seg en lang stund; hele skikkelsen satt slapp og treg.
Endelig begynte han á lese. Hvert andre ord hakket han i stykker og
stavět, eller han sa det galt: stemmen var full av uvilje og grát, - det
hortes ut som noen seigpinte ham.
Beret horte pá dette en stund. Sá grep hun ham i armen og rystet ham:
«Nä leser du skikkelig.»
Pause.
«Horer du hva jeg sier?»
Peder gned seg i oynene.
«Jeg leser jo!» stammet han hikstende.
Da tok sinnet henne, voldsomt som et stormstot. Hun sprang og slo
ham under oret, grep ham i skuldrene og ristet harn av all makt, klop
det ene oret og holdt det, mens hun slo det andre.
«Vil du ná lese kanskje?» spurte hun hest og pustet tungt.
(Fra Ole Edvart Rolvaag: Peder Seier. (Spráket er modernisert.))
;' %&

•'^u
-#
Amerikabrev
85
- Utvandring og innvandring
Boka Pakkis fra 1986 er skrevet av en ung, pakistansk gutt, Khalid Hussain. Han kom til Norge sammen med foreldrene da han var tenáring. I boka moter vi en pakistansk ungdom, Sajjad, som stadig har konflikter med foreldrene sine. Han gár pá norsk škole, og i fritida likér han á vřere sammen med norské venner. Faren er redd for at sonnen skal fjerne seg fra pakistansk kultur og religion og snakker til ham:
Pakkis
-   Er du muslim? spurte faren kaldt og rolig.
-  Ja, jeg er muslim. Sajjad begynte á fá klumper i halsen.
-   Pá hvilken máte er du muslim - pleier du á dra i moskeen for á be - eller hjemme en gang iblant? (...)
-   Nei, svařte Sajjad kort.
-   Hvorfor ikke det?
-   Nei, jeg har vel ikke tid.
-   Har du ikke tid? Det er ikke noe svar! Kan du forresten be, eller har du glemt det ogsá? Fá Iwe! Begynn fra starten. Sajjad begynte á be hoyt. I det tredje verset begynte han á fá problemer. Faren sá ikke blid ut. (...)
-  Synes du det er vanskelig á laere b0nnen utenat? Hadde dette vaert i Pakistan, sä kunne du sporre en hvilken som heist tre-fireáring pá gata. Han hadde kunnet dette til og med.
-  Ja, men dette er ikke Pakistan, det er Norge.
-  Hva mener du med det? Faren ble ordentlig irritert pá ham.
(...)
- Tenk litt pá hjemlandet ditt. Du er ikke nordmann! Selv om du kler deg som dem og begynner á oppfore deg som dem, kommer du aldri til á bii som dem. Du er Pakistaner, fá det inn i hodet ditt.
(Fra Khalid Hussain: Pakkis)
Sporsmál til tekstene
1   Hvilke likheter finner dere mellom Peder og Sajjad?
2   Hvilke likheter ser dere mellom foreldrene deres?
10 Det var en gang - om eventyr og folketro
Eventyrene
Spor 22

Eventyrene er smá fortellinger om dyr, mennesker og overnaturlige vesener som bor ute i naturen. Historiene er gamle, og de ble fortalt fra generasjon til generasjon i mange hundre ár for de ble skrevet ned. \i vet ikke hvem som forst diktet disse historiene, og vi vet ikke hvor i verden de kommer fra. Ei av de eldste eventyrbokene vi kjenner, er ei
Trottene pä vci til gilde i Soria \ loria slott. Theodor Kitte/se//, 1904.
10 - Det var en gang - om eventyr og folketro          indisk bok som heter Piintsjiitiiiitra. Den er cirka 1800 ár gammel. Her
i landet ble eventyrene samlet og skrevet ned for cirka 150 ár siden. De fleste ble skrevet ned av Peter Christen Asbjornsen og Jörgen Moe.
«Dette eventyret má vasre norsk,» tenkte sonnen til Jörgen Moe da han horte pá ei gammel kone som fortalte eventyr. «Det má vřere like norsk som fjellene omkring her.» Han ble veldig forbauset da han fant det samme eventyret i Pantsjatantra. Mange har en folelse av at eventyrene er nasjonale, og de fleste land har sine eventyrhelter som folk kjenner til, og som er hovedperson i flere historier. Likevel kau vi si at eventyrene er internasjonale, for vi finner veldig like historier i forskjellige land. De har de samme motivene og et fast monster eller skjema. Pä den máten var det lettere for folk ä huske dem og forteile dem videre i gamle dager.
Eventyrene har altsä et fast monster. Det betyr blant annet at de ofte begynner og slutter pá en besternt máte. Nórske eventyr begynner gjerne med: «Det var en gang ...» Mange slutter med «Sá levde de lykkelige alle sine dager» eller «Snipp snapp snute, sá var eventyret ute».
Det er mange gjentakelser i eventyr, og tallet tre er viktig. Ofte moter vi tre brodre som drar ut i verden. De onsker alle á vinné prinsessa og halve kongeriket, men det er bare den tredje og yngste av dem som greier det. Han má lose flere oppgaver underveis, som oftest tre, og den siste oppgaven er den vanskeligste.
Personene i eventyrene har bare én eller noen fa egenskaper. Noen er snille, andre er slemme, noen er vakre, andre er stygge. Helten er ofte ung og fattig, men modig og nysgjerrig. I norské eventyr heter
han som regel Askeladden. Alle ler av ham fordi han er fattig og skitten, men det bryr han seg ikke om. «Jeg vil prove, jeg ogsá,» tenker han og drar av sted. Noen ganger vinner han fordi han hjelper dyr og mennesker og far hjelp tilbake. Andre ganger viser han at han kan tenké fort og finne de riktige svařené.
Trollet
10 - Det var en gang - om eventyr og folket
«Trollet som gm n n er p/í hvor gammelt det er.» Theodor Kitte hen.
I eventyrene moter vi orte overnaturlige vesener, slik som troll. Trollene er kjempestore, sterke og stygge. De er sa store at jorda rister när de gär. Hvis de blir sinte, kan de kaste digre trter gjennom lufta. Noen troll har bare ett hode, mens andre har tre, seks eller ni hoder. Ingen vet hvor gamle de er. Noen er sä gamle at det vokser gress pä hodet deres.
Trollene bor inne i fjellet eller i morke skoger. De er rike og har massevis av gull og solv. De er store og sterke, men de er samtidig ganske dumme. Derfor kan menneskene vinne over dem. De kan for eksempel Iure trollene til á komme ut av fjellet när sola skinner. Trollene taler nemlig ikke solskinn. Da blir de til stein og kan aldri rore seg igjen. Rundt omkring i Norge har vi fjcll og store steiner som likner pä troll og trollkvinner.

10 - Det var en gang - om eventyr og folketro          |-| M |H J*Q
«Huldra» av Theodor Kittelsen
Huldra er en armen figur fra folketroen. Hun er ei ung, vakker jente med langt, lyst har. Man treffer henne pä ťjellet eller inne i skogen. Ofte passer hun pä kuene sine, og de er ekstra flotte dyr. Det er lett á bii forelsket i huldra, for hun er sä vakker, sä vakker, og hun ser ut som et menneske pä alle mater. Den eneste forskjellen er at hun har en lang hale, akkurat som kua.
Mange historier forteller om unge, ugifte menn som blir forelsket i huldra. Noen ganger blir de med henne inn i berget, der hun bor sammen med huldrefamilien sin. Familien er rik og har hester, kuer og sauer. Det er godt á bo inne i berget, for der er det nok av mat og fine klasr. Likevel er det farlig á bii der for lenge. Da kan gutten ikke komme ut igjen og mä bo der hele livet. Han blir bergtatt, heter det i historiene. Dessuten er huldra god og snill bare hvis gutten er snill mot henne. Hvis han blir slem eller ikke vil ha henne lenger, kan hun forandre seg til ei stygg kjerring.
I noen av huldrehistoriene gär det bra mdlom gutten og huldra. De gifter seg og lever lykkelig sammen som to vanlige mennesker. Som regel blir huldra akseptert av de andre i bygda, og historiene forteller ogsä at huldra mister halen sin när hun gifter seg i kirka.
Sporsmál til kapitlet
1     Hvem har läget eventyrene?
2     Hva er Pants/ataiitm?
3     Hva betyr det at eventyrene er internasjonale?
4    Hvilke faste monštre finner man i eventyr?
5     Hvem er Askeladden?
6    Hvordan ser trollene ut?
7    Hvor bor de?
8     Hva skjer nár sola skinner pä dem?
(>    Hva er forskjellen pá ei hulder og ei vanlig jente?
10    Hva betyr det á bii «bergtatt»?
11     Hva kan skje dersom huldra gifter seg i ei kirke?
10 - Det var en gang - om eventyr og folketro
Er du overtroisk? Tror du for eksempel at noen tall er lykketall, mens andre tall kan bringe ulykke? Se pá tegningene. Hva tror dere de forteli er om lykke og ulykke? Forteil om ting som folk i ditt hjemland har ment betyr lykke eller ulykke.
i»
^sW.
Forteli om eventyrskikkelser fra andre land.
I gamle dager var det mange som trodde pá hulder og troll. De kunne forteile om spennende moter ute i naturen, og noen mente ogsá at de hadde blitt tatt med inn i fjellet.
Ogsá i dag er det mange som tror at det finnes mer enn det vi alle kan se og oppleve. Noen forteller for eksempel at de har sett romskip eller folk fra andre planeter.
Kjenner dere til noen slike historier? Har dere opplevd noe som dere ikke kan forklare ved hjelp av fornuften? Tror dere at det finnes liv pá andre planeter?
91
To eventyr
De to eventyrene nedenfor er ganske ulike, men begge forteller en del om det ä vsere menneske. Det norské eventyret forteller om en iing gntt som reiser ut i en farlig verden og moter mange problemer. Heldigvis gir han ikke opp, og til slutt kan han reise hjem med gull og solv i bagasjen. Helten har blitt voksen. I det etiopiske eventyret leser vi om gode og darlige egenskaper og hvordan de kjemper mot hverandre. Det er en kamp vi alle kjenner igjen fra várt eget liv.
Askeladden som kappát med trollet
Det var en gang en bonde som hadde tre sonner. Han var gammel og fattig, men sonnene hans ville ikke gj0re noe pá garden. Til garden fwte det en stor skog, og ná ville faren at guttene skulle hogge i skogen. Pä den máten kunne han fá betalt litt av gjelda si.
F0rst dro den eldste ut for ä hogge. Da han hadde hogd en liten stund, kom det et stört, faelt troll bort til ham. «Hvis du hogger i min skog, dreper jeg deg,» sa trollet. Da gutten horte det, kästet han 0ksa og l0p hjem sá fort han kunne. Faren ble sint og sa at trollene aldri hadde skremt harn da han var ung.
Neste dag dro den andre sonnen av sted, men det gikk ikke bedre med harn. Da han hadde hogd en liten stund, kom trollet. «Hvis du hogger i min skog, dreper jeg deg.» Gutten väget nesten ikke á se pá trollet. Han kästet 0ksa og sprang av sted akkurat som broren, bare enda fortere. Da han kom hjem, ble faren sint, og sa at trollene aldri hadde skremt harn da han var ung.
Den tredje dagen ville Askeladden av sted.
«Ja du!» sa de to eldste, «du kan vel ikke klare det, du som aldri har vaert utenfor stuedora!»
Askeladden svárte ikke, men ba om á fá litt mat med seg. Han fikk en fersk, hvit ost som han puttet i skinnsekken, og dro av sted. Da han hadde hogd en stund, kom trollet. «Hvis du hogger i min skog, dreper jeg deg,» ropte trollet.
Men gutten ble ikke redd. Han lop bort til sekken og hentet den hvite osten. Sá klemte han den sá hardt at det rant av den.
«Hvis du ikke tier stille, skal jeg klemme deg akkurat slik som jeg klemmer vannet ut av denne hvite steinen,» skřek han til trollet.
«Nei, kjaere deg, ikke gjor det,» ba trollet. «Jeg skal hjelpe deg á hogge.»
Trollet var flink til á hogge, sá det ble mye ved den dagen.
Da kvelden kom, sa trollet: «Na kan du bii med meg hjem, det er naermere til meg enn til deg.»
Ja, gutten ble med, og da de kom hjem til trollet, skulle han tenne peisen mens gutten skulle gá etter vann til graten. Men det sto to jernb0tter der som var sä store og tunge at gutten ikke kunne lofte dem.
Da sa gutten: «Disse er nesten for smá. Jeg gär etter hele brannen jeg.»
«Nei, kjaere deg,» sa trollet. «Jeg kan ikke miste brannen min. Du kan tenne i peisen, og sä gär jeg etter vann.»
Da trollet kom tilbake med vann, kokte de ei stör gryte med grat.
«Hvis du vil,» sa gutten, «kan vi spise om kapp.»
Det ville trollet, for her var han sikker pá á vinné.
Sá satte de seg ned og begynte á spise. Men gutten tok skinnsekken foran seg uten at trollet sá det, og 0ste mer i den enn han spiste selv. Da sekken var full, tok han kniven sin og stakk hull pá den slik at graten rant ut. Trollet sá pá ham, men sa ikke noe.
Etter en stund la trollet fra seg skjea. «Nei, ná orker jeg ikke mer,» sa han.
«Du má spise,» sa gutten. «Jeg er ikke halvmett ennä. Du kan bare gj0re slik som jeg og skjaere hull pá magen. Da kan du spise sá mye du vil.»
«Men gj0r det ikke veldig vondt?» spurte trollet.
«Á, ikke noe á snakke om,» svárte gutten.
Sá gjorde trollet som gutten sa, men du kan vel tenké deg hvordan det gikk. Trollet d0de med en gang. Gutten tok med seg alt det gullet og S0lvet han fant, og gikk glad hjem. Ná kunne faren fä betalt tilbake gjelda si.
(Norsk eventyr)
10 - Det var en gang - om eventyr og folketro
«Ná orker jeg ikke vier, sa trollet.» Theodor Kitteisen.
93
10 - Det var en gang - om eventyr og folketro
Spor 24

Sannheten og Lognen
En gang for lenge siden var Sannheten og Lognen pá en reise sammen med llden og Vannet. Pá veien motte de en dyreflokk som de alle hadde lyst pá. De diskuterte dette og fant ut at det mest rettferdige var á dele flokken i fire deler og ta en del hver. Pá den máten fikk alle like mye. Men Lognen var grádig og ville gjerne ha mer. Derfor gikk han bort til Vannet og hvisket: «Jeg má advare deg. llden har tenkt á ta dyrene dine. Han vil brenne opp gresset og traerne längs elva der du bor, og jage bort dyreflokken. Jeg synes du skal slokke llden med en gang, slik at vi kan dele flokken hans.»
Vannet var dum nok til á hore pá Lognen. Han kästet seg over llden og slokket ham.
Sá gikk Lognen til Sannheten. «Se hva Vannet har gjort. Han har drept llden og tatt dyrene hans. Vi bor ikke vaere sammen med slike som ham. Vi bor ta alle dyrene og lope opp pá fjellet.»
Sannheten trodde pá Lognen og var enig, og sammen jaget de hele flokken opp pä fjellet. «Vent pá meg,» ropte Vannet og lop etter, men han kunne ikke lope oppover bakken og matte bii igjen nede pá sletta.
Da de nädde toppen av fjellet, snudde Lognen seg mot Sannheten og ropte: «Ná lurte jeg deg, din tosk. Gi meg dyrene dine og bli tjeneren min, ellers knuser jeg deg!» «Du har nok lurt meg,» sa Sannheten, «men tjeneren din blir jeg aldri.» Sä begynte de á släss, og de sloss i mange dager. Ingen ville gi seg, og til slutt ble de enige om á rope pá Vinden og be ham utpeke en vinner. Vinden kom med stor fart opp fjellsidene og horte pá det de hadde ä si. «I denne kampen er det ingen vinner eller taper,» sa Vinden. «Dere to skal alltid kjempe mot hverandre. En gang vil Sannheten vinné, en annen gang Lognen, og da má Sannheten reise seg og kjempe videre. Sannheten skal sláss mot Lognen til Verdens ende, og han má alltid passe seg, slik at han ikke blir knust en gang for alle.» Og den dag i dag er Sannheten og Lognen i slásskamp med hverandre.
(Etiopisk eventyr)
94
Sporsmal til Sannheten Og Lognen                                                                     10 - Det var en gang - om eventyr og folketro
1   Hva gjorde Sannheten, Lognen, Ilden og Vannet med dyreflokken?
2  Var alle enig i dette?
3   Hvorfor slokket Vannet Ilden?
4  Hvor lop Sannheten og Lognen med dyrene?
5  Hvorfor kom ikke Vannet etter?
6  Hvorfor begynte Lognen og Sannheten á sláss?
7  Hva skulle Vinden gjore?
8  Hva kan man lasre av dette eventyret?
En god logn kan gá fra Bagdad til Konstantinopel mens sannheten leter etter sandalene sine.
(orobisk ordtok)
Er det tillatt á lyve hvis lognen
skaper glede?
Er det tillatt á tie hvis
sannheten skaper sorg og
sinne?
(C.E. Soya)