OVERBESTEMT SUBSTANTIV
Einar Lundeby


DEN SVARTE HESTEN, HUSET MITT
¢Dobbelt bestemmelse
¢Overbestemthet
¢Overbestemt substantiv
¢Hyperdetermination
¢Overflødig demonstrasjon

BESTEMT ARTIKKELS
OPPRINNELSE OG FUNKSJON
¢1. Overalt der en bestemt artikkel forekommer, syns den å være utviklet på et forholdsvis seint
stadium i språkets historie.
¢2. Den bestemte artikkel er utviklet av et demonstrativt pronomen.

BESTEMT ARTIKKEL
¢En markering av bekjenthet - bestemthet


BESTEMT ARTIKKEL
¢En strømning motsatt den allminnelige språkutvikling (dvs. forenkling i bøyningssystemet)


BESTEMT ARTIKKEL
¢Står artikkelen foran, blir den i regelen beholdt som egen stavelse. En etterhengt artikkel
derimot kan – slik som ofte i de nordiske språk – smelte sammen med substantivet i så sterk grad at
den blir desyllabisert, og bare består av en eneste lyd.

HOVEDFUNKSJONER
¢1. artikkelen blir brukt anaforisk, dvs den angir at gjenstanden eller begrepet er omtalt før. En
mann kom gående på veien. Mannen var svartkledd.
¢2. artikkelen betegner begrepet som uten videre kjent
¢a/ fordi ordet blir oppfattet som gjeldende eksemplar, representant for et miljø (kirken,
lensmannen) – situasjonsbestemthet

HOVEDFUNKSJONER
¢b/ kjent gjennom sammenhengen, f. eks kroppsdeler på en person som er omtalt før (Han rystet på
hodet)
¢c/ begrepet er enestående i sin art – det fins bare ett eksemplar (sola, jorda, himmelen)
¢
¢3. artikkelen blir brukt determinativt, dvs et komplement, et adverb, en infinitiv, en bisetning.
Veien til byen, veien hjem, veien å gå
¢
¢

HOVEDFUNKSJONER
¢Generisk bestemthet (motsatt: individualiserende). Vanligst i entall: Hunden er klokere enn
katten. Menneskene oppfører seg iblant som dyr.
¢
¢I de nordiske språk – utenom dansk – er overbestemthet en fast regel.