Smä ord med stor betydning
Om jo, vel, nok, visst og da Kirsti Mac Donald
De smä ordene som jeg skal ta for meg, har h0y frekvens i spräket. Spesielt i tale-spräket er de vanlige, men de har ogsä stor plass i skriftspräket. Og det er vanskelig for fremmedspräklige ä bruke dem riktig. Likevel er disse ordene stemoderlig behandlet i ordboker og grammatikker. Vi finner nok alle ordene nevnt i de fleste ordb0ker, men oversettelsene viser vanligvis bare en del av sannheten, og i de fleste tilfellene antakelig den minst interessante delen.
Grovt sett kan vi skille mellom to varianter av de fleste ordene: en trykktung og en trykklett utgave.
Den trykktunge Varianten har gjerne relativt klart avgrenset betydning, og det er som oftest denne Varianten som finnes i ordtakene. For de fleste ordenes vedkom-mende er de i den trykktunge bruken plassert foran i setningen.
När det gjelder de trykklette formene, er det kanskje nyttigere ä snakke om deres fiinksjon enn om deres betydning. Ofte vil det vaere slik at disse ordene ikke tilsva-rernoe besternt leksem i et annet spräk. F.eks. kan det pä noen spräk vaere aktuelt ä bruke konjunktiv eller andre spesielle verbformer, mens norsk bruker et adverbial for ä uttrykke det samme. Det er som trykklette adverbialer at disse smäor-dene har saerlig interesse for utlendinger som skal laere norsk.
Vanligvis har de sin plass i midtfeltet i setningen og modifiserer hele setning-sinnholdet. Ofte kalles de modale adverbialer, fordi de har ä gjere med talerens holdning til det han sier.,
Selv om jeg betrakter de trykklette midtfeltsadverbialene som hovedsaken, har jeg ogsä tatt med noe om de trykktunge utgavene. Men noen fullstendig behandling av alle aktuelle bruksomräder er nok dette likevel ikke.
Jo
Svarord
Jo fungerer som svarord pä negative sporsmäl og negative ordrer og pästander:
(1)   Kommer du ikke? Jo, snart. Det er ikke sant! Jo, det er det. Ikke reis! Jo, nä drar jeg.
Det er ogsä mulig ä bruke jo som svar pä positivt formede sporsmäl, slik som i (2), men man svarer ikke da pä sparsmälet, men signaliserer at man har et svar.
(2) Hva skal vi nä gj0re? Jo, her nä her alle sammen... Sammenlikningskonjunksjon
I sammenlikningsuttrykk som i (3) brukes ofte jo. Alternative uttrykk er dess og desto:
(3) Jo mer, jo bedre.
Jo mer du maser, jo lenger mä du vente.
Trykklett adverbial
Ved ä bruke det trykklette jo i midtfeltet, refererer taleren til viten, kunnskaper, forstäelse som bäde han og mottakeren har om emnet som bereres. Felles viten er et begrep som kan dekke den vanligste bruk av midtfeltsadverbialet jo:
a) Räminnelse
Ved hjelp mjo i setningene (4) uttrykker taleren at innholdet ikke er nytt for mottakeren. En setning med som du vet tilfayd ville ha noenlunde samme funksjon.
(4) Gamlebyen i Warszawa er egentlig noksä ny. Byen ble jo jevnet med jorden under krigen.
Dette mä forklares godt. Pölsk er jo noksä forskjellig fra norsk.
I (4) har vi en noenlunde ruaytral päminnelse, men ofte kan man uttrykke forskjel-lige felelser i tillegg, ^aEriigjrritos[on og utälmodighet. Da Wir betydningen sna-rere «som du bürde vite» eller liknende.
(5) Kan du bestille billetter? Jeg gjorde det jo i gär. Kommer ikke Anna? Nei, hun er jo syk!
Det behaver ikke ä vaere en feiles viten som man har fra tidligere, man refererer til. Det kan ogsä vaere slik at taleren mener at mottakeren, ut fra den foreliggende situasjon, bürde se, skjenne det samme som harn. Setninger som (6), uten jo, kan vaere utrop med forskjellig intensitet. Medjfo impliserer taleren at han synes den andre bürde trekke samme slutning som han selv har gjort.
(6) Men gurten er jo syk! Maten blir jo edelagt!
64
65
Setning (7) ble uttalt av en politiker fra Det liberale Folkepartiet. Dersom han hadde uttalt setningen uten jo, ville man kunne oppfatte den som hans personlige onske. Nár han har med jo, impliserer han at det er noe vi alle skjonner, en slutning alle mennesker vil trekke ut fra det vi vet om situasjonen.
(7)   Norge má jo med i EF. b) Overraskelse
Man kan ogsá bruke jo nár man skal formidle at en situasjon fortoner seg annerle-des enn man hadde ventet, ut fra hva man har snakket om eller hva man hadde for-ventet ut fra tidligere viten.
_(8)   Maten smaker jo deilig!
(9) Vannet er jo skjont, jo\
{ En setning som (8) er ikke akkurat noen kompliment til kokken. Ved hjelp avyo signaliserer taleren at han er overrasket over at maten er god. Det er ikke i samsvar med hva han hadde vejateU Setning (9) vil man bruke hvis man har forventet kaldt badevann - enten fordi noen har sagt det, eller f .eks. fordi vsret er surt og dárlig.
I (9) ser vi ogsá at det er mulig á sette jo til slutt i setningen i denně bruken. Ofte har vi jo i midtfeltet ogsá, men det er ikke nodvendig. En slik plassering avyo er knyttet til muntlig sprák. ^amme type overraskelse gir ogsá barnet i H. C. Andersens eventyr «Keiserens nye klaer» uttrykk for i:
(10) Han har jo intet pá!
Ut fra det barnet horer omkring seg og de forventninger alle har, er det klart at det er svsrt overraskende á konstatere at keiseren helt mangler kla?r.
Vel
Foranstilt
Vel brukes som innledning i replikker, som en form for oppsummering (11) eller som en nolende innledning i svar (12).
(11) Vel, det fár vare nok.
(12) Kan du komme i morgen? Vel, jeg kan kanskje det.
Sammen med svarord
Sammen med ja eller nei bruker vi vel for ä markere at vi har hart det som er blitt sagt, at vi tar det til etterretning o.l. Vi bruker ja vel som svar pä positive utsagn (13) og nei vel som respons pä negative (14).
(13) Vi er ferdige. Ja vel.
(14) Vi er ikke ferdige. Nei vel.
Denne bruken'av nei vel har man ikke pä de andre nordiske spräkene.
Trykktungt adverbial
a) Med betydningen «godt»
I betydningen «godt» o.l. er ikke vel saerlig mye brukt pä norsk. Der det brukes, har det normest preg av faste uttrykk.
(15) Vel begynt er halvt fullendt. Tenk deg vel om.
Det kan vaere vel og bra.
b) Med betydningen «litt mer enn»
Vel kan ogsä bety «minst», «litt mer enn», «drayt» o.l. I den betydningen stär vel foran et mälsledd:
(16) Det er vel fire mil dit. Hun tjente vel 200 000.
Trykklett adverbial
a) Antakelse
Med trykklett uttale kan vel uttrykke at taleren antar, regner med at noe forholder seg slik som resten av setningen forteller.
(17) Det er vel fire mil dit. Hun tjente vel 200 000.
Setningene i (16) og (17) ser like ut. Men uttalt henholdsvis med og uten trykk pä vel Wir betydningen helt forskjellig. At vel er plassert forskjellig i setningen, ser vi dersom vi skriver om til sammensatt verbform. I (16) folger vel mälsleddet og stär i sluttfeltet som i (18). Mens den trykklette Varianten i (17) horer hjemme i midtfeltet slik vi ser i (19).
(18) Det kan vcere vel fire mil dit. Hun har tjent vel 200 000.
66
67
(19) Det kan vel vcere fire mil dit. Hun har vel tjent 200 000.
Vi kan faktisk ogsä fä setninger med begge variantene av vel i samme setning slik som i (20).
(20) Hun har vel tjent vel 200 000.
b) Dempende
Det er ogsä en tendens til ä bruke trykklett vel i midtfeltet, uten at man uttrykker noen egentlig tvil om det reelle innholdet i setningen. Funksjonen kan vaere ä vise at man ikke er sä pästäelig, ikke beskylder andre direkte for tegn osv.
(21) Jeg mener vel at...
Jeg sa vel ikke akkurat det.
c) Sperrende, appellerende
Setninger ved trykklett vel i midtfeltet uttales ofte med sperrende tonefall, og skri-ves ofte med spersmälstegn. Men de kan ikke ha sperrende ordstilling. När vi bru-ker setninger som (22) anmoder, appellerer vi om bekreftende svar. När setningen -er positiv i formen, onsker vi et ja. När setningen er negativ i formen som i (23), ensker vi nei til svar.
(22) Det er vel i orden? De kommer vel senere?
(23) Du er vel ikke sint? Det er vel ikke for sent?
d) Insisterende, appellerende
Uttalt uten sperrende tonefall og gjerne skrevet med utropstegn kan setninger med vel ogsä uttrykke en appell, men mer i form av handling enn et verbalt svar. Setninger som (25) har preg av ä vaere ordre. Felelser som irritasjon, utälmodighet kan lettere uttrykkes när vi har med vel i setningen enn i en tilsvarende setning uten vel.
(25) Du ser vel at jeg er opptatt! Dette kan vel vente litt.
I det hele tatt er det slik at det er lettere ä formidie forskjellige felelser ved forskjel-lig tonefeil og adverbialet vel i setningen. F.eks. kan (26) uttrykke häp, (27) resig-nasjon osv.
(26) Vi klarer det vel. Det gär vel bra.
(27) Du har vel rett. Det er vel sä.
68
Nok
Trykktungt
Nok kan bety «tilstrekkelig». Da kan det stá til substantiv, til adjektiv eller alene. Aleně stár det vanligvis i sluttfeltet i setningen, som i (28). Nár det stár til et adjektiv, stár det etter adjektivet (29). Sammen med substantivet kan vi báde ha plasse-ring foran og etter substantivet, men det vanligste er foran (30).
(28) Ná kan det vaere nok.
(29) Du er stor nok til á klare dette.
(30) Vi har nok penger.
Trykklett adverbial
a) Sanňsynlighet
Med nok i midtfeltet i en setning kan vi uttrykke at vi tror at noe forholder seg slik resten av setningen sier. Nok betyr omtrent det samme som sannsynligvis, men kan virke mer subjektivt. Setningen med nok kan med forskjellig tonefall i tillegg uttrykke felelser som oppmuntring, trest,/resignasjonj(31).
(31) Hun vinner nok. Du har nok rett.
Pá samme máte som med vel kan vi fö tilsynelatende like setninger med trykktungt og trykklett adverbial med forskjellig betydning. Setning (30) uttalt med trykklett nok uttrykker at vi tror at vi har nok penger. Forskjellen kan vi fä fram ved sam-mensatt verb eller ved á sette inn ikke, som i (32).
(32) Vi har ikke nok penger. (trykktungt) Vi har nok ikke penger. (trykklett)
Vi kan fä begge variantene i samme setning.
(33) Vi har nok ikke nok penger.
b) Innremmende
Det er ikke alltid det trykklette nok uttrykker en viss grad av usikkerhet. Nár vi ikke uttrykker reservasjon m.h.t. sikkerhet^jcánvi uttrykke en viss beklagelse ved áinnremme at det forholder seg som resten av setningen sier (34). En hovedset-ning med nok kan ogsá tilsvare en innrernmelsessetning med selv om o.l., slik som i (35).
(34) Strek hun til eksamen? Ja, hun gjorde nok det. Er det sant? Ja, det er nok det, dessverre.
(35) Hun er nok flink, men dette blir for mye for henne.
169
Visst
Trykktungt
I mange ordbeker finnes bare adjektivet viss. Dette er lite frekvent pä norsk og fin-nes mest i noenlunde feste forbindelser som en viss person, et visst sted, visse van-sker o.l. Det tilsvarende adverbet er enda mindre frekvent. Det kanbrukes i setnin-ger som (36), men vanligvis foretrekker norsk ä innlede med sant nok eller riktig-nok i slike tilfeller.
(36) Visst er det kaldt her om vinteren, men... Piasseringen er ferst i setningen.
Trykklett adverbial
Som trykklett adverbial i midtfeltet er derimot visst svaert mye brukt. Dette adver-bialet har som funksjon ä markere at man gir annenhändsinformasjon. Man uttrykker usikkerhet fordi man ikke selv har kontrollert at noe forholder seg pä en besternt mate. Samtidig har man grunn til ä tro at det er slik, fordi man har hert eller sett noe som tyder pä det. Man kan uttrykke omtrent det samme ved hjelp av uttrykk som sä vidt jeg vet, etter hva jeg har hert o.l.
(37) Hun er visst rik. Han har visst flyttet.
Da
Ordet da er enda mangfoldigere enn de andre som er omtalt tidligere, og det kan i noen tilfeller vaere vanskelig ä fä tak pä hva slags funksjon da egentlig har i en set-ning. Ordet kan puttes inn pä mange forskjellige plasser i en setning, og noen ganger kan det virke som om forskjellen mellom en setning med da og en uten ikke er saerlig stor.
Trykktungt adverbial
a) Tidsadverbial
Dakanhabetydningen«dengang», «pädettidspunkt»o.l. Oftest star det forst i setningen og knytter setningsinnholdet sammen med setningen foran.
(38) .. .Da var det krig i landet.
b) Ársaksadverbial
Betydningen kan vare «i sä fall», «under de omstendigheter» o.l. Ogsá i denne bru-ken stár adverbialet vanligvis ferst i setningen og knytter innholdet av setningen logisk til noe forutgáende.
(39) .. .Da skal jeg ikke si noe mer om den saken.
Ofte kan det virke som om da bade knytter en tids- og en ärsaksrelasjon som i (40).
(40) Det ble innfert nye skatter. Da protesterte folk. Da skjenner jeg hva du mener.
c) Forklarende tillegg
Denne bruken av da ser ut til á vsre pä mote for tiden blant folk som skal forklare ting i radio og TV. Da har et visst trykk, men plasseres vanligvis i midtfeltet. Jeg mener man ville fä den samme informasjonen uten da i setninger som (41).
(41) Sä har vi da tenkt at...
Avgjerelsen kan da komme som en folge av dette. I tillegg har jeg da snakket med...
I intervjusituasjonen kan det virke som om den intervjuede bruker da när stoffet delvis er kjent av intervjueren og som du vet, som det vil vare kjent kunne brakes pä samme máte.
Sporsmál og svar
Ä sporre med bare et sporreord er ikke sä vanlig pä norsk. I vanlig talespräk til-foyer vi da.
(42) Vi skal flytte. När dalIHvor dal
Unntaket er hvorfor der vi bruker der. Hvorfor def! Sammen med svarordene bruker vi ofte da. Svarene med da kan virke forsikrende, beroligende, eller ved hjelp av tonefallet kan man uttrykke utälmodighet o.l.
(43) Er du syk? Nei da. Kommer de? Ja da.
Trykklett adverbial
Trykklett i midtfeltet har da en sperrende, appellerende funksjon. Man ensker ä fi bekreftet det man sier. Setningen kan uttales med sperrende tonefell og skrives
70
71
med sporsmälstegn som i (44). Men ordstillingen er som i en vanlig forteilende setning. Setningene kan ogsä skrives med utropstegn og kan lett uttrykke forskjel-lige folelser i tillegg til appellen (45).
(44) Du kan da ikke mene det? Det mä da finnes noe bedre?
(45) Dere mä da skjonne dette!
Herregud, noe slikt gj0r man da ikke! (Ibsen)
Det er ganske vanlig med etterstilt da i denne betydningen, saerlig i dagligdags spräk.
(46) Korn, dal     Ti nä stille, dal
Vi kan ogsä fä forskjellige kombinasjoner, f.eks. av trykktungt adverbial i slutten av setningen og etterhengt sperrende da:
(47) Billettene er utsolgt. Hva skal vi gjare da, da? Hvor bodde du da, dal
Konjunksjon i leddsetninger
Da er vanlig konjunksjon i tidsleddsetning, vanligvis sammen med fortidsformer av verbet.
(48) Da artikkelen var slutt, trakk hun et lettelsens sukk.
Vi kan ogsä bruke da i ärsakssetninger. Det gir gjerne et litt formelt preg.
(49) Da stoffet er tungt ä lese, mä vi ta en repetisjon.
Sammenfatning
Det er nok de trykklette variantene som faller vanskelig for fremmedspräklige. I ordbokene er det vanligvis lite hjelp ä hente. Det kan skyldes at det oftest er vanskelig ä finne en direkte parallell i andre spräk. En annen grunn til at ordene er lite behandlet, er kanskje at de er mest frekvente i muntlig spräk. Men disse trykklette smäordene horer sä absolutt hjemme i naturlig norsk spräk, slik at en som skal Uere ä oppfatte nyanser i spräket og selv kunne uttrykke seg idiomatisk riktig, mä fä anledning til ä bli fortrolig med dem.
Indirekte tale og tanke
Anne Golden
Direkte og indirekte tale
I norsk skiller vi mellom direkte og indirekte tale. När vi bruker direkte tale gjen-gir vi ordrett hva den andre personen har sagt. I indirekte tale refererer vi vedkom-mendes utsagn samtidig som vi tar hensyn til at sted og tid sannsynligvis har for-andret seg. Vi relaterer det til värt her og nä. Hvis den personen som formulerte utsagnet, brukte refererende eller andre relative ord, mä de altsä forandres slik at de passer i den nye sammenhengen de uttrykkes i. Hvis Per sa til Kari: «Jeg var sä vidt innom faren din for en time siden», vil Kari kanskje referere dette slik: «Jeg traff Per i formiddag og han sa at hart sä vidt hadde vart innom faren min en time tidligere».
Det er en del spräk som ikke har denne indirekte konstruksjonen, f.eks. hindi, urdu og punjabi. I disse spräkene blir alt referert i direkte tale.
Noen spräk har andre mäter ä indikere indirekte tale pä, f.eks. ved nominalise-ringer (Hammarberg and Viberg 1976). Hun fortalte meg at han spiste vil fä et uttrykk tilsvarende Han fortalte meg hans spising. Bäde i tyrkisk og finsk finner vi denne mäten ä konstruere indirekte tale pä.
Mange spräk har en konstruksjon som tar hensyn til noen, men ikke til alle de momentene vi tar hensyn til i norsk. I Hammarberg and Viberg (1976) stär det gjen-gitt en tabell over indirekte tale i svensk sammenliknet med 10 andre spräk. Denne tabellen finnes bearbeidet for norsk i Hvenekilde (1984). Av denne tabellen gär det fram at norsk (og svensk) tar hensyn til mange momenter sammenliknet med de andre spräkene.
Indirekte tale i forteilende setninger
När vi skal forklare hvordan en setning med indirekte tale er bygd opp, er det naturlig ä sammenlikne denne setningen med en setning med direkte tale siden dette er kjent for de fleste. I norsk kan vi ha disse forandringer i forteilende utsagn:
1) Utsagnssetningen gjores om til en nominal leddsetning og fär felgelig ledd-setningsordstilling.
2) Leddsetningen innledes med den underordnende konjunksjon at.
3) Tegnsettingen forandres.
72
73