Preposisjoner som erstatter genitiv
1.         Nár det gjelder tilknytning til personer, bruker vi vanligvis 'tiľ:
Annes bok                 boken til Anne
prestens datter           datier a tilpresten
eflitjouiblosf Nár det gjelder tilknytning til abstrakter eller ting er det mer komplisert. Ser de neste
reglene:
2.       fl'Pä'jpruker vi mye ved egenskaper/karakteristika som er knyttet til ting:
f argen pä bilen, kvalitetenpä stolen, prisenpä radioen, fasongen pa treet
3.        f Tá'J brakes ogsá nár noe herer til utenpä noe annet/pä overflaten/pá utsiden:
taketpä bilen, seiet pa stolen, knappene pä skjorten, grenene pä treet               T7 Homolí y ") l\\\jl$$JO
4.      f'PJbruker vi nár noe horer til innvenrtig. inne i noet                           F '^ A' )( setene i bilen, ßcerene i stolen, batteriene i radioen, ärringene i treet                          l \ >~\   \C\
5.       f'Av'jbrukes nár noe er en del av en helhet
undersiden av bilen, enden av bordet, begynnelsen av Historien, toppen av treet
Ganske ofte kan *pá' og 'av* brakes om hverandre fordi man kan anse noe bade som en del av helheten oj»samtidig som noe utvendig:
toppen av/pa lykke, slutten av/pa skuespillet
6.       |*Avjbrakes ogsá ved noen substantiv som er läget av verb. Substantivet beskriver en person^
Oppßnneren av motoren, foreren av bilen
(oppfinneren = den som har funnet opp motoren, fereren = den som ferer bilen)
7.        j 'Tiľflkan brakes om noe som horer sajmmen med/passer til en ting:
Noklene til bilen, trekket til stolen
8.         Saerlig i forbindelse med pápekende pronomen og adjektjjyets besternte artikkel kan vi fá uttrykk uten preposisjon. Dette gjelder i hovedsak tidsuttrykk:
nyhetene denne tirsdagen, kampene denne uka, filmene dette äret, nyhetene de siste dagene, studieprogresjonen det forste äret
Oppgaver: erstatt genitivsuttrykkene med preposisjonsuttrykk. Skriv hvilken regel du har brukt.
Stolens form
^> Rommets gardiner
Appelsinens smak
Laererens mál
Husetsskorstein   stöfSlar^T)   T*5      fX(Sčtc5
nKWC)   yd m\fQ   (Í)
xf)á(á 4t \ lämc] 0)
Harens lyd \u<W) ^ tjgff^^ ^ ^Musikkens rytme řw^n M^tótííCK P) (V) -—^ Árhundrets slutt
Novellens hoydepunkt     bW^M^^  Qtf/ ' Wllŕf) (&)
Brevets avsender    «í)(»f)     Ct\J   O^ď Čí)
Brevets mottaker
Fjelletshoyde     ^^0)    Oil   í étf (2)
Vannets temperatur     Hüfj^WuRP)     HX)     OHO^t
CS)
Spanias konge
Landets st0rrelse    ífwfefN    |í   löC^f   f
Landets sorlige del
Fjelletsfot       Áfápl      o4    -fellft   Ö)
Sofaensputer       Ult? Of   M ' tSofeí) ^
odefte
Pc-ens skriver
Husetsinngangsd0r      lO^^C^ÍrT) 7^ Í)UX
Botens betaler   ktaWQ^ou   wen1 (q
Sjekkens hever     Yj^lfčC]    Q \J    SJefef^  (^
Farens sinne

■ÁľjážkjL
Jppgave 61    Preposisjonsuttrykk
Se sidene 56-58 i Händbok i grammatikk og spräkbruk. Det fins svaert mange preposisjonsuttrykk - side ne i boka viser bare en del av dem. Dette er derfor et téma du trenger á bruke mye tid pá. De fleste preposisjoner/partilder som du trenger i denne oppgaven, h0rer til forskjellige uttrykk fra disse sidene, men det er tatt med noen ŕa andre i tillegg.
A   Jeg gleder meg veldig.
sommerferien. Jeg er glad
sol og varme.
B   Hva tenker du     r--'    ? Lengter du (Ír1 v    ä treffe kjaeresten din igjen?        o
kafeen J______hJ0rnet!
| C   Har du lyst    Q2     en D   I gár var jeg     .''
kopp kaffe? Bli und  .meg
_____fotballkamp. Det var Viking som spike   ľí)í H     Start.
E   Mange utlendinger synes det er vanskelig á venne seg ^___ klimaet        !       Norge.
F   Jeg synes sa synd    1/ l:''   Petter. Han har fryktelig vondt.
nesten ikke stá
beina!
Wž
Har du svart     V \       sp0rsmálet Ola stilte deg? Han spurte ä vasre    >'__________bJ0rnejakt i Alaska!
ryggen og kan
du var interessert
107
Del 1 - Grammatikk
61      H   Jeg har lyst
forts.
flytte
W
et varmere land! Det er sa kaldt her ,
vinteren.
I    Jeg skulle hilse deg   ^TQ      Liv og Per. Nä holder de
On
MÚ
ui
en ulce er de
;'/
vei
Bergen! Jeg kommer
á pakke.
_ á savne dem
forferdelig.
J<t rčctl/ioáofr J     Na er jeg lei             . a vente
en taxi! Jeg vil ikke utsette meg selv   ľ-'\
bussen hver dag! I morgen ringer jeg
eikr
mer stress na.
K   Erduklar_OM_ at Petter har f0dselsdag for    á kJ0pe ei kokebok    hm Ik        eksotiske retter má vel vasre midt
morgen? Jeg har besternt meg
ham. Han elsker jo á läge mat, sá ei kokebok blinken     P'       ha
íam.
L    Hvorfor er du
sa
därlig hum0r? Er du skuffet               . resultatet     -1X--1       d
siste pr0ven? Eller har du dárlig samvittighet     r '
len
noer
M Jeg lurer
J
Q
prihlo Si r. ^
om jeg skal melde meg     ' i í
en eller annen
sport, men jeg har ikke hatt
idrettsklubb. Jeg har alltid hatt interesse
anledning.
ä vsere aktiv sportsi
N   Mette og Kristián er svam forelsket
___full gang
hverandre. Na er de
fW m     ä pusse     '           et gammelt hus. Men de har problemer .
nCÁ
ä bii enige
0'' )    hvilke farger de skal ha _^_ de forskjellige rommene. O   Mette vil male stua rad, men det er Kristián ikke enig       1          Og Mette er frustrert
_ at alle som de har snakket _ÜH__, er enige________Kristián! Det er
hun virkelig ikke glad
l-l                     i/'Cjtnvf'i'-i
P    1 gár var S0nnen _J______Mona utsatt _
for
en ulykke og ble lagt inn
sykehuset. Legene mener det vil gá bra   /IfT^'     ham, men Mona legger ikke skjul y^        at det er vanskelig    [   -' /      henne á konsentrere seg   \)il   )    jobben i dag.
,)

108

Ordklasser
kveld kommer siste episode     US'      en spennende krimserie. Den vil jeg ikke gá
ISľľ     ..                        ^ m V {-Unk í «o K
'Kan du ta deg     ' ■'        disse papirene? Du er sá flink    ff j        á fa ting___i
í
orden. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort Jeg har alltid vasrt vant__|_L
deg!
I___á ha blomster rundt meg. I flere uker har jeg pravd ä fa
tak      '        en spesiell blomst. I gär hadde jeg heller    n \'-' meg og fikk 0ye
pG     den i en liten blomsterbutikk      ;       ei sidegate. Denne blomsten er ganske
I
1 forskjellig   • jvl     de andre blomstene mine. Na gleder jeg meg virkelig   U "vi
^hnqf-
at jeg har fatt den. Jeg er siklcer    ^Y^-       at du ogsá vil synes den er nydelig. T Jon har stor respekt -for   . sjefen sin og er imponert       ■' \    kunnskapene hans.
á skape et godt arbeidsmilJ0, og han er alltid svasrt
i?
Sjefen legger vekt
hyggeu3   11 )W     alle. Jon er pá sin side svasrt opptatt
á gJ0re et godt
inntrykk.
Preposisjoner
Preposisjoner er ord som i, pä, til.fia, om, ved, med, motog ganske mange flere enkeltord. Men ogsá hele ordgrupper kan brukes som preposisjoner:
i narheten av, med hensyn til, til trossfor, ved hjelp av En preposisjon bruker vi vanligvis foran et substantiv, og sammen med dette substantivet forteiler den ofte noe om sted (posisjon) eller tid. Men svaert ofte bruker vi preposisjoner for á uttrykke mer abstrakte forhold. Preposisjoner boyes ikke.
Konkret stedsbetydning
Mange preposisjoner har i utgangspunktet en konkret stedsbetydning som illustrert nedenfor:
til venstre for ved (siden av)
til heyre for ved (siden av)
<VA^>:
gjennom
foran
over
under
mellom
bak
I)
•
Litt mer om i ogpä
Se illustrasjon av konkret betydning [ovenfor. j

Foran en del substantiver er det vanlig á bruke i, foran andre pä. Av og til kan vi velge mellom dem. Det er vanskelig á gi gode regier for bruken. Derfor er det viktig á Isere preposisjonen sammen med substantivet det h0rer til. Dette kan kanskje hjelpe litt:
(Jbruk er vi ofte for ä forteile at noe befinner seg        ,
- inne i noe: i skapet, i skuffen,           gj&p,' '
- oppe/nede i noe: i glasset, i koppen, i veska, i kofferten
- innenfor en «grense» (ogsá om tid): i Norge, i byen, i gata vár, i júli, i ferien
•
55
'Mjruker vi for á forteile at noe befinner seg                  j.,
- pä en (vannrett) fiate: pá golvet, pä sjpen, pä bunnen av noe
- pá (toppen av) noe: pá skapet, pá taket, pá fjellet
- pá noe loddrett: pä veggen, pá tavia
Stedsuttrykk med preposisjonene i, pä, hos og til kan du lese om pä sidene 83-84. Tidsuttrykk med preposisjoner: se sidene 77-78, Frekvens pä side 82 og Perioder pä side 81. Se ogsä Eieforhold pä side 14.
Preposisjonsuttjykk
- se ogsä Partikkelverb pá side 63
Pä norsk finnes det en mengde uttrykk der preposisjoner blir brukt pä forskjellige mäter - det er skrevet hele boker om temaet. Det er viktig á legge merke til hvilke preposisjoner (partikler) som vanligst feiger med et verb (eller andre ord). När vi skifter partikkel etter verbet, kan uttrykk fä svaert forskjellig innhold:
Per snakker med Siv.
Per snakker til Siv.
Per snakker om Siv.
En del vanlige uttrykk
Merk: Ord som stár sammen mellom verb og partikkel, kan ha svsert forskjellig betydning.
(av)    Materiále: vaere {läget) av (tre/ull/metall...) I passiv:     vaere lagetlmaltlskrevet/tegnct av ha gledelinntrykklnytte av gi en oppsiimmering av
gäglippw - EÜBr pior
melde seg utav    v
ta av seg (briller/klasr/sko)            q
ta seg av                     ^^
vasre avhengiglfulllleilopptatt/twtt av
(etxexjhore/leiigte/lete/ringe/se/skrive/ta etter
seg; etter Clor.'   bestemme seg for
/£i/ŕ £eA<w for
£?' grunnlag for
ha ansvar/behov/betydning/bruk/forstäelse/interesse/respektfot:
ha god/därlig samvittighet for
12L^f«for    serü^0|»w
vsere bekymret/gladJlei (seg)/nerv0s/redd/sint/takknemlighitsatt for vsere farliglinteressantllettlmorsomtlskadeliglvanskelig for vaere wzWŕ z blinken for
Ordkl
hike fra
ta avstand fra
vzreforskjellig/unntak fra
blande seg tnn i
/w f ŕWŕ i (en kroppsdel)
ha/ta eksamen i (et fag)
fa ta£ 1/      ^_
ha etfaring i
me/í/í í^ /'»« i I sette seg inn i
undervise i (et fag)
vsere i godt/ddrlig huniůr
vaere eniglforelsketlgladlinnblandetlinteressert i
drivel holde pä llekelregnelshst'med
íeípMiddel, redskap: skřive waa^ (blyant/penn)/reise »W (toget/buss/fly)
AJOAVÍV
ha erfaringlkontaktlproblemer med -^   QA^ J^Q?/Ky   QjVOA
Arf/tó med (seg)
komme i snakk med
leke/snakke med
blilvótre med (til et sted)
vaere eniglferdiglforncydlkjentlsammen med
vasre / (^m/^ £»«g med
Retning: arbeidelgälkjore/reise mot (et mál)
beskytte noe(n) mot
jftftj* «g- mot          iorÖtöf ) -focf(lCfŕ~
^70rď motstand mot
kjempe/spille mot
vasre hyggeliglslemlsnili mot    •<'
i omj forteilet si fra Iskrivelsnakkel sperre om
ha mistanke om                                                                                                                                              ^^
konsentrere seg om                                                                                                                                          ^^
vaere řw/gď om
6veí\bestemme over     „\.      1 _i               1.1\
stemme over (etforslag) bii/vxTeforskrekket/forundret/fi-ustrert/imponert/klar/overrasket/ skuffet over
ďf?ŕ kommer an pá
y?««ŕ pä /7S «y/ď pá /gw? inntrykk pá
/w /yrfpá (+ substantiv)         »cťWwozff''
hilse/lwe/lure/passe/rope/tenke/tvile/vente pá
Áo/^i? Jíyr pá / /egg? .f^/W pá
mm? pá (en annonse / et brev / en henvendelse / et sp0rsmäl)
/ťgg-e w£ŕ pä / sette pris pá / j«« opp nedpz I synes syndpk I ta vare pä
vasre beregnet Iforberedtloppmerksomlsikkerlspentl trygg pä
57
Del 1    Grammatikk
úl^J> glede seg I'grue seg I venne seg til gore noeú\ en vane   ^^
na adganglánledninglevnelgrunnllov/mtdighetlplasslpliktlrädxú ha sjanse/tid/tillatelse/tilliťú\ ha lyst til {ä gjore noé) - ha (en) tendens til legge merke til — ovŽhale noen til ta hensyn/initiativ/spilling til tó seg tid til - rwwgtf npen til t-.;,,,' vare därlig/flink/nôdt/opplagt/vant til vare p ä ve i til (uten^jlkke ha: zwe uten jobb/klar/mat/venner...
Vaer oppmerksom pä at
- uttrykk med vare ofte kan brukes med bii*
- uttrykk med ha ofte kan brukes medy«*
- adjektiv i slike uttrykk av og til boyes pá vanlig mate, av og til ikke boyes
- etter mange uttrykk kan du ogsä bruke infinitivsuttrykk eller at-setning
*Men betydningen skifter nár en skifter verb. Bii ogfl. uttrylcker som regel en overgang, mens vare og ha uttrykker en tilstand, se side 48.

SETT INN RIKTIG PREPOSISJON
i-
MÍ
Jeg har ikke anledning ................ á snakke .J/.i&xS..,.. deg ná.
De mä kjempe hardt .....l.vl...... á fä den.
Jeg er ikke vant ................ á gjore det.
Jeg har bodd her ..........■..... mange ár.
Han skulle presentere dem ...............1 hverandre.
Jeg har snakket norsk ........'........ to ár.
Jeg har ikke snakket engelsk .,.Mí........ lenge.
,«£&.     (Hr n,
Det er ikke noen losning ...:.A\l...L^det problemet. De er uavhengig ...M.!....... hverandre.
Han tok-alt ...J.U..A.... en gartg.
Kan du komme ....f..!........ en gang?
De hadde mye á velge
Det er mange mater á more seg.....i............
I; I                        1/1
Kan dere komme .....i..........  oss................. middag?
í" i Jeg skal ha noen gjester .......'.)....... lunsj.
Det der var noe som jeg ikke var kjent ....U1...VÍ... .
De foretok en undersokelse .....l).vi...... ä finne ut
Han var veldig hyggelig ...JJJy.!...... meg.
Det fins ingen definisjon ■■..k.V../.j^det. Hvilken storrelse er det .....ÍA.Y...J.. den skjorta?
Jeg bor ......ÍÍT7....S femte etasje ,............... en blokkleilighet.
--------------L—-—//■ rA.        f*\ ebteJ                    s>
Ettexlajimer gikk vi (4L0...).h.. land .i^rdi/...... en deilig tur pá sjoen.
De bor ikke ........'........ byen, men ...U.v........ landet.
■' •    "l!$.L^)iele reisen satt jeg rett .Ml........ en mann.
-------^"^     TI                                                    J' I
.,.....'.[....... morsdagen kjopte jeg blomster ....í..1......... morén min.
Midt .....ľľtvP£ dagen skinte sola.
------------------------------  ';   t >-------------------------------------------'------------
Midt .....W./.L sofaen lá det en katt.
1     b(:<'                      \\ Jeg kan ikke hindre ham .„.Li.......... á gjore det.
Enhver s0rge^.....'lQ\..... seg selv.
129
En venn
-^                                                                                        I, ,*-...... meg fortalte ...vr;.....).... hendelsen.
Ná foler jeg behov ...xQ.C/.. en kortere ferie ....M?....... landet.
Han matte alltid ta hensyn .....[...!...... henne.
De tok avstand ...UArír...... hans handlinger.
Veien blir kortere ,...Tl.V.l...... hver gang.
Jeg lurte .....kv.'...... om du kunne hjelpe meg litt.
Hvorf or ikke k alle ting ....t'J.ÍÍA... sitt rette navn?
M(ClUl          -fj \
Jeg blir tvunget................ á gjore det.
,/... mangel .........v../... ammunisjon matte de trekke seg tilbake.
Han dromte .....V.!;..]... henne dag og natt.
J y"                 ahn"
De strever ........\....... gods og seréľ
Hun trodde ikke lenger
Ů
ĽVJ1
lykken.
Ná var han kommet .....V.......... en besternt alder.
Han var................. tvil .....v..11..L... det kunne gjores slik.
Hari tvilte .....j...'....... om det kunne gjores slik.
.......ill..... slutt besternte han seg .......).\....... filologistudiet.
.....j.'......... nittenhundretallet vokste arbeiderbevegelsen fram.
Det er et symbol ....$:...ÍW.ľ~ velstand.
Hvilken f arge er det ...pí-,........ det huset?
Jeg forstär ikke meningen ...J}.......... livet.   J>
■-----------------íw/yu     rn
Hun folte seg forpliktet ......U:...... á svare.
Det kom „.l!....:Q... at kvinner ikke hadde stemmerett ..M..... . den tiden.
Mil '
Han kom ...JU........ kort ................ mange omráder.
^.M:ý....... hensyn ......'.}........ sin mor, drog han tidlig hjem.
.......ui.y.i.. hensyn.....v\........ det sporsmälet sá kan jeg forteile deg
Han var overbevist ......xv„.l... at han hadde rett.
Hunvarsjalu ....!..:........ sin mann.
Det fins ingen forklaring                  det.
Han bety r my e .....\p........ meg.
................ slutten var han helt klar.
130