B Vikingtoktene Omniik-ľ med d:insk, su-nsk oi; noľsk boscMiiin»: Dansk Svensk Norsk Ar «4b .\ GARDARIKE Holmgard M BS« A é l % .Kiev V u" > i IĽ'j......uma i1;::.'»';.' ' h.//,\/.i /i ■< ''-■■S-'V-i-vJ-1 ^' '-M ■■ M-1 =0ä.''■""'''''' ! '' "I i '■■"V" ' :d"<-ŕ ' ■ ■■■ :7i-.rišWi I .. .-í^ííTŕňii;;-;«A.-„. -v.. ■' : "'•..... áre ror mast seil kjol Men vikingene drev ikke bare med á kjope og selge varer. Mer kjent er de nok pá grunn av sin brutalitet. De dro til mange land i Europa, der de plyndret og stjal báde i kirker og klostre. De drepte folk som kom i veien for dem, og de tok fanger som de lomné selge som slaver. Men vikingene kom ogsá i kontakt med andre folk og kulturer. De brakte med seg báde varer og kunnskaper hjem. I utlandet fikk de ogsá kontakt med den kristne religionen. To av kongene som var blitt kristne i utlandet, var Olav Tryggvason og Olav den hellige. De besternte seg for at Norge skulle bii et kristent land, og de tvang befolkningen til á ta imot den nye religionen. Det var ikke bare religiose grunner til dette. I den gamle religionen hadde lokale stormenn mye makt, og den makten onsket kongene á svekke. Etter hvert ble den nórske ldrken en del av den romersk-katolske kirken under paven i Roma, men mye av den gamle troen levde likevel videre. Feiringen av jul og páske og andre kristne seremonier ble blandet sammen med de gamle religiose skikkene, og slik overlevde en del gamle tradisjoner. ŕSLíU\ Vikingene haclde lette, elegante skip. Skipejie hadde hoye master og brede seil og en kraftig kjol. 97 11 - Noen glimt fra Norges historie Sporsmal Olav Tiyggvason var flink i all slags sport. Her gär han pa arme mens mennene ror. 1 Nár levde vikingene? 2 Hvor levde de? 3 Hva brukte de skipene sine til? 4 Hva er vikingene mest kjent for? 5 Hva skjedde med Olav Tryggvason og Olav den heilige? 6 Hvilken fordel var det for kongene at Norge ble et kristent land? Spor 27 Gy. /ini.'M'ii»'."4 ;«c re-i.Ui£ X- Olav Tryggvason Faren til Olav Tryggvason var konge et sted pá 0stlandet, men han ble drept av folk som tok makten fra ham. De som drepte faren, ville ogsá drepe den nyf0dte Olav, slik at han ikke skulle bii konge etter faren sin. Mora til Olav, Astrid, visste at de ville drepe S0nnen hennes, sá hun remte med den lilie gutten. Hun klarte á komme til Sverige uten at fiendene fikk tak i henne og gutten, og der bodde de i et par ár. Astrid hadde en bror som het Sigurd. Han arbeidet hos en russisk konge, kong Valdemar. Hun fant ut at det ■ ■ | ville vaere tryggest for henne og Olav á dra til / ' broren hennes i Russland. Hun reiste sammen ; med noen handelsmenn over sJ0en fra Sverige til Russland. Men pá veien ble de overfalt av ■ vikinger. Vikingene tok alle varene og \ rikdommene de hadde med seg, og . . -^ drepte noen av mennene. Olav og j % } __ mora kom bort fra hverandre, og i i) - -w_v-" de ble senere solgt som slaver. M ŕ Olav kom til Estland som slave «' ■' hos en rik bonde, og der fikk han det ganske bra. En dag kom onkelen til Olav, Sigurd, til Estland. Pá torget sá han en lysháret gutt som han syntes det var noe kjent med. Han snakket til ham og fikk vite at gutten het Olav Tryggvason og var S0nn til Astrid. Da skj0nte Sigurd at gutten var hans egen nev0. Sigurd gikk til mannen som eide Olav, og kJ0pte ham fri. Etterpá tok han gutten med seg til kong Valdemar i Russland. Da var Olav blitt ni ár gammel. Han vokste opp hos kongen og fikk etter hvert en h0y stilling i haeren hans. Han var, if0lge tradisjonen, pen, stor og sterk og dyktig i all slags idrett. 98 Andre menn hos kongen ble sjalu fordi en fremmed ung mann fikk en sä h0y stilling og var sá populär hos kongen. De begynte á baksnakke Olav og sa at han kunne bii farlig for kongen. De sa ogsá at Olav var bedre venner med dronningen enn han bürde vaere. Olav merket at kongen ble uvennlig og kjertig, og han skj0nte det var pá tide á dra derfra. Da var han blitt 18 ár gammel. Han fikk med seg et eget skip og dro pá vikingferd til England, Irland og Skottland. Han sloss og plyndret og stjal, og etter hvert samlet han seg store rikdommer. Han fikk ogsá Iwe om kristendommen og ble interessert i denne troen. Mens han var i England, ble han d0pt. Da han senere kom tilbake til Norge og ble konge der, hadde han med seg noen engelske prester og begynte á innf0re kristendommen i landet. Olav Tryggvason var konge i Norge fra 995 til 1000. Union med Danmark (1380-1814) 11 - Noen glimt fra Norges historie Pá slutten av 1300-tallet fikk Danmark og Norge feiles konge. Det var starten pá en union som varte i over 400 ár, helt til 1814. Norge hadde liten makt i unionen. Kongene var alltid dánske, og de fleste bestemmelsene ble tatt i Kabenhavn. Under unionen med Danmark forsvant det norské skriftspráket. De fleste nordmenn snakket frem-deles sin egen norské dialekt. Men de som lcunne skřive, skrev pá dansk. Da unionen ble opplost i 1814, hápet mange at Norge skulle bii et fritt land. 112 sentrale menn i det norské samfunnet samlet seg pá Eidsvoll ved MJ0sa. De satte i gang arbeidet med ä läge en egen konstitusjon for landet. Den 17. mai var den ferdig, og Norge fikk sin egen konstitusjon, Grunnloven. Grunnloven bygde pä den franské og den amerikánske konstitusjonen og var meget demokratisk i forhold til det som var vanlig pá den tida. Men Norge ble ikke selvstendig i 1814 likevel. I stedet kom landet inn i en ny union, denne gangen med Sverige. Grunnloven var ferdig 17. mai 1814. Dei for feirer vi Norges nasjonaldag pä denne datoen. 99 11 - ľJivn glinit fr.i Nuigi's histoiic B*- EKŕ«r-í. Union med Svevige (1814-1905) ,V. ,-::, ggK.ř*> T, -n i jäIW" ■ " y^í..........n,, ■ i;«.' Pá begynnelsen av 1800-talletvar det krig i Europa. Danmark-Norge stattet Frankrike og keiseren der, Napoleon. Sverige stottet derimot Napoleons motstandere; Russland, Preussen og England. Napoleon tapte krigen, og Danmark-Norge hadde altsá valgt feil side. Etter krigen samlet de andre stormaktene seg i Kiel i Nord-Tyskland til en konferanse. Der ble det blant annet besternt at Sverige skulle overta Norge fra Danmark. Det skjedde i 1814. Etter en kort krig med Sverige aksepterte Norge den nye Unionen. '*m fit IJÜt Dmnstolcne dämmet: De er ttavhengige av Storting og regiering. Kongen bar ikke noen makt lenger, men ban bar likevel en symbolsk funksjon. Her legger han from regjeringens planer for Stortinget under trontalen. 100 I Unionen med Sverige hadde Norge ganske stör selvstendighet. Landet fikk beholde Grunnloven og fikk ogsä beholde sin egen nasjonalforsamling, Stortinget. Det norské folket besternte ved valg hvem som skulle sitte pá Stortinget. Ifolge Grunnloven skulle makten deles mellom tre parter: 1: Stortinget, 2: Kongen (og regjeringen) og 3: Domstolene. Stortinget skulle velges av folket, og det läget lovené. Kongen eller hans regjering skulle sorge for den praktiske politikken. Domstolene skulle demme. I 1884 besternte Stortinget at det skulle vaere parlamentarisme i Norge. Da kunne flertallet pá Stortinget kaste en regjering hvis de ville, og en ny regjering skulle ogsä godkjennes av Stortinget. Pä den mäten okte Stortingets makt, og kongen mistet mye av sin makt. Unionen mellom Sverige og Norge varte til 1905. Da ble Norge et selvstendig land igjen og fikk sin egen konge. Norsk sprák De flcste som kunne skřive, skrev dansk ogsä mens Norge var i union med Sverige. Men det var mange som begynte ä arbeide for at Norge skulle fä sitt eget skriftspräk. Norsk og dansk er noksä like sprák, og noen begynte ä skřive norsk pá den mäten at de puttet ord og former fra de norské dialektene inn i det dánske skriftspráket. Denne utviklingen fortsatte, og vi fikk etter hvert et eget norsk skriftspräk som var ulikt dansk. Det spräket kaller vi ná bokmäl. En annen máte á fä et norsk skriftspräk pä var á läge et skriftspräk ut fra dialektene som nordmenn snakket. Det gjorde Ivar Aasen. Han dro rundt i landet og skrev ned hvordan folk snakket. Da han hadde samlet inn mange dialekter, systematiserte han spráket. Det spräket han läget, kaller vi nä nynorsk. Pä den mäten har vi fätt to nórske skriftspräk som er noksä like. 11 - Noen glimt fra Norges historie Norge i krig (1940-45) 17. m a i 1940 I '!./: ',l.ll ílíľľl .1.1! lr 1" -I !ľik-ll hl-inl Lľ:'..oll, ■ 11 í ) 1111 ■ ■ 11 f s i ■ li-r-i. [.l.,■• ■ -lln|'| ■ I dciilir : 111- -■ ■ ,1'. .1 li... Illllťl l" I 1939 br0t den andre verdenslcrigen ut. Da hadde det vaert fred her i l.iiitlei siik'ii IS 14. Men °. .i|)ľil 1940 angrep tyskerne, og i lopet av kón lid ble Xorue cľoliľci. koiigenog regjeringen flyktet til London for a Inn seile nioisianden derlr.i. Ogsä andre nordmenn flyktet til uilninki, du iiDcu ,i\ dem uikk .iktivt inn i krigen fra andre land. Xoľiii-s \iLii«sic hidľ.iu under krtgen var skip. Da krigen startet, h.idde Xorge i-n sinr kandelsll.iie. Alle disse sldpene ble na oľuaniieľi .i\ den nórske reujeringen i London, og de fraktet iiDikcndiue v.irer til de landeiie som var i kamp mot Tyskland. I lakp.irlun a\ skipene kle odelaut av tyske bomber og torpedoer, (iíi onuivnl 4000 sjololk kle drept. SÜ8 méíMáU.i^ Matke pä Yoimgstorget i Oslo hosten 1941. Hjemme i Norge var det ikke sá mye militaer motstand. Det var imidlertid en del sabotasje-aksjoner, og det foregikk mye illegalt arbeid for á hjelpe folk á flykte og for á spre informasjon som ikke var sensurert av nazistene. Mange av dem som motarbeidet nazistene, ble arrestert. I alt var det omtrent 40 000 politiske fanger i l0pet av krigen. Mange ble sendt til fange-leirer i Tyskland. Blant dem som děde der, var 700 norské joder. Bare 15 norské joder overlevde fangeleirene. Alt i alt dode omtrent 10 000 nordmenn som folge av krigen. U Etter lirigen ble omtrent 50 000 nord-menn funnet skyldig i landssvik. De fleste ble dornt fordi de hadde vaert medlemmer av det nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal Sämling. 25 personer ble henrettet pá grunn av alvorlige krigsforbrytelser. Mange fikk fengsels-straff eller boter, men etter hvert ble straffene mildere, og etter 3 ár ble det gitt amnesti til dem som var dornt. /1944 brente de tyske soldatene ned mesteparten av bebyggelsen i Finnmark. De 0nsket ä gjore det vanskeligere for de sovjetiske soldatene som kjempet for äfiigj0re omrädet. Bildet er fin Gamvik. 11 - Noen glimt im Norges histoid Fakta Etter krigen onsket Norge á vaere noytralt i stormaktspolitikken. Folk hápet at FN kunne sikre freden. Men det tok ikke lang tid for nórske politikere valgte á samarbeide med de vestlige landene. Norge tok imot Marshall-hjelp fra USA, og i 1949 ble landet mediem av NATO. FN (De forente nasjoner - United Nations [UN]) Arbeidet med denne organisasjonen startet allerede under den andre verdenskrigen. Det ble planlagt en internasjonal organisasjon som skulle arbeide for á sikre freden i verden etter at krigen var slutt. Kina, Sovjetunionen, Storbritannia og USA läget planene, og i 1945 ble FN dannet. Norge har vaert mediem siden starten i 1945 og har vasrt sva;rt engasjert i FNs arbeid. NATO (North Atlantic Treaty Organization) NATO ble opprettet som en forsvarsorganisasjon i 1949. Landene som var med, var Belgia, Canada, Danmark, Franlcrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA. Senere er Hellas, Tyrkia, Tyskland og Spania kommet med. Na har ogsä NATO avtaler med mange av landene i det ostlige Europa, og Polen, Tsjekkia og Ungarn ble medlemmer i 1999. FN-flagg Wh /' NATO-flagg 103 11 - Noep glimt fra Norges historie Norge i nyere tid .€■•; Valgplakat fra 1945 Etter Icrigen skulle landet bygges opp igjen. Det var stör boligmangel og lite av de fleste varer. Men Optimismen var stör. Det hadde vaert godt samhold mellom de fleste nordmenn under krigen, og dette gode samholdet fortsatte etterpä. De forste mänedene etter krigen var regjeringen sammensatt av folk fra alle de politiske partiene. Partiene läget feiles program som landet skulle styres etter. Klasseforskjellene var blitt mindre, og i arbeidslivet var arbeidere og arbeidsgivere enige om á unnga alle konflikter som streik og lockout. Samarbeid og solidaritet var viktig. Staten hadde en sentral rolle og regulerte okonomi og forbruk strengt, og i lopet av fá ár var landet kommet pä fote. Arene etter krigen var en perióde med mye aktivitet og utvikling. Industriproduk-sjonen okte, og det gjorde ogsá eksporten. Norges handelsfläte var blitt kraftig redusert under krigen. Etter Icrigen ble den bygd opp igjen, og Norge hadde snart en av de st0rste handelsflátene i verden. Arbeidsledigheten ble borte, og fattig-dommen ble kraftig redusert. De fleste innbyggerne flick en bedre livssituasjon. Du har lest i kapittel 2 hvordan drabantbyene volcste opp pá 1950-tallet, og en stadig storre del av befolkningen fiklc egen bolig med bade vaskemaslcin og kjoleskap. 0konomien i landet var relativt god pá 1950- og 1960-tallet, og det var fremdeles j;M"jffei^«i* úks.Jktä stör enighet om at staten skulle ha en sentral rolle. Det ble innfort mange reformer som skulle skape et bedre liv for alle. Arbeidstida ble kortere, og feriene lengre. I 1967 ble det innfort en folketiygd (se mer side 118) som skulle sikre alle borgerne et trygt liv. 104 11 - Noen glimt fra Norges historie Pá 1970- og 1980-tallet forandret forholdene seg. Det gikk dárligere for industrien og skipsfarten, og arbeidslosheten 0kte igjen. Norge fikk likevel mindre problemer enn mange andre land. Grunnen til det var at det ble funnet olje utenfor norskekysten (se side 108). Velferds-staten fortsatte derfor á vokse en stund til. I 1973 ble for eksempel pensjonsalderen satt ned fra 70 til 67 ár. Men etter hvert har det skjedd endringer i det norské samfunnet. Staten regulerer ikke lenger Ökonomien i like stor grád, og markeds-okonomien har fátt mer plass. Det er blitt flere rike mennesker, men ogsä flere som faller utenfor. Forskjellene mellom de rikeste og fattigste har okt igjen i de siste árene, og denne utviklingen ser forelopig ut til á fortsette. Nyttige ord En union er en sammenslutning mellom to eller flere land. Landene i en union kan ha mer eller mindre selvstendighet. Grunnloven er den loven som sier hvilke prinsipper landet skal styres etter. Selvstendighet vil si at man kan bestemme selv og ikke er avhengig av andre. Et demokratisk system, eller et demokrati, er et system der folk har mye makt og innflytelse. Gjennom valg bestemmer folk hvem som skal styre. Parlamentarisme er et system der fiertallet i nasjonalforsamlingen, eller parlamentet, bestemmer hvem som skal danne regjering. En nasjonalforsamling gir lover og er valgt av befolkningen i landet. I Norge har nasjonalforsamlingen fátt navnet Stortinget. Regjeringen har ansvar for den praktiske politikken. Den ledes av en statsminister. Her i landet bestemmer fiertallet pá Stortinget hvem som skal danne regjering. Nazisme eller nasjonalsosialisme var en ideologi og en politikk som vokste fram i Tyskland i 1920-árene. Man mente at den germánske rasen sto over andre raser, og det var viktig á holde rasen ren og hindre oppblanding med andre raser. Sserlig ble joder, sigoynere og homofile utsatt for overgrep. Bevegelsen var antidemokratisk, og makten var samlet hos lederen - foreren. En velferdsstat er en stat der de offentlige myndighetene har ansvar for at innbyggerne fár det de trenger. Markedsokonomi er et okonomisk system der varer og priser reguleres av tilbud og etterspersel. Sporsmál til Norge i nyere tid 11 - Noen glimt fra fJorges historie 1 Hvordan var situasjonen her i landet like etter krigen? 2 Hvem regjerte i landet? 3 Hvilken rolle spike staten i etterkrigstida? 4 Hvordan var situasjonen pá arbeidsmarkedet? 5 Hvilke endringer skjedde i mange menneskers daglige liv? 6 Hva endret seg pá 1970- og 1980-tallet? 7 Hva har skjedd i de siste árene? Den pliváte rikdommen oker, og mange nordmenn bygger kostbare og hiksuriose hytter. 107 B r i > .J .«• /- IÖ««=1 Statßord A-pIattformen Det store oljeeventyret Pá midten av 1960-tallet begynte Norge á lete etter olje i Nordsjoen. Landet hadde verken 0konomi eller nok erfaring til ä g)0re dette alene. Derfor ble utenlandske oljeselskaper bedt om á delta. I begynnelsen sa det ganske morkt ut. I lopet av fire ár boret selskapene over 3 0 dype hull uten á finne noe. Til slutt ga alle opp, unntatt det amerikánske selskapet Phillips Petroleum. De ville bore et siste hull for de ogsá pakket sammen. Hosten 1969 hendte det! Midt i Nordsjoen, pá et omráde som ná heter Ekofisk, traff de pá et oljefelt. Det store oljeeventyret kunne begynne. Norge onsket ŕra forste stund á fá kontroll over oljevirksomheten. Staten opprettet et eget oljeselskap, Statoil, og i tillegg kjopte staten aksjer i andre selskaper, som Norsk Hydro og Saga Petroleum. Regjeringen besternte ogsá at utenlandske selskaper matte soke om tillatelse eller konsesjon fra staten for de kunne lete etter olje i norsk omráde. I dag er det bare Saudi-Arabia som eksporterer mer olje enn Norge gjer. Oljeeksporten utgJ0r over Ví av all eksport til utlandet og betyr mye for norsk okonomi. I 2004 var oljeinntektene pá mer enn 200 milliarder kroner. I 1995 besternte Stortinget seg for á opprette et oljefond. I dette fondet blir en del av oljeinntektene plassert, og fondet vokser for hvert ár. Pengene vil man bruke i framtida nár det ikke lenger er sä mye olje og gass i havet, og inntektene derfor blir mindre. -";• -'-.'-v-" '' '. :'& . v '" \%^'^\ 108 Bjorg Pedersen, oljearbeider 12 - Naeringsliv og arbeid i dag Intervjuer: Bjerg Pedersen, du arbeider pá en oljeplattform i NordsJ0en. Arbeider det mange kvinner der? BJ0rg: Nei, det gJ0r det ikke, men jeg tror at det vil forandre seg i framtida. Dette er en veldig hyggelig arbeidsplass. Intervjuer: F0ler du deg ikke litt isolert nár du er sä langt ute i havet? BJ0rg: Absolutt ikke. En oljeplattform er nesten som en liten landsby, med boliger, sykehus, brannstasjon, kino, helsestudio og kantíne. Den eneste forskjellen er at man tar helikoptér til jobben i stedet for buss. Intervjuer: Hva gJ0r du pá plattformen? dm/Ér, /i IF Bjorg: Jeg er tekniker og skal sarge for at det elektroniske utstyret er i orden. Dette utstyret er svaert avansert, og mye av tida gar med til service og til á kontrollere at det ikke er feil noen steder. Intervjuer: Er det en sikker arbeidsplass? BJ0rg: Det har skjedd ulykker, dessverre, men alle er opptatt av sikkerheten. Dette er sparsmál som fagforeningen min ogsá bruker mye tid pá. Intervjuer: Hvordan er arbeidstida? Bjorg: Pá plattformen er det full aktivitet hele dognet. Vi jobber 12-timers skift. Nár jeg har fri, overtar andre. Intervjuer: Er ikke det hardt? Hvor lenge kan du arbeide pá denne mäten? 109 12 - Nseringsliv og arbeid i dag BJ0rg: Jeg jobber i to uker, har tre uker fri, jobber i to uker og har deretter fire uker fri. Dette fungerer veldig bra. Jeg har mann og tre barn pá land, og jeg synes jeg fár vaere mye sammen med dem. Andre ser barna sine for de gär pá jobben om morgenen og litt om kvelden. Nár jeg har fri, kan jeg vaere sammen med dem hele tida. Dessuten tjener jeg bra, og det er ingen ulempe. Det er politisk uenighet om det skal bygges gasskraftverk i Norge. Her blir Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet mott med demonstrasjoner. Fakta om fagforeninger Alle arbeidstakere har rett til ä organisere seg. Det betyr at arbeidsgiveren ikke kan nekte ansatte á organisere seg. De fleste er mediem av en fagforening. Som mediem má man betale en fast sum, en kontingent, hvert ár. Gjennom fagforeningene kan de ansatte arbeide for á forbedre sin egen arbeidsplass og sine arbeidsforhold. Fagforeningene forhandler med arbeidsgiverorganisasjonene om lonnsnivä og andre forhold som angár arbeidet og arbeidsplassen. Dersom det blir konflikter pá arbeidsplassen, kan fagforeningen gi rád og stotte til medlemmene. De fleste fagforeningene er del av storre organisasjoner, slik som: LO - Landsorganisasjonen YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund AF - Akademikernes fellesorganisasjon Akademikerne 110 Fisk og turisme Fisk er, etter olje og gass, den viktigste eksportnaeringen i Norge. Fra gammelt av har landet eksportert torrfisk. I dag ekspor-terer man mye laks fra oppdrettsanlegg. Et oppdrettsanlegg er et stört basseng i havet der man plasserer smäfisk. Her blir fisken matet og passet pá slik at den kan vokse. Mesteparten av laksen havner i andre europeiske land, men ogsá Japan, USA og Hongkong kjoper mye laks. 12 - N.r-i'iiHjsliv o i, s Det er ildce alle som er helt fornoyd med den offentlige helsetjenesten. Det kan for eksempel vaere ventetid pá en del operasjoner og behand-linger. Derfor har det vokst fram et ganske stort privat tilbud innenfor helsesektoren der folk kan velge á betale selv for behandlingen. Nár det gjelder tannhelse, er det meste privat. Barn og ungdom skal ha fri tannlegebehandling i kommunen. Bare hvis de trenger spesialist-behandling, for eksempel tannregulering, má foreldrene betale. Voksne betaler alt selv nár de gár til tannlegen. ^v Helsestasjonene ^etsW)em^ Sykehusene ^"^X <<^ U- , r- TT ltke* riernsyn Heeren . fyrverVcer\ a, ">í e<> 1■■ i 1 Dele pá byrdene? En bonde var pá vei hjem fra markedet med eselet og hesten sin. Hesten hadde ikke noe á baere pá, men pá ryggen til eselet hadde bonden lastet alle varene han hadde kj0pt pá markedet. Etter en stund var eselet sá tratt, sá tratt. Derfor ba det hesten om á ta noe av lasten. Men hesten var for fin til á gj0re slikt arbeid og sa nei. Eselet slet seg videre, men til slutt orket det ikke mer. Det fait over ende og d0de midt pá landeveien. Bonden sukket og begynte á laste alle varene over pá hesten. Til slutt la han det d0de eselet pá toppen av alt sammen. Ná hjalp det ikke noe á nekte. Slik gikk det til at hesten likevel ble lastedyr. - Jeg skulle visst ha tatt min del f0r, sukket den. (Etter Aesops fabler) Sporsmál 1 Hvem bar alle varene som bonden hadde kjopt? 2 Hvor hadde han kJ0pt varene? 3 Hva ville eselet at hesten skulle gJ0re? 4 Hvorfor ville ikke hesten gJ0re det? 5 Hvordan gikk det med eselet? 6 Hva gjorde bonden da? 7 Hvordan reagerte hesten pá det? 122 V r 'TT K «I E-* El ť iť< ■^i nm T^iK^á*! #>'.;- ,!*S í ' ■%i N Demonstrasjon mot krigen i Irak. 15. február 2003. Ytringsfrihet Ytringsfrihet eller talefrihet betyr at man har rett til á uttryklce sine meninger bade i skrift og tale. Meningene kan gjelde politikk, religion, moral og alle andre forhold. Denne ytringsŕriheten finnes i de fleste demokratiske land. Grunnloven sier at det er forbudt med sensur og annen meningskontroll her i landet. Hovedtanken er at det skal vaere mulig á komme med kritildc av politikere og det politiske styret uten ä risikere straff. Ytringsŕriheten stár sterlet, men den kan komme i konflikt med andre lover og andre rettigheter som mennesker har. Vanlige mennesker har for eksempel rett til ä ha privarlivet sitt i fred, og man har rett til ä slippe diskriminering pá grunn av kjonn og rase. I mediene finnes det en form for selvsensur. Pressens faglige utvalg arbeider med etiske sparsmál og har läget regier for hvordan mediene skal ta hensyn til folk de omtaler. - Ord og bilder er mektige vápen, misbruk dem ikke, er en regel pressefolk skal ta hensyn til. Jcjí er 1101111»' i iliiu." nieninger, men její vil iiinlil doden lorsvare din red til ;'i lievde dem. \hli ni ix 123 14 - Om menneskerettigheter og likeverd ©KFS/Disír. BuMs gAtilbake opppa kommet mitogtapAdeg noe minme pkovosekende! ~"\ Kn lulhcrsk Itirkc Den norské kiikc er prolestanlisk eller evangelisk-lullicrsĽ Delle naviiet kommer Ira den lyske munken Martin Luther. I lan levde i Tyskland pá 1500-lallel og kjempel for lorandringer i den katolske kirken. Luther inenle at den religiose iroen skulle vajre et personlig ľorhold mellom mennesker og (iud. Del var Uihelen som skulle v;vrc autoritelen, ikke paven i Roma. I Danmark var det slor interesse Cor Lufliers tanker, og kontien besternte af den nve l.eren skulle innfores i N'orge o»s;i. SIX CHIX ©2003 K'ixj Fualuiua SyixJicalB.Inc. O2003 Ann Talimes 4Ai Trosfrihet FNs menneskerettighetskonvensjon fra 1948 sier at alle skal ha «rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til ä skifte religion eller tro, ogfiihet til (...) ä gi tittrykkfor sin religion eller tro Det stár i den norské Grunnloven at Den norské kirke er en evangelisk-hithersk kirke, og denne kirken har en saerstilling som Norges statskirke. Men Grunnloven sier ogsá at det skal vaere religionsfrihet her i landet. Alle innbyggere skal ha lov til á praktisere sin egen religion. Ogsá andre trossamfunn fär okonomisk stotte fra staten i forhold til hvor mange medlemmer de har. Det er til sammen omtrent en kvart million medlemmer i andre trossamfunn her i landet. I skolen og barnehagen markeres kristne hoytider som jul og páske, men det skal ikke vasre noen religiös pävirkning der. Elevene skal lasre om ulike religioner, etikk og filosofi. De skal fá kjennskap til menneskerettighetene, og undervisningen skal legge vekt pá respekt for ulike livssyn. Det er foreldrene som bestemmer over barna sine i religiose sporsmäl. De kan for eksempel sende dem til spesielle private skoler der det legges mer vekt pä religion enn i den vanlige norské skolen. Fra de blir femten är, har ogsá barn trosfrihet. Da kan de selv bestemme om de vil melde seg inn i - eller ut av - et trossamfunn. 124 32 14 - Om menneskerettigheter og likeverd Moské i Oslo 14 - Om menneskerettigheter og likeverd Fakta Tros- og livssynssamfunn, 1. 85,7 % av befollaiingen i Norge januar 2004 er mediem av den norské statskirken. Omtrent 8,7 % er mediem av andre registrerte tros- og livssynssamfunn. Her er medlemstallene i noen av dem: Islamské trossamfunn 77 857 Human-Etisk Forbund 69 610 Den romersk-katolske kirken 46 308 Pinsemenigheter Buddhisme 45 875 9 898 Den ortodokse kirken _ 4 827 Silch 3 110 Hinduistiske trossamfunn 3 009 Dilemmaer Ofte kan ulike rettigheter kollidere med hverandre. Her er noen eksempler til diskusjon: • En avis offentliggjor bilde, bosted og navn pá en mann som er dornt for en forbrytelse. Hva med hans rett til personvern? Og hva med rettighetene til barna hans? • En nynazistisk gruppe vil ha en demonstrasjon. De kritisercr innvandringen til Norge, og hevder at utlendinger er ärsaken til mange av problemene i samfunnet. Skal de fa lov til ä brake ytringsfriheten sin selv om mange innvandrere lean fole seg säret? • Et foreldrepar er veldig religiose. I deres religion er det ikke tillatt med blodoverforing. Barnet deres blir sykt og kommer til ä do hvis det ikke fár blodoverforing. Skal barnets rett til liv gá foran foreldrenes religion? • En arbeidsledig mann kan fá jobb pá et supermarked. Der seiger de bade svinekjott og ol. Han mener at det bryter med reglene i religionen hans á selge dette. Bor han ta jobben? 126 Likestilling og likeverd 14 ■ Om menneskerettigheter og likeverd Langt frem til reell likestilling Like rettigheter gir iklce ri0d- ■ vendigvis like muligheter, sier likestillingsdirekt0r Long Litt Woon. Som direkt0r for Like- ^^^Ěm ^^^ĚKMB^^^^^^^^B stillingssenteret ser hun at arbeidet med likestilling ikke er ferdig, selv om lovgivningen er kommet sva?rt langt her i landet. ^^^H _^^^^^^H — De unge tar likestilling som en selvfolge, sier hun. — De vet at ^^^^^^a. ^B^^^H de kan bii statsminister eller '"■""■}M^ĚĚ^X^ ■ biskop eller jordmor uavhengig av ":JĚ^Ě ''.•>*" J kJ0nn. Men när vi ser pá reali- kÉĚĚĚ \: ' ":\J- '*,Jm tetene, er det norské arbeids- markedet Hart kJ0nnsdelt. Bade gutter og jenter velger mannsyrker Likestillingsdirekt0r Long Litt Woon og kvinneyrker pá en veldig tradisjonell máte. Dette onsker om Norge pá mange mater er likestillingsdirekt0ren á gJ0re noe kommet langt i likestillings- med. arbeidet, kan vi iklce lene oss Et annet omräde hun vil arbeide tilbake og va?re forn0yd med med, er likestillingen av inn- situasjonen i dag. Vi má hele vandrere. Ogsá pá dette omrädet tiden fortsette á arbeide for reell er den reelle situasjonen ofte likestilling mellom alle mindre bra enn det kan se ut til innbyggerne. pá papiret, mener hun. Sä selv (Fra Aflenposten, 2.12.04 Forteli innholdet av avisartildene til hvcrandre og diskutér innholdet. Integrating med tvang? Myndighetene snakker om at det er viktig for integreringen at personer med innvandrer-bakgrunn fár like muligheter til á delta i samfunnet. Da er spräket viktig. Derfor har regjeringen innf0it et introduksjonsprogram med norskopplaaring og samfunns-kunnskap. Det innf0res en rett og en plikt til á gjennomf0re minimum 300 timers under-visning. Den som iklce gjennom-f0rer kurset, kan ildce vente á fá permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Dette er et utmerket tiltalc, og jeg gár ut fra at det store flertallet innvandrere 0nsker á folge et slikt kurs — og heist mye mer enn 300 timer. Men er det lurt á gJ0re det til en plikt? Motivasjon er viktig for á laíre et sprák. Kanskje frivillighet og tilbud er bedre enn plikt? Og hva med arbeidsinn-vandrere? De har iklce rett til gratis undervisning, slilc innvandrere med flyktningbakgrunn har. Er ildce integrering like viktig for denne gruppa? La dem fá samme rettigheter til gratis norskkurs som andre! (Leserbrev) 127 Fakta Fra FNs verdenserklaering for menneskerettigheter Artikkel 12 Ingen má utsettes for vilkárlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep pá aere og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep. Artikkel 16 Voksne menn og kvinner har rett til á gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav pá like rettigheter nár de inngár ekteskap, i ekteskapet og hvis ekteskapet opploses. Artikkel 18 Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Derme rett omfatter frihet til á skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, á gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utovelse, tilbedelse og ritualer. Artikkel 19 Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Derme rett omfatter frihet til á hevde meninger uten innblanding, og til á soke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom alle medier og uten hensyn til landegrenser. Artikkel 21 1. Enhver har rett til á ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter. 2. Enhver har rett til lile adgang til offentlig tjeneste i sitt land. 3. Folkets vilje skal vaere grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom (...) valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning (...). Artikkel 26 1. Enhver har rett til utdanning. Skolegangen skal vaere fri, i det minste pá de elementaere og grunnleggende trinn. Elementaer-undervisning skal vaere obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplaering, og det skal vaere lik adgang for alle til hoyere utdanning pá grunnlag av kvalifikasjoner. Rett og galt 14 - Om menntiskerettigheter og likeverd w*$^s*#^ Hva som er rett og gait, varierer fra tid til tid og fra sted til sted. Men de fleste har en klar folelse av hva som er riktig, og hva som er galt. Dette er viktig nár man skal leve i samfann med andre, og det er ogsá viktig for selvrespekten. Samvittigheten kaller vi gjerne denne indre folelsen for rett og galt. Hva er det som skaper samvittigheten? Er det redsei for autoritetene? Er samvittigheten medfodt, kommer den fra Gud, eller er det samfunnet omkring oss som former samvittigheten? Psykologer tror at det som former samvittigheten, er lorbildene vi har fra foreldre ()g andre voksne när vi vokser opp. "Vi blir forst og fremst pävirket av det de voksne gj0r, ikke av de reglene de gir. Psykologene advarer mot en altfor autoritaer oppdragelse. Barn trenger trygghet, kjaerlighet og gode forbilder, ikke straff og utestenging fra familien. En trygg og god oppvekst med mye kjserlighet og respekt gir best sjanser til at barn utvikler seg til sunne individer med respekt bade for andre og for seg selv. Noen ganger ser vi eksempler pá at menneskers samvittighet gär pá tvers av lovené i et land. De foler sterkt at det riktige er ä gjore noe annet enn det som regnes som riktig i det miljoet de lever i. I teksten fra Et dukkehjem pä sidene 131-133 ser vi at Nora folger sin samvittighet selv om hun bryter bade juridiske lover og konvensjonene i sitt miljo. Ncvn eksempler pá at det finnes ulike lover og regier forskjellige steder. Kjenncr dere eksempler pä folk som har fiilgt sin samvittighet og gätt imot lover og regier for ä gjore noe som de ser pá som viktigere? Deľ c ľ dcpriiiKM'endc á leve i en lid da det cľ lelťere á sprenge et iľ.om emi en lordom. Albert l'.iihlcin Skaper vi menneskeverd, skaper vi iVed. Xnnliibl (iricij- ľ red kan hare lorstáelse. Albert ľ.imiviii is VĽíl Del saune demokrati er det som lillater Inert individ ä yľe sitt beste. I.Ullis ľiisiviir 129 45 59 14 - Om menneskerettigheter og likeverd Henrik Ibsen og Et dukkehjem Henrik Ibsen Henrik Ibsen (1828-1906) er den mest kjente norské dikteren. Han tar opp sentrale moralske sporsmál i stykkene sine, og i fiere skuespill var han opptatt av kvinnenes stilling. Best kjent er nokEŕ dukkehjem, som komut i 1879. Skuespillet handier om Nora, som er gift med Torvald Helmer og har barn med ham. En gang skrev Nora falskt (hun undertegnet med sin fars navn) for á fá et lán. Pengene brukte hun for á redde Torvalds liv. Han var syk og matte reise bort for á bii frisk. Dette visste ikke Torvald noe om. Men na far han vite det, og han blir rasende. Torvald er en svsert konvensjoneli mann og opptatt av hva folk mener om ham. Han er redd for en skandále som kan odelegge hele karrieren hans. Men da det blir Hart at ingen andre kommer til á fä vite om Noras falske underskrift, blir han leitet og glad. Na kan de leve som for, mener han. Nora skjonner at det ikke er mulig. Hun har i hemmelighet arbeidet og spart penger for á betale lánet og vaert stolt av det. Torvalds reaksjon viser henne at han ikke respekterer henne og ser pá henne som et selvstendig menneske. Nä onsker hun ä folge sin egen samvittighet og gjore det hun selv foler er riktig. Torvald mener at en kvinne framfor alt má tenké pá sin mann og sine barn. - «Du er forst og fremst hustru og mor,» sier han. «Det tror jeg ikke lenger pá,» svarer Nora, «Jeg tror at jeg er forst og fremst et menneske ...» Stykket slutter med at Nora gár fra mannen og barna. Her kommer vi inn i scenen der Nora prover á fá Torvald til á forstá hvordan hun tenker: Spor 31 130 Henrik Ibsen: Et dukkehjem (Nora er skuffet over at Helmer ikke forstár hvorfor hun en gang skrev falskt for á fá et lán. Han tenker bare pá seg selv og sin egen karriere. Etter dette ser hun pá mannen sin og ekteskapet i et nytt lys.) Nora: (ser pä klokken sin). Klokken er enná ikke sá mange. Sett deg her, Torvald; vi to har mye á snakke sammen om. (Hun setter seg ved den ene siden av bordet). Helmer: Nora - hva er dette her? Dette stivnede uttrykk - Nora: Sett deg ned. Det blir langt. Jeg har mye á snakke med deg om. Helmer: (setter seg ved bordet rett overfor henne). Du gj0r rr)eg engstelig, Nora. Og jeg forstár deg ikke. Nora: Nei, det er akkurat det. Du forstár meg ikke. Og jeg har heller aldri forstátt deg - far i kveld. Nei, du skal ikke avbryte meg. Du skal bare hare pá hva jeg sier. - Dette er et oppgjar, Torvald. Helmer: Hva mener du? Nora: (etter en kort taushet). Er ikke én ting páfallende, slik som vi sitter her? Helmer: Hva skulle det vasre? Nora: Vi har ná vaert gift i átte ár. Faller det deg ikke inn at det er farste gang vi to, du og jeg, mann og kone, snakker alvorlig sammen? Helmer: Ja, alvorlig - hva vil det si? Nora: I átte samfulle ár -ja lenger, - like fra vi farst ble kjent, har vi to aldri snakket et alvorlig ord om alvorlige ting. Helmer: Skulle jeg da idelig og alltid innvie deg i bekymringer som du likevel ikke kunne hjelpe meg á baere? Nora: Jeg snakker ikke om bekymringer. Jeg sier vi har aldri sittet i alvor sammen for á pravé á komme til bunns i noe. Helmer: Men kjaereste Nora, hva ville da det ha vaert for deg? Nora: Der er vi ved saken. Du har aldri forstátt meg. - Det er 0vet urett mot meg, Torvald. F0rst av pappa og siden av deg. Helmer: Hva! Av oss to - av oss to som har elsket deg h0yere enn alle andre mennesker? Nora: (rister pä hodet). Dere har aldri elsket meg. Dere har bare syntes at det var morsomt á vaere forelsket i meg. Helmer: Men, Nora, hva er dette for ord? Nora: Ja, det er ná sä, Torvald. Da jeg var hjemme hos pappa, sä fortalte han meg alle sine meninger, og sä hadde jeg de samme meninger; og hvis jeg hadde andre, sä skjulte jeg det; for det ville han ikke ha likt. Han kalte meg sitt dukkebarn, og han lekte med meg som jeg lekte med mine dukker. Sá kom jeg i huset til deg -Helmer: Hva er det for uttrykk du bruker om várt ekteskap? Nora: (uforstyrret) Jeg mener, sá gikk jeg fra pappas hender over i dine. Du innrettet alle ting etter din smak, og sá fikk jeg samme smak som du; eller jeg lot bare som; jeg vet ikke riktig -; jeg tror det var begge deler; snart det ene og snart det andre. Nár jeg ná ser pá det, sá synes jeg at jeg har levd her som et fattig menneske - bare fra händen og i munnen. Jeg har levd 14 - Om menneskerettigheter og likeverd 131 14 - Om menneskerettigheter og likeverd «Et dukkehjem» blir spilt over hele verden. Her fra en oppsetting i Lahore, Pakistan i 1994. av á gj0re kunster for deg, Torvald. Men du ville jo ha det slik. Du og pappa.har gjort stor synd mot meg. Dere er skyld i at det ikke er blitt noe av meg. Helmer: Nora, sä urimelig og utakknemlig du er! Har du ikke vaert lykkelig her? Nora: Nei, det har jeg aldri vaert. Jeg trodde det; men jeg har aldri vaert det. Helmer: Ikke - ikke lykkelig! Nora: Nei; bare lystig. Og du har alltid vaert sá snili mot meg. Men várt hjem har aldri vaert annet enn en lekestue. Her har jeg vaert din dukkehustru, liksom jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og barna, de har igjen vaert mine dukker. Jeg syntes det var fornoyelig när du tok og lekte med meg, akkurat som de syntes det var forn0yelig när jeg tok og lekte med dem. Det har vaert värtekteskap, Torvald. Sporsmál 14 - Om menneskerettigheter og likeverd 1 Hva mener Nora nár hun sier at hun og mannen aldri har snakket alvorlig sammen? 2 Hvordan beskriver hun seg selv? 3 Hvordan beskriver hun mannen sin og faren sin? 4 Hvordan reagerer Helmer pá det hun sier? 133 Ordliste 1 Denne ordlista er delt inn i kapitler, og ordene stár i samme rekkefolge som de gjor i teksten. Substantiv er markert med endelsen i besternt form: vare/n. Verb er markert ved endeisen i préteritum: vare (-te). Uregelmessige former er skrevet füllt ut: ta (tok - har tatt). Ved noen fa ord stár det henvisning til et sidetall. Da er det aktuelle ordet forklart grundigere der. Ordliste 2, som begynner pá side 146, er en alfabetisk ordliste der man kan finne ut hvor et ord er forklart. Etter ordene stálen henvisning, for eksempel 9 (3). Det vil si at man finner ordet i kapittel 9, tekst 3 i Ordliste 1. Kapittel 1 Hva driver du med? 1 (1) Sonia vsere hjemmevíerende: arbeide i sitt eget hus passe pá: se etter, ha ansvar for det er viktig: det betyr mye vsere ferdig: slutte utenfor hjemmet: ute i samfunnet utdanning/en: opplsering, skolegang, studium ha lyst til: onske, ville foretrekke (-trakk - har -trukket) noen ár til: noen flere ar 1 (2) Jan drive (dřev - drevet) med: gjore, holde pá med, arbeide med arbeidsledig: uten arbeid firma/et: bedrift, forretning glede seg til: se fram til hva slags: hvilken type forskj ellig: ulik, variert fiskemottak/et: sted der man tar imot fisk fra fiskere lager/et: depot, sted der man har varer godkjenne (-te): akseptere, godta forelopig: til ná, hittil fornoyd: glad, tilfreds selvstendig: fri, uavhengig lonn/a el. en: betaling for jobb 1 (3) Ella j eg har tenkt: j eg planlegger, j eg skal onske seg: ville gjerne ha drammejobb/en: favorittjobb, jobben man heist vil ha spennende: veldig interessant, fascinerende tjene (-te): fá penger for jobb 1 (4) Amir pleieassistent/en: ikke faglaert hjelp pá sykehjem aldershjem/met: institusjon for eldre som ikke kan bo hjemme loft/et: det á baere, det á lofte prate (-et): snakke samfunn/et: land, nasjon, stat full tid: se side 8 deltid: se side 8 vikar: se side 9 ekstravakt: jobb i tillegg til den vanlige kreve (-de): forlange, si at man skal ha noe heldigvis: til alt hell, (jeg er glad for det) kollega/en: en man jobber sammen med 1 (5) Linn plan/en: idé, tanke for framtida erfaring/en: praksis, ovelse utfordring/en: noe vanskelig som man onsker á klare idé/en: tanke typisk: spesielt, karakteristisk kant/en: del, part smorbrod/et: brodskive med pälegg passe til: vsere godt sammen med virke (-et): se ut, hores ut starte (-et): begynne, sette i gang lov/en: regel, ofte besternt av Stortinget kjenne til: vite om, forstä Kapittel 2 Familie og hverdagsliv 2 (1) Mandag morgen samboer/en: partner som man bor sammen med uten á vajre gift fotballdrakt/a el. en: klser man bruker när man spiller fotball kamp/en: konkurranse jobbe overtid: jobbe mer enn normal arbeidstid 134 forresten: apropos, mens vi snakker om det smart: lurt, intelligent SMS: tekstmelding (Short Message Service) ensom: alene av og til: noen ganger matpakke/a el. en: mat man pakker inn og spiser til lunsj 2 (2) Bestefar forteller enkemann/en: mann som har mistet koná si savne (-et): lengte etter, tenke mye pá bygd/a: samling av hus pä landet bryggeri/et: fabrikk der de lager öl og mineralvann treffe (traff - har truffet): mote, bii kjent med kantine/a el. en: kafeteria pá en arbeidsplass innflytter/en: en som ikke er fodt pä det stedet hun eller han bor pá mangel pá noe: nár det ikke er nok, nár det er for lite av noe bolig/en: hus, leilighet boligblokk/a el. en: hus med mange leiligheter utkant/en: periferi plen/en: et omráde med gress trenge (-te): ha behov for vřere gravid: vente barn skape (-te): läge eksistere (-te): finnes ta (tok - har tatt) seg av: passe pä, se etter oppgave/n: jobb, arbeid hverdag/en: ukedag unntatt sondag best mulig: sä godt som mulig, pá den beste mäten ryddig: som er i orden, uten rot sette (satte - har satt) pris pä: vasre fornoyd med, vasre glad fc ná til dags: ná for tida, i dag bortskjemt: nár man ikke setter pris pä noe, nár man er vant til á fá alt man vil ha tröste (-et): gi trost og snakke med noen som er lei seg 2 (3) Tobias er viktigst naermere: her: nesten oppleve (-de): erfare feiles: noe man har sammen gä fra hverandre: skille seg smerte/n: noe som gjor vondt dersom: hvis samarbeide (-et): arbeide sammen i stedet for: til erstatning for krangle (-et): diskutére, vaere uenig ä skille lag: gä fra hverandre etablere (-te) seg: her: fá ny familie stesosken: sosken som ikke har samme biologiske mor eller far gä godt overens: like hverandre godt ärsak/en: grunn forhold/et: relasjon, forbindelse til daglig: vanligvis, (nesten) hver dag annenhver helg: hver annen helg, hver 14. dag raus: gavmild, snill brudd/et: det á bryte eller gä fra hverandre toff: her: vanskelig innromme (-te): erkjenne konsentrere (-te) seg: samle tankene sine om noe besternt bitter: sint lide (led - har lidd): ha det vondt 2 (4) I sjasminenes tid park/en: omráde med trasr og blomster i byen sjasmin/en: navn pä et lite tre eller busk hviske (-et): snakke lavt banal: enkel, naiv jeg tor ikke: jeg vager ikke, jeg har ikke mot til rodme (-et): bii rod i ansiktet klesplagg: et "stykke" klasr; eks.: genser og skjorte er to klesplagg helt og füllt: fullstendig, komplett sild/a: navn pá en liten fisk iver/en: entusiasme, begeistring, intensitet resignert: trott, desillusjonert dufte (-et): lukte godt skamme (-et) seg: bli flau, forstá at man har gjort noe galt vidunderlig: herlig, fantastisk, veldig bra nattergal/en: fugl som synger om natta love (-et): garantere, gi lofte, forsikre svelge (-et): gjore en bevegelse i halsen for á fore ned mat eller drücke bakke/n: mark, grunn oppfylle (-te): bli til virkelighet Kapittel 3 Bolig og okonomi 3 (1) Det har vi da ikke rád til! tydeligvis: veldig klart, man ser det godt gal: ikke riktig, ikke klok ha rád til: ha penger til planlegge (-la - har -lagt): legge planer, tenke orke (-et): klare, greie, holde ut verksted/et: sted der man reparerer biler regning/en: papir som viser hva vi mä betale 135 strom/men: elektrisitet abonnere (-te) pá en avis: bestille en avis som kommer hjem til deg i postkassen folge (fulgte - har folgt) med: vaere orientert, vite hva som skjer spare (-te): ikke brake, legge til side budsjett/et: beregning, plan over hvor mye penger man skal broke pusse (-et) opp: sette i stand, reparere, male forferdelig: fryktelig, veldig stygg dryppe (-et): vaeske (f.eks. vann) som faller ned som draper lekke (lakk el. -et/-te): vaeske som kommer ut av en liten ápning eller et hull faktisk: virkelig, sant á si ta opp lán: láne penger rente/a el. en: se side 20 se morkt pá noe: vaere pessimistisk 3 (2) Pá jakt etter bolig vatre pá jakt etter: lete etter, pravé á finne leie (-de): betale for á brake noe en annen eier (her: bolig) sette (satte - har satt) ring rundt: markere, merke av visning/en: se side 23 lete (lette - har lett): se etter, prove ä finne egenkapital/en: se side 23 kausjonist/en: se side 23 balkong/en: Uten veranda pá veggen av et hus oppusset: (av á pusse opp); bolig som er malt, reparert, modernisert flislagt: dekket med fliser (firkanter av stein, plast eller keramikk) prisantydning: kalkulasjon eller forslag om hva noe koster fellesgjeld/a el. en: se side 23 megler/en: person som er mellommann ved kjop og salg kalkulator/en: liten regnemaskin greie (-de): klare utgift/en: summen man má betale (motsatt inntekt) forsikring/en: se side 23 innbo/et: mobler og andre ting inne i huset pá nytt: en gang til titte (-et): se flau: skamfull fellesvaskeri/et: rom med vaskemaskiner som alle i huset kan bruke tett: som ikke har hull eller ápning husleie/a el. en: det man betaler for leiligheten hver máned beboer/en: person som bor i huset legge (la - har lagt) inn bud: se side 23 3 (3) Ápent kjokken? Ikke tale om! äpent kjokken: kjokken Uten vegg mot stua ikke tale om: ikke i det hele tatt, ikke aktuelt ikke-vestlig bakgrunn: som ikke kommer fra et vestlig land bry (-dde) seg om: vaere interessert i separat: eget, atskilt overlate (-lot - har -latt): gi over til, la noen andre gjore tomme/n: 2,615 cm henge (hang - har hengt): vaere plassert hoyt pa veggen erte (-et): terge, si noe om en annen pa en humoristisk máte motstand/en: det á ikke like, sette seg imot, motarbeide 3 (4) Jeg vil bygge meg en gárd gárd/en: landeiendom med hus eng/a el. en: mark med gress og blomster áker/en: jord der man dyrker korn eller gronnsaker til sist: til slutt kvist/en: her: loftsrom fjos/et: bygning for husdyr like ved: ved siden av, like i naerheten stall/en: rom eller bygning for hester gjess: flertall av gás (en fugl) stabbur/et: hus til ä ha mat i rekke/a el. en: rad, linje tonne/a el. en: beholder til á ha mat i sekk/en: stor pose pus/en: katt tett ved: like ved garn/et: fiskeredskap ruse/a el. en: fiskeredskap Kapittel 4 Mat og helse 4 (1) l lunsjpausen slanke (-et) seg: gä ned i vekt, bli tynnere klage (-et): si at man ikke er fornoyd veie (-de) for mye: vaere for tung vegetarianer/en: person som ikke spiser kJ0tt og fisk kanin/en: dyr av harefamilien (som er glad i gulrotter) skader ikke: her: er ikke galt, er bra i det minste: som et minimum kutte (-et) ut: slutte med Ná fuller du!: Ná toyser du. Det mener du ikke. holde (holdt - har holdt) seg i form: vaere i god fysisk tilstand 4 (2) Kom deg opp av sofaen! journalist/en: person som arbeider og skriver i en avis intervjue (-et): sporre, stille sporsmál til 136 mosjonere (-te): trene heis/en: elevator bevege (-et) seg: rare seg, gä generasjon/en: alle som lever omtrent samtidig unngá (-gikk - har -gätt): ikke ha, ikke fá, slippe unna alvorlig: farlig 0ke (-te): bli storre risiko/en: fare legge (la - har lagt) pä seg: gá opp i vekt, bii tykkere utvikle (-et): läge, danne edelegge (-la - har -lagt): skade, spolere forbruk/et: konsum, bruk av gjennomsnitt/et: middeltall (gjennomsnittet av 8 og 12 er 10) tilsette (tilsatte - har tilsatt): blande i eller med beger/et: her: liten beholder av plast 4(3) Er fisk kjedelig? meny/en; pá menyen: til middag sei/en: fiskesort dessuten: i tillegg herme (-et): etterlikne, si det samme som en annen har sagt for pävirke (-et): influere, ha innflytelse pá filet/en: stykke av fisk (eller kjatt) uten bein blande (-et): mikse, rare sammen vende (-te): snu surre (-et): steke ved svak varme rá: ikke kokt 4 (4) Innvandrerne mangier vitamin D som regel: ofte, vanligvis, normalt tran/en: olje fra fisk fore til: resultere i skjelett/et: bein, kropp uten kjott og blod tále (-te): greie, klare bruddskade/n: skade pá kroppen fordi man brekker noe hjulbeint; bein som er b0yd litt ut til siden det kommer av: det er fordi, bakgrunnen til det er undersokelse/en: vitenskapelig arbeid vise (-te): si, forteile, demonstrere alvorlig: her: stor 4 (5) Vaer og helse finne (fant - har funnet) ut: finne svar irritert: sur, opphisset, ikke glad deprimert: trist, i svsert dárlig humor morketid/a el. en: vinteren - nár det er lite lys humor/en: sans for det komiske, det morsomme latter/en: det á le forlenge (-et): gjore lengre mosjon/en: trim, tréning vserejstresset: fale at man har dárlig tid og ikke fár gjort det man skal 4 (6) Fra Naiv.Super busk/en: plante, lite tre plante (-et): sette blomster og traer i jorda sorgelig: trist budskap/et: informasjon skifte (-et) klaer: ta pá seg andre klaer ta affaere: reagere, gjore noe melde (-te): si ifra, rapportere vsere pä slang; stjele frukt fra trčer komme ut av kontroll: miste kontroll over en situasjon samvittighet/en: folelse av hva som er rett og gait guttestrek/en: páfunn, ikke alvorlig handling opptatt av: interessert i, 0nske avtale (-te): bli enig om vaere skuls: vsere kvitt skyld og gjeld, opprette balanse lite á rutte med: lite penger á bruke grave (-de) dypt i lommene: bruke alle de pengene man har pengekrevende: som koster mye begrense (-et); redusere betraktelig: veldig mye knapt nok: bare sá vidt, nesten ikke spandere (-te): kJ0pe noe for ä gi til en annen sluk(k)0ret: skamfull, flau neve/n; hand bekrefte (-et): stadfeste, vasre et vitne som kan forteile at noe er riktig holde sommer; ha sommerferie li0ytidelig: alvorlig, formell, seriös ute av verden: slutt, forbi, ferdig vaere leitet: vaere glad, fale seg fri lyse opp: her: se glad ut renset: ren heve (-et): lofte, reise opp kjernekar/en: veldig grei og kjekk kar overhodet: i det hele tatt Kapittel 5 Massemedier og informasjon 5(1) Et mote klare seg: greie seg, ikke ha problemer er avhengig: mä ha skje (-dde): hende, finne sted 137 gammeldags: umoderne, slik det var for informasjon/en: opplysninger, fakta nyhet/en: informasjon om det som skjer na slá (slo - har slátt) opp: her: sjekke, finne til og med: ogsá hores - ut: virke stirre (-et): se (stivt), glane Det spors: Det er usikkert foregá (-gikk, har -gátt): skje 5 (2) Massemedier underholdning/en: moro, ikke alvor kommunisere (-te): ha kontakt tradisjonell: vanlig, gammel fremdeles: enná, fortsatt, ogsá ná lossalgsavis/a el. en: se side 43 i tillegg: ekstra, som supplement lokal: som horer til et besternt sted omráde/t: plass, region stette/n: (her: okonomisk) hjelp demokrati/et: folkestyre, se side 106 mening/en: synspunkt, tanke dominerende: viktigst, störst, sentral tv-skjerm/en: tv-bilde, tv-vindu slappe av: hvile, ikke arbeide 5 (3) Nyheter og informasjon mulighet/en: sjanse, (det vi kan gjore) skaffe seg: fá, fá tak i variert: forskj ellig, ulik ekspert/en: spesialist, en som vet mye om noe tema/et: emne, det man snakker om religion/en: tro pá en gud debatt/en: diskusjon, samtale ta opp: presentere, snakke om, behandle aktuell: som er interessant ná engasjert: ivrig, interessert seer/en: en som ser pá tv synspunkt/et: mening informativ: som gir god informasjon nyttig: som man kan laere noe av, bra, verdifull legge (la - har lagt) vekt pá: si at noe er viktig argumentere (-te): diskutére, forklare avbryte (avbrot - har avbrutt): stanse, stoppe deltaker/en: den som er med sette sakeii pá spissen: overdrive, läge gode poenger en slags: en type, en form for forhold/et: situasjon dermed: pá den máten ensidig: ikke variert, som legger vekt pä bare en side negativa dárlig lokke (-et): friste, fá noen til á komme 5 (4) Medienes makt innflytelse/n: pávirkning vasre med pä: hjelpe, gjore sin del myndighet/en: de som styrer, staten det viser seg: vi ser lose (-te) en sak: fä et godt resultat sette sokelys pá: analysere, fokusere nodvendig: veldig viktig (man má gjore det) vsere pá ville veier: gjore noe galt miste livet: do ektefelle/n: mann eller kone tillatelse/n: godkjenning, aksept opphold/et: det á viere et besternt sted ta hensyn til: tenké pá, bry seg om stá pá egne ben: klare seg selv pá nyáret: i begynnelsen av neste ár stole pá: vsere sikker pá fornuft/en: klokskap, det ä tenké riktig seire (-et): vinné gjenta (-tok - har -tatt): si en gang til 5 (5) Fjaera som ble til fern hens plukke (-et) seg: ordne fjaerene spok/en: vits, moro, noe man sier for ä vaere morsom munter: glad, i godt humor sovne (-et): falle i sovn, begynne ä sove forakte (-et): se ned pá, kritisere fly (floy - har floyet): bevege seg i lufta, bruke vingene fryse (fros - har frosset) i hjel: bli sá kald at man dor forkjole seg: bli forkJ0let fasl: fryktelig, stygg egentlig: fra begynnelsen, forst til blods: slik at man blor fryktelig: skrekkelig, stygg, uhyggelig skam/men: uten asre, noe man bor bli flau over gjore sitt til: hjelpe til med fortjene (-te): fá det som er riktig Kapittel 6 Škole og utdanning 6 (1) Hva likér du best pá skolen? naturfag: fag som biologi, fysikk, kjemi kult: (ungdomssprák) morsomt friminutt/et: pause 138 kunst og hándverk: fag der man er kreativ / lager ting evne/n: talent, muligheter prosjektarbeid/et: elevene samarbeider om et emne og lager en rapport 6 (2) Hva slags škole vil vi ha? slapp: doven, ikke energisk overdrive (-drev - har -drevet): brake for sterke ord nytte (-et): hjelpe, vaere nok pugging/en: det á lsere utenat i váre dager: ná for tida De har ikke respekt for laereren: Laereren har ikke autoritet avstand/en: distanse samarbeid/et: det á arbeide sammen kaste bort tid: ikke brake tida til noe nyttig disiplin/en: orden, system brak/et: hoy 1yd, uro ordentlig: skikkelig, noye, solid skjonne (-te): forstä 6 (3) Hva er en god skole? klart: tydelig toleranse/n: det á akseptere andre vurdere (-te): se om det er bra, undersoke mäl/et: det man vil komme fram til bakgrunn/en: familie, der man kommer fra bli vant til: lajre seg, fá vanen offentlig: statlig (ikke privat) etter hvert: litt etter litt, ná st0tte/n: penger, okonomisk hjelp de svakeste elevene: de som har mest problemer med á lasre satse pá: brake ressurser pá ta vare pá: passe pá, gi muligheter imidlertid: likevel, men 6 (4) Det er aldri for sent legge (la - har lagt) til rette: gjore det lett utdannelse/n: utdanning, opplasring raskt: fort, hurtig, kvikt stadig; hele tida folge med: vaere oppdatert i de fleste tilfellene: som oftest, nesten alltid ha ansvar for: vsere den som má gjore noe godkjenning/en: aksept, det á akseptere/godta lur: smart, best veiledning/en: rád, hjelp 6 (5) Nettet skaper tusenvis av nye studenter komme pá: tenke, huske ulempe/n: negativt forhold, dárlig side vaere inspirerende: gi lyst og energi koble (-et): knytte, binde foreleser/en: laerer Kapittel 7 Ut i arbeid 7 (1) En jobbannonse verktoy/et: (hánd)redskap lasrling/en: person som líerer et hándverk mens han er ute i praksis fagprove/n: se side 63 nettet: Internett ansatt: person som jobber i en bedrift fagbrev/et: se side 63 tilby (-bod - har -budt): gi utvikling/en: vekst,-prosess kvalifikasj on/en: utdanning, kunnskap, det man kan stá-pá-humor: lyst og vilje til á gjore en god jobb serviceinnstilt: villig til ä gi god service ansvarsbevisst: som foler et ansvar, en forpliktelse tiltredelse/n: tidspunktet for nár man skal begynne i ny jobb omgäende: med en gang, straks omfang/et: storrelse, her: mengden av tid man jobber CV: se 63 attest/en: se 63 referanse/n: se 63 7 (2) Hva skal stá i soknaden? soknad/en: det á soke skriftlig lure (-te) pá: ikke sikker pá, tenke pá kasse/a el. en: her: stedet der man betaler for varene i butikken nevne (-te): forteile lapp/en: stykke papir oppmerksom: som legger merke til, er interessert skryte (skrot - har skrytt): rose, si positive ting vise (-te) til: referere til krysse fingrene: uttrykke háp eller onske om at det skal gá bra herved: med dette 7 (3) Ikke lett á fá jobb uten fagbrev mangle (-et): ikke ha, víere uten vurdere(-te): tenke alvorlig pá skifte navn: bytte navn, velge et annet navn gyldig: valid, som gjelder drosjelappen: forerkort for ä kjore drosje 7 (4) Likestilling i arbeidslivet likestilling/en: det ä ha samme rett og status 139 vaere kvalifisert: ha riktig kompetanse og kunnskap arbeidsgiver/en: se side 65 arbeidstaker/en: se side 65 vaere gravid: vente barn prioritere (-te): sette noe foran noe annet, foretrekke omräde/t: bransje, del sorge (-et) for: passe pá, ha ansvar for, ordne med forbud/et: (av á forby): noe som ikke er lov, som er forbudt uniform/en: spesielle klaer som brakes av folk i samme jobb Kapittel 8 Norge i gamle dager 8 (1) Hvordan var det da du var liten? stikke (stakk - har stukket) innom: komme pá kort besok ha det travelt: ha mye á gjore enda: selv om ferdigmat/en: (middags)mat som er ferdig til brak ulogisk: inkonsekvent, ikke fornuftig romantisk: sentimental 8 (2) Livet pá landet sammenlikne (-et): se pä likheter og forskjeller husdyr/et: dyr pá en gárd, som sau, gris, ku og hest dyrke (-et) jorda: se side 71 prest/en: teolog eller annen person som leder gudstjenesten i kirka siste nytt: de siste nyhetene; det som akkurat har skjedd legge (la - har lagt) et press pá: prove á overtale, overbevise noen i en sak ha et godt forhold til noen: ha det fint sammen med noen hushjelp/en: person som er ansatt for á gjore husarbeid plass/en: sted rydde (-et) jorda: se side 71 gá i arv: overfore til neste generasjon 8 (3) I byen fabrikk/en: industribygning klare (-te) seg: tjene nok brodere (-te): sy monster pá duker eller puter bryte (brat - har brutt) et monster: gjore noe annet enn de fleste gjor 8 (4) To historier fra gamle dager utslitt: veldig trett snorke (-et): läge lyder nár man sover pikevaerelse/t: hýbel til hushjelpen entré/en: gang dagligstue/a el. en: hverdagsstue, oppholdsrom kjede (-et) seg: vasre lei, ha for lite á gJ0re kommandere (-te): si at noen skal gjore noe gjest/en: noen som er pá besok Kapittel 9 Utvandring og innvandring 9 (1) Pá norskkurs du er heldig: du har flaks, det er bra for deg asylmottak/et: sted der asylsokere bor trives (trivdes - har trivdes): like á vasre et sted trygghet/en: sikkerhet, utenfor fare fmne (fant - har funnet) seg til rette: fole seg hjemme, fmne sin plass annerledes: ulikt, pá en annen mate lengte hjem: savne familie og hjemsted fred/en: rolige forhold, ikke krig lengte etter: savne - holde (holdt - har holdt) seg pá beina: ikke falle 9 (2) Befolkningen i Norge vaere vant til: pleie, gjore noe ofte homogen: lik befolkning/en: menneskene i et land undertrykke (-et): trykke ned, holde nede endre seg: forandre seg, bli annerledes bevare (-te): ta vare pá, passe pä innvandrer/en: immigrant, en som kommer til et nytt land naboland/et: land som ligger ved siden av en del: noen i lopet av: i inkludere (-te): omfatte, medregne omtrent: cirka urbefolkning/en: opprinnelig, forste befolkning 9 (3) Nyere innvandring kraftig: mye omkring: rundt, cirka periode/n: tid behov/et: det man trenger, det man má ha til á begynne med: i begynnelsen, forst antall/et: tall ufaglaert: som ikke har en spesiell fagutdannelse borger/en: innbygger ha tilbud om arbeid: noen vil gi arbeid til en pensjonist/en: en som har sluttet á arbeide pga. hoy alder asyl/et: beskyttelse (fra politisk forfolgelse), fristed urolighet/en: krig, oppror, ikke fred flykte (-et): romme, komme unna 140 forfelgelse/n: det á feige etter noen for á ta dem vold/en: brutalitet, mishandling beskyttelse/n: vern, hjelp til á holde negative ting borte pá egen hand: selv, alene status/en: stilling, posisjon via: gjennom, ved hjelp av 9 (4) Utvandring fra Norge siste halvdel av 1800-tallet: árene 1850-1900 emigrere (-te): utvandre, dra fra et land forlate (forlot - forlatt): dra bort fra slä (slo - har slátt) seg ned: etablere seg, bo holde seg for seg selv: ikke blande seg med andre litt etter litt: etter hvert, gradvis for det meste: stort sett, i de fleste tilfellene integrert: tilpasset, blandet godt inn i holde pá: ikke gi opp, fortsette med tilknytning/en: kontakt, forbindelse overleve (-de): fortsette á leve, ikke áa 9 (5) Peder Seier treg: langsom, sein tie (-dde): ikke snakke säpass: sä mye betenke seg: tenké seg om endelig: til slutt hakke (-et): dele opp stave (-et): bokstavere, si en og en bokstav uvilje/n: motstand, ikke ä ha lyst seigpine (-te): plage over lang tid gni (gned/gnidde - gnidd): bevege hánda fram og tilbake stamme (-et): stoppe opp og gjenta lyder nár man snakker stormst0t/et: plutselig, kraftig vind klype (klep - har klopet): klemme hardt med fingrene hes: med uklar stemme, tett i halsen 9(6) Pakkis muslim/en: tilhenger av islam fá klump i halsen: bii tett, fá problemer med ä snakke moské/en: islamsk gudshus blid: glad, i godt humor utenat: uten ä se i boka Kapittel 10 Det var en gang - om eventyr og folketro 10 (1) Eventyrene eventyr/et: spennende fortelling som ikke er sann fortelling/en: historie folketro/en: tradisjonell tro pä ulike vesener, folkelig religion overnaturlig: magisk, mystisk vesen/et: skikkelse, figur dikte (-et): läge historier, fantasere samle (-et): bringe sammen helt/en: modig hovedperson i fortelling hovedperson/en: den viktigste personen i historien internasjonal: som angár flere land motiv/et: terna, sujett monster/et: oppbygning, struktur skjema/et: norm, monster videre: framover, til den neste gjentakelse/n: (av gjenta) nár noe skjer eller blir sagt flere ganger lose (-te): finne svar pá, klare underveis: pá veien, i lepet av reisen egenskap/en: karaktertrekk, karakteristika modig: ikke redd, tapper nysgjerrig: interessert, enske á vite mer hry (-dde) seg om: synes at noe er viktig, legge vekt pá 10(2) Trollet diger: veldig stor massevis: veldig mye Iure (-te): narre nemlig: faktisk rore (-te) seg: bevege seg likne (-et) pá: se ut som, vaere lik 10(3) Huldra se ut som: viere lik, ha samme utseende forskjell/en: ulikhet hale/n: hár som henger bak hos dyr berg/et: fjell kjerring/a: (gammel) kone, kvinne akseptert: godtatt miste (-et): bii borte, tape 10 (4) To eventyr gi (ga(v) - har gitt) opp: kapitulere, ikke orke mer bagasje/n: det man har med seg pá reisen, "kofferten" kjempe (-et): sláss 141 10 (5) Askeladden som kappät med trollet hare (-te) til: tilhore, vsere en del av hogge (hogg/hogde - har hogd) traer: kutte, feile trier med oks faelt: stygt,,skremmende drepe (-te): ta livet av vage (-et): torre, ha mot til skremme (-te): gjore redd av sted: av garde, bort klemme (-te): presse hardt sammen skrike (skrek - har skreket): rope hoyt ved/en: tre som man brenner i ovnen/peisen tenne (-te): fä noe til ä brenne grot/en: matrett som er läget av gryn og melk eller vann botte/a el. en: rund beholder til ä hente vann i lofte (-et): ta opp, heve bronn/en: hull som man har läget i jorda for ä samle vann i spise om kapp: konkurrere om ä spise mest eller fortest ese (-te): fylle, ta opp i ikke noe á snakke om: ikke noe saerlig 10 (6) Sannheten og Lognen l0gn/en: noe som ikke er sant ild/en: flamme flokk/en: gruppe rettferdig: som er riktig ut fra lov eller moral grädig: gjerrig, grisk, när man ikke vil dele med andre jage (-et) bort: skremme bort, drive vekk slette/a: flat mark, flatt omräde tosk/en: dumming, idiot tjener/en: en som hjelper og oppvarter en annen person knuse (-te): odelegge, slä i stykker släss (sloss - har släss): kjempe mot hverandre, slä hverandre gi (ga(v) - har gitt) seg: holde opp, kapitulere utpeke (-te): velge, käre vinner/en: en som vinner taper/en: en som taper, lider nederlag til Verdens ende: til siste dag Kapittel 11 Noen glimt fra Norges historie 11 (1) For tusen ár siden rask: kvikk, fort frakte (-et): transportére, ta noe fra et sted til et annet vare/n: produkt, ting vi kjoper og seiger brutalitet/en: void, rähet, villskap dra (dro(g) - har dradd): reise piyndre (-et): stjele, ta, rane stjele (stjal - har stjälet): ta uten tillatelse, rane kloster/et: bolig for munker eller nonner komme i veien for: hindre, prove á stoppe fange/n: person som er tatt, ufri person slave/n: ufri person som mä arbeide for en annen bringe (brakte - har brakt): ta med seg, frakte i utlandet: i andre land enn Norge kristen: som tilhorer religionen kristendommen hellig: guddommelig tvinge (tvang - har tvunget): presse, gjennomfore med makt makt/en: autoritet, det ä kunne bestemme svekke (-et): gjore mindre, redusere pave/n: overste leder for den romersk-katolske kirken feiring/en: fest, celebrering seremoni/en: viktig handling, ritual religiös: som tilhorer en religion skikk/en: tradisjon, vane 11 (2) Olav Tryggvason nyfodt: som nettopp er blitt fodt ramme (-te): flykte, dra bort fiende/n: uvenn, motstander fä (fikk - har fätt) tak i: fange, finne tiygg: sikker, ikke farlig handel/en: det ä kjope og selge handelsmenn: folk som driver kjop og salg overfalle (-falt - har -falt): angripe, ta rikdom/men: penger, verdifulle saker torg/et: (markeds)plass fä vite: fä informasjon om stilling/en: posisjon, plass ifolge tradisjonen: slik det blir fortalt dyktig: svaert flink sjalu: misunnelig, (de onsket seg det han hadde) fremmed: ukjent, fra et annet sted baksnakke (-et): snakke negativt om en som ikke horer det kjolig: ganske kald pä tide: riktig tid ferd/en: reise kristendom/men: religion der troen pä Jesus Kristus er sentral tro/en: religion bii dopt: gä over til kristendommen innfore (-te): introdusere, importére, ta i bruk 11 (3) Union med Danmark union/en: sammenslutning av land vare (-te): fortsette i tid 142 forsvinne (forsvant - har forsvunnet): bli borte dialekt/en: lokalt spräk i en del av et land opplose (-te): avslutte, slcille fra hverandre sette i gang: starte konstitusjon/en: statsordning, grunnlov grunnlov/en; se side 106 demokratisk: som gir makt til folk i forhold til: sammenliknet med i stedet: derimot, som alternativ 11 (4) Union med Sverige keiser/en: statsoverhode statte (-et): hjelpe, va;re enig med motstander/en: en som er imot, antagonist tape (-te): motsatt av á vinne samle seg: komme sammen konferanse/n: mote, samling overta (-tok - liar -tatt): gjore noe som enn annen har gjort for beholde (beholdt - har beholdt) fortsette á ha valg/et: nár folk stemmer over hvem som skal styre Stortinget: se side 106 regjering/en: se side 106 domstol/en: institusjon som dommer, som avgjor om lovené er fulgt domme (-te): gi straff när lover ikke er fulgt parlamentarisme/n: se side 106 flertall/et: majori tet, de fleste 11 (5) Norge i krig bryte ut (brot - har brutt): starte siden: fra angripe (angrep - har angrepet): invadere, attakkere, ta motstand/en: protest, kamp mot noe, opposisjon bidrag/et: hjelp, stotte, medvirkning handelsfláte/n: mange skip som frakter varer organisere (-te): ordne kamp/en: konflikt der to parter sláss mot hverandre halvpart/en: 50 % bombe/a el. en: beholder med eksplosiver, slippes normalt fra fly torpedo/en: undervannsbombe med motor militajr: med soldater/hajr/tropper sabotasjeaksjon/en: planlagt odeleggelse illegal: ulovlig, forbudt, undergmnns-spre (-dde): dele ut sensurere (-te): kontrollere nazist/en: person som stotter nazisme, se side 106 bli arrestert: bli tatt av politiet i alt: til sammen, samlet fange/n: en som sitter i fengsel fengsel/et: bygning der politiet holder fanger fangeleir/en: sted/omräde der man holdt fanger jode/n: en som tilhorer mosaisk religion bli funnet skyldig: Domstolen finner ut at man har gjort noe gait landssvik/et: det á hjelpe landets fiender henrette (-et): drepe en som er dornt til doden straff/en: reaksjon fra domstolen bot/en (boter): pengestraff mild: forsiktig, ikke hard amnesti/et: fritak for straff legge noe bak seg: bli ferdig med, glemme 11 (6) Norge i nyere tid optimisme/n: det á tro at alt vil gá bra samhold/et: enighet, solidaritet sammensatt: konstruěrt, kombinert parti/et: politisk gruppe/organisasjon klasseforskjell/en: ulikhet mellom sosiale grupper solidaritet/en: fellesskap, man hjalp hverandre regulere (-te): ordne, bestemme pá fote: i balanse, restituert aktivitet/en: det at det skjer mye utvilding/en: vekst, det at det gar framover fattigdom/men: en situasjon der man har lite kraftig: veldig, mye sikre (-et): garantere, gjore trygg sldpsfart/en: transport pá sjoen velferdsstat/en: se side 106 endring/en: forandring falle utenfor: ikke klare seg Kapittel 12 Naeringsliv og arbeid i dag 12 (1) Det store oljeeventyret midten av 60-tallet: omtrent 1965 delta (-tok - har -tatt): vsere med, ta del i se morkt ut: se vanskelig el. háplost ut bore (-et): läge hull hende (-te): skje felt/et: omráde, sted stund/en, fra forste stund: fra forste oyeblikk virksomhet/en: aktivitet, arbeid opprette (-et): grunnlegge, sette i gang, etablere aksje/n: del av kapital i et selskap konsesjon/en: tillatelse fra myndighetene eksportere (-te): selge til utlandet U.3 utgjore (-gjorde - har -gjort): víere, danne fond/et: kapital (som ikke skal brakes) plassere (-te): sette 12 (2) Bjorg Pedersen, oljearbeider isolert: alene, stengt ute fra resten av verden i orden: ok, ikke odelagt avansert: komplisert, hoyt utviklet tida gár med til: man bruker tida til sikker: trygg fagforening/a el. en: se side 110 jobbe (-et) skiŕb arbeid som foregär kontinuerlig. Nár én slutter, overtar en annen 12 (3) Fisk og turisme turisme/n: alt som har med turister og turisttrafikk á gjere naering/en: yrke, levevei basseng/et: avgrenset omräde, fylt med vann havne (-et): ende, komme til nár det gjelder: med hensyn til, nár vi snakker om gjelde (gjaldt - har gjeldt): dreie seg om, vasre situasjonen for naeringsvei/en: levevei spenning/en: noe som er spennende fjellklatring/en: det á klatre, gá opp i fjell hval/en: stort pattedyr som lever i havet safari/en: ekspedisjon for á se pá el. drive jakt pá ville dyr nordlys/et: sterkt lys pá himmelen om natta i nord rorbu/a: lite hus for fiskere 12 (4) Hvor arbeider det f lest folk i dag? mekanisk: som gjelder maskiner mekanisk verksted: bedrift der man lager ting (ofte skip) for godt: for alltid handle (-et): kjope illustrere (-te): forklare, vise tjenesteytende: service-konsulent/en: rádgiver forsker/en: vitenskapsmann markedsforing/en: salgsarbeid der man forteller om varer og tjenester for á fá folk til á kjope 12 (5) Satser pá egen business satse (-et) pá: gá inn for noe, tro pá noe etablere (-te): grunnlegge, opprette, skape bransje/n: gren, del av virksomhet styre (-te): fere, ha kontroll over livsstil/en: máte á levé pá drive (dřev - har drevet): vare leder for, holde i gang bedrift/en: firma markedsf0re(-te): gjore reklame for, selge levé (-de) av: fá nok inntekter fra trekke (trakk - har trukket) folk: gjere at folk har lyst til á komme Kapittel 13 Velferdsstaten 13 (1) Hvem skal betale? Stenge (-te): lukke hserverk/et: odeleggelse trygd/a el. -en: offentlig forsikring, pengeutbetaling egenandel/en: del av prisen som man má betale selv spinke og spare: vasre veldig forsiktig med á bruke penger gá ut over: ramme, skade, vasre dárlig oppussing/en (av pusse opp): reparere, fikse, male osv. samtidig: pá samme tid skatt/en: del av inntekten som vi betaler til det offentlige avgift/en: betaling, gebyr til det offentlige 13(2) Trygghet for alle uansett: uten hensyn til trekke (trakk - har trukket) fra: ta bort ufor: handikappet, funksjonshemmet ha rett til: ha lovlig krav (man skal fá det) i forhold til: sammenliknet med rett som det er: ofte hovedtrekk/et: viktigste punkt 13 (3) Barn og foreldre permisjon/en: fri fra jobben for en perióde fedsel/en: det at et barn blir fedt reservere (-te): gjelde bare for noen fordele (-te): dele mesteparten: det meste, starstedelen iallfall: i det minste amme (-et): gi barn brystmelk 13 (4) Flere tar pappaperm effekt: virkning, resultat ikke i det hele tatt: absolutt ikke noe 13 (5) Offentlig helsetjeneste hindre (-et): stanse, holde borte fra post/en: punkt, del, avdeling kronisk: som varer lenge vsere nedt til: matte den enkelte: hver person 144 13 (6) Dele pá byrdene byrde/n: noe som er tungt ä basre laste (-et): plassere, legge slité (slet - har slitt): streve, arbeide hardt falle over ende: falle sammen sukke (-et): läge en klagende 1yd nekte (-et): si nei, protestere slik gikk det til: pä den mäten hendte det Kapittel 14 Om menneskerettigheter og likeverd 14(1) Ytringsfrihet ytringsfrihet/en: rett til á si det man mener uttrykke (-te): si, skřive, komme med skrift/en: det man skriver tale/n: det man sier sensur/en: offentlig kontroll av beker osv. styre/t: ledeise, administrasjon risikere (-te): bli utsatt for risiko/fare straff/en: reaksjon fra domstolen; beter el. fengsel rettighet/en: rett ha noe i fred: ha noe for seg selv, va;re beskyttet slippe (slapp - har sluppet): ä ikke bli utsatt for diskriminering/en: ulik behandling kJ0nn/et: mann eller kvinne rase/n: menneskegruppe med feiles genetiske trekk etisk: moralsk ta hensyn til: vise respekt/omtanke omtale (-te): snakke/skrive om mektig: sterk vápen/et: redskap til kamp, for eksempel pistol misbruke (-te): bruke pä en dárlig máte 14(2) Trosfrihet konvensjon/en: traktát, noe stater er blitt enig om samvittighet/en: folelse av hva som er rett og galt omfatte (-et): inkhidere, gjelde ogsá for skifte (-et): bytte, endre tro/en: religion evangelisk-luthersk: som bygger pá Bibelen (evangeliene) og Martin Luthers lasre saerstilling/en: spesiell posisjon statskirke: kirke som betales og administreres av staten praktisere (-te): uteve, drive med medlem/met: person som er med i noe en kvart: V4 trossamfunn/et: gruppe med feiles religion markere (-te): merke, feire pávirkning/en: innflytelse, press kjennskap/en eller et: viten, kunnskap, informasjon livssyn/et: máte á se pá mennesket pá melde seg inn: bli mediem 14 (3) Likestilling og likeverd lovgivning/en: det á gi lover selvfelge/n: noe naturlig jordmor/a el. en: den som hjelper til ved en fedsel uavhengig: ubundet, fri realitet/en: virkelighet reell: virkelig lene seg tilbake: slappe av integrering/en: det á bli inkludert i noe tvang/en: press, det man blir tvunget til á gjore plikt/en: noe man má gJ0re gjennormWe (-te): gJ0re ferdig permanent: fast utmerket: veldig bra tiltak/et: prosjekt, initiativ, noe man starter gá ut fra: regne med, vasre sikker pá feige (fulgte - har fulgt): delta i motivasjon/en: drivkraft, lyst frivillig: fordi man har lyst 14 (4) Rett og galt variere (-te): vaere ulikt selvrespekt/en: se positivt pä seg selv indre: pä innsiden redsel/en: det á vaere redd, frykt autoritet/en: de som har makt forme (-et): danne, skape forbilde/t: ideal, noe vi beundrer / ser opp til advare (-te): gJ0re oppmerksom pä en fare, si at noe kan ha uheldige konsekvenser autoritaer: streng, hard utestenging/en: eksklusjon, det á holde utenfor gá pá tvers: vaere helt annerledes enn konvensjon/en: vane, skikk 14 (5) Henrik Ibsen og Et dukkehjem dikter/en: en som skriver litteratur stykke/t: litteratur for teáter, drama skuespill/et: litteratur for teáter, drama falsk: ikke ekte skřive falskt: skřive en annens navn lib konvensjonell: bundet av tradisjoner skandale/n: pinlig situasjon, skám karriere/n: avansement, suksess i arbeidslivet lettet: fri fra noe tungt eller vanskelig framfor alt: forst og fremst, aller mest forst og fremst: mer enn alt annet skuffet: trist, lei seg, litt bitter i et nytt lys: pá en ny máte stivnet uttrykk: stiv og ubevegelig i ansiktet uttrykk/et: utseende engstelig: redd, nervos, bekymret oppgjor/et: viktig kamp páfallende: merkelig, rart falle en inn: begynne á tenké pá samfulle: hele idelig og alltid: bestandig innvie deg i: forteile deg om bekymring/en: uro, angst komme til bunns i: forstá helt ordentlig ove urett: behandle dárlig skjule (-te): gjemme, ikke vise uforstyrret: helt rolig innrette (-et): ordne, planlegge late (lot - har latt) som: simulere, spille "skuespill" fra hánden og i munnen; mer vanlig: fra hánd til munn; ha veldig lite, vaere fattig gjore kunster: opptre gjore synd: gjore noe galt urimelig: urettferdig, ufornuftig lystig: glad, livlig, i godt humor liksom: pá samme máte fornoyelig: morsomt Ordliste 2 Denne ordlista er en alfabetísk oversikt over mange av ordene og uttiykkene i teksten. Tallene viser til Ordliste 1 (pa side 134—146) der ordene er forldart. Det forste tallet henviser til kapittel. Tallet i parentes viser til tekst innenfor kapittelet. abonnere pa en avis 3 (1) advare 14 (4) affasre; ta affa?re 4 (6) akseptert 10 (3) aksje 12 (1) aktivitet 11 (6) aktuell 5 (3) aldershjem 1 (4) alt; i alt 11 (5) alvorlig 4 (2) og 4 (4) amme 13 (3 amnesti 11 (5) angripe 11 (5) annenhver helg 2 (3) annerledes 9 (1) ansatt 7 (1) ansvar for 6 (4) ansvarsbevisst 7 (1) antall 9 (3) arbeidsgiver, se side 65 arbeidsledig 1 (2) arbeidstaker, se side 65 argumentere 5 (3) arrestere 11 (5) arv; gá i arv 8 (2) asyl 9 (3) asylmottak 9 (1) attest 7 (1) autoritet 14 (4) autoritaír 14 (4) av og til 2 (1) avstedl0(5) avansert 12 (2) avbryte 5 (3) avgift 13 (1) avhengig 5 (1) avstand 6 (2) avtale 4 (6) B bagasje 10 (4) bakgrunn 3 (3) og 6 (3) bakke 2 (4) baksnakke 11 (2) balkong 3 (2) banal 2 (4) basseng 12 (3) beboer 3 (2) bedrift 12 (5) befolkning 9 (2) beger 4 (2) begrense 4 (6) begynne; til á begynne med 9 (3) beholde 11 (4) behov 9 (3) bekrefte 4 (6) bekymring 14 (5) berg 10 (3) beskyttelse 9 (3) best mulig 2 (2) betenke seg 9 (5) betraktelig 4 (6) bevare 9 (2) bevege seg 4 (2) bidrag 11 (5) bitter 2 (3) blande 4 (3) blid 9 (6) bolig 2 (2) boligblokk 2 (2) bombe 11 (5) bore 12 (1) borger 9 (3) bortskjemt 2 (2) bot 11 (5) bransje 12 (5) bringe 11 (1) brodere 8 (3) brudd 2 (3) bruddskade 4 (4) brutalitet 11 (1) bry seg om 3 (3) og 10(1) bryggeri 2 (2) biyte et monster 8 (3) biyte ut 11 (5) bronn 10 (5) brak 6 (2) bud; legge inn bud 3 (2) budsjett 3 (1) budskap 4 (6) busk 4(6) bygd 2 (2) byrde 13 (6) botte 10 (5) CV se side 63 dager; i váre dager 6 (2) daglig; til daglig 2 (3) dagligstue 8 (4) dags; ná til dags 2 (2) debatt 5 (3) del; en del 9 (2) delta 12 (1) deltaker 5 (3) deltid: se side 8 demokrati, se side 106 demokratisk 11 (3) den enkelte 13 (5) deprimert 4 (5) dermed 5 (3) dersom 2 (3) dessuten 4 (3) det spors 5 (1) 14G dialekt 11 (3) diger 10 (2) dikte 10 (1) dikter 14 (5 disiplin 6 (2) diskriminering 14 (1) dominerende 5 (2) domstol 11 (4) dra 11 (1) drepe 11 (1) drepe 10 (5) drive 12 (S) drive med 1 (2) drosjelappen 7 (3) dryppe 3 (1) drommejobb 1 (3) dufte 2 (4) dyktig 11 (2) dyrke jorda, se side 71 damme 11 (4) dope 11 (2) effekt 13 (4) egen; pá egen hand 9 (3) egenandel 13 (1) egenkapital, se side 23 egenskap 10 (1) egentlig 5 (5) eksistere 2 (2) ekspert 5 (3) eksportere 12 (1) ekstravakt 1 (4) ektefelle 5 (4) emigrere 9 (4) enda 8 (1) endelig 9 (5) endre seg 9 (2) endring 11 (6) eng 3 (4) engasjert 5 (3) engstelig 14 (5) enkelte; den enkelte 13 (5) enkemann 2 (2) ensidig 5 (3) ensom 2 (1) entré 8 (4) erfaring 1 (5) erte 3 (3) etablere 12 (5) etablere seg 2 (3) etisk 14 (1) etter hvert 6 (3) evangelisk-hithersk 14 (2) eventyr 10 (1) evne 6 (1) fabrikk 8 (3) fagbrev, se side 63 fagforening, se side 110 fagprove, se side 63 faktisk 3 (1) falle en inn 14 (5) falle over ende 13 (6) falle utenfor 11 (6) falsk 14 (5) fangell (l)ogll (5) fangeleir 11 (5) fattigdom 11 (6) feiring 11 (1) feiles 2 (3) fellesgjeld, se side 23 fellesvaskeri 3 (2) feit 12 (1) fengsel 11 (5) ferdll (2) ferdig 1 (1) ferdigmat 8(1) fiendell (2) filet 4 (3) finne seg til rette 9 (1) firme ut 4 (5) firma 1 (2) fj0s 3 (4) fiskemottak 1 (2) fjellklatring 12 (3) flau 3 (2) flertall 11 (4) flislagt 3 (2) flokk 10 (6) fly 5 (5) flykte 9 (3) folketro 10 (1) fond 12 (1) for det meste 9 (4) for godt 12 (4) forakte 5 (5) forbilde 14 (4) forbruk 4 (2) forbud 7 (4) fordele 13 (3) foregá 5 (1) foreleser 6 (5) forelopig 1 (2) foretrekke 1 (1) forferdelig 3 (1) forfolgelse 9 (3) forhold 2 (3) og 5 (3) forhold; ha et godt forhold 8 (2) forhold; i forhold til 11 (3) og 13 (2) forkjole seg 5 (5) forlate 9 (4) forlenge 4 (5) form; holde seg i form 4 (1) forme 14 (4) fornuft 5 (4) fornoyd 1 (2) og 3 (2) forresten 2 (1) forsikring 3 (2) forsker 12 (4) forskjell 10 (3) forskjellig 1 (2) forsvinne 11 (3) fortelling 10 (1) fortjene 5 (5) fotballdrakt 2(1) frakte 11 (1) framfor alt 14 (5) fred 9 (1) fred; ha noe i fred 14 (1) fremdeles 5 (2) fremmed 11 (2) friminutt 6 (1) frivillig 14 (3) fryktelig 5 (5) fryse i hjel 5 (5) full tid: se side 8 fa;l 5 (5) fodsel 13 (3 feige (undervisning) 14 (3) folge med 3 (1) fore til 4 (4) og 6 (5) forst og fremst 14 (5) fá tak i 11 (2) fávitell(2) gal 3 (1) gammeldags 5 (1) gang; sette i gang 11 (3) garn 3 (4) generasjon 4 (2) gi opp 10 (4) gi seg 10 (6) gjelde 12 (3) gjelde; nár det gjelder 12 (3) gjennomfere 14 (3) gjennomsnitt 4 (2) gjenta 5 (4) gjentakelse 10 (1) gjess 3(4) gjest 8 (4) gjore sitt 5 (5) glede seg til 1 (2) gni9(5) godkjenne 1 (2) godkjenning 6 (4) grave dypt i lommene 4 (6) gravid 7 (4) greie 3 (2) grunnlov; se side 106 grot 10 (5) grádig 10 (6) guttestrek 4 (6) gyldig 7 (3) gá fra hverandre 2 (3) gá godt overens 2 (3) gá pá tvers 14 (4) gá ut fra 14 (3) gá ut over 13 (1) gárd 3(4) H .halysttil 1 (1) ha rett til 13 (2) ha rád til 3 (1) hale 10 (3) halvdel 9 (4) halvpart 11 (5) handeln (2) handelsfláte 11 (5) handelsmenn 11 (2) handle 12 (4) havne 12 (3) heis 4 (2) heldig 9 (1) heldigvis 1 (4) helg; annenhver helg 2 (3) heilig 11 (1) helt 10 (1) helt og füllt 2 (4) hende 12 (1) henge 3 (3) henrette 11 (5) hensyn; ta hensyn til 5 (4)ogl4(l) herme 4 (3) herved 7 (2) hes 9 (5) heve 4(6) hindre 13 (5) hjel; i hjel 5 (5) hjemmevaírende (1) hjulbeint 4 (4) hogge traer 10 (5) holde pá (ikke gi opp) 9 (4) holde seg for seg selv 9 (4) holde seg i form 4 (1) holde seg pá beina 9 (1) holde sommer 4 (6) homogen 9 (2) hovedperson 10 (1) hovedtrekk 13 (2) humor 4 (5) husdyr 8 (2) hushjelp 8 (2) husleie 3 (2) 147 hva slags 1 (2) hval 12 (3) hverdag 2 (2) hviske 2 (4) hserverk 13 (1) here til 10 (5) h0res - ut 5 (1) heytidelig 4 (6) I i alt 11 (5) idetheletatt 13 (4) i det minste 4 (1) i et nytt lys 14 (5) iforholdtilll(3)ogl3 (2) i Lapet av 9 (2) i stedet 11 (3) i stedet for 2 (3) i tillegg 5 (2) iallfall 13 (3 idé 1 (5) ifelge tradisjonen 11 (2) ikke tale om 3 (3) ikke-vestlig bakgrann 3 (3) ild 10 (6) illegal 11 (5) illustrere 12 (4) imidlertid 6 (3) indre 14 (4) informasjon 5 (1) informativ 5 (3) inkludere 9 (2) innbo 3 (2) innflytelse S (4) innflytter 2 (2) innrere 11 (2) innrette 14 (5) innremme 2 (3) innvandrer 9 (2) inspirerende 6 (5) integrering 14 (3) integrert 9 (4) internasjonal 10 (1) intervjue 4 (2) irritert 4 (5) isolert 12 (2) iver 2 (4) J jage bort 10 (6) jakt; pá jakt etter 3 (2) jobbe skift 12 (2) jordmor 14 (3) journalist 4 (2) jede 11 (5) K kalkulátor 3 (2) kamp2(l)ogll (5) kanin 4 (1) kant/en 1 (S) kantíne 2 (2) kapp; spise om kapp 10 (5) karriere 14 (5) kasse 7 (2) kaste bort tid 6 (2) kausjonist, se side 23 keiser 11 (4) kjede seg 8 (4) kjempe 10 (4) kjenne til 1 (5) kjennskap 14 (2) kjernekar 4 (6) kj erring 10 (3) kJ0kken; äpent kjekken 3(3) kj0ligll(2) kj0nn 14 (1) klage 4 (1) klare seg 5 (1) og 8 (3) klart 6 (3) klasseforskjell 11 (6) klemme 10 (S) klesplagg 2 (4) klosterll(l) klype 9 (5) knapt nok 4 (6) knuse 10 (6) koble 6 (5) kollega 1 (4) kommandere 8 (4) komme pä 6 (5) komme til bunns i 14 (S) komme av 4 (4) kommunisere 5 (2) konferanse 11 (4) konsentrere seg 2 (3) konsentrere seg om 6 (3) konsesjon 12 (1) konstitusjon 11 (3) konsulent 12 (4) konto: se side 20 kontroll 4 (6) konvensjon (traktát) 14 (2) konvensjon (vane) 14 (4) konvensjonell 14 (5) kraftig 9 (3) krangle 2 (3) kreve 1 (4) kristen 11 (1) kristendom 11 (2) kronisk 13 (5) krysse fingrene 7 (2) kult 6 (1) kunst og hándverk 6 (1) kutte ut 4 (1) kvalifikasjon 7 (1) kvart; en kvart 14 (2) kvist 3 (4) L láger 1 (2) landssvik 11 (5) lapp 7 (2) laste 13 (6) late som 14 (5) latter 4 (5) legge inn bud, se side 23 legge noe bak seg 11 (5) legge pá seg 4 (2) legge til rette 6 (4) legge vekt pá 5 (3) leie 3 (2) lekke 3 (1) lene seg tilbake 14 (3) lengte etter 9 (1) lengte hjem 9 (1) lete 3 (2) lettet 14 (5) lettet; vaere lettet 4 (6) leve av 12 (5) lide 2 (3) likestilling 7 (4) likne pá 10 (2) liksom 14 (5) lite á rutte med 4 (6) litt etter litt 9 (4) livsstil 12 (5) livssyn 14 (2) lokal 5 (2) lokke 5 (3) lov 1 (5) love 2 (4) lovgivning 14 (3) lure 10 (2) lure pá 7 (2) lur 6 (4) - lys; i et nytt lys 14 (S) lyse opp 4 (6) lyst; ha lyst til 1 (1) lystig 14 (5) la;rling 7 (1) left 1 (4) lefte (verb) 10 (5) legn 10 (6) lonn 1 (2) lepet; i lepet av 9 (2) lese 5 (4) lessalgsavis: se side 43 lán 3 (1) M maktll(l) mangel pä 2 (2) mangle 7 (3) markedsfore 12 (5) markedsforing 12 (4) markere 14 (2) massevis 10 (2) matpakke 2 (1) mediem 14 (2) megler 3 (2) mekanisk 12 (4) mektig 14 (1) melde 4 (6) melde seg inn 14 (2) mening 5 (2) meny 4 (3) meste; for det meste 9 (4) mesteparten 13 (3 midten av 60-tallet 12 (1) mild 11 (5) militaer 11 (5) minste; i det minste 4 (D misbruke 14 (1) miste 10 (3) miste livet 5 (4) modig 10 (1) mosjonere 4 (2) mosjon 4 (5) moské 9 (6) motiv 10 (1) motivasjon 14 (3) motstand 3 (3) og 11 (5) motstander 11 (4) mulighet 5 (3) munter 5 (5) muslim 9 (6) myndighet 5 (4) rruanster 10 (1) menster 8 (3) m0rketid 4 (5) morkt; se merkt pä noe 3(1) mál 6 (3) N naboland 9 (2) nattergal 2 (4) naturfag 6 (1) nazist; se side 106 negativ 5 (3) nekte 13 (6) nemlig 10 (2) nettet 7 (1) neve 4 (6) nevne 7 (2) nordlys 12 (3) nyf0dtll(2) nyhet 5 (1) nysgjerrig 10 (1) nytt; pá nytt 3 (2) nytte 6 (2) 148 nyttig S (3) nyáret 5 (4) naering 12 (3) nasringsvei 12 (3) riEermere (om antall) 2 (3) ri0dt; vaere nedt til 13 (5) n0dvendig 5 (4) ná til dags 2 (2) Nä tuller du! 4 (1) O offentlig 6 (3) omfang 7 (1) omfatte 14 (2) omgáende 7 (1) omkring 9 (3) omräde 5 (2) og 7 (4) omtale 14 (1) omtrent 9 (2) oppfylle 2 (4) oppgave 2 (2) oppgjor 14 (5) opphold 5 (4) oppleve 2(3) oppLase 11 (3) oppmerksom 7 (2) opprette 12 (1) opptatt av 4 (6) oppusset 3 (2) oppussing 13 (1) optimisme 11 (6) ordert; i ordert 12 (2) ordentlig 6 (2) organisere 11 (5) orke 3 (1) over ende 13 (6) overdrive 6 (2) overens; gá godt overens 2 (3) overfalle 11 (2) overhodet 4 (6) overlate 3 (3) overleve 9 (4) overnaturlig 10 (1) overta 11 (4) overtid 2 (1) P park 2 (4) parlamentarisme: se side 106 parti 11 (6) passe pá 1 (1) passe til 1 (5) pave 11 (1) pengekrevende 4 (6) pensjonist 9 (3) perióde 9 (3) permanent 14 (3) permisjon 13 (3 pikevasrelse 8 (4) plan 1 (5) planlegge 3 (1) plante 4 (6) plass 8 (2) plassere 12 (1) pleieassistent 1 (4) plen 2 (2) plikt 14 (3) plyndre 11 (1) post 13 (5) praktisere 14 (2) prate 1 (4) press; legge et press pá 8(2) prest 8 (2) prioritere 7 (4) prisantydning 3 (2) prosjektarbeid/et 6 (1) pugging 6 (2) pus 3(4) pusse opp 3 (1) pä egen hand 9 (3) pá fote 11 (6) pä nytt 3 (2) pá tide 11 (2) páfallende 14 (5) pávirke 4 (3) pávirkning 14 (2) rase 14 (1) raskll (ľ) raskt 6 (4) raus 2 (3) realitet 14 (3) redsel 14 (4) reell 14 (3) referanse, se side 63 regel; som regel 4 (4) regjering: se side 106 regning 3 (1) regulere 11 (6) rekke 3 (4) religion 5 (3) religiös 11 (1) renset 4 (6) rente, se side 20 reservere 13 (3) resignert 2 (4) respekt 6 (2) rett som deter 13 (2) rett; ha rett til 13 (2) rette; fmne seg til rette 9(1) rette; legge til rette 6 (4) rettferdig 10 (6) rettighet 14 (1) rikdom 11 (2) risikere 14 (1) risiko 4 (2) romantisk 8 (1) rorbu 12 (3) ruse 3 (4) rutte; lite á rutte med 4 (6) rydde jorda, se side 71 ryddig 2 (2) redme 2 (4) ramme 11 (2) rare seg 10 (2) rá 4 (3) rád; ha rád til 3 (1) sabotasjeaksjon 11 (5) safari 12 (3) samarbeid 6 (2) samarbeide 2 (3) samboer 2(1) samfunn 1 (4) samhold 11 (6) samle 10 (1) samle seg 11 (4) sammenlikne 8 (2) sammensatt 11 (6) samtidig 13 (1) samvittighet 4 (6) og 14 (2) satse pá 6 (3) og 12 (5) savne 2 (2) se merkt pá noe 3 (1) se merkt ut 12 (1) se ut som 10 (3) seer 5 (3) sei 4 (3) seigpine 9 (5) seire 5 (4) sekk 3(4) selvfolge 14 (3) selvrespekt 14 (4) selvstendig 1 (2) sensur 14 (1) sensurere 11 (5) separat 3 (3) seremoni 11 (1) serviceinnstilt 7 (1) sette 2 (2) sette i gang 11 (3) sette saken pá spissen 5 (3) sidenll(5) sikker 12 (2) sikre 11 (6) sild 2 (4) sist; til sist 3 (4) siste nytt 8 (2) sjalull (2) sjasmin 2 (4) skader ikke 4 (1) skaffe seg 5 (3) skam 5 (5) skamme seg 2 (4) skandále 14 (5) skape 2 (2) skatt 13 (1) skift; jobbe skift 12 (2) skifte 14 (2) skifte klaer 4 (6) skifte navn 7 (3) skille lag 2 (3) skikk 11 (1) skipsfart 11 (6) skje 5 (1) skjelett 4 (4) skjema 10 (1) skjule 14 (5) skjenne 6 (2) skremme 10 (5) skrift 14 (1) skrike 10 (5) skřive falskt 14 (5) skryte 7 (2) skuespill 14 (5) skuffet 14 (5) skuls; vasre skuls 4 (6) skyldigll (5) slags: hva slags 1 (2) slags; en slags 5 (3) slang; vasre pä slang 4 (6) slanke seg 4 (1) slapp 6 (2) slappe av 5 (2) slave 11 (1) slette (subst.) 10 (6) slippe 14 (1) slite 13 (6) sluk(k)eret 4 (6) slä 5 (1) slá seg ned 9 (4) sláss 10 (6) smart 2 (1) smerte 2 (3) SMS 2 (1) smorbred 1 (5) snorke 8 (4) solidaritet 11 (6) som regel 4 (4) sovne 5 (5) spandere 4 (6) spare 3 (1) spennende 1 (3) spenning 12 (3) spinke og spare 13 (1) spissen; sette saken pá spissen 5 (3) spre 11 (5) 149 sp0k 5 (5) spors: det spors 5 (1) stabbur 3(4) stadig 6 (4) stali 3(4)' stamme 9 (5) starte 1 (5) statskirke 14 (2) status 9 (3) stave 9 (5) stedet; i stedet 11 (3) stedet; i stedet for 2 (3) stenge 13 (1) stes0sken 2 (3) stikke intiom 8 (1) stilling 11 (2) stirre 5 (1) stivnet uttrykk 14 (5) stjele 11 (1) stole pá 5 (4) stormstot 9 (5) Stortinget: se side 106 straff 11 (5) stresset 4 (5) strom 3 (1) stund 12 (1) stykke drama 14 (5) styre/et 14 (1) styre (-te) 12 (5) st0tte 5 (2) st0tte (en) 6 (3) statte (-et) 11 (4) stá pá egne ben 5 (4) stá-pá-hum0r 7 (1) sukke 13 (6) surre 4 (3) svak; de svakeste elevene 6 (3) svekkell (1) svelge 2 (4) synspunkt 5 (3) saerstilling 14 (2) sokelys 5 (4) soknad 7 2) sorge for 7 (4) S0rgelig 4 (6) säpass 9 (5) T ta 2 (2) ta affaere 4 (6) ta hensyn til 14 (1) ta opp 5 (3) ta vare pá 6 (3) tak;fátakill(2) tale 14 (1) tale; ikke tale om 3 (3) tape 11 (4) taper 10 (6) tatt; i det hele tatt 13 (4) terna 5 (3) tenké; jeg har tenkt 1 (3) tenne 10 (5) tett 3 (2) tett ved 3 (4) tida gár med til 12 (2) tide; pá tide 11 (2) tie 9 (5) til daglig 2 (3) til og med 5 (1) til Verdens ende 10 (6) til á begynne med 9 (3) tilbud 9 (3) tilby 7 (1) tilfelle; i de fleste tilfellene 6 (4) tilknytning 9 (4) tillatelse 5 (4) tillegg; i tillegg 9 (3) og 12(1) tilsette 4 (2) tiltak 14 (3) tiltredelse 7 (1) titte 3 (2) tjene 1 (3) tjener 10 (6) tjenesteytende 12 (4) toleranse 6 (3) tomme 3 (3) torgll(2) torpedo 11 (5) tosk 10 (6) tradisjon 11 (2) tradisjonell 5 (2) tran 4 (4) travelt; ha det travelt 8 (1) treffe 2 (2) treg 9 (5) trekke folk 12 (5) trekke fra 13 (2) trenge 2 (2) trives 9 (1) tro 14 (2) tro/en 11 (2) trossamfunn 14 (2) trygd 13 (1) trygg 11 (2) trygghet 9 (1) treste 2 (2) tulle; Nä fuller du! 4 (1) turisme 12 (3) tvang 14 (3) tvers; pá tvers 14 (4) tvinge 11 (1) tv-skjerm/en 5 (2) tydeligvis 3 (1) typisk 1 (5) toff 2 (3) tonne 3(4) tor; jeg tor ikke 2 (4) tále 4 (4) U uansett 13 (2) uavhengig 14 (3) ufaglaert 9 (3) uforstyrret 14 (5) ufor 13 (2) ulempe 6 (5) ulogisk 8 (1) underholdning 5 (2) tmdersokelse 4 (4) undertrykke 9 (2) underveis 10 (1) uniform 7 (4) union 11 (3) unngä 4 (2) urbefolkning 9 (2) urett 14 (5) urimelig: 14 (5) urolighet 9 (3) utdanning 1 (1) utdannelse 6 (4) ute av verden 4 (6) utenat 9 (6) utenfor hjemmet 1 (1) utenfor; falle utenfor 11 (6) utestenging 14 (4) utfordring 1 (5) utgift 3 (2) utgjore 12 (1) utkant 2 (2) utlandet 11 (1) utmerket 14 (3) utpeke 10 (6) utslitt 8 (4) uttrykk 14_(5) uttrykke 14 (1) utvikle 4 (2) utvikling 11 (6) uvilje 9 (5) V valgll(4) vant; bli vant til 6 (3) vant; vsere vant til 9 (2) vare (-te) 11 (3) vare/n 11 (1) variere 14 (4) variert 5 (3) ved 10 (5) ved; like ved, tett ved 3 (4) vegetarianer 4 (1) veie for mye 4 (1) veien; komme i veien for 11(1) veiledning 6 (4) vekt; legge vekt pá 5 (3) velferdsstat: se side 106 vende 4 (3) verksted 3 (1) verktoy 7 (1) vesen 10 (1) via 9 (3) videre 10 (1) vidunderlig 2 (4) vikar: se side 9 viktig 1 (1) viktig 4 (2) ville veier; vaere pá ville veier 5 (4) vinner 10 (6) virke 1 (5) virksomhet 12 (1) vise 4 (4) vise til 7 (2) vise; det viser seg 5 (4) visning: se side 23 vite; fá vite 11 (2) void 9 (3) vurdere 6 (3) og 7 (3) vaere med pá 5 (4) vřere nodt til 13 (5) váge 10 (5) vápen 14 (1) Y ytringsfrihet 14 (1) 0 odelegge 4 (2) oke 4 (2) onske seg 1 (3) ose 10 (5) Á aker 3 (4) ápent kjokken 3 (3) ár; noen ár til 1 (1) ársak 2 (3) 1Í>0