sá viktig á vite at menneskene hadde kulturelle kart á leve etter, man traffjo gjerne bare sine egne, de man delte dagliglivet med. Idag, med en flerkulturell verden, er dette ikke lenger tilfelle. Vi kan daglig treffe mennesker som f0lger helt andre mentale skjemaer enn várt, og som heller ikke vet at deres mentale modeller er deres egne kulturelle kart.Vi er alle i samme bát, uansett hvor i verden vi befinner oss. Men nár en er pá hjemmebane, har vi selvsagt et ansvar for á viderefore váre "mentale kart" til nyankommerne.
KAPITTEL 4
Norske kulturelle trekk
I Norge har vi mange og varierte folelser for grantrser, bjerkestammer og koselig innehygge med levende lys. Men hva ville skje hvis vart fullvoksne grantre ble omplantet til en varm slette i Nord-Afrika? Var solide störe kjempe av et tre ville neppe klare den pákjenningen.
Vi kan jo velge á se pá omplantingen av mennesker akkurat som om de var trasr. Vart grantre er rett og hoyreist, og er i stand til á stá imot störe snemengder og sterk vind, for nordmenn ble i árhundrer godt rotfestet i en karrig steinroys. Fordi det var karrig, lasrte man á overleve ved á passe pá at ikke noen tok for meget av de fá godene som var. Sparsomhet var en dyd og gaver ble gitt ved spesielle hoytider, ikke i utide. Begrepet utide er vanskelig á oversette med ett ord i andre sprák, (som nevnt, er det alltid en god pekepinn for á finne verdier i folkegruppens ord og uttrykk gjennom hvor lett det er á oversette til andre sprák).
I noen land finnes det pinjetrasr som boyer seg etter vinden og forholdene. De stár vanligvis ikke rett opp og ned, det virker mer som om de er elastiske pá den maten de foyer seg etter naturforholdene. Jord, vann, luft, alt har skapt spesiell grobunn og naturforholdene har viert avgjorende for all vekst, for mennesker og dyr, trasr og blomster. Naturkatastrofer som oversvommelser, jordskred og jordskjelv forekommer hyppig noen steder, andre steder aldri.
For menneskene kommer i tillegg alt det kulturelle - det som menneskene selv har skapt. Kriger, maktkamp, okonomisk utvikling og alt det andre som utgjor et folkeslags spesifikke kulturtrekk.
102
103
Det nórske treet
Det har vasrt stabile forhold for menneskene i Norge. Stormene har vaert läget av vasr og vind, ikke av fremmede mennesker pá hasrtokt. Religiöse, okonomiske og juridiske problemstillinger har vaert smá, de kunne istedet skape en folelse av trygghet. Vaeret kunne vaere hardt, men landet var ikke jevnlig utsatt for naturkatastrofer.
Menneskene blir ná fodt inn i Velferdsstaten, de fár gratis skolegang, muligheter for videreutdanning, og de blir tatt hánd om i alderdommen. Vár nórske gran stár trygt og godt forankret. Men lager vi lignende skisser for andre land, kan vi se störe forskjeller. Hvis vi ser pá Itália, et land pá den andre siden av Europa, ogsá med ekstreme klimatiske og geografiske forhold, ser vi at menneskene der er vokst opp under urolige, ustabile politiske forhold. De leerte á holde sammen og á lose problemene i dagliglivet i fellesskap. De bygget sine hus pá toppen av áser og fjell for sammen á forsvare seg mot fiender og oversvommelser, malária og andre ulumskheter. "Arrangiarsi" er et ord vi ikke har pá norsk, fritt oversatt betyr det at dette klarer vi nok á ordne opp i. Det er et hyppig ord i det italienske spráket, det viser en positiv innstilling til livet, og i det perspektivet kan det ligne litt pá várt "gár det, sá gár det". Man er ikke tafatt.
For vi har mye til feiles med Itália som nasjon. Vi er pá hver vár ytterkant av Europa, begge med lang kystlinje og karrige fjellforhold. I enkelte deler av Itália spiser de ogsá fárikál, for sauer og kál trenger ikke mye matjord. Men menneskenes livskár har allikevel vasrt forskjellige. Nordmenn og italienere har máttet forholde seg til vidt forskjellige problemstillinger. I Norge har vi hatt det forholdsvis trygt, de farer vi har vasrt utsatt for, har vi som regel selv forársaket. En fisker i ápen bát, en bonde som forsoker á berge buskapen i hoststormene - det er resultater av egen aktivitet for á livberge seg. Vi har hatt lite av den knugende usikkerheten som aldri slipper taket: Blir det store oversvommelser og tillintetgjorende jordskjelv? Tor jeg sove trygt?
Vi i Norge hadde krigsárene med invasjon, men i vár histórie har vi unngátt store haerskarer av fremmede makter. Dette er i motsetning til det italienske folket, der har de et helt annet
grunnlag for kommunikasjon med omverdenen nettopp pä grunn av dets svasrt lange historie med invasjoner som ga kulturelle ferdigheter i det ä overleve til tross forfienden. Men som egen samlet nasjonal kultur, har vi begge en ganske kort historie i europeisk mälestokk, noe som vises gjennom väre regionale og lokale forvaltningsorganer.
Vi kan trygt oppsummere at livet i Norge er forholdsvis sikkert när vi sammenligner väre forhold med andre lands historiske, geografiske og politiske erfaringer. Dette betyr kan hende at vi legger mindre vekt pä de verdier som vi allerede har. Ting som utdannelse og religion har vi, og vi tar det for gitt at Staten skaffer oss dette. Det som er vel og bra her hos oss, som vi trives med og som er en del av oss, kan mange ganger vasre vanskelig ä fatte for fremmede som moter oss. Akkurat som vi har vanskelig for ä like det formelle tyske hoflighetsmonstret med titler og hierarid, eller at man i mange land ikke kommer til "rett tid", men istedet alltid "for sent", er det enkelte faktorer som utlendinger ikke ser vitsen med hos oss.
Vi skal se pä noe av dette som et resultat av hvordan värt eget "tre" er vokst opp: Hvordan vi har innrettet oss etter rädende forhold og hva väre forfedre har funnet har vasrt et fornuftig levesett.
Likhet
Alle mener at vi i Norge skal ha rett til egne meninger og synspunkter. Men fordi det räder en sterk likhetsfolelse i samfunnet, mä disse meningene kanaliseres gjennom avpersonifiserte organer (motevirksomhet, organisasjoner, osv.). Vi nordmenn har derfor samlet oss i likesinnede grupper og er det synspunkter som skal frem, gär disse fra fellesskapet vi er samlet i til andre grupper med andre fellesskapsinteresser.
Dette er en stor forskjell fra for eksempel Japan hvor det räder en sterk gruppementalitet. Der kan en gruppe bestä av alle de ansatte som stär sammen bak en bedrift, av alle familiemedlemmer som solidarisk stotter slektens fremgang. Det kan vasre en hei liten landsby som uansett yrke samler seg om landsbyens ve og vel. Det
1 n<;
er fellesskapets interesse og fremgang som er det avgJ0rende, ikke den enkelte Japaner eller den enkelte yrkesgruppes saerinteresser. I Japan har de ogsá ordtaket "du má ikke tro du er noe", tilsvarende Janteloven, men gjennom nettverket av ulikt sammensatte grupper, fár alle meninger en sjanse til á komme frem, til tross for at den enkelte ikke selv stikker hodet langt ut. Da vi i Norge samler oss i grupper som bestár av individer med lik interesse, blir disse gruppene derved ganske homogene (alle i gruppen er enten sykepleiere, tannleger, ingeni0rer, e.l.).
Vár norske higen etter likhet gjor at en soker gruppetilhorighet med likesinnede fordi man i stor utstrekning leter etter likhets-punkter hos andre og vil gjerne vasre sammen med folk vi f0ler "er som oss". I motsetning til dette, kan folk i mange europeiske land finne at motsetninger er interessante og inspirerende. Det er derfor viktig for oss á se hvordan vi her i Norge ser ut til á vsere ganske unike i det á betone likhet. Mens forskningen har vist at "nordmenn er egalitasre, sjenerte, f0ler seg hemmet og er selvstendige"14, og nár vi ser dette i forbindelse med andre málinger, sammenfaller det forskning som viser at Skandinavia tangerer midt pá skillelinjen mellom det utpreget individualistiske og kollektivrettede. Her ligger det mange interessante fbringer for diskusjoner om vár egen kultur. Men denně veilederen skal kun vise hva som synes helt tydelig forskningsmessig, uten synsing. Det er allikevel grunn til á nevne at det er lite forskning internasjonalt pá hvordan likhet varierer som en kulturell verdi. Men i sosialpsykologi ser en likhet som en balanse mellom individet og dens sosiale gruppe, og likhet blir ogsá sett som tiltrekningskraften i innngruppen. Og ná forskes det pá váre speilnevroner, nok et bevis pá at vi mennesker strkker seg etter likhet for overlevelse - og vár evne til á fole empati kan ogsá stamme fra dette. Den norske betydningen av begrepet likhet b0r forstáes som det engelske "similarity", med andre ord, det á ha faktorer som gJ0r at en kan sammenligne med noe annet.
Vi her oppe i Skandinavia deler gjerne livet vart opp i deler med
14 Rodnick (1955) i Naroll (1983) i Triandis, Harry C. INDIVIDUALISM & COLLECTIVISM s. 99.
likhet: Vár arbeidsdel, vár priváte del, vár familiedel, vár militasre del, vár barndomsdel, osv. Dette ser vi ldart nár vi tenker pá hvem vi inviterer til hvilke typer selskap eller tilstelninger. Julen er familietid, bryllup likesá. Studentjubileum er uten ektefelle, firmafest ogsá. Privát fest er gode venner, som regel ikke familie. Etter endt dugnad er det nabop0lsefest, og det er de som tilh0rer fellesskapet, som samles. Vi blander ikke váre venner, iallfall svaert sjelden. Begivenhetene er altsá sammensatt av forskjellige mennesker, alt etter hvilken del av vart liv de tilh0rer. Det er mange grunner for vart syn pá likhet, det er bl.a. et utpreget 0nske om á ha enighet og unngá konflikter for á ha det "rolig og fredelig".
Dette med enighet ser vi jo i dagliglivet med hensyn til bestemmelser om veiutbygging og hovedflyplass. Alle skal fá uttale seg, det skal bii enighet fizír man setter igang arbeidet. For utlendinger kan det fortone seg som underlig at man ikke overlater bestemmelser til dem som vet best, for i resten av verden behover det ikke vsere slik at en samler seg i likhet.
Nár vi nordmenn uttrykker meninger, kan disse bii oppfattet som pástander for i Norge er det ikke lang mental vei fra mening til pástand, og dette er noe som er vanskelig for utlendinger á fatte. I mange land er det ikke vanlig á blande person og sak, en diskuterer meninger og utvikler interessante idéer. Mens vi kan gjemme váre reelle meninger og kommer de frem, kan det va^re pga. alkohol, og da beh0ver de ikke bii tatt alvorlig. Det vi er enige om, er gjerne upersonlige saker som priser, bestemmelser, ferier osv. som vi kan snakke om, men personlige saker det kan vsere uenighet om, fors0ker vi nok á unngá for á beholde likhet og fred.
Dette viktige omrádet, likhet, kan vi ogsá se fra et annet perspektiv: Hvordan folkegruppene har oppdelt seg innen samfunn preget av individualisme eller kollektivisme i en balansegang som varerier fra kultur til kultur. Enkelt sagt, kan en si at individualisme er tuftet pá et fellesskap i likhet, mens kollektivisme fungerer ut fra et fellesskap i ulikhet.
106
107
Vennskap
Fordi vi fár venner i ulike grupper, ser vi pá vennskap pá forskjellig máte, alt etter vennskapets karakter. En barndomsvenn har rett til mer av vár tid enn en arbeidskamerat fra forrige arbeidsplass. Vi skaffer oss gjerne venner som har samme interesser som oss selv, og vi unngár i en viss grad nasrhet til mennesker vi ikke har et sosialt eller personlig forhold til. Dette betyr at vi foretrekker á stole pá oss sely, og ogsá at vi ikke 0nsker á vasr til biy.15 Det kan derfor vaere vanskelig for oss nordboere á mote vennlighet fra helt fremmede, for vi kan risikere á tolke vennlighet for vennskap.
I störe deler av verden er vennskap viktigere enn materiell rikdom. En venn er det motsatte av en fiende, og siden de fleste folkeslag har hatt erfaringer med fiendtlige erobringer og kriger, blir venner desto mer verdsatt. Man vil derfor alltid forvisse seg om at den fremmede er en venn, at det er en person en kan ha tillit til. Dette er viktig og har prioritet over meget annet. I Afrika gár man ut fra at et menneske er vennlig inntil det motsatte er bevist, man gir smil og vennlighet for vennskapet eventuelt oppstár. Hos oss er det omvendt, vi tar en awentende holdning og er forsiktige og alvorlige f0r vi slapper av. Vi har en eller to "beste venner", noen som andre venner má vike for. I mange land blir venner prioritert pá lik linje med familie, man hjelper, troster, Uder med dem, og vennskap blir ofte overfort gjennom slektsledd, som for eksempel i Frankrike og Sovjet. I mange kulturer betyr vennskap ansvar og forpliktelse, vennene tar vare pá hverandre og pá hverandres familier.
Det kan ogsá vasre vanskelig for utlendinger i Norge á forstá at en kan bii bedt hjem til middag hos en norsk venn, men ikke til hans s0nns bryllup. "Er dette vennskap?" tenker utlendingen, for váre vennskapsregler er uvanlige for mange andre folkeslag. Vi holder oss til noen fá utvalgte "virkelige" og "ordentlige" venner og ser kanskje ikke det andre folkeslag legger i ordet venn. For i vart individrettede samfunn ser vi gjerne pá vennskap som noe
15 Marianne Gullestad, bl.a. i Livsstil og likhet, 1985, Universitetsforlaget, ga mange eksempler pá disse norske verdiene.
frivillig og personlig, og partene oppfatter seg gjerne som like, noe som forsterker vennskapet16. Vi skal helst trives med váre venner, vi skal "passe sammen". Vi kan bli gode venner pá arbeidsplassen, men uten á sees i fritiden. Alt dette má vi se i vár kulturelle bagasje, gjennom hvordan váre forfedres liv artet seg med hensyn til det á samles i hverdagslivet, noe Marianne Gullestad har utdypt i sine boker om norske kulturelle trekk.
Hvis vi sá ser pá typisk kollektivrettede samfunn, som i arabiske land, er begrepet "venn" noe man kan kalle alle mennesker, og nyanseringene vil ligge i folelser og det ikke-verbale, og selve ordet "venn" behover ikke ha noen sterk betydning. Alle kan vasre venner, og man kan kalle hverandre brodre og sostre. Vennskap ligger pá flere plan, for i störe deler av verden vil "venn" vasre en person som báde forventes á vasre hjelpsom og som vilforvente hjelp, nár det skulle trengs, uten at en spor om det. Og vennskap gjelder hele dognet, ikke bare i enkelte deler av ens liv. Men vi má huske pá at i vár nordiske kultur, var en i árhundrer fátall under trange kár, og en mátte greie seg selv sá godt en kunne, og normene fra den tid ligger fortsatt i oss.
Overordnete og autoritet
Som de fleste mennesker i verden, er ogsá vi her i landet formelle og uformelle, alt etter nár det ene eller det andre er krevet av oss. Men vi skiller oss endel ut fra andre kulturer nár det gjelder á vise hvordan vi er formelle og pá hvilken máte vi viser status. For hvor mer li0ytstáende vi er innen arbeid, jo mer makt vi har og jo mer vi kanskje tjener, gjor at vi forsoker á vasre ekstra normale og alminnelige!
Vart land har idag et meget vagt skille mellom fattig og rik, og mange ville si at vi ikke har noe klassesamfunn. Forskjellene
16 Her kan vi nok se det psykologiske behovet for á fá tilbakemelding pá at vi selv er "álreit". Slike kommunikasjonsm0nstre som gir personlig feedback, anerkjennelse som er grunnleggende for menneskers selvbilde, ligger sentralt, men uttrykkes varierende kulturelt.
108
109
er allikevel der, men disse kan det vasre vanskelig for andre enn oss selv á se. Nár personer med hoy status kler seg uformelt, og viser en avslappet holdning til tilvasrelsen, er det vanskelig for utlendinger á fatte at de har á gJ0re med en person med kanskje et meget overordnet ansvar. Nár sjefen i et stört firma šelv rydder kaffekoppen pá plass, kan en utenlandsk forretningsforbindelse tenke at han eller hun mangier autoritet.
Det er viktig á viere "likandes" hos oss med et samfunn hvor likhet er en fellesfaktor. Nár utlendinger i Norge skal m0te en "viktig" person (kanskje personalsjefen for en jobb, eller en rektor angáende studieplass), kan han eller hun lett tro at det ikke er "rene vedkommende" nár personen de m0ter er ikledd det som kan kalles arbeidst0v, det er vanskelig for mange utlendinger á fatte at overordnede kan kle seg slik. Det á vise respekt i mange kulturer ligger i hvordan man opptrer overfor andre - og klasr og velstelthet er en viktig del av dette. Utlendinger kan ubevisst miste báde respekt, og derved tillit, for en person som ikke selv viser mer respekt for andre og for seg selv.
Nár utenlandske forretningsfolk fra alle verdenshj0rner kommer til m0ter i Norge vinterstid, er de vanligvis ulastelig antrukket til tross for sne og kulde, og sá m0ter de det norské vertskapet kledd i nordisk vinterhabitt. Klaer er en del av menneskenes autoritetssignaler, men hos oss i Norge er disse svasrt dempet. Vi er, pá mange kulturelle málestokker, en kultur med meget lav statusforskjell i befolkningen17. Status innebasrer kontroll, og kulturen vil ha tilrettelagt for hvordan ulike sosiale situasjoner fungerer med hensyn til ansvar, overordnet/underordnet, privat/ offentlig osv. I Norge kan vi si at det er et ganske flatt og ofte uformelt og lite synlig hierarki. Det er veldig greit og praktisk, nár en kjenner til det. Men det er totalt tvetydig for de som ikke forstár det norské kulturelle systemet!
Dette er en av hovedvanskene for utlendinger som arbeider i Norge eller for norské internasjonale selskaper, for de "leter" etter
17 André Laurent, "The Cultural Diversity of Western Conceptions of Management" i International Studies of Management and Organizations Vol. XIII 1983
tegn de ikke finner. Dette er fordi de aller fleste kulturer har et meget h0ytidelig sosialt hierarki for ulike situasjoner og med dertil tilh0rende kommunikasjonskoder.
Men vi kan ogsá vxte veldig formelle, og nár vi ber til selskap, er det gjerne ganske h0ytidelig. Til et st0rre selskap, blir gjestene bedt flere uker i forveien, og vi passer pá at de "passer sammen", og det foregár fortsatt et h0ytidelig "velkommen til bords". Det kan ogsá bii takket for maten av personen som sitter til venstre for vertinnen, og som derfor har hedersplassen (i motsetning til i Storbritannia hvor hedersplassen er pá vertinnens h©yre side, dog uten á "takke for maten").
Vár skandinaviske vane med á skále, blir oppfattet som en hyggelig skikk av de fleste, men det á takke for maten kan for mange f0les underlig. Á takke er i mange kulturer ' a gJ0re opp for seg", det faller tungt á si takk nár man ser pá gjestfrihet og gaver som gjensidige handlinger mellom venner. Vi har ogsá i vár selskapelighet ganske meget autoritser atferd, hvor rollene er klart definerte fordi vertskapet har det overordnete ansvar. Ved st0rre anledninger kan "programmet" dra ut og det kan bii lang tid f0r det til slutt blir servert kaffe og kaker. Tidspunkt for nár en skal bryte opp, er jo underforstátt, sá for de som er uinnviet i norské kulturelle trekk, er det ikke alltid lett á sette pris pá váre hyggelige vaner som kan dra ut i de smá timer. En vet ofte ikke nár en skal bryte opp....
Og fordi disse anledningene er ganske formelle, Her vi oss deretter. Mange utlendinger kan da ha problem med á vite hva de skal ha pá seg nár de blir bedt i et norsk selskap, for i dereš egen kultur kan jobb og škole ha vaert stedene hvor de var vant med at man skulle vazre formelt antrukket (h0ytidelig kledd), og ná er alt satt pá hodet. Ute i hverdagen ser de nordmenn som svasrt uformelle, klesmessig sett, og de har vanskeligheter med á vite hvem som har makt og er i autoritetsstilling. Blir de bedt i privat selskap, finner de at det hele plutselig er formelt. Det kan derfor hende at de selv gár i selskap ikledd olabukse og genser og sá blir forvirret nár vertskapet er i dress og kjole. Og da selskapet folger et usynlig tidskjema og kan vare i timesvis, er det ofte i sosialt
110
111
samvaer at det kanskje er vanskeligst á vite hva som er formelt og uformelt, hva som er intimt og hva som er offentlig. Det er i disse situasjonene at den underforstätte kunnskap som styrer oss kan forekomme uhyre tvetydig (jf. punkt 4 i tabellen side 26).
Vi i Norge aksepterer gjerne autoritet fra myndighetene, men ikke fra hverandre, noe som er uvanlig i de aller neste land. Der kan en ofte mistro myndigheter og stole mer pá menneskelig kontakt. Det er fá land i verden hvor det ville blitt akseptert at ligningen ligger til offentlig gjennomsyn.Vi er alle i autoritet og holder styr pá hverandre. Men til tross ŕbr at mange aksepterer byrákratisk autoritet, er vi allikevel ett av de fá land i verden hvor alle kan snakke med alle. Dette vil i praksis si at man kan henvende seg direkte til Konge og statsminister, om man selv vil. Vi aksepterer autoritet nár det er best for fellesskapet. Hver enkelt person har bestemmelsesrett alt etter sin stilling. At det kan vasre en konsulent i et departement som tar en avgj0relse helt alene, at en eksportsjef kan signere en kontrakt som angár hele bedriŕten, er ting som kan fá utlendinger til á steile.
Det er vanskelig for fremmede á se hvor autoritet begynner og hvordan samfunnet fungerer. At alle kan gá rett til "rene vedkommende", er uvanlig for mennesker som er vant til á gá via mellommenn. Nettopp fordi vi tilhorer et individrettet samfunn med en slik sterk likhetstankegang, finner vi at ansvar er tillagt systemet mer enn enkeltindividene. Dette er ogsá i motsetning til kollektivrettede samfunn, hvor det er mennesker med autoritet som har overordnet ansvar. Hos oss kan Mongstad og andre store saker tillegges systemsvikt, mens det i for eksempel Frankrike ville blitt et personlig ansvar. Respekt og makt vil i mer kollektivrettede samfunn, som vi har sett ogsá gjerne tilsvarer h0ykontekstomráder, ligge i mellommenneskelige forhold med autoritet som en personlig "aura" og h0y sosial status.
Mens det i mange kulturer finnes en innebygget rešpekt for den som kan meget, som sitter hoyere oppe pá den sosiale rangstigen, for mennesker som er eldre enn en selv, for sjefen, for kereren... bruker vi i Norge gjerne begrepet rešpekt for menneskeliv og for hverandres eiendeler. Vi har en slags
horisontal rešpekt, med enkelte unntak, som Kongehus og Storting.
I USA vil dette stort sett vaere det samme, men der har de ogsá en stor rešpekt for mennesker som har utrettet noe, de som har klart á virkeliggj0re den amerikánske drommen. I motsetning til hos oss, ligger det rešpekt i á stikke seg ut, slik at Janteloven tydelig ikke emigrerte med over Atlanteren og spredte seg der. For ser vi etter pá skalaer over forskning i amerikánske verdim0nstre, ser vi at amerikanere generelt verdsetter effektivitet og initiativ, "God helps them who help themselves". Sá til tross for en horisontal rešpekt, pá samme máte som hos oss i Škandinávia, har de ogsá andre verdier som inngir rešpekt.
I de aller neste andre land ligger det rešpekt i vertikal retning, dvs. at menneskene kjenner en plass i samfunnet, hver og en har "sin" plass i et innebygget hierarki. I dette ligger det en naturlig aktelse for andre mennesker som personer. Det er lett for oss nordmenn á forveksle denne type rešpekt med underdanighet. Et eksempel pá hvordan man tar hensyn til hverandres "ansikt" - det at en ikke skal miste ansikt er et universelt behov - kan vasre at man ikke stiller sp0rsmál til overordnede som de ikke kan svare pá. Noe som for oss i várt likestillingsmilj0 kan fortone seg som underlig fordi vi kan si, hvis vi ikke kan svare, "Du kan jo sp0rre Per". I mange land unngár man á stille direkte sp0rsmál, men "pakker" i stedet eventuelle sp0rsmál indirekte inn nettopp av hensyn til rešpekt for den overordnede. Det kan derfor vsere vanskelig for innvandrere i Norge á ta kontakt med noen de selv ser stár sosialt hoyere enn dem selv. De vil unngá á gJ0re noe galt, for dem ville det vsere á "trampe i salaten" at kanskje en overordnet ikke hadde tilrettelagt for situasjonen rundt det á kunne ta kontakt om noe.
A ha blitt oppfostret i et sosialt hierarki kan en ikke viske bort, det vil sitte spikret ogsá i várt likestilte samfunn. Dette krever en tilretteleggelse pá abeidsplasser for en diversitet i tenkemáte som sterkt berarer den ansattes selvbilde - og derved ogsá indirekte, den ansvarlige overordnetes rešpekt. For vi má húske pá at nár den fremmede arbeidstageren ikke kjenner til nórske premisser pá
112
113
arbeidsplassen, tilsvarer det á ikke kjenne til de kulturelle kodene som ligger i vár kultur.
For eksempel kan det á vxre en leder i et sá naert kulturomráde som Tyskland, innebasre at vedkommende vil f0le seg ansvarlig for at de underordnetes egen kreativitet og inititiav kan utvikles. Lederen stiller, men fár ikke sp0rsmál, for den rade tráden her er at en slik stilling krever at han eller hun har noyaktige svar pá arbeidsrelaterte sporsmál og har det overordnete helhetsbildet. Hvordan lederen skaffer seg dette kontinuerlig, varierer kulturelt. Her kan vi igjen se til 0sten, med Japans kommunikasjonssflyt fra "golvet" og oppover, som gir ledere de nodvendige tilbakemeldinger (og som vi i Vesten vet er ársak til at avgjorelser kan ta ár, ikke dager).
Lederens rolle varierer kulturelt, som vi ser i folgende oversikt. Den viser ikke detaljene involvert i ledelse, men selve tankegangen er preget av et ansvarlig hierarki, og det er uhyre kulturelt hvordan disse rollene fylles. I nasr sagt alle andre kulturer, stiller en kun indirekte sp0rsmál, for eksempel, "Det ville vsere nyttig á vite... hvem kunne forteile meg    sá vi kan forberede      osv. Dette er for á ivareta den ansvarliges "ansikt", selvbildet som vi har sett er en viktig del av hele kommunikasjonsprosessen.
Hovedsporsmálet i akkurat denne tabellen er valgt pá grunnlag av at vi i denne boken ser spesifikt pá norsk kultur i motet med Verden ellers. Og hos oss kan en arbeidstager stille sin sjef direkte sporsmál om sitt arbeid, m.a.o. "Nár kommer de bestilte varene fra USA?" og den norske sjefen svarer det vedkommende vet, uten á f0le seg trákket pá: "Tja, jeg vet ikke, spor Hansen." Pá samme máte kan en hjelpepleier pá et sykehjem onske á informere om at noe av utstyret mangler, men vil han eller hun vite hvordan det best kan gjores? Leter ikke de mentalt etter noen som har ansvar, som viderebefordrer informasjon om den daglige situasjonen, for det er de overordnede - i de fleste utlendingers 0yne - som i realiteten er ansvarlige for at de ansatte kan gjore arbeidet pá en helt tilfredsstillende máte? Dette blir spesielt poengtert her i denne veilederen, spesielt fordi vár norske likhetstankegang skaper tvetydige arbeidssituasjoner for nye medborgere og fremmede
Percent in Agreement
70 -60 -50 — 40 — 30 — 20 10
10
"It is important for a manager to have at hand precise answers to most of the questions that his subordinates may raise about their work."
38
27
23
17
44
73
53
46
78
En Uders rolle varierer kulturelt (André Laurent, i Nancy Adler 1997)
arbeidstagere. Pä grunn av värt ganske flate sosiale hierarki, kan det vasre vanskelig for oss ä ane at mange arbeidstagere kvier seg for ä henvende seg direkte til en overordnet när en feiler at saken gj eider noe den overordnete selv bürde vite om.
Vi i Norge ser med respekt pä dem som Idarer seg selv her i livet. Men mange mennesker fra land hvor individualisme ligger i samarbeid innen et fellesskap og hvor man ikke ser pä individet som en enhet, men hvor man "drar lasset sammen", som regel innen et hierarki, forstär ikke vär selvstendige individualistiske innstilling. De kan rett og slett ikke forstä at man skal "greie seg selv", at hver og en kun er ansvarlig for seg og sine aller naermeste. Vi har ikke et samfunn med en oppdeling i overordnet makt og ansvarsfordeling, men har spredt ansvaret pä alle gjennom värt lowerk, tilpasset vär kulturelle arv, for folk vet när en ikke skal "ta seg til rette" rent instinktivt. I likestillingssporsmäl har det norske
114
115
begrepet egalitaer tatt form av ensartethet og utjevning. Det har ikke samme betydning som det franske begrepet "égalité", som stár for ekvivalens og likeverdighet uten at en skal vaere lik hverandre. Vi husker den franske verdien i diversitet i var forste fotnote.
I kulturer hvor det er et vertikalt hierarki, er ansvaret for alle delt. Sosiale roller er klart definerte, autoritet og makt er tillagt og foreskrevet. Livet blir forutsigbart og medlemmene i samfunnet kjenner sin plass. En sjef i en bedrift forventes ikke á baere ut sin egen skitne kaffekopp eller sporre underordnete direkte om rád. Det foregár heller et samarbeid gjennom intrikate nettverk hvor enhver er forventet á kjenne sin egen og andres sosiale roller.
Ä gjore opp for seg
Dette uttrykket kan gi seg utslag i störe misforstáelser mellom nordmenn og utlendinger. Vi i Norge ser pá tjenester, vennskaps-handlinger og gaver som noe vi bor gi tilsvarende tilbake i overskuelig fremtid. Vi onsker ikke á skylde noen noe. Kinesere har samme tenkemáte, og kan bruke dette som et middel for selv á oppná noe senere, for de vet at det kan vaere nyttig "á ha noe til gode".
I de aller fleste kulturer gjor man ikke opp for seg. En gave kan mottas som sádan. En kafre mottas som en vennskapshandling og en tar ikke opp penger for á betale hva den kostet. En inder behover ikke takke for en vennskapshandling, det ville vaere á forringe gavens verdi.
Mange vil tenke at ens egen tannborste ikke skal deles med andre, og det ville ogsá stride mot generelle regier for hygieně á gjore det. Men vi behover ikke reise lenger enn til det europeiske fastland, for vi allikevel finner en sterk folelse for at ogsá intime gjenstander skal deles, det ligger i vennskapsbánd. Og mellom venner, behover man ikke nodvendigvis gi tilbake det en har lánt. For eksempel i Frankrike kan vennskap innebaere at mitt i stör grad ogsá er ditt. Der kan en venn bestemme for deg og til og med vasre autoritataer for ditt velbefinnendes skyld for vennskapets skyld.
La oss ta Frankrike som et eksempel pá problemstillinger
vedrorende en innbydelse som den franske M. Javert gir en ny kollega, amerikaneren Mr. Johnson:
M. Javert:     Jeg lurte pá om du og din kone ville spise middag med oss pá fredag. Min kone ville gjerne treffe deg som er min nye kollega.
Mr. Jonson:   Det ville vaere veldig hyggelig.
M. Javert:     Jeg skal komme tilbake med naermere detaljer.
Mr. Johnson: La oss vite om det er noe vi kan ta med oss.
M. Javert:     Hva mener du?
Hva hender her? Vi kan regne med at parene ikke har mott hverandre, og da er det sannsynlig av middagen blir pá en restaurant. Dette er ikke en innbydelse til den franske familiens private sfaere, og da tar en heller ikke med noe. Det er ofte vanlig i Europa, og ikke bare i Frankrike, at en inviterer til et máltid ute pá en restaurant, men det amerikanske paret kan fole det at de ikke kommer hjem til ekteparet Javert som en negativ hendelse, de som er vant til á komme hjem til folk.18 Og hvordan vil da Mr. Johnson fole at han skal gjengjelde? Det er ikke sikkert at det ville vaere en sterk folelse, men for oss skandinaver ville tilsvarende situasjon kunne forársake litt hjernegymnastikk. Hva innebaerer "det á komme hjem til", kan vaere et relevant sporsmál som Mr. Johnson kanskje bürde stille seg.
Prioriteringer i livet
I Norge er vi styrt av fornuften, "ta fornuften fangen", vi sier gjerne "gjor det som er fornuftig". Det er veldig vanskelig for noen á gjore noe som alle andre synes er ufornuftig. "Náde deg hvis du gjor noe som naboen ikke synes er riktig", heter det. Hva tar vi hensyn til? Oss selv som mennesker eller hva andre mennesker mener? Hva er det som teller mest i verden for oss?
Vi ser pá egen kjernefamilie, pá vart hjem og fritid som uhyre
Etter Storti, Craig "Old World, New World" Intercultural Press 2001
116
117
viktige for oss - det er dette vi arbeider for og med. Alle har en rett til á ha meninger, men de skal ikke forstyrre meg. Privatlivets fred er viktig, men jeg 0nsker ikke selv at andre blander seg i mine saker og jeg gJ0r ikke det overfor andre. Jeg stiller derfor ikke personlige sporsmál til fremmede, og viser ikke sterk interesse for deres familie og meninger. Janteloven sier at ingen er bedre enn andre, malet er at vi er like og at vi har det godt sammen. For á opprettholde det, má vi ha fred og fordragelighet. Problemer kan det ofFentlige ta seg av. Det skandinaviske begrepet "Ombudsmann" er benyttet i mange deler av verden, det innebserer en instans hvor problemer kan l0ses for partene uten at de beh0ver á lose konfliktene selv.
Kan dette virke negativt for andre mennesker som har andre innstillinger til hva som er viktig i livet? Ja, det kan det, hvis de ikke forstär hvorfor vi tenker som vi gjor. Som allerede nevnt, er det en ársak-virkningsprosess i vestlig tankegang. Hvorfor hender det? Hva var grunnen til at jeg ble syk, til at noe hendte? Som regel forsoker vi á finne ársakssammenhengen, og vi praver á forklare alt med det. Dette er en vestlig tenkemäte.
Mennesker fra andre kontinenter kan se livet pá en annen máte, bl.a. ved á se det historiske i det som hendte: Nár hendte det? Hva hendte da? Og hele tiden forholde seg til en sammenligning av návserende med tidligere erfaringer. Vi ser vi er her tilbake til den helhetlige tenkemáten, den med "garnnostet". Vi kan derfor oppleve at en asiat "ser" noe vi ikke ser. Han vil ikke avbryte var "sikkerhet i vár sak"-holdning, og vil bare indirekte forsoke á forklare at han ikke er enig i vár problemlosning av en sak. Det er ogsá mulig at asiaten ikke utforer det arbeidet han ser som unyttig fordi det senere vil vise seg á vaere galt. Det er da nyttig, i ro og mak, á ta seg tid (noe som er vanskelig for oss i den vestlige industrialiserte verden som lever med innebygget klokke) til á merke oss hva han mener.
Vi "rikssynser" og er opptatte av vare egne meninger som vi allikevel ikke er flinke til á dele med andre. Vi prioriterer privatliv og nasrfamilie (der fár vare meninger utlop) og vi vil ha ro og fred. Lavmselthet og forsiktighet sees pá som en dyd hos oss (i enkelte andre kulturer er dette tegn pá forrasderi eller usikkerhet, det
kan ogsá tolkes som arroganse). Vi blander oss ikke inn i andre menneskers anliggender. Det kan virke kaldt og hjertelost ikke á gá til fremmede naboer med utstrakt hand, og ikke tilby noen som er i synlige vanskeligheter vár umiddelbare hjelp. Men vár máte á gjore dette pá er á vente til vi blir spurt, og da er vi veldig hjelpsomme.
Slike normer varierer veldig mellom kulturene, og akkurat det á gi hjelp, kan vasre et omtálig omráde. En 0nsker ikke á la noen "miste ansikt" ved at de ikke klarer seg selv, men samtidig er det tydelig behov for assistanse. Allerede nede pá kontinentet iler en til uten á sporre, og mange steder er andres barn alles barn, nár en ser et barn som fryser eller bor ha en hjelpende hánd.
Vár forsiktighet pá omrádet mennesker stammer vel fra vár tidligere isolerte máte á leve pá. Gárdene lá spredt. Fremmede ble sett pá med mistro: Ble det kanskje enda nere á fo... Det er ikke lenge siden landet ble urbanisert - at menneskene begynte á bo i storre fellesskap. Vi har enda ikke fátt innarbeidet en slags samvaersteknikk som kun er det ordet sier: Et slags hoflig rituále som virker som et overflatisk bindeledd mellom fremmede mennesker. Pá engelsk har vi uttrykket "socialize" som ikke betyr "á sosialisere", men innebasrer á skape samvser gjennom kontakt, smáprat og mingling, som jo er et nytt ord som viser at vi er pá vei til á tilpasse oss nye former for samvaer.
Vár kultur gjenspeiler en beskjedenhet som stár som en slags kontrast til land som kjennetegnes av macholignede kulturtrekk. Pá malinger av kulturelle verdier som regnes for á gi et godt grunnlag for á kunne skape seg et bilde av et kulturomráde, ligger Hofstedes19 dimensjoner sentralt i verdensforskningen. Disse málingene viser at Sverige og Norge har ekstremt myke verdier, dette kan bl.a. gjenspeile en skandinavisk vegring mot individuelt á hevde seg verbalt. Det betyr ogsá at vi "holder oss litt for oss selv", noe som igjen kan feiloppfattes som arroganse overfor fremmede, sasrlig fordi vi ikke innieder samtaler og ikke ser ut til á onske á vite mer om den fremmede ved "probing", sokende sporsmál for á bii kjent — i et vanlig internasjonalt samhandlingsmonster.
19 Hofstede, Geert et al. MASCULINITY & FEMININITY, Sage, 1998
118
119
Vi nordmenn er med andre ord ikke vant til ä motta ting eller vennlighet fra mennesker utenfor den aller nsermeste familie og vennekrets, og vi risikerer ä säre noen som ville glede oss hvis vi ikke kan kunsten ä ta imot. Mennesker som er vant til ä tenke pä hele slekten og venner som et personlig ansvar, forstär ikke lett dette at her skal hver enkelt greie seg selv, og at när noen ikke kan det, for eksempel de gamle, sä blir man tatt vare pä av institusjoner. Vi kan risikere ä se det som et svakhetstrekk hos innvandrere at onlder og brodre hjelper nev0er til h0yere utdanning og med ä finne jobb. Det kan vsere tegn pä svakhet hos nev0en, synes vi, hvis han ikke kan klare dette selv. Men dette er kulturelle verdier som ligger dypt i menneskesinnet.
Kjonnsr oller
Väre sosiale roller i samfunnet er altsä ikke sä klart definert her i Norge som i mange andre land. Her kan en person vsere pä jorda i arbeidsklaer pä formiddagen, innimellom sende viktige dokumenter for sitt shippingkontor som han er elektronisk tilknyttet, han kan hente barna pä skolen og vsere aktiv politiker om kvelden. Ja, han kan ogsä vaere kvinne og ha akkurat samme arbeidsdag.
När vi er i väre forskj ellige aktiviteter, som elektriker, som far, som künde i en forretning osv., har vi allikevel en annen vasremäte og spräkbruk innen hver "rolle". Dette er feiles for alle mennesker i verden, men graden av hvordan vi gär inn i disse ulike rollene varierer.
Pä grunn av vär sterke likhetstankegang, varierer ikke vär vseremäte nevneverdig mellom väre ulike gJ0remäl. Det er derfor det er vanskelig for utlendinger ä se forskj eil pä hvilken rolle vi i ©yblikket befinner oss i. Vär naturlige vseremäte overfor alle, vär trang til likestilling mellom kj0nnene og vär enkle omgangstone med hverandre, gj0r at rollene glir inn i hverandre. Vi skal vsere oppmerksomme pä at forundring over dette fra utlendingenes side ikke beli0ver ä vsere manglende folelser for likestilling og likeverd, men at det heller er grunnlagt i en annen forstäelse, i et annet syn pä kvinne- og mannsrollene. Nederlenderen Geert Hofstede
har begrunnet ärsaken til hvorfor han kalte det emosjonelle omrädet han forsket i for maskuline eller feminine faktorer med at det fremkom tydeligst det var kj0nnsforskj eller, med unntak av land sterkt preget av feminine verdier. Sä hva betyr det at Norge fremstär med holdninger preget av feminine verdier? I forste rekke, som Hofstede selv sier, er det liten synlig differensiering mellom kj0nnene, og sammenlignet med for eksempel Tyskland, rangerer vi med 8 pä mälingen og Tyskland med 66. När vi ser slike mälinger basert pä sp0rreskjemaer, mä de selvsagt kun sees som indikative pä en tendens, men det er vel tydelig for oss alle at vi i Norge kJ0rer värt tog pä samme jernbanespor, ganske ensporet. I de fleste land er de kulturelle rollene preget klare kJ0nnsm0nstre, med nedfelt autoritet og ansvarsforhold i lys av individets sosialt foreskrevne rolle.
Hofstede, G. Culture's Consequences, 1980 Sage
120
121
I svaert mange kulturer ser man kvinne og mann som to ulike utfyllende deler av hverandre, hvor begge har en respekt i det á vasre kvinne eller i det á vasre mann. Pá grunn av dette, er rollefordelingene klart definert, ansvarsomrádene mer oppdelt, og rolleatferd - dvs. vseremáten - folger fastlagte monstre. Alle ulike verdier nedfelt i samfunnet, vil innvirke pá hvordan disse "rollene" blir oppfattet, og en politimann i Syd-Amerika kan vasre mer "macho" enn en engelsk Bobby. Husk at uttrykket "myke" menn er et skandinavisk uttrykk, og ordet myk kan ikke direkte oversettes til engelsk i denně forbindelse.
Sp0rsmálet om kjonnsrollemonstre er ikke bare sporsmál om likestilling, det avhenger av hele det kulturelle bildet. Vár akseptering av at kvinner kan vasre dommere over mannlige forbrytere, eller vaere bedriftsledere med mannlige sekretasrer, kan forvirre de som kommer fra land hvor kvinnen blir satt pá en pidestall og passet pá. Hvordan man skal forholde seg til vart likestilte Norge kan vasre en vanskelig balansegang for mange. Fordi rollene glir inn i hverandre, finnes det heller ikke ldare regier for hvordan man skal vasre advokát, lasrer, elev, professor, kunde, kontorassistent eller andre "roller". Sá det er vanskelig for innvandrere á finne ut hvem av oss vi er, nár vi veksler mellom á vasre forelder, yrkesaktiv og venn. Som vi sá tidligere, deler vi gjerne opp vart liv i soner, og det gjor vi ogsá i dette. Hver ting til sin tid, og ikke alt pá en gang, er mest vanlig hos oss.
I andre land kan man vanligvis kategorisere folk fra dereš rolleatferd, nesten dognet rundt. Her har vi ofte de samme klasrne pá oss i alle váre roller, og det er vanskelig for utlendinger á fá tak i at vi faktisk er rektor pá en škole, overlege, eller noe annet som har status i samfunnet, og sosial status er alltid det helt sentraie i ethvert samfunn.
I andre land kan man vanligvis kategorisere folk fra dereš rolleatferd, nesten dognet rundt. Her har vi ofte de samme klasrne pá oss i alle váre roller, og det er vanskelig for utlendinger á fá tak i at vi faktisk er rektor pá en škole, pilot, overlege, eller noe annet som har status i samfunnet, og sosial status er alltid det helt sentraie i ethvert samfunn.
Hofstede ser at i säkalt maskuline kulturer er det materiell suksess og selvhevdelse ("assertion") som fremheves, mens det i feminine kulturer i stedet er rettet mot interpersonlige forhold i omsorg fr.a de svakeste, som vektlegges. Han ser slike kulturelle variasjoner som uttrykk for velferdssamfunn i motsetning til samfunn preget av mälrettet prestasjon ("performance").
Masculinity Index (MAS) Values for 50 Countries and Three Regions
Score,	Country		Score	Country		
Rank	or Region	MAS Score	Rank	or Region	MAS Score	
1	Japan	95	28	Singapore		48
2	Austria	79	29	Israel		47
3	Venezuela	73	30/31	Indonesia		46
4/5	Italy	70	30/31	West Africa		46
4/5	Switzerland	70	32/33	Turkey		45
6	Mexico	69	32/33	Taiwan		45
7/8	Ireland	68	34	Panama		44
7/8	Jamaica	68	35/36	Iran		43
9/10	Great Britain	66	35/36	France		43
9/10	Germany	66	37/38	Spain		42
11/12	Philippines	64	37/38	Peru		42
11/12	Colombia	64	39	East Africa		41
13/14	South Africa	63	40	El Salvador		40
13/14	Ecuador	63	41	South Korea		39
15	United States	62	42	Uruguay		38
16	Australia	61	43	Guatemala		37
17	New Zealand	58	44	Thailand		34
18/19	Greece	57	45	Portugal		31
18/19	Hong Kong	57	46	Chile		28
20/21	Argentina	56	47	Finland		26
20/21	India	56	48/49	Yugoslavia		21
22	Belgium	54	48/49	Costa Rica		21
23	Arab countries	53	50	Denmark		16
24	Canada	52	51	The Netherlands		14
25/26	Malaysia	50	52	Norway		8
25/26	Pakistan	50	53	Sweden		5
27	Brazil	49				
SOURCE: Hofstede (1991, p. 84).
122
123
Tid
Vi kan synes engelskmenn er underlige som planlegger ferien ett eller flere ir i forveien, for vi har et annet syn pä tid enn britene. Vi har jo ogsä uttrykk som "ta det pä sparket", noe som ikke lett kan oversettes til engelsk. Hvordan vi mennesker ser pä tid, influerer uhyre meget pä värt samvasr med hverandre. Det er enten hvor meget tid vi gir hverandre, eller om hvor meget vi kan "vaere" sammen.
Hvert land har sin egen livsrytme, og vi vet altsä at nyf0dte barn tar del i kulturens ubevisste synkronisering allerede fra f0dselen av. Hvor tid er lite viktig, ser man pä tid som en del av evigheten - at mennesket er en del av uendeligheten. Da er 0yblikket nä viktigere enn morgendagen, for den li0rer li0yere makter til.
Og hvordan vi ser pä tiden, er ganske synlig. Akkurat som hvordan vi omgir oss med rom, er vär egen "tidsboble" ogsä ganske synlig for andre. Forskerne har kunnet observere enkelte karakteristiske trekk gjennom bl.a. ä sammenligne hastigheten ved rangering av enkelte aktiviteter:
Livsrytme i seks land
Land Bankklokkers Gjennomsnitts Ekspedering pä
noyaktighet gähastighet pä gater postkontorer
Japan 11 1
USA 2 3 2
England 4 2 3
Italia 5 4 6
Taiwan 3 5 4
Indonesia 6 6 5
FraR. LeVine &E. Wolff i "Social Time: The Heartbeat of a Country". Psychology Today March 1985
Tid er det vi bruker for a organisere liv og samfunn, all atferd har bade en tids- og en romfaktor. Mens det for eskimoer er hoy-og lawann som er mer tegn pa ndr enn en fabrikkpipe uler, er tiden hos oss i var "snart-kultur" kostbar for vi vil ikke "kaste bort tiden". Det a passe klokken, er et tillasrt fenomen som hos oss har fatt
hoy verdi, og vi lever i et rush for ä rekke alt det vi vil gjore. Vi tilhorer i vär vestlige verden det forskerne kaller "gj0re-kulturer", vi er opptatte av aktivitet, av ä utrette noe. Hvordan samfunn prioriterer tid, viser kulturens grunnholdninger. For mennesker som lever i nä-kulturer sä vi tidligere hvordan livet fokuseres pä medmennesker. En foler seg en del av altet, det er ikke noe press for ä utnytte tiden og ä planlegge dagene fremover. Denne type innstilling kalles for en "vasre-kultur", det er viktigere for folk hvem medmenneskene er enn hva de gj0r. De aller fleste mennesker i verden er "vasre" folk.
Til tross for at vi i Norge legger stor vekt pä tid, bruker vi den med omhu pä vär egen mate. Fordi vi i stor grad prioriterer ro og fred, og ikke vil stikke oss ut, er det privatlivet som vi vier tid til. Amerikanere prioriterer vellykkethet, det ä bli anerkjent og nä til topps, og bruker tid pä det - noe som vil si at arbeid er prioritert, det blir tatt meget alvorlig og gär for alt annet: "No rest for the wicked", "If at first you don't succeed, try, try again". Men feiles med USA, har vi det at vi er blitt som klokker, vi dor av tid. Vi er fremtidsorientert og lever etter en kalender.
Vi oppfattes altsä som ganske uformelle i det daglige, og ogsä rytmen vär er mer langsom, sett med enkelte utenlandske oyne. Vi er tälmodige i koer og aksepterer lange ventetider.Men vi star allikevel ikke tälmodig og venter hvis vi foler oss overlegne overfor en annen kulturs langsomme tempo, da er vi sterkt utälmodige grunnet vär kulturelle tidsinnstilling. Mens vi bruker liten tid til ä hilse pä hverandre, har vi de lengste og ordrikeste vasrmeldinger i verden.Vi bruker liten tid til ä spise sammen, og i mange familier samles man ikke lenger engang til dagens hovedmältid. Mat og samvasret rundt det, som et ritual, er ikke h0yt prioritert hos oss, det har vi ikke tid til. I Frankrike, hvor det er et meget hoyere livstempo enn hos oss, tar man seg tid til ä samles rundt mältidene. Pä skolene spiser man sammen i kantiner, hvis ikke barna gär hjem til lunsj, og forretninger stenger ofte i lunsjpausen.
Tid er en faktor som ogsä inngär i hoflighet overfor andre og i ä gi service. I mange land vil man sjelden oppleve ä hore at "vedkommende" er syk, pä ferie, eller i mote, og underforstätt bli
124
125
fortalt at vi ikke kan fá gjort noe mer med saken den dagen, for der vil som regel vasre en annen som man ogsá kan snakke med. Hos oss er saker gjerne bundet til én person, vi har jo ogsá begrepet "saksbehandler", og alt kan risikere á stoppe opp nár den personen ikke er tilstede. "Grunnet sykdom, militasrtjeneste, osv..." er ingen unnskyldning for at noe ikke blir gjort, og vart norské systém med alle mulige grunner for ikke á vaere pá jobb, kan lyde underlig for utlendinger som er vant til at arbeidet i alle fall skal utfores, uansett av hvem. Hos oss har vi jo "mitt bord"-syndromet, og det virker sent og tregt for utlendinger fra land som vi oppfatter som dolce far niente! Vi har altsá mange ganger svaert godt om tid, vár papirmolle gär ikke raskt rundt. Ellers kan vi ha svasrt liten tid nár vi skal avsted til váre daglige gjoremál.
Tid influerer pá skikk og bruk. Hva er "kom i god tid" eller "kom tidlig" for en fest? Hva betyr stikk innom "i ettermiddag", nár det for noen allerede er ettermiddag? Det kan vaere etter kl 12, 14 eller senere, alt etter hvilket land vi befinner oss i. Vi nordmenn har vel verdensrekord i "á sitte lenge" i selskap, og det kan nok henge sammen med fra for i tiden da vi reiste til hverandre og feiret i tre hele dager til ende. I mange land er det uhoflig á sitte lenge utover natten, noe mange norské gj ester har forstátt nár de lempelig ble skjovet ut.... Japanere har en nyttig máte á avslutte et selskap mens det fortsatt er i en positiv stemning: En utvalgt gjest har pá forhánd fátt ansvaret for á meddele samtlige at selskapet ná er over, noe som fungerer ypperlig.
Hva tid er, har opptatt filosofer siden tidenes morgen. Vi kan se pá tid som en matematisk máleenhet báde for vár kropp og vart virke. Den kan ogsá oppfattes som en abstrakt tilstand, en slags psykologisk tid, den som vi merker nár tiden "gár fort" fordi vi har det hyggelig, eller som "gár sakte" nár vi sitter hos tannlegen. Vi kan ogsá snakke om en naturlig - som ogsá kunne kalles geologisk - tid, den som gJ0r at hundene royter og fugler migrerer til "riktig" tid. Denne naturlige tiden faller ikke alltid sammen med menneskenes egen máleenhet, klokke- og datotid.
Tid er pá en máte bindeleddet mellom menneskene. I kollektiv-orienterte samfunn viser gjerne menneskene hensyn mot hverandre
gjennom tid, báde gjennom hvor meget de er sammen, og om hvordan de informerer hverandre om tilgjengelighet. I Frankrike har forretninger skilt med ápnings-og lukningstider, og lunsjpauser og ferielukninger vil vaere klart kunngjort. Forretninger og bedrifter har gjerne samme lunsjtid, slik at det er en kulturell kunnskap - noe "alle vet" - om nár folk er á treffe eller ei. Sammenligner vi dette med norske forhold, ser vi at det varierer nár folk tar lunsj. En bedrift kan ha besternt seg for lunsj fra 10.45-11.15 mens det i en annen er fra 12.00-12.30 osv. og det er generelt ingen informasjon eller feiles kunnskap tilgj engelig for kunder eller medmennesker om dette. Det er derfor vanskelig for mange utenlandske firmaer á vite nár de kan finne den de skal snakke med, báde fordi det ofte er en person og ikke flere som arbeider med saken ("rette vedkommende" er et sasr- norsk begrep, akkurat som kelneren kan si "dette er ikke mitt bord"), og fordi de ikke kan vite nár de enkelte bedrifter tar lunsjpause. Dette kan i utlandet oppfattes som om vi har lunsjpause fra for kl. 11.00 til na:rmere kl. 14.00!
I kulturer hvor det er en sterkere kollektivfolelse enn hos oss i Norge, vil tid respekteres pá en annen máte enn det vi er vant til. Norske forretningsfolk kan fole at de blir ignorert eller behandlet uhofiig om de má vente i en time pá en europeer som de har avtalt mote med. Men det kan da vasre andre faktorer enn selve klokketiden som her spiller inn. Tid kan brukes som tegn pá status og malet, eller andre ärsaker kan spille inn. I polykroniske kulturer har man gjerne mange baller samtidig i lüften, og klokketiden blir gjerne füllt utnyttet. Nár vi i Nord-Europa og USA ser pá tid som bruksgjenstand og ikke har "et oyeblikk á miste", ser vi vär egen person i forhold til tiden. I de aller fleste kulturer i verden er det situasjonen som setter rammer for tiden.
Service-begrepet kan ogsá knyttes til tid. Det á vise hensyn og omtanke for andre personer, er á bruke egen tid til á sette seg inn i andres situasjoner. I land med hoyt effektivitetsnivá innen naeringslivet, vil det vaere naturlig at man informerer den som skal motta en beskjed om tidspunkt (m/dato) for nár beskjeden ble läget. Likeledes vil beskjeder pá telefonsvarere vanligvis vaere tidsangitt for á gi mottaker füll informasjon.
126
127
Tidsrytmen hos oss i Norge er svasrt langsom i forhold til andre vestlige I-land, og det ser ut som om tid er noe vi prioriterer for oss selv og ikke for fremmede, at tidsaspektet er noe som angär oss selv. Som nevnt, er tid og rom helt sentrale faktorer i all atferd, det er ogsä her vi har de storste kulturelle variasjonene i tenkemäter.
Dette kan vi bl.a. se pä spräkbruk og dens grammatikk, hvordan slike smäord som vi finner f.eks. i preposisjoner og adverb, og som kan variere sä sterkt mellom kulturene, eller i det hele tatt ikke finnes. Vi ser her at tid og sted vil straks ta varierende former, for eksempel for ä skjelne mellom f©r og foran. I var fantastiske hjerne bringer nervefibrene^r ld 13 til en situasjon lagret som et minne 1 en hjernecelle, mens foran kan bli til et annet besternt sted. Det er slike nyanser som skaper kulturell mening og den ma skje i hodet til den som mottar signalene.
Det flerkulturelle samfixnnet
For Europa er denne situasjonen selvsagt et paradoks, europeerne som selv vandret ut og la nasr sagt hele verden under seg skal na vsere vertskap for tidligere "undersätter". Men det er vanskeligere enn som sä, det er ikke "bare" en sosial omstilling, men, som jeg häper er kommet frem i disse kapitlene, er det sp0rsmäl om hvorvidt vi alle klarer ä omstille väre menneskehjerner til ä täle hverandres nasrveer. For det er generasjoners arv som ligger nedfelt i oss mennesker innen väre folkegrupper, og den kan ingen viske bort, kun gi plass for ny viten. Og det makter vi, sier erfaringer og ingternasjonal forskning, det avhenger av at vi fär vite mer om andre og om oss selv, vi mä kjenne vär egen kulturelle bakgrunn. Det blir ikke lett, vi vil alltid reagere instinktivt pä noe som en selv ikke fremstär som, men vi kan ogsä tilrettelegge väre tenkemäter med ä si til oss selv at her er det jeg som m0ter meg selv i d0ren.
Hvor lang tid slike omstillinger tar, vet ingen i dag. Men när vi ser pä Verdens ungdom, er de allerede i ferd med ä globalisere seg. Slike stromninger har ligget ldart fremme siden siste verdenskrig, og sammen med den industrialiserte utviklingen, har folk kunne samarbeide over kulturelle grenser. Se bare pä musikk! Frankrikes
Serge Gainsborough baserte 60-tallets lát Jane B pá Chopins preludium i e-moll, med briten Jane Birkin som vokalist, og ná er samme preludium basen for euro-asiatiske musikere, for som, japanerne sier, i Chopin finnes det bade harde og svake verdier, akkurat som hos oss japanere. Verdens befolkninger er tydelig i ferd med á kunne identifisere verdier hos seg selv og andre og begynner á bli kulturelt bevisste om hverandre som ulike representanter av menneskeheten. Vi er i stand til á kunne forstä og fatte at selve menneskesynet er basert pä at "kultur er selve essensen i et folkeslag, og ikke kun et produkt eller en máte á gjore ting pá.."21
Samtidig ser vi at folkegruppene - ogsá vár egen nórske -utvikler sterkere behov for lokal tilhěrighet fordi det nasjonale blir styrket i m0tet med "det fremmede". Se bare pá srverdige BBC, hvor regionale dialekter og nye ord har innpass der hvor The Queens English, Received Pronounciation, var basen for organets sprákmonster. I dagens engelsk finner en nye lokale ord og uttrykk, f.eks. er det ná 500 nye mater á forldare "cold" pá, med "nesh" i sydvest England, "taters" i East Anglia og "foonert" i Kilmarnock.
Noen vil lure pá hvorfor religioner og ideologier er utelatt som emne her i boken. Det er fordi vi f0rst má forstá hvordan kultur og kulturenes fortolkninger av menneskers behov danner faste holdepunkt i livet. Rasisme er heller ikke nevnt, for hvem ser rasisme, utestengning og mobbing? Dette er derfor en bok for á skape sensitivisering for menneskets behov for religion og dets vurderinger i ulike situasjoner. I vár tid, trenger vi ogsá dette begrepet sensitivisering fordi det er sá mye váre hjerner enná ikke har fátt vite noe om. Várt folelsesapparat trenger ny og relevant innputt. En kan ogsá bruke bevisstgj0ring, for dette kan dreie seg om noe vár hjerne kanskje allerede vet noe om, men ikke tenker pá.
Det er altsá ikke lett, hverken for de innf0dte ikke á bli irriterte og negative til innvandring, eller for innvandrere med andre kulturelle forstáelsesm0nstre á ikke f0le seg inkludert. Passer vi i Norge pá á gi tilbakemelding til andre om dem selv og hvordan gJ0r vi det? Og har det vsert en n0dvendig faktor i
The Bogota Declaration, UNESCO 1946-2007
128
129
utviklingen av vär norske kultur? Viktige norske uttrrykksmäter i arbeidssammenheng i Norge er, som i alle kulturer, dens forstäelse av hierarid (status), tid og rom. Sosiale roller og individualisme (direkte tale/ansvarlighet) viser at norsk kultur har kulturelle koder det kan vsere vanskelig for ogsä andre skandinaver a forstä.
Det er slike sp0rsmäl vi selv kan stille oss og som kan gi oss bredere internasjonal innsikt. Interconnectedness er nodvendig for morgendagens mennesker ä kunne peile seg inn pä, noe ogsä vär visjonasre norske utenriksleder peker pä. En av de fremste kjennere av svensk kultur, etnologen Äke Daun, som i 1999 skrev Det allmänmänskliga och det kulturbundna, pekte i en samling essayer av europeiske ledende samfunnsvitere i Europeans22 at: "For example, when a Swede stays at a hotel and goes to the breakfast buffet, he or she generally does not greet other guests who are also helping themselves to the food. This behaviour is not only considered exotic by the French, but even as a deliberate snub. The message is "I would prefer not to speak with you!"".
Daun ser at det er en streng svensk avgrensning mellom hva som er privat og hva som er offentlig og at "People in the public sphere are generally regarded as not relevant for informal interaction." Slike kommunikasjonsmonstre gjenspeiler talängslan, som viser hvor disponert et individ er for ä reagere pä eller innlede atferd23 og som er personlighetstrekk som ofte gjenspeiles i befolkningen gjennom dets normer. Det er ingen forskjell mellom svensk og norsk kultur i slike kommunikasjonsmonstre, som kanskje er det som hindrer oss mest i ä skape interkulturell dialog med helt fremmede.
Jeg avslutter derfor dette kapitlet med ä sette fokus pä det jeg selv ser som det vanskeligste for oss skandinaver ä forstä i forholdet til helt fremmede, uansett etnisk bakgrunn. For det som fremstär som total norsk Iwflighet (for oss), kan oppfattes av de aller fleste ikke-skandinaver som total awisning. Denne
22 En bok med undertittel Essays on Culture and Identity (1999)
23 De psykologiske mekanismene i tilb0yligheten til "talangslan" ("speech apprehension").
grensesettingen, som Daun nevner, viste ogsa Marianne Gullestad til i mye av sitt arbeid, og hennes tanker i ovennevnte Europeans, viser hvor bredt denne grensesettingen gar mellom "min" og de andres verdener.
Men hvordan skal vi klare a forbindes innbyrdes - interconnect - nar vi har slike sosiale og kulturelle grenser? Vi som mangier ord for a forsta selve begrepet acknowledgement, det som betyr at "jeg har registrert deg" og, alt etter kulturens normer, som foregar gjennom en antydning til et signal av et eller annet slag, eller rett og slett en muntlig hilsen, som bl.a. i Tyskland nar en gar inn pa et ventevasrelse fullt av folk, er en sensorisk tilkjennegivning av menneskene rundt oss. Men i Skandinvia ma vi faktisk gjenkjenne andre for a nikke og si hei, med unntak av nar vi driver sport eller annet i fellesskap, og er opptatt av en felles interesse. Med acknowledgment har vi pa engelsk et godt eksempel pa hva vart nye begrep diversitet innebaerer. For det har ikke kun en konkret betydning av bekreftelse, erkjennelse, osv., men ogsa et abstrakt bredere udefinert innhold.
Var kultur ma ta inn over seg ogsa det abstrakte, det udefinerte, det som ligger i space nar vi ikke sier room. Men siden vi har vaert et praktisk folkeferd, sa talder vi ogsa dette. For etter mine unders0kelser om hva som irriterer utlendinger og innvandrere mest med hensyn til norsk kultur, er det akkurat det: "De tilkjennegir ikke ("acknowledge") at jeg eksisterer". En person med innvandrerbakgrunn sa til meg: "Det verste er at jeg er blitt sann selv." Hun ergret seg og var flau nar hun var pa bes0k i England og ikke "sa" folk pa gaten.
Det a vasre "var" andre mennesker som befinner seg i nasrheten av deg, er noe de aller fleste mennesker har i seg og reagerer etter. De som ikke er vokst opp innen skandinavisk barneoppdragelse, eller som ogsa samtidig har vokst inn i en mer kosmopolitisk verden, kjenner seg faktisk, som Daun nevner, snubbed, fornaermet nar folk ikke "ser en". Dette er fordi vart norske (og svenske) h0flighetsni0nster ikke har forberedt oss pa a sende sensoriske signaler om den/de fremmedes tilstedevaerelse, mens det har de nede i Danmark.
130
131
At nordmenn generelt kan oppfattes som oblivious - á ikke vasre var - for fremmede og at vi nordmenn generelt ikke aner at dette skjer, er den storste vanskeligheten nasjonalt og internasjonalt for var nasjon. Dette har vasrt ársaken til mange svaert kjente store grunnstot for nasringslivet, og ikke minst, for dagehs nasjonale og internasjonale samliv. For slik avstandstagen kan oppfattes som arroganse, hovmod, likegyldighet og mye, mye mer, avhengig av situasjonen. Men dette er vár beskjedne vaeremáte, vár kulturelle máte á la andre folk vaere i fred pá, men det blir sterkt misoppfattet. Selvsagt vil folk, hvis de kjenner til dette skandinaviske sasrtrekket, ikke automatisk reagere og feiltolke vár tilbakeholdenhet, men vi hadde nok tjent pá á mykne litt overfor de totalt fremmede vi moter rundt omkring.
La oss gi rom for kulturell diversitet og igjen se til musikken. Musikk báde gir budskap og er budskapet, harmoni skaper autopoisis24 og sammen med andre kunstarter knytter ulike menneskegrupper sammen. Allikevel vil det ogsá forekomme episoder hvor kontakten uteblir og det i stedet oppstár irritasjon grunnet noe man "ikke orker", og en slik folelse av ikke á finne harmoni, kan vasre vanskelig á identifisere. Denně folelsen av hvordan vi vet at noe er riktig eller galt i musikken, nár noen for eksempel spiller "feil" i vár vestlige musikkform med kromatisk skala og halvtonesteg. For fra vi var smá har vi laert á lytte til denně type musildtform og kjenner lydene. Nár enkelte musikkgrupper fra Midt-0sten spiller, kan vi europeere synes at det lyder noe urent, for der har en som regel flere toner enn hos oss og har ikke den samklang vi er vant til fra váre akkorder. Der improviserer utoveren pá sin máte, det blir noe nytt hver gang han spiller. Musikk er et kulturspesifikt Symbolsystem som er uhyre betydningsfullt og (derfor ogsá) sterkt kulturelt varierende. Musikk har sosiale, kulturelle og rituelle funksjoner og er et ikke-verbalt sprák i seg selv.
24 Selvkonstruksjon i kroppens funksjoner: "Autopoiesis ..a major organizing principle of living systems" i Steven Rose, LIFELINES, Vintage London 2005, s. 24.
La oss avslutte med hvordan vi kan se fremtiden gjennom hvordan folkevandringene tilpasser seg hverandre: Den italiensk-franske operasangeren, tenoren Roberto Alagna,25 ble fodt av sicilianske foreldre i Frankrike i I960, og som Uten oppdradd med siciliansk hjemmespräk i dialektform. Mens han nylig spilte inn en cd med sicilianske folkesanger i pur siciliansk dialekt, uforstäelig for vanlige italienere, sa han: "I suddenly felt Sicilian while recording this disc, just like I suddenly felt French while singing La Marsellaise on Bastille Day. The songs are part of me".
Det er jo her vi star i dag, dette er füllt mulig og en berikelse for folk og samfunn. Det gjelder ä tilfore vär for-forstäelse mer kunnskap for at vi ikke lenger vegrer oss mot a ta inn over oss det ukjente, "den fremmede Andre". La oss ta tankespränget inn i noe som virker uforstäelig pä de fleste av oss - andre menneskers tankebaner. La oss häpe at vi alle kan kose oss i fremtiden over at andre hygger seg og forsta hvordan andre tenker. När for eksempel den velkjente Journalisten Björn Broymer skriver om en juletur pä Kielfergen26 og, nar de tar seg opp til overste dekk, uttrykker at de "nyter Chablis i glassene servert av en lys og vennlig servitrise", uttrykker disse ordene sterke norske verdier. Hvis vi da samtidig kunne hore en norsk-pakistansk familie ved nabobordet si "Ä, sä godt at vi alle er samlet igjen, hele familien, det er koselig", sä kan vi alle skape en personlig kosestund tuftet pä hverandres verdier som er i ferd med ä utvikles i et storre verifellesskap i et bredere verdensbilde.
25 The Sicilian i 2008.
26 Aftenposten 8. desember 2010
132
133