MICHAEL KONÜPEK
Slik som idag, en og tyve är senere, i en helt annen by. Martyren/Showmannen pusler rundt et lite skrivebord. Han beveger seg i avslappet tempo, men jeg kan likevel merke en viss nerv0sitet bak den rolige aktiviteten. Mannen har h0rt en del ganger at den tilsynelatende, distan-serte roen han m0ter livets realiteter med, gj0r hans naer-meste og venner desto mer usikre.
Han gjennomgär en bunke papirer - en s0knad om jobb med mange vedlegg - putter dem i en A4-konvolutt og skriver adresse. När han presser pä konvolutten for ä lukke den, gir bordet etter og flytter seg.
Hjemme var fars skrivebord skrudd fast i gulvet. Det tälte ä bli slätt i. Og bokhyllene var bygget fast i veggene. Det var ikke meningen at man skulle flytte, tenker mannen, mens han forbereder dagens rituelle handling.
Ä baere s0knader om jobb til postkassen har forlengst utviklet seg til et ritual hvor selve konvolutten som skal av sted, er blitt stadig mindre viktig, og det har skjedd at den ble gjenglemt i jakkelommen og funnet igjen forst flere dager etter s0knadsfristen. Det er dessuten lenge siden noen av soknadene har f0rt til noe mer enn et standard-avslag, og noe intervju er det ikke blitt pä mange mä-neder. Av denne og flere andre grunner - som er altfor hverdagslige til ä oppholde oss ved - er det blitt en del av ritualet ä ta i bruk dressen - den ene og pene «jobseek-ing-suit» (Glenn) - allerede i denne fasen.
For ytterligere ä understreke sin oppriktige interesse for stillingen sjekker mannen til og med hvorvidt sok-kene hans er av samme farve. Til slutt en liten piruett foran speilet for ä se om den lille guttens sprettert i bak-lommen ikke synes utenpä, f0r han forlater hjemmet og rusler mot byens sentrum og dets postkasser.
Konvolutten har forlengst, sammenbrettet, havnet i jakkelommen, slik at var mann har fätt frie hender til ä gestikulere mens det indre sokelyset foretar sine krum-spring og brownske bevegelser.
ISINTID
Man fár rare tanker av á baere en jobbs0knad forbi grav-lunden.
Alt man har stuet bort bakerst i skallen kommer opp pá en gang og setter seg pá tvers. Alt den lille gutten, Marty-ren, Showmannen, Fuglekikkeren og Kunsthistorikeren har opplevd, forlanger plutselig á fá tildelt sine ord. Saer-lig alle de crazy bastards fra den tiden da han gikk omkring og kjaerlighetssultet i Kristiania.
Oppidum, opium, opossum!
Fort! Hit med ordene!
F0r Showmannens siste sketsj er over.
F0r Reservehjelpelaereren blir innhentet av gjengange-ren fra Holbeins Danse macabre.
Den lille gutten husker at serien begynte med Utdri-velse av Paradiset. D0den ventet rett utenfor, var den forste Adam og Eva skulle m0te. Og den rev bakfra i Mun-ken og Kjopmannen pá de neste bildene. Snart gjorde den lille gutten det til en regel á ta kořte pauser midt i énmannsbandykampene, da stillingen f.eks. var 189-231, og á titte forsiktig over skulderen.
Kvelden etter den ovennevnte rusleturen forbi Vestre Gravlund kommer han til ä papirfeste de forste ord som bastardene i hodet hans har krav pä.
Kanskje kan det etterhvert bli til noe, en lang avhand-ling eller en kort fortelling.
En fortelling som skal gjOre ham mer omgjengelig og hendig i bruk (forutsatt at forfatternavnet staves kor-
rekO^^w^^^^^m
^SnTörteTn'n^omeKSilet^o
Hvilken elefant av et ord. Rommer alt: Den fine avstan-den som merkelig nok gjor konturene til fortiden, gamle-kjaerester og familiegraven mye skarpere. Rotloshet (Riks-mälsordboken: Flyktningene, disse stakkars rotlose men-nesker.) & frihet, som jo er just another word for nothing
230
231
MICHAEL KONÚPEK
left to lose. Pluss alle de nye mulige/umulige identiteter som Showmannen og Martyren blir fristet med: Sviger-S0nnen, Bensinstasjonsbetjenten, Mannen med fuglekas-sen, Leserinnleggskribenten...
Dagen etter kommer han til á entre Vinkelkafeen igjen.
Rett ovenfor Majorstukrysset.
Han benker seg midt blant de vennlige skapningene med skrubbsár i ansiktet og kaster seg over Ulla Uglemyrs bestilling av en mer anvendelig Peer Gynt:
«Á emigrere i voksen alder kan nemlig sammenlignes med det á vaere 18 ár gammel igjen, uten á kunne nyte godt av de unnskyldningene som kommer en attenáring til gode.
Selvsagt gj0r man det ikke lett for nordmenn á forstá seg pá innvandrere, og det er ofte helt riktig á se pá dem som forvirrede personer - fordi de er det: De Starter sitt annet liv med overdrevne forventninger til seg selv og fremtiden generelt, beruset av sin nyvunne frihet.
De blir irritert av smátterier, som f.eks. at nordmenn ikke klarer á skille mellom de forskjellige rare land en kommer fra, men de kommer jo ofte fra steder som ikke lenger finnes pá kartet engang, som 0st-Preussen, Fiumé, Ceylon, Rutenia eller Kurdistan, og dessuten er det ett fett hvor man har flyktet eller er blitt sendt fra.
Selvsagt har nordmenn godt av á fá litt histórie-, geografi-, mytologi-, og religionsundervisning iblant. Saerlig när det gjelder religionshistorie, lever mange nordmenn under inntrykk av at den begynte med at Martin Luther vandaliserte en kirkedor i Wittenberg, mens det snarere er slik at den sluttet der.
Man dropper aksenter i navnene sine, og man begyn-ner á samle pá de navneforvrengningene nordmenn klarer á prestere, men samlingen blir raskt sá omfattende at man bare beholder kunststykker hvor minst tre bokstaver er feil.
... á propos samlinger, en annen er samlingen av
ISINTID
sákalte norské fakta - fenomener mellom himmel og jord som alle nordmenn vet om, men ingen kan forklare overfor en utlending. Nevner du et ekte norsk faktum (f.eks. «statskirke»), fár nordmenn stört sett et fjernt, dr0mmende blikk, som om de har lest Dostojevskij de siste tre dogn, og svarer: - Dét kan du jammen sp0rre om!
Mens den sakte fremgang gjennom forvirrende erfa-ringer gär sin gang, skaffer du deg tross alt noen ekte venner - er du litt heldig, fár du noen som tilhorer den kate-gori man kaller det deilige norske overskuddsmennesket, og du trenger noen slike rundt deg, for det deilige norske overskuddsmennesket er optimist, gir deg gode rád og nesten nye ski og oppmuntrer deg hele tiden, inviterer deg hjem, innrommer at det ikke vet noe saerlig om hjem-landet ditt, men vil gjerne laere ...
Det typiske deilige norske menneske har ofte adoptert et barn fra Den tredje verden, i tillegg til sine egne to til fire, og har som regel ogsá en bestefar som seilte gjennom Nordvestpassasjen sammen med Amundsen.
Et slikt eksemplar var liten gutt i femtiárene og pleide spille bordtennis pá statsministerens arbeidsbord midt I pá natten - hans far var nattevakt i regjeringsbygningen, I men han har dessverre ikke tid til á skřive om barndom-I men sin, for han tar seg av flyktningebarn et eller annet I sted ute i den onde verde_n^^^^^^_^^^^^^_^^ ^^^^g^ffläWu^äns^Je^reve^naviSKronik
dene i hjemlandet ditt; da kan du regne med at det deilige norske menneske kommer strálende av glede mot deg og roper: «Jeg har sett artikkelen din, det er sá deilig at du ná skriver pá norsk, jeg har lagt avisen til side, jeg skal lese artikkelen din i helgen.» Dreier det seg om det deilige kvinnemenneske, fár du en herlig klem i tillegg, og det er meget oppmuntrende for en tvilende og trett eksilskri-bent - men du má ikke gjore den feilen á sp0rre etter helgen, hvordan man sá har likt artikkelen din, for det deilige norske menneske fikk selvsagt ikke tid til á lese, det
232
233
MICHAEL KONŮPEK
matte sykle fra Trondheim til Oslo, feire 25-ärsjubileet for A-jollen i Nevlunghavn eller spüle «Junta» med sin sam-boers barn fra forrige eller neste ekteskap.
Eller du blir intervjuet i fjernsynet, og dine tre set-ninger om de nye grusomhetene i ditt hjemland blir ikke klippet bort; dagen etter kommer det deilige norske menneske l0pende mot deg og erklaerer: «Det var sá dei-lig á se deg pá skjermen, de blä/m0rke 0ynene dine sto sá fint til den m0rke/lyse genseren din!»
Du b0r vaere meget glad for slike reaksjoner - det er de eneste du fár - og du b0r ta godt vare pá alle de deilige norske mennesker du fár tak i, for nár du engang kommer med din egen bok, blir salget hek avhengig av om disse deilige mennesker kjoper boken som julegave til sine tanter i Kristiansand & pá Lillehammer.»
Middels fornoyd legger han (svigersonnen, elskeren) sine notater sammen og ser utover Majorstukrysset.
Her satt han i ett är i häpet om at Kvagga skulle gä forbi. Alle Oslo-borgere mä da forbi Majorstuen f0r eller siden? Men Kvagga gjorde det aldri.
Derimot oppdaget han det forvirrende, statistiske fak-tum at hver fjerde Majorstufarer er tydelig merket av psykisk handikap, eller ihvertfall av midlertidig mental ubalanse. Kan det ha noe med kryssets beliggenhet i naer-heten av Gaustad, Marienlyst og Blindem ä gjore? Eller er det slik i enhver populasjon?
En gang kom to eksemplarer av den nevnte typen inn i kafeen. De satte seg rett bak ham. En mann og en kvin-ne, i ubestemmelig alder et sted mellom tretti og seksti, säkalte enkle mennesker, i Elevator-klaer, han eldre enn hun, kan hende til og med hennes far. De slurpet i seg lapskaus og kaffe og forsokte ä fylle ut et norsk skjema. F0rst brukte de et kvarter pä ä forsoke ä gjette seg til hvil-ken dato det var og pä ä bli enige om at de ihvertfall ikke
I SIN TID
skulle sporre noen. Sä lurte de et kvarters tid pä om de forskjellige farvene pä skjemaet hadde noen betydning. Etter nye tyve minutter ga de opp forsoket pä ä finne ut hva forkortelsene f.o.m. og t.o.m. kunne bety.
Som en r0d träd samtalen igjennom gjentok kvinnen omtrent annethvert minutt: «Ska'si deg en ting ihvertfall, sänt skjema, det er beinhardt!»
Men etterhvert ble det merkelig stille bak ham. Da han var ferdig med dagens to kopper og et titalls usammen-hengende observasjoner og skulle forflytte seg i retning sengen, utnyttet han anledningen og tok gjestene ved nabobordet i naermere oyensyn.
Det nä helt tause menneskeparet satt der med halv-lukkede Oyne, i halvmorket ved vindusbordet pä Vinkel-kafeen i Majorstukrysset, pä en onsdag kl.18.35, og masturberte hverandre.
Vär mann har nádd byens sentrum og kvitter seg med dagens konvolutt. Jobbsoknaden fár hvile i den r0de kas-sen i Universitetsgaten, vis ä vis Norlis bokhandel.
Han gár inn i Studentkjelleren. I k0en ved disken ram-mes underkjeven hans av abstinensskjelving i pävente av den forste koppen med byens billigste kaffe.
Jusstudentene rundt ham gruppestuderer under til-synelatende ordnede forhold.
Hvis noen spurte ham - men det gj0r vel ingen - ville han svare at kaoset er ä foretrekke...
Plutselig foler han seg lettet. Kaoset gir ro i sjelen. Man behover ikke lenger ä vaere nervos fordi noe kan gá galt med den almene orden.
Studentene...
For hver nyankommet kollega sklir de fra «hevdvun-nen rett», «det nye testamentet, funnet etter at han var dod» og «forkjopsrett sä lenge han lever» til det som egentlig fyller hodene deres:
234
235