Lars Anders Kulbrandstad Høgskolen i Hedmark Ord og ordlæring Forelesning for Oslo kommune 18.03. 2004 Grensene for mitt språk er grensene for min verden Ludwig Wittgenstein Eit ord er eit under Olav H. Hauge Eit ord Eit ord - ein stein i ei kald elv. Ein stein til – Eg må ha fleire steinar skal eg koma over Olav H. Hauge Alle lærere norsklærere? Ord og begrep ’en mellomting mellom snø og regn som daler ned gjennom lufta’ SLUDD ’en mellomting mellom snø og regn som ligger på bakken’ SLAPS ’å gå med vide busker langt nede på hoftene’ SAGGE ’betegnelse på en mann i forhold til en person X når mannen bor sammen med Xs mor, men ikke er Xs biologiske far’ STEFAR? ANDREFAR? NYFAR? ’en liten halvkuleformet beholder av glass eller plast, fylt med vann eller en annen klar væske, med en figur på bunnen – oftest en julenisse, et grantre eller en kirke – og snøliknende plastspon e.l. som virvles opp og daler langsomt ned igjen når en rister på beholderen’ SNØKULE? ’et stykke av tekstil (ev. plast) som henger ned fra ryggen eller dekker hodestøtten i et togsete, flysete e.l., og som passasjeren kan lene hodet mot’ ANTIMAKASSAR Ord for ’rein’ i samisk boazu hillagabba mielkenjunni botkeboazu hubat mosat buhtis iðat muzet çalaçoarvi láððeçáhpot muzetçuoivvat çeavþeballi láððemuzet muzetjievja çuoivvat láiddot nammaláhpat finjoaivi lihppeçoarvi udámat gabba luosttat uvjaçielgi På hvilke områder er ordforrådet i norsk spesielt rikt? • vær? • topografi (landskapsbeskrivelse)? • ? Sammenlikning av fargebetegnelser NORSK blå grønn VIETNAMESISK màu xanh NORSK lilla blå grønn gul oransje rød SHONA cipswuka citema cicena cipswuka BASSA hui ziza NORSK brun grå blå grønn WALISISK llwyrd glas gwyrdd MULIG UNIVERSELT MØNSTER 1.SVART/HVIT 2.SVART/HVIT + RØD 3.SVART/HVIT + RØD + GRØNN/gul eller GUL/grønn 4.SVART/HVIT + RØD + GRØNN/gul eller GUL/grønn + BLÅ 5.SVART/HVIT + RØD + GRØNN/gul eller GUL/grønn + BLÅ + BRUN 6.SVART/HVIT + RØD + GRØNN/gul eller GUL/grønn + BLÅ + BRUN + LILLA/ROSA/ORANSJE/GRÅ 7. A. Begge språkene har ord for begrepet det er tale om A.1 Ordene har helt forskjellig lydlig form (eks. snø- kar) A.2 Ordene har en lydlig form som er mer eller mindre lik på de to språkene (eks. strand - ranta, minutt - minuuti) ”kognater” B. Bare det ene av de to språkene har ord for begrepet det er tale om B.1 Det andre språket har heller ikke begrepet B.2 Det andre språket har begrepet ORD OG BEGREP I TO SPRÅK Leksikalsk (ordforrådsmessig) samsvar mellom to språk Sit. 1 Sit. 2 Sit. 3 Sit. 4 Hvordan får to språk felles ordforråd? • felles arveord dvs. ord som stammer fra et felles opphavsspråk norsk: mor engelsk: mother spansk: madre persisk: mâdar • felles importord norsk: piano engelsk: piano spansk: piano persisk: piyâno dvs. ord som er tatt inn fra andre språk • importord fra det ene til det andre språket norsk: ski engelsk: ski spansk: esquí norsk: tøff engelsk: tough norsk: flamenco spansk: flamenco Minoritetselevers ordkunnskap ved skolestart Ord Minoritets-elever (42). Svar på morsmål (urdu og tyrkisk) Minoritets-elever (42). Svar på andrespråket (norsk) . Majoritetselever (35). Svar på morsmålet (norsk) seng 100 % 55 % 100 % tøfler 100 % 12 % 97 % hjem 100 % 71 % 100 % pusser tenner 100 % 43 % 100 % kjøkkenet 98 % 43 % 100 % pute 95 % 31 % 100 % dyne 93 % 17 % 100 % tannbørste 93 % 38 % 100 % ovn 93 % 5 % 100 % badet 90 % 45 % 100 % kran 79 % 0 % 89 % (spiser) frokost 77 % 7 % 97 % vask 40 % 2 % 100 % Området HJEM Bjørkavåg 1991 Ord Minoritets-elever. Svar på morsmål (urdu og tyrkisk) Minoritets-elever. Svar på andrespråket (norsk) Majoritetselever.Svar på morsmålet (norsk) (til) skolen 100 % 98 % 100 % gjøre lekser 100 % 67 % 100 % blyant 100 % 86 % 100 % viskelær 98 % 81 % 100 % bok 98 % 90 % 100 % kateter 98 % 0% 41 % ransel, sekk 95 % 79 % 100 % lærer 90 % 36 % 100 % pennal 85 % 64 % 100 % kritt 73 % 52 % 100 % pult 68 % 29 % 94 % tavle 50 % 57 % 100 % svamp 30 % 43 % 100 % Området SKOLE Ord Minoritets-elever. Svar på morsmål (urdu og tyrkisk) Minoritets-elever. Svar på andrespråket (norsk) . Majoritetselever: Svar på morsmålet (norsk) vei, gate 98 % 36 % 100 % sykkel 95 % 95 % 100 % å sykle 91 % 28 % 100 % gangfelt 64 % 5 % 51 % bussholdeplass 62 % 5 % 80 % fortau 46 % 7 % 94 % skilt 23 % 31 % 100 % trafikklys 5 % 2 % 74 % Området TRAFIKK Ord Minoritetselever. Svar på morsmål (urdu og tyrkisk) Minoritets-eleer. Svar på andrespråket (norsk) Majoritetselever. Svar på morsmålet (norsk) rød 98 % 76 % 100 % gul 90 % 86 % 100 % blå 88 % 86 % 100 % grønn 88 % 74 % 100 % brun 62 % 74 % 100 % stripete 88 % 17 % 97 % øye 98 % 86 % 100 % fot 95 % 39 % 94 % bein 86 % 61 % 97 % bukse 98 % 80 % 100 % genser 88 % 71 % 100 % skjorte 83 % 17 % 100 % DIVERSE Aspekter ved ordet ORD uttale betydning begrepsinnhold konnotasjoner stilverdi emotiv betydning relasjoner og nettverk stavemåte morfologi struktur ordklasse bøying avledningsmuligheter syntaks etymologi kollokasjoner ”kjerring” /2çæriŋ/ betydning ’voksen kvinne’ ’eldre, lite tiltalende, sur (?)’ hverdagslig negativt synonymer: furie, hurpe ... overordnet begrep: kvinne antonym: mann, kar kjerring morfologi kjerr+ing substantiv hunkjønn el. felleskjønn kjerringaktig vanlig substantivsyntaks eg. karl + ing f.eks. ”jævla kjerring” OPPGAVE HVORDAN VI DU FORKLARE DISSE ORDA? • løvtre • klima • grunntall • frustrert Hvordan forklare betydningen av ord? • anskueliggjøring, illustrasjon (vise, tegne ...) • parafrase, forklaring • synonymer • antonymer • overordnete begreper (hyperonymer), underordnete begreper (hyponymer) eller sideordnede begreper • analogi • anekdote Ulike perspektiver på ordforrådet • Ordhistorisk • Bruksområder • Frekvens • Leksikalsk struktur (semantiske felt) • Produksjons- og resepsjonsperspektiv • Innlæringsperspektiv • Undervisningsperspektiv Ordhistorisk perspektiv Det er viktig å hjelpe elevene med å utvide ordtilfanget og utvikle en følelse for presisjon og nyanser i bruken av ord Ordhistorisk perspektiv Det er viktig å hjelpe elevene med å utvide ordtilfanget og utvikle en følelse for presisjon og nyanser i bruken av ord Ordhistorisk perspektiv Det er viktig å hjelpe elevene med å utvide ordtilfanget og utvikle en følelse for presisjon og nyanser i bruken av ord Ordhistorisk perspektiv Det er viktig å hjelpe elevene med å utvide ordtilfanget og utvikle en følelse for presisjon og nyanser i bruken av ord Ordhistorisk perspektiv Det er viktig å hjelpe elevene med å utvide ordtilfanget og utvikle en følelse for presisjon og nyanser i bruken av ord Ordtyper i historisk perspektiv • Arveord • Importord § Lånord § Fremmedord • Nylaginger Kan gekkoer bjeffe? Gekkoer er små øgler som kan kneppe, kvitre og bjeffe. Lydene anvender de når de gjør kur til en make eller forsvarer hjemmet sitt. Det er svært få krypdyr som kan frembringe så mange ulike lyder. Fra Fantastiske fakta om dyr Kan gekkoer bjeffe? Gekkoer er små øgler som kan kneppe, kvitre og bjeffe. Lydene anvender de når de gjør kur til en make eller forsvarer hjemmet sitt. Det er svært få krypdyr som kan frembringe så mange ulike lyder. Fra Fantastiske fakta om dyr Kan gekkoer bjeffe? Gekkoer er små øgler som kan kneppe, kvitre og bjeffe. Lydene anvender de når de gjør kur til en make eller forsvarer hjemmet sitt. Det er svært få krypdyr som kan frembringe så mange ulike lyder. Fra Fantastiske fakta om dyr Kan gekkoer bjeffe? Gekkoer er små øgler som kan kneppe, kvitre og bjeffe. Lydene anvender de når de gjør kur til en make eller forsvarer hjemmet sitt. Det er svært få krypdyr som kan frembringe så mange ulike lyder. Fra Fantastiske fakta om dyr Ordforrådet i bruksområde-perspektiv Allmennord Fagord Vanlige allmennord, hverdagsord Mindre vanlige allmennord, ”litterære ord” OPPGAVE Ordforrådet i frekvensperspektiv • Høgfrekvente ord Ca. 50 ord utgjør halvparten av orda i løpende tekst • Mellomfrekvente ord • Lavfrekvente ord De fleste ord i et større tekstmateriale blir brukt bare en eller to ganger Høgfrekvente ord i norsk 1 I 16 DEN 31 OGSÅ 46 ELLER 2 0G 17 IKKE 32 SKAL 47 TO 3 DET 18 ET 33 SÅ 48 OPP 4 SOM 19 0M 33 DETTE 49 BLI 5 ER 20 FRA 35 BLIR 50 BARE 6 TIL 21 VAR 36 ÅR 7 EN 22 HAN 37 VÆRE 8 AV 23 MEN 38 JEG 9 PÅ 24 SEG 39 HADDE 10 FOR 25 VOØ 40 OVER 11 AT 26 VI 41 DA 12 Å 27 BLE 42 UT 13 MED 28 VED 43 SIN 14 DE 29 LAM 44 DENNE 15 HAR 30 MAN 45 MÅ I år har vi hatt en makeløs sommer over det meste av landet. Rekorder har falt for så vel antall timer sol som antall dager med temperatur på tjue grader eller mer. I (1) år (36) har (15) vi (26) hatt (157) en (7) makeløs (-) sommer (1331) over (40) det (3) meste (1063) av (8) landet (166). Rekorder (6618) har (15) falt (543) for (10) så (33) vel (11) antall (462) timer (469) sol (2071) som (4) antall (462) dager (223) med (13) temperatur (3416) på (9) tjue (4716) grader (1233) eller (46) mer (65) I (1) OVER (40) DET (3) ELLER (46) SOM (4) HATT (157) EN (7) LANDET (166) AV (8) DAGER (223) PÅ (9) ANTALL (462) FOR (10) TIMER (469) VEL (11) FALT (543) MED (13) MESTE (1063) HAR (15) GRADER (1233) VI (26) SOL (2071) SÅ (33) TEMPERATUR (3416) 500 1000 20 40 60 80 100 Rang Ant a l l forekoms t er Hva slags ord forekommer bare én gang? pannen pent planer plast premiert pappstykke perioder planet plastprodukt-er propan parafin person planeten politi prosent partikler Pigger plantekost pose prossen passerer Pinne plantelivet postene pulten peis plagg plasket preget påbudt Fra en fysikkbok for 5. kl. Betydningsfelt (semantiske felt) Jeg var i konfirmasjon i helga. Foreldrene til konfirmanten var selvsagt stolte – mora holdt tale og faren viste video fra oppveksten til dattera. Blant gjestene var det tanter – både ordentlige tanter og filletanter, onkler, fettere og en grandonkel. Jeg var i konfirmasjon i helga. Foreldrene til konfirmanten var selvsagt stolte – mora holdt tale og faren viste video fra oppveksten til dattera. Blant gjestene var det tanter – både ordentlige tanter og filletanter, onkler, fettere og en grandonkel. Eksempler på betydningsfelt (semantiske felt) • slektskapsord • fargebetegnelser • bevegelsesverb: gå, løpe, rusler, jogge … • mentale verb: se, høre, tenke, tro, ønske, håpe • ord for høydeformasjoner: haug, kolle, fjell, nut … … Barnets åsyn Hvor ynderikt, hvor mildt og bløtt seg runder det barneåsyn, som i uskyld blunder! som åndede med liv i morgenvind det fine rødt på månedsrosens kinn Hva honningdugg dog disse øyne regner! Hvor søtt et dikt i smil de engle tegner, utslettet fluks med skyggen av en drøm, der traurig er fordi den er så øm! Produksjons- og resepsjonsperspektiv • Produktivt (”aktivt”) ordforråd • Reseptivt (”passivt”) ordforråd • Tommelfingerregel: Reseptivt ordforråd = produktivt ordforråd X 3 Barnets åsyn Hvor ynderikt, hvor mildt og bløtt seg runder det barneåsyn, som i uskyld blunder! som åndede med liv i morgenvind det fine rødt på månedsrosens kinn Hva honningdugg dog disse øyne regner! Hvor søtt et dikt i smil de engle tegner, utslettet fluks med skyggen av en drøm, der traurig er fordi den er så øm! Ordlæring og utvikling av ordforråd Førstespråk: • oppbygging av et begrepssystem i hjernen og et leksikalsk system, dvs. ord med tilhørende betydning Andrespråk: • justering og supplering begrepssystemet • oppbygging av leksikalsk system Ord- og begrepsutvikling i skolealderen • endring av ordassosiasjonsmønstre • økende abstraksjonsevne • fordobling av ordforrådet fra 4. til 8. klasse • vekst i ordtilfanget Kl.tr. Førsk. 1. kl. 4. kl. 6. kl. 8. kl 10. kl Gj.sn. 4000 10 000 17 000 22 000 31 000 33 000 • Sammenslåing til ordfamilier (produsere, produsent, produktiv osv.): ca. 20 000 reseptivt ordforråd hos voksne Innlæringsperspektiv Forhold mellom førstespråk og målspråk • Leksikalsk distanse - ”kognater” - lik/ulik struktur i ordforrådene Forhold innen målspråket • frekvens • hvor ”tydelig” ordet er, både i form og betydning • hvor ”gjennomsiktig” ordet er • hvor anvendbart ordet er • Systematisk ordundervisning? • Argumenter for særlig svake elever trenger det effektivt med ordfamilier, hierarkier osv. viktig med opplæring i bruk av ordbøker og lignende • Argumenter mot bare dråper i havet heller: lesing, lytting, samtale … Tospråklige elever • behov for systematisk ordopplæring • spesielle utfordringer lavfrekvente allmennord metaforer (”medaljens bakside” o.l.) ordforståelse ut fra konteksten fokus på hovedpunkter, ikke detaljer Gode strategier • introduser nye ord i en kontekst med kjente ord • introduser nye ord i ”utpreget” kontekst (dvs. der de hører hjemme) • gjenta nye ord ofte, spre gjentakelsene over tid • gjenta nye ord i varierende kontekster LEXIN – ORDBOK FOR INNVANDRERE http://decentius.hit.uib.no/lexin.html Teoribok: Anne Golden: Ordforråd, ordbruk og ordlæring, 2. utg. Gyldendal Akademisk 2003