6.3 Setningsadverbial
Setningsadverbialer behandles her i setningslasren fordi de modifiserer hele setningsinnhol-det og altsä ikke som de andre adverbialene stär som bestemmelser i bl.a. verbfraser og adjektivfraser. Setningsadverbialet har som nevnt relasjon til hele setningsinnholdet og kan f.eks. forteile om talerens holdning til innholdet av det han formidier: partiet har faktisk karet seg over sperregrensen. Med bruken av setningsadverbialet faktisk gir taleren uttrykk for at setningsinnholdet 'partiet karret seg over sperregrensen' er uventet eller overrasken-de.
Setningsadverbialene kan vasre av flere slag:
nektende setningsadverbialer: f.eks. aldri, ikke, neppe. Ogsä hverken, som korrespon-derer med et eller, fungerer som setningsadverbial
modale setningsadverbialer, som uttrykker talerens holdning overfor setningsinnholdet, f.eks. dessverre, heldigvis, virkelig, egentlig, faktisk, n0dvendigvis, muligens
konjunksjonelle setningsadverbialer: som angir en logiske relasjon tii sammenhengen, f.eks. dessuten, videre, derimot, imidlertid, nemlig, altsä, f0lgelig, säledes. Hith0rer ogsä de disjunktive enten {- eller) og alternativt: vi drar i dag. Alternativt venter vi til i morgen
forklarende setningsadverbialer: som angir at et ledd er forklaring pä et annet: Jens er nok hjemme. Det lyser nemlig I rammet hans
konkluderende setningsadverbialer: som angir at et ledd rommer en slutning som man kan trekke av et annet: det lyser I rommet hans. Altsä er han hjemme
Setningsadverbialene plasseres helst i setningens midtfelt (s. 239) — til hoyre for det finitte verb i hovedsetninger og til venstre for det finitte verb i bisetninger: barna har ikke fätt drops; derfor har barna ikke fätt drops (hovedsetninger) — ettersom barna ikke har fätt drops (bisetning). Normalt stär setningsadverbialet slik til hoyre for subjektet, men se s. 241.
I en klasse for seg stär de framhevende eller fokuserende setningsadverbialene, dvs. slike som framhever en referent eller en omstendighet. De stär normalt foran en nominalfrase, men er ikke attributt, for de har relasjon til hele setningsinnholdet: bare medlemmer har adgang; hun bare sprang og brydde seg ikke om de andre; frörst i gär fikk jeg vite det; til og med sykkelen var av plast.
6.4. Setningstyper
Setningene deles i to grupper: hovedsetninger og bisetninger (ogsä kalt helsetninger og leddsetninger). En hovedsetning er en setning som ikke fungerer som ledd i noen annen setning: han leser. Den har imidlertid ofte setningsformede ledd: han pästod at alle som