Oppgaver
1 * Hva er hensikten med avsnittet «Fakta»?
2 Hvor begynner fiksjonen?
3 Hvilke opplysninger fár vi om Robert Langdon i utdraget fra starten av «Kapittel i»?
4 Hva slags forteller har boka, ut fra det du hittil har lest?
5 Hvilke forventninger har du til denně romanen etter á ha lest disse innledende tekstene? (Hva slags bok er det? Hva tror du den kommer til á handle om? osv.)
6 Fikk du lyst til á lese boka? Begrunn svaret.
Lars Saabye Christensen
Lars Saabye Christensen
(ffldt I953)erf0dtog oppvokst i Oslo. Han skriver i mange sjangrer, med det er som roman-og novelleforfatter han er mest kjent og lest, Saabye Christensens f0rste roman Amat0ren kom i 1977, og det store gjennombruddet kom med romanen Beatles i 1984, en roman om tire unge gutter som ffllges gjennom ungdomsSrene pS slutteri av 1960-tallet, Den hittil allerstarste suksessenerlikevel romanen Halvbroren, som flkk NordiskR^ds litteraturpris i 2002.
Den misunnelige frisoren
I alle ár hadde Bent klippet seg hos Frank, i Franks Salong. Fra han var 29, og slo seg ned i dette stroket av byen, hadde han gätt dit, den siste fredagen i annenhver mäned. Hvert besok tok omtrent en time, selv om han hadde et lettstelt hode, som heller ikke ble vanskeligere á ha med á gJ0re etter som tiden gikk, snarere tvert imot. Ná var Bent snart 44 ár gammel, og hvis han regnet etter, ville han komme til at han hadde tilbrakt naermere hundre timer í Franks barberstol. Han kunne likevel ikke huske at de hadde snakket noe saerlig sammen, bortsett fra noen uttalelser om vaervarslet nár det slo helt feil, en sportsbegivenhet av betydning, eller en politiker som hadde gätt over streken, i den ene eller andre retningen. Selv ikke háret hans snakket de stört om, for Frank visste hvordan Bent skulle ha det, fra den forste fredagen han kom inn i salongen, for snart femten ár siden: Bent hengte jakken pá stum-tjeneren ved d0ren, tok plass i stolen, ble jekket et par hakk opp, fikk kappen og den litt stive papirkragen pä, kjente Franks myke fingre mot tinningene og ,^lot ham gá igang, uten at noen av dem sa et ord. For Frank likte á klippe i still-het, og Bent satte pris pá dette; kanskje det var derfor han til syvende og sist alltid kom tilbake hit, fordi han slapp á konversere og si ting han ville angre pä, for eksempel noe om jobben; fordi han slapp ä matte svare pá sporsmál om alt mulig og stá til rette, samtidig som han kunne se seg selv i det gamle, matte speilet, som var sá hoflig mot ansiktet hans, og h0re saksens raske knepp rundt hodet, den lave summingen fra barbermaskinen i nakken og til slutt den myke b0rstens latter nedověr halsen. Dette var frisorens sprák. Dette var salongens eneste og varige samtale: hárets dialekt.
Etter alle disse ärene visste de lite, eller ingenting, om hverandre. Det var kanskje best slik.
Bent bodde alene, pä to rom og kjokken, tre etasjer over en storkiosk som hadde äpent hele d0gnet. Det hendte han gikk ned dit, ved midnatt, när han ikke fikk sove, kj0pte fire smultringer av piken som pleide á stá der, Susie, het hun, det stod det pá navneskiltet hun bar, og leide en video, med Mia Farrow. Men det hjalp sjelden. Filmene var hverken sovndyssende eller opphissende nok. I stedet begynte han á legge pá seg, langsomt flot han ut og det meste ble stramt rundt ham. Bent var port0r pá Rikshospitalet. Han hadde aldri vaert borte fra jobben.
När han stod ved stuevinduet sitt, kunne han se ned til frisorsalongen. Ofte ble Frank der til sent pá kvelden. Han feide háret bort fra gulvet og bar det inn pä bakrommet, han vasket kammene i blätt vann, renset barbermaski-nene, ryddet i de gamle ukebladene som alle hadde lest forlengst, eller skrev smä skilt som han kunne henge pä deren neste dag: Pensjoriistklipp halvpris.
25O   KAPITTEL 8
23
Av og til kunne Frank bare bli sittende i barberstolen i flere timer, uvirksom, nesten som han sov. Da ville ikke Bent se mer. Da gikk Bent ut pä kJ0kkenet og satte seg der i stedet og drakk kaffe. Men han skulle gjerne sett Frank när han klippet seg selv.
Frank var en mager og n0ye mann i midten av femtiärene. Han hadde overtatt salongen etter sin far, en tidligere Oslo-mester i faget, som trakk seg tilbake da han var pä toppen og dßde bare tre uker etter. Men pokalen stod ennä i en glassmonter ved siden av speilene. Og sannen, Frank, hadde klart ä holde stand, i alle disse ärene, mens nye frisarer, med navn som Hairport, Agaton Sax og Spaghetti, dukket opp pä hvert hjarne og naermest invaderte denne bydelen. Og Frank hadde klart det, takket vaere en liten, men trofast kundekrets, som stört sett bestod av middelaldrende menn med beskjedne krav til oppfinnsomhet när det gjaldt frisyren. Det var menn som n0yde seg med ä si, hvis de i det hele tatt sa noe, som vanlig, kort ved orene, eller kanskje, när det nasrmet seg sommerferie, kunne de pä en god dag driste seg til ä läge en hei setning: Jeg tror vi tar det ekstra grundig denne gangen, Frank. Da sa Frank, med den litt särete, og samtidig overlegne stemmen, som de feerreste helt klarte ä venne seg til, men som de likevel godtok, for de ville helst slippe ä gä andre steder med sine spinkle Iugger og hoye viker: Jeg vet det. Bare sett deg, du. När alt kom til alt, var hele deres spräk samlet i ett ord, stusse, selve verbet i deres liv.
Slik hadde ärene gätt og slik gikk det, ingen brä svinger, ingen katastrofer, ingen jubel. Det var en del fartsdumper i livet, og tiden var en blä kam füll av här hver morgen. De ble eldre, men la knapt merke til det selv. De valgte sine speil med omhu, de valgte Franks speil. Det eneste de syntes forandret seg var byen de bodde i. De kunne väkne opp til et nytt gatekjakken när som helst, og innen de la seg var det enda et reklameskilt som skinte med sine granne, stakkato bokstaver over trikkeholdeplassen, for ikke ä snakke om de nye frisarene med de moderne navnene, som flyttet inn der det far hadde vaert kolonial, isenkram og manufaktur. Det forvirret dem, de lä väkne og hjemkase, selv i sine drammer, men de kunne ogsä kjenne et brätt stat av lykke, som en latter i hodet, ved disse forandringene, for det slo dem plutselig, og med stor kraft, at de selv var det eneste faste holdepunkt i sine liv.
Og när vekkerklokkene ringer stär de straks opp, de har jo sovet likevel, og kanskje renser de kämmen for här, for det hender at noen av dem grer seg i S0vne,
De sä hverandre aldri, bortsett fra i daren til Franks Salong.
Det var den siste fredagen i november, i Franks mäned, Alt var vätt og gult, og regnet kunne när som helst snu til sna. Bent var pä vei hjem, han gikk i den brede, skinnende handlegaten som fprer fra sentrum og opp til hans bydel. Det hadde vaert en stri t0rn pä jobben, ikke mer enn vanlig, när det gjaldt turer til kjaleren, men en av de nye, en ung Student, hadde spydd i korridoren, rett i veggen hadde han spydd, og siden sank han sammen og grät, De trillet et barn. Bent var lei av alle disse vikarene som kom og gikk, det var ikke sänn det skulle vaere, det var ikke riktig. Men han kjeftet ikke, han prevde ä treste i stedet og sa at far eller senere gär det over. Han hadde selv statt pä huk og kästet opp en gang. Det tar tid ä venne seg til nummerlappen rundt et barns hvite fot.
E PI K K I 251
24
Nä stod Bent og ventet pä grant lys, i krysset ved trikkeholdeplassen. Han ville over pä den andre siden. Han ville komme i le. Regnet ble til sludd, tungt mot skuldrene og hendene. Da sä han, til sin forbauselse, at han kästet skygge, en skarp skygge pä skrä ut i gaten. Han snudde seg, og ble blendet av det storc hvite lyset fra Spaghetti, den nyeste av fris0rene i straket. Og plutselig ombe-stemte Bent seg, han gikk inn dit i stedet, til Spaghetti. Etterpä kunne han ikke forklare hvorfor han gjorde det. Han bare gjorde det, Han styrte skrittene sine en annen vei. Han kunne tydd til de sannferdige l0gnene, at det hadde vsert en stri t0rn pä jobben, at han var ute av balanse, i det minste ikke helt i likevekt, for hvem kan, med händen pä hjertet, venne seg til en nummerlapp festet til et barns hoyre fot og den kalde trekken när et slikt minne forsegles? Men det var ikke derfor Bent nä sä at det dryppet fra jakken hans, at det silte ned pä det flislagte gulvet, som lignet et enormt sjakkbrett, at det la seg en dam rundt skoene hans i lopet av de fä sekundene han hadde statt der inne. Der stod han, en mann fra sluddet, i Spaghettis skarpe sinn. Luktene var an-nerledes, mettet, fylt av en fremmed tyngde, nesten som pä en reise. Bent strek händen fort over pannen og sä seg om. Her var det bade kvinner og menn, de satt om hverandre pä vanlige stoler, foran hoye speil han ikke kunne kjenne igjen. Han harte musikk, en monoton, hamrende rytme, som fikk ham til ä tenke pä aggregatet i kjelleren pä sykehuset og S0vnl0se netter. Det var som om han plutselig väknet. Her kunne han ikke bli. Han matte komme seg ut igjen, han matte stikke av, dette var en feiltagelse, han skulle et annet sted, han matte gä. Lyset skiftet der ute, Bent sä det granne lyset bak grä striper av sludd, som en syk flamme innerst i en dod fiernsynsskjerm när filmen, for ek-sempel med Mia Farrow, forlengst er slutt. Nä gikk han. Han var allerede pä vei. Da kom det en ung mann, en gutt bare, i rutete bukse, nesten som gulvet, bort til ham.
- Hei, hva heter du?
- Bent, sa Bent.
- Har du time?
- Nei. Beklager. Jeg skal gä nä. Beklager.
Gutten malte ham langsomt, kikket lenge pä dämmen rundt skoene, og stanset 0verst ved härfestet, med et smil.
- Vi skal nok klare ä smyge deg inn, likevel, Bent. Mange avbestillinger, vet du. Vaeret. Forferdelig vaer ä gä ut i. Ikke sant?
- Jeg kan vente til en annen dag. Jeg beklager. Gutten tok ham i armen.
- Ingenting ä beklage. Bare ta plass, du, Bent. Dette gär bra.
Gutten hjalp ham av med jakken, og Bent ble plassert i en stol, en helt van-lig stol, foran speilet som han knapt orket ä mote blikket til. Pä hver side av ham satt det damer, eller piker var det, skolepiker, sä skammelig unge, og fikk frisyren gjort i stand til helgen. Dette lignet ikke en fris0rsalong, tenkte Bent, dette lignet et teater, sänn mä det vaere pä teatret, bak scenen. Här ble skjatet pä, här ble brent, här ble farget, her gjorde man alt med här, bortsett fra ä klippe det. Bent foldet hendene og lukket 0ynene, og en gammel redsel slo ut i ham, slik han hadde kjent det den forste dagen i byen, det var i juni, da han gikk av toget pä 0stbanen, etter ä ha reist i to d0gn, og stod der, alene, pä perrongen, i en annen verden, med en brun koffert, alt han eide og hadde, og den svaere vekten av forventninger i den andre händen, skyggen han ikke kom
252 I KAPITTEL 8
25
unna; for ikke á snakke om den forste vakten, da han hadde fátt sommerjobb pá Rikshospitalet, han lá pä alle fire utenfor kjolerommet og hikstet, pisset i buksene, driten, spyet og latteren oppe i kantinen etterpá, han varer ikke saerlig lenge, sa de, en uke, toppen, Men Bent varte lengst av alle. Han dro til byen for á begynne pá Bankakademiet, sá ble han der pä sykehuset i stedet, i dypet, i katakombene og kj0lerommet, Bent var vikaren som ble. Han bodde pá en hýbel i sentrum, solgte studiebokene pá et antikvariát og hadde kort vei til jobben. Siden flyttet han til leilígheten over storkiosken, og begynte á klippe seg hos Frank. Han reiste aldri hjem igjen.
Gutten la en sort kappe rundt Bent, stilte seg bak ham og loftet hodet hans, sávidt.
- Er det lenge siden du har vaert hos fris0ren?
- Nei, jeg klippet... Gutten avbrot ham.
- Hos frisoren, mener jeg. Er det lenge siden du har vaert hos enfrisefi
- To máneder. Hvordan det?
- Nei, ingenting. Jeg bare lurte, vet du. Hvordan vil du ha det, Bent?
- Alminnelig,
Ná var det ingen vei tilbake. Na hadde det allerede begynt. Han sá pá seg selv i speilet. Han var blitt fetere enn han hadde trodd. Han matte slutte á se filmene med Mia Farrow.
- Alminnelig, gjentok gutten. Alminnelig?
De andre fris0rene kikket bort pá dem, kundene ogsá, skolepikene, lo de ná? Nei, Bent kunne ikke se at de lo, de bare kikket, J<vikt, for de motte sine egne blikk igjen og snakket til hverandre med speilene som mellommenn.
- Ja, sa Bent. Sänn som jeg har det ná, men bare litt kortere, tenkte jeg.
Sä mye hadde han aldri sagt til Frank, og denně plutselige tanken pá Frank gjorde ham urolig, nesten sjokkert. Ná ventet Frank i salongen sin, hadde allerede begynt á se pá klokken, for den var over halv fem, mens Bent satt her, under fremmede hender. Hva er det jeg gjor? tenkte han. Hva er det jeg har gjort? Guttens fingre presset mot tinningene hans.
- Ná má vi nesten holde hodet litt stille. Sá jeg kan fá arbeidsro.
- Beklager.
Gutten ble stáende bak ham, i egne tanker, kunne det se ut som, mens han lot en finger gli gjennom Bents váte hár.
- Det hares da riktig kjedelig ut, sa han til slutt. Alminnelig, mener jeg, Og da sa Bent noe han aldri hadde trodd han skulle fá seg til á si:
- Gj0r hva du vil.
Gutten loftet hánden og pekte ut i luften som om han forst ikke helt forstod hva han hadde hort. Like etter smilte han og knipset hoylytt.
- Dette kommer du ikke til á angre pá, Bent!
Gutten presset orene hans innover og studerte ham svsert noye.
- Skal vi la kotelettene vaere eller ikke vaere? Bent kikket fort i speilet. Det var der man snakket.
- Kotelettene?
- Kinnskjegget, Bent. Skal vi la kinnskjegget vaere eller ikke vaere? Gutten slapp 0rene pá plass igjen. Han trodde visst enná at han ikke hadde
hort riktig.
- Gjor hva du vil, gjentok Bent.
EPIKK I 253
26
Det tok kortere tid enn hos Frank, men han matte betale det dobbelte. Gutten ga ham til og med vísittkortet sitt, han ville gjerne folge opp, som han sa, og en shampooprove. Da Bent kom ut, var det nesten som á ha et nytt hode. Lyset skiftet til rodt. Det fortsatte I sludde. Han fikk kapret en drosje ved neste kryss og kjorte rett hjem. Han matte knytte skolissene da de kom forbi Franks Salong, Han orket ikke á bii sett nä. Sjáforen sa heldigvis ingen-ting, men sá pá ham i speilet av og til. Bent betalte og skyndte seg inn i stor-kiosken, la melk, brod, et ukebläd og en halv kylling i kurven og bar den bort til disken.
Susie stirret pá ham mens hun slo inn varene.
- Sä fin du er, sa hun. Bent klodde seg i pannen. ■
- Syns du?
- Ellers hadde jeg ikke sagt det, hadde jeg vel?
- Nei. Kanskje ikke.
Susie ga harn posen med varene, og enda en gang stirret hun ápenlyst pá ham, ikke i 0ynene, men litt hoyere.
- Kanskje? Jeg sa jeg syns du er fin. Mye finere enn for.
- Jo, takk. Takk skal du ha,
Bent gikk mot doren. Da ropte Susie etter ham. Han snudde seg mot henne. Hun sa plutselig ingenting. Bent ble nervos.
- Hva er det?
- Filmene. Du har glemt ä levere tilbake filmene.
- Jeg skal komme med dem.
Susie tok en karamell fra skálen pá disken og stakk den i munnen,
- Ikke at det plager meg noe. Ingen andre som spor etter dem likevel. Men det blir jo dyrt.
- Ikke tenk pá det,
- Gjor jeg ikke heller. Er de morsomme? Bent trakk pá skuldrene.
- Man sovner ikke av dem, hvertfall. Susie lo,
- Hores kjempespennende ut.
Og for andre gang denne dagen sa Bent noe han ikke hadde trodd han ville fá sagt.
- Vi kan jo se dem sammen en kveld. Hvis du vil, mener jeg.
Susie leňte seg mot disken og sugde langsomt pá karamellen. Han kunne hore det helt dit han stod,
- Kanskje det. Bare de ikke er kjedelige, sä.
Bent kom seg over til oppgangen sin, ikke noe post, bare en brosjyre med juletilbud fra slakteren. Han tok heísen opp til tredje etasje. En nabo strevde ved soppelsjakten. Hun sá fort pá ham, vek unna og dřev pá med sitt. Det luktet ráttent fra noe, fisk, eller kanskje en boks kattemat. Bent láste seg inn, la posen med varene pá kjokkenet og gikk ut pä badet. Der ble han stáende, lenge, i halvmorket, foran speilet. Det sušte i rorene, gardens tarmer, fre-dagens rumling. Ansiktet hans virket mindre, smalere. Ná má jeg slanke meg, renkte han, Resten av kroppen stár ikke i forhold til ansiktet. Det er slutt med smultringer om natten. Han la hánden pá hodet, glatt, slik kjentes det, helt glatt. Han luktet pá fingrene, det miňte ham om noe han ikke helt kunne
254I K A P I TT E L 8
27
huske, en ferie han gikk glipp av, en gave han aldri pakket opp, frukt, kanskje, Han vasket hendene og la den lille flasken med Shampoo i medisinskapet.
Sä listet han seg gjennom leiligheten, slukket lyset og kikket mellom gardinene, Han kunne ikke se noen der nede, i Franks Salong. Det var morkt i vinduet. Det hang ingen händskrevne plakater pä doren, med tilbud til strokets pensjonister. ßent ble rastles, Han spiste kyllingen kald, matte dra av det stive, seige skinnet og käste det. Det var sänne ting som ble liggende og stinke, hvis man ikke passet godt nok pä, beina ogsä, de tynne kyllingbeina, brystbeinet. Sennepsglasset var tomt, han skyllet det i kokende vann og skrapte bort etiketten. Han sä dagsrevyen, men klarte ikke ä huske hva han hadde sett, selv ikke hvordan vaeret skulle bli, eller hvem meteorologen var, Filmene lä i en stabel ved siden av fjernsynsapparatet. Han sorterte dem, slik at den han likte best, eller trodde hun, Susie i kiosken, ville like best, hvis de hadde samme smak, ble liggende overst, i tilfelle hun tok ham pä ordet og kom. Han matte ut pä badet igjen, presset 0rene inntil hodet, da virket han enda magrere i ansiktet. Mye finere enn far, hadde hun sagt. Han dro kämmen gjennom häret, bakover, det var tungt, som ä skyve händen, med sprikende fingre, gjennom vann. Han undersokte kämmen etterpä, i et skarpere lys. Han kunne ikke se noe. Sä ruslet han ut pä kjßkkenet og kokte kaffe, Vaktlistene hang pä kjoleskapet, han skulle pä i morgen, klokka ätte. Det plaget ikke Bent, I ta helgevaktene, som vikarene gjorde alt de kunne for ä unngä, enda det berydde noen ekstra kroner. Heigene var fine, helgene pleide ä vaere stille stunder, av en eller annen grunn, som om doden bare virket fra mandag til fredag, som om doden hadde fast kontortid og tariffavtale. Englevakten, kalte de helgene. Han la visittkortet fra frisoren i kurven med all den andre reklamen og tok kjelen av komfyren.
Da ringte telefonen.
Hans slapp kjelen og lap inn i stuen. Ingen ringte hit. Han ventet. Det fortsatte ä ringe. Han rev av raret.
- Bent? Er du syk? Det var Frank,
Bent matte sette seg. Han skiftet tak og trakk pusten, sä stille han kunne.
- Syk? Nei, jeg er ikke syk.
Nä hadde han sagt det. Nä var den lognen allerede ubrukelig,
- Du kom ikke, sa Frank,
- Det ble seint pä jobben. Matte ta en ekstra vakt.
- Jeg ventet lenge pä deg, Bent.
- ßeklager. Virkelig. Jeg skulle gitt beskjed.
- Du kan godt komme nä.
- Nä? Hva mener du?
- At du godt kan komme nä. Jeg er her.
Bent strakte seg mot vinduet, sä langt ledningen rakk, og kikket ut, Det var et blätt lys nede i Franks Salong, Han kunne se Frank, han satt i den midterste barberstolen med ryggen til, og en trädlos telefon mot oret. Han hadde den hvite jakken pä, med alle kammene og en blank saks i brystlommen, Han gjorde en brä bevegelse, og stolen gikk langsomt rundt. Bent slapp gardinene pä plass og trakk seg bakover, Han kunne hare at Frank lo lavt.
- Jeg trodde du ikke var hjemme, sa han. Det er sä morkt hos deg.
- Jeg har ikke rukket ä tenne lyset ennä.
EPiKK 1255
28
Det ble helt stille igjen,
- Kommer du?
- Kan jeg ikke komme neste mäned i stedet. Fredag i neste máned, kanskje. Bent horte Franks tunge pust og noe som falt i gulvet og gikk i stykker.
Han turte ikke se etter hva det var.
- Neste máned? Desember?
- Ja. Siste fredagen i desember. Gär det?
Frank lo igjen, en rar latter, som om han fikk noe i halsen.
- Det gár nok ikke.
- Hvorfor ikke?
- Hvorfor ikke? Hvorfor kan du ikke komme ná? Jeg er her.
- Jeg er sliten.
- Helt sikker pá at du ikke er syk?
- Jeg er bare sliten. Jobben. Vi matte trille et barn i dag. To barn.
Bent ti0rte seg selv si det. Han sank ned pá stolen. For tredje gang í dag, tenkte han, snakket han over seg. To ting han ikke trodde han skulle si, og én ting han aldri skulle sagt. Han ville trekke det tilbake. Han ville dementere det. Bare vikarene snakket om de dode.
- Jeg er sliten, gjentok han. Dette vaeret,
- Du kan komme i morgen.
- Lordag? Da har du j o stengt.
- Jeg holder äpent for deg.
Bent kraket seg sammen pä stolen,
- Jeg Jobber i morgen ogsá.vDobbeltvakt.
- Jasá. Er det sä travle tider?
- Jeg vet ikke nár jeg er hjemme. Det er alltid travle tider. Frank var lenge taus.
- Jeg er ná her, sa han omsider. Bare sä du vet det.
Frank la pá. Bent ble sittende med r0ret i hánden, sá slapp han det forsiktig pá plass, som om han var redd for á vekke noen. Han turte ikke gá bort til vinduet. Han turte ikke tenne lyset. Han gikk ut pá badet i stedet, kledde av seg og dusjet, vasket háret, ikke med den nye shampoen, den lot han stá, men med den gamle sápen han hadde brukt i alle ár, han skurte hodebunnen, hardt, sá hardt han kunne, han skalv under den tynne, ujevne strálen, den var blitt for liten for kroppen hans, som en prosjekt0r som ikke klarer á lyse opp hele mannen, bare enkelte deler av gangen, hendene, magen, skuldrene, knserne. Han sá vannet som dro med seg striper av här i en sort sirkel ned i sluket.
Síden forsßkte Bent á se en film, den nederste i bunken, men han ldarte ikke folge med i handlingen. Persongalleriet ble for stort, og han skjante ikke hvem som gjorde hva og hvorfor de gjorde det. Han ga opp etter et kvarter, sjekket at platen var slátt av, at doren var lást, og gikk og la seg. Han fikk ikke sove. Han visste det. Lakenet skled under ham. Den fremmede lukten fra hans eget hode var enda sterkere ná, som om den hadde spredd seg over hele kroppen nár han dusjet. Det var som ä ligge et annet sted, i en annen seng, pá et hotellrom hvor noen like for hadde statt opp og lagt igjen sin fete skygge som en grop i madrassen. Lydene fra gatene var tydelige: rop, musikk, motorer, noe som knusťes, en flaske eller et vindu. Sá var alt stille, nesten, det ble aldri helt stille.
256 I KAPITTEL 8
29
Og Bent väknet med et rykk. Det hadde ringt. Det ringte igjen. Han styrtet bort til telefonen. Det var over midnatt. Han strakte ut händen. Det sluttet ikke ä ringe. Han tok den.
- Bent Samuelsen? sa en stemme, en mann.
Det var ikke Frank, det var en annen, en fremmed stemme. Det var bare noen som ringte feil, tenkte Bent, fyllerßr. Men det kunne ikke vaere feil, noen hadde nettopp sagt navnet hans, hele navnet hans. Noen var d0d nä, faren, sikkert faren, og noen ringte til Bent for ä forteile det, presten, lensmannen, en nabo, helt sikkert naboen i det hvite huset bak naustene, der de pleide ä Ieke i fjaera.
- Ja, sa Bent, nesten utälmodig. Ja?
- Vi er skuffet over deg.
- Hva?
- Vi er skuffet over deg, Bent.
- Hvem er det jeg snakker med?
- Vi har en feiles venn. Kort ved orene.
Og Bent skjonte det, det var en av Franks kunder, det matte vaere en av Franks kunder, en av dem han kanskje hadde mott pä vei ut eller inn, holdt doren äpen for, nikket til, hilst pä, men aldri vekslet et ord med. Bent slet seg bort til vinduet, det var morkt der nede i Salongen, bare det svake, blä lyset over speilet, som i et stört, tomt akvarium.
- Hva vil du? hvisket Bent.
- Hva vil du? Det er sp0rsmälet.
Bent kjente brätt at han var i ferd med ä bli rasende. Han klarte ikke ä stä stille. Noe Steg i ham, et sinne, et voldsomt sinne. Det var lenge siden sist. Det var nesten godt. Han kunne ha knust noe.
- Du vekket meg! ropte han.
- Du svarte ikke pä sp0rsmälet.
- Og du svarte ikke pä mitt! Hva vil du meg?
Han horte pusten i den andre enden, et annet sted i den samme byen, i den samme bydelen, kanskje i den samme gaten. Noe falt, et glass, en kopp, noe som rant.
- Er du redd nä? spurte den fremmede.
- Redd? Hva mener du?
En svak, tynn latter kom farst.
- Syns du liksom du er fin nä? Hva? Finere enn oss?
Bent svarte ikke. Han fras pä fottene. Det trakk längs gulvet, fra entreen. En sirene flot gjennom byen, ambulansen, noen hadde vel slätt hverandre ihjel like f0r stengetid. En hund gjadde i en leilighet over eller under.
- Drittsekk, sa Bent. Jaevla drittsekk!
Han horte et klikk i raret, en pipetone, som om Sirenen var fanget opp pä nettet og spredde seg i alle retninger. Sä var stemmen der igjen,
- Vi mä ta vare pä Frank. Det er alt jeg har ä si. Vi mä ta vare pä Frank. Forbindeisen ble brutt. Bent slapp roret, det rakk sävidt ned til gulvet, Han
lot det henge slik. Han sparket til det. R0ret slang i veggen. Opphisset gikk han ut pä kjakkenet, nä fär jeg ikke sove, tenkte han, nä fär jeg ihvertfall ikke sove, han endevendte spiskammerset, kjoleskapet, men jeg fikk sagt det, drittsekk, jaevla drittsekk, han kunne ha brukt sterkere ord, det kunne han, ord han nesten hadde glemt, han var ikke skären for tungebändet hvis
EPIKK I 257
30
situasjonen krevde et kraftuttrykk. Han spyttet i oppvaskkummen. Sä fant han endelig det han lette etter, innerst i br0dboksen, en smultring. Han satte seg ved kj0kkenbordet og spiste den langsomt. Smultringen var hard og tßrr, Det gjorde ikke noe. Han spiste den, den loste seg opp i munnen som tjukt st0v. Han drakk et glass vann, det smakte sennep, og gikk og la seg.
Og han ble liggende, väken og redd, f0rst nä redd, han kjente det som et tungt S0kke i magen, opphisselsens og raseriets vrange: angsten. Han hadde brutt ut. Han haddesveket dem, denne kretsen av tause menn, som han selv hadde tilh0rt. Franks trofaste kunder, Han hadde latterliggjort dem, en fredag i november, og han hadde gjort det pä en innskytelse, uten plan, uten hensikt, han hadde holdt dem for narr. Bent rev i dynen. Han brant. Han presset ansiktet mot puten. Sä kom den likevel, savnen, han dremte noe om Susie, hun ventet pä ham mens han spolte alle filmene tilbake, men bändene stanset aldri, det slurte og slurte i kassettene, han dromte om skjellene i fjaera, som de ga navn etter dyre"ne pä gärden, ku, sau, geit, muslingen var ku, katten var blä og han dornte om slukets sorte 0ye som sugde här og hud til seg, sovnen var en lenke av syn som rüstet fast i en ny morgen.
Bent väknet i et annet lys. Forundret stod han opp, i et annet lys. Han tok pä seg släbroken og gikk bort til vinduet, sä ut: Vinter. Han skulle gjerne sett det, akkurat i det oyeblikket da sludd ble til sn0, fra grätt til hvitt, fra det tunge til det lette. Men han hadde ikke engang sett at regnet ble til sludd, enda han stod midt i det og kjente vekten av vät kulde. Nä kunne han se fotspor som fiztrte bortover fortauet, fra Franks Salong, og krysset gaten ved storkiosken. Noen hadde allerede vsert der. Bent snudde seg brätt. Telefonr0ret hang mot gulvet, duvet ennä sävidt, som en langsom pendel. Klokken var halv ätte. Han la roret pä plass, tok det like fort av igjen. Han hadde summetonen. Han ringte til Rikshospitalet og sa han var syk, han kunne ikke komme, han var syk, i magen, nsermere beskjed i morgen, han var syk, smittsomt, sannsynligvis smittsomt. Han slengte pä. Han ble stäende der, andpusten, som om han ventet at de straks skulle ringe tilbake og avsl0re ham. Nä hadde han gjort det. Nä kunne han ikke ringe og si at han allerede var frisk og dermed fordoble kignen med en halv sannhet. Hvorfor var det ikke noe som het en n0dsannhet? Det var forste gang han var borte fra jobben, De d0de fikk finne seg i lengre ventetid i dag. De dode var i mindre-tall. De d0de hadde ikke noe de skulle sagt,
Han satte over kaffe og skar en skive br0d. Han var ikke sulten og lot den ligge. Han feide bort smulene fra bordet, la kniven i skuffen. Vinteren blendet ham. Det hvite presset seg inn overalt, sn0, forvitret lys, han gikk ut pä badet og sä seg i speilet. Jo, han matte virkelig slanke seg, nattens smultring var den siste. Proporsjonene var gale, han var en stor Ä med en altfor liten sirkel over, bare en prikk. Han matte bli en i, det var pä tide ä bli en alminnelig i, som sov om nettene og ikke spiste smultringer i stedet. Han dro fingrene gjennom häret. Det var ikke glatt nä, men tprt, t0rt og stivt. Han sä pä hendene sine, det drysset fra dem.
I det samme ringte det pä. Noen ringte pä hos Bent Samuelsen. Det var lenge siden sist, og da var det Jehovas vitner. Han skyndte seg ut i entreen, stanset. Om det var Susie? Og han i fsel släbrok og nakne f0tter, knapt statt opp, pä vinterens f0rste dag? Det skulle tatt seg ut. Han kunne ikke annet enn ä äpne. Bent äpnet d0ren. Det var ikke Susie. Det var Frank. Frank stod der
258 I KAPITTEL B
31
med to fülle bsereposer fra storkiosken og stirret pá ham.
- Skal du ikke be meg inn?
Bent gikk til side og slapp ham forbi. Frank satte baereposene pá gulvet, tok av skoene og frakken og snudde seg mot ham. Frank stirret, pä Bents panne, smilte sávidt.
- Du kan vaere aerlig mot meg, Bent.
- Ja? Hva mener du?
- Har vi ikke kjent hverandre lenge?
Bent svařte ikke. Dören smekket i. Franks blikk var overalt. Franks blikk var pá ham,
- Har vi ikke det? Kjent hverandre lenge?
- Jo, sa Bent,
- Femten ár. Er det ikke f ernten ár?
- Jeg tror det. Femten ár.
Frank kom naermere. Frank var like ved á ta pä ham.
- Du er jo syk. Hvorfor sa du ikke at du var syk?
- Jeg er ikke syk.
- Jeg ringte nettopp til jobben din. De sa du ikke var der. De sa du var syk. Bent ble kald og redd, enda reddere,
- Ringte du til sykehuset? Hvorfor ringte du til sykehuset?
- Jeg er bekymret for deg, Bent. Frank loftet baereposene og smilte igjen.
- Jeg kjopte litt smägodt til deg. Skal jeg sette det pá kjokkenet? Bent trakk pusten,
- Ja. Kjokkenet. Gjor det.
Frank tok et skritt bakover og stirret pá ham igjen, ristet lenge pä hodet, for at det ikke skulle vasre noen tvil.
- Du ser virkelig därlig ut. Det mä jeg si,
- Det er ikke noe ä bry seg om.
- Og jeg som trodde du bare skoftet.
Frank lo brätt og hoyt. Bent sä en annen vei, opphisset.
- Jeg skofter ikke,
- Mange som gjor det. Mange som gjor det.
Frank plystret en melodi fra en gammel fjernsynsserie mens han gikk ut pä kjokkenet og puttet melk og pálegg i kjoleskapet, la brod i brodboksen og til slutt slapp han en stor papirpose ned pä bordet og smilte.
Bent stod i doräpningen.
- Smultringer, sa Frank. Bent sa ingenting.
- Du liker smultringer, har jeg hört. Hva?
Bent nikket. Frank tok en smultring ut av posen og ga den til ham. Den var helt fersk og varm, likevel vokste den i munnen, som sopp. Bent svelget og svelget. Franks blikk var rundt ham hele tiden. Franks oyne slapp harn ikke.
- Skal du ikke vise meg resten av leiligheten?
De gikk tilbake til stuen. Frank strok fingeren längs bokhyllen, kikket pä et fotografi av Bents foreldre, tatt dagen for han reiste hjemmefra, plukket opp noen ukeblader som lá slengt pá gulvet ved fjernsynet.
- Kan jeg ta disse, Bent? -Ja.
E P I K K I 259
32
- Sikker pä at du har lest dem?
- Ja. Jeg har lest dem.
- Helt sikker? Jeg vil ikke ha dem hvis du ikke har lest dem ferdig,
- Jeg har lest dem ferdig. Bare ta dem.
Frank puttet ukebladene i en av de tomme posene.
- I gamle dager hadde Salongen abonnement pä Allers, Hjemmet og Aftenposten. Gär ikke det lenger.
Frank sukket og stilte seg ved vinduet, kikket mellom gardinene,
- Fin utsikt, sa han. Morsomt ä se Salongen min herfra. Ovenfra og ned. Frank ble stäende der, med ryggen til Bent, taus, som en smal skygge mot
alt det hvite. Gardinene bälget sakte pä begge sider av ham. Nä gär jeg, tenkte Bent. Jeg gär og lar ham bli igjen her, og jeg kommer ikke tilbake for han er borte.
Frank begynte ä snakke, lavt.
- Jeg pleide ä fä vaere med faren min noen ganger. Da jeg var guttunge. Da det kostet tre kroner for en klipp og alle skulle ha bryl og cheseline. Jeg satt pä en krakk i hjarnet og fikk ikke lov til ä si et ord. Far tälte ikke ä bli forstyrret när han arbeidet. Men en dag sovnet jeg. Jeg sovnet og ramlet rett av krakken. Far skvatt sänn at han klippet halve oreflippen av künden. Blodet silte. Herregud, sä mye blod det var. Men künden kom tilbake, han. Neste mäned var han pä plass i stolen igjen og 0ret hadde grodd. Har du noen gang hatt grunn til ä klage pä meg, Bent?
-Nei.
- Har du noen gang vaert misfornayd med mäten jeg har Utfort mitt arbeid pä?
- Aldri. Aldri, Frank.
Frank snudde seg mot Bent, hele mannen lutet.
- Jeg klarer det ikke stört lenger nä.
- Hva mener du?
- Vi blir jo ikke yngre med ärene, akkurat. Snart er vi pensjonister alle sammen og fär halv pris. Er vel best ä gi seg mens leken er god.
- Det mener du ikke? sa Bent.
- Gjor jeg ikke? Jeg har tre stoler, men bruker bare den ene. Det er vel like greit at dere kommer hjem til meg, og sä kan jeg klippe dere pä kjokkenet etter tur.
- Pensjonistene kan betale füll pris, sa Bent. De som alle andre. Frank lo plutselig og slo seg selv pä pannen.
- Her stär jeg og plager deg med mine smä problemer. Som om du ikke hadde nok ä tenke pä,
Bent ble urolig. Frank tok ikke oynene fra ham.
- Hvor mye skylder jeg deg? spurte Bent. For matvarene.
Ikke bry deg om det nä. Jeg syns du skal gä og legge deg, Bli frisk. Vil du at jeg skal läge litt te til deg?
- Det er ikke nodvendig,
- Neivel. Jeg bare lurte.
- Takk, mumlet Bent. Takk skal du ha.
Frank gikk bort til fjernsynsapparatet og begynte ä legge videofilmene med Mia Farrow tilbake i bsereposen sammen med ukebladene. Bent var like ved a holde ham igjen.
260 I KAPITTEL 8
33
- Jeg har betalt for dem, sa Frank. Det koster jo en formue i leie hvis du bare lar dem ligge slik.
Og Bent lot ham gjore det. Han sä at Frank la filmene, en etter en, i baere-posen, og bar dem ut i entréen. Der tok han pá seg frakken og skoene, og da han rettet seg opp, stirret han pá Bent igjen, dette blikket som boyde seg over ham.
- Du fár komme nár det passer deg. Jeg er der uansett.
Frank ápnet doren, nolte, som om han var pä nippet til á ombestemme seg og snu.
- Var bare det jeg ville si, sa han. Du fár ha god bedring.
Frank gikk. Bent skyndte seg bort til vinduet, og etter en stund sá han Frank gá ínnom storkiosken. Da han kom ut, hadde han bare ukebladene i hánden, han skrädde over gaten og láste seg inn i Salongen. Der tente han lyset i taket, ble borte noen minutter, sannsynligvis pá bakrommet, sá var han der igjen, i den hvite jakken, med farens gullmerke pá slaget. Han satte seg i barberstolen, i midten, svingte den rundt og ble sittende og se opp mot Bents vindu.
Bent slapp gardinene og rygget bakover. Slik ble han stáende, urorlig, til han fros. Han hadde ikke hort det sá stille for, snoen var en lyddemper. Han listet seg ut pá kjokkenet, spiste smultringene, sá sakte han kunne. Men han fikk ikke ro. Han rev i stykker visittkortet tra Spaghetti og kastet det i soppel-botten. Han kunne allerede kjenne en svak, rátten eim fra kyllingrestene. Han slo skapdoren igjen og ble forskrekket over sitt eget brák. Han matte bort til vinduet. Frank satt der nede, stirret opp pá ham. Bent holdt det ikke ut lenger. Han kledde pá seg, tok heisen ned, det hvite lyset stod i oynene hans da han kom ut, han matte hvile ansíktet i hendene noen sekunder. Sá lop han over gaten og gikk inn i Franks Salong.
Frank reiste seg, rettet litt pá jakken, smilte.
- Jeg visste du ville komme, sa han.
- Ja. Jeg kom likevel.
- Du fryser ikke, Bent?
- Nei, jeg er bedře ná. Skal vi begynne?
- Det er noe jeg vil vise deg forst.
Bent ble med Frank ut pá bakrommet. Der stod det en rekke svařte sop-pelsekker, fülle alle sammen, lent opp mot veggen, og pá hver av sekkene var det skrevet forskjellige árstall, helt tilbake til 1974, kunne Bent se.
- Mitt livsverk, sa Frank stille.
Bent skjonte ikke helt hva Frank mentě. Han fikk lyst til ä gä,
- Hva er det?
- Jeg kunne jo ikke bare kastě det, kunne jeg vel?
Frank veltet en av sekkene og tomte den ut pá gulvet. Hár. Det var hár, en storm av hár som virvlet omkring for det falt langsomt til ro.
- 1982, sa Frank. Kjenner du igjen ditt?
Han vasset ut i härene, plukket opp noen tuster og sä naermere pá dem.
- Her har vi det, tenker jeg. Frank kikket bort pá Bent.
- Du er blitt litt gräere siden da. Men ellers holder du deg fint. Frank lo, klappet hendene sammen og en sky av hár stod rundt ham,
- Nei, vi fár vel se á komme i gang.
EPIKK I 2Ö1
34
De gikk inn til Salongen igjen, Bent satte seg i den midterste stolen, Frank jekket den et par hakk opp, la kappen over ham og stappet papirkragen pä plass. Sä stilte han seg bak Bent, tok fram saksen fra brystlommen, kuppet fort gjennom lüften, og ble stäende slik, med den blanke saksen i händen, som om han falt i tanker om noe. Sä stakk han den i lommen og hentet barbermas-kinen i stedet. Bent lukket oynene, horte summingen, naer oret, helt naer. Han merket det lugge i nakken, bladene som rev litt i huden. Frank boyde hodet hans forover, sä skjov han barbermaskinen, langsomt og statt, gjennom häret, helt fram til pannen,
Bent sperret oynene opp og sä seg selv i speilet, i det gamle, matte speilet som visket ut mer enn det viste, og han kunne se skallen sin, det tynne, bul-kete kraniet kom til syne, den skjore, hvite hinnen rundt det som var ham. Frank la händen sin der, pä det nakne hodet hans, mens barbermaskinen fremdeles summet i den andre händen.
Bent kjente en brä kvalme. Han vred seg unna. Han ville reise seg. Men Frank holdt ham nede.
- Er vi venner nä? spurte Frank.
Fra Den misunnelige fris0ren, 1997
Oppgaver
1 Frisören Frank har en ganske fast kundekrets. Hva er feiles for kundene hans? Og hvorfor fortsetter de ä gä til Frank?
2 Har du inntrykk av at Bent er fornoyd med livet sitt?
3 Hvorfor gär Bent til en ny frisor, tror du?
4 Hvorfor fär Bent truende oppringinger?
5 Vil du si at novellen slutter godt? Begrunn svaret.
GroDahle Pass deg for ulven
Gro Dahle (fedt 1962] er en sjangerbred forFatter. Huri skriver bäde noveller, lyrikkog bildebaker. Bildeboka Snill, som kom ut i 2002, läget hun sammen med ektemann og illustratar Svein Nyhus. Den fikk de Brageprisen for. Spräket til Dahle kan virke enkelt, avogtilnestenbarnslig. Men det er bare tilsynelatende. Ved naerlesing ser man at det fins skarpsindige, mor5omme og over-raskende bilderog formuleringer. Spräket hennes er ofte poetisk-lyrisk.
Den dagen lille Pip skulle ut i verden, sa moren til henne: - Nä mä du se rett fram og ikke til noen av sidene. Du mä plassere fottene dine pent ned pä fortauet og passe pä at du ikke veiter.
- Jada, Mamma, sa lille Pip og tok pä seg den rode jakken med de störe knappene og den lille, rode luen. Sä tok hun skoene pä. Forst den nette sorte hoyreskoen og sä den nette sorte venstreskoen. Dermed var hun klar til ä kysse sin mor farvel.
- Og sä mä du passe deg for de störe, kjekke guttene som kjorer for fort med bil. Og du mä passe deg for de störe, glorete jentene som skal Iure deg med pä all Verdens. Og ikke minst mä du passe deg for de störe mennene med lang frakk.
- Jada, sa lille Pip og tok den hvite händvesken i hoyre händ, den sorte kofferten i venstre. Boyde seg fram for ä kysse sin mor pä kinnet.
- Og du mä aldri stoppe hvis noen spor deg om veien. Og aldri mä du hjelpe en mann ä lete etter hunden i parken. Og aldri mä du hjelpe noen ä baere poser til bilen. Og gaver skal du ikke motta. Ikke konfekt eller parfyme. Selv ikke et perlekjede skal du ta imot. Og for all del ikke se noen inn i oynene. Ikke pä bussen og ikke pä gaten.
- Neida, sa lille Pip og lot moren klemme henne enda en gang. Sä gikk hun
262   KAPITTEL 8
35
HANS OLAF N 0 KL E S TAD ALF TV ET E RAS
L ES E BOKA
GYLDEN DAL NORSK FORLAG
Privat huskeregel
Du skal ikke klistre fine ayeblikk opp pá veggene i tankene og forgy He dem med lengseien din, Du skal kjare spettet hardt inntmder arrete hverdager og vippe dem opp. En etter en.
Det er derfor livet har dcg pá tnannskapslista.
Kolbein Falkeid
36