Akademisk skriving Akademisk skriving er en måte å formidle kunnskap, ikke bare til andre, men også formidle kunnskap til seg selv. Det betyr at skriving generelt, og spesielt i akademia, er en måte å tenke på. En måte å ordne sine tanker, ordne informasjoner man har funnet, formulere planen, og formulere resultater. Om å skrive en bachelor avhandling er bevis på at man er en del av akademia (også på bachelor nivå) og at man vet hva som foregår i faget. Hva er relevant for emnet du har valgt. Og hvilket emne skal du velge? Du skal velge et tema som du brenner for, et tema som du syns er interessant, MEN også et tema som det er realistisk å skrive om, fordi du har bøker om feltet, det vil si et tema som du har kilder til. Skrivingen har sine faste regler, derfor: Den viktigste akademiske språkhandling (speech act) er å undersøke. Her er oversikt over tillatte og forbudte akademiske formuleringer, altså språkhandlinger: Vitenskapelige framstillingsformer Ikke tillatt i den vitenskapelige sjangeren Analysere Argumentere Begrunne Bevise Sitere Definere Diskutere Tolke Kategorisere Kritisere Nyansere Prioritere Parafrasere Problematisere Reflektere Kontekstualisere sammenligne Agitere Bekjenne Belære Kåsere Anta Fortelle Føle Lovprise Mene Misjonere Oppleve Popularisere Plagiere Synes Tro Underholde Være ironisk Hva mener vi med vitenskap? Vitenskap er en undersøkende virksomhet som inneholder: - Faglige prinsipper (teori, metode) - Man trenger: presisjon i begreper - Begrunnelser for skriverens handlinger, valg, formuleringer - Eksplisittering av de viktigste framgangsmåter i oppgaven - dokumentasjon Hvilket formål kan du med din avhandling bidra til? - Sette ny informasjon på papiret for første gang - Videreføre andres tanker - Bruke kjent materiale med en ny interpretasjon - Tilføye ny dokumentasjon til et velkjent område - Oppdage nye kontekster og synteser - Studere et område som ikke er studert hittil Du spør: Hvem er min leser? Hvem skriver man til? Svaret: Målgruppe: en fagperson med samme utdannelse og allmenne faglige forutsetninger som autoren selv (altså du skal ikke forklare allmennkunnskap i faget), men som ikke har særkunnskap om akkurat det spesielle feltet problemet som oppgaven handler om. En (bachelor) oppgave har følgende deler: ● Forord – en kortåpning av problematikken, med begrunnelsen og motivasjonen ● Innledning som er en lengre tekst. Her er det ikke bare presentasjonen hva som kommer i kapitlene, her er presentasjon av tidligere forskning + av din spesielle problemstilling. Egentlig er innledning samtidig et sammendrag av alle viktige punkter. En avhandling er ingen detektivroman, det betyr at du kan skrive en innledning som omfatter hele din tekst inklusive forventede resultater, såkalt hypotese. Her kan du også skrive om begrensningen din, altså hva du ikke kommer til å skrive om. ● Teori og metode (hvilket fagområdet beveger du deg i? Forankringen er viktig!) ● Funn – svaret på problemstillingen. Empiriske resultater (bygget på fagtekster) ● Avslutning, sammendrag. Du kan også komme med ideer til videre forskning. Hva mangler forskningen på feltet i dag? Hva burde vi vite mer om? ● Litteraturliste – deling på primære kilder og sekundære kilder Foredraget er basert på norske fagtekster om problematikken, særlig på Den gode oppgaven, skrevet av Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen.