Thomas Hylland Eriksen - 1
Jobber ikke pä gärd lenger, men i det offentlige eller i en servicensering.
For det andre bor flertallet av nordmenn nä i byer, som er helt forskjellige fra bygder. Hvis man forsoker ä late som om en by egentlig bare er en stor bygd, fär man raskt problemer. For eksempel gj eider Janteloven, som er beskrevet i et tidligere kapittel, i bygdesamfunnet; den kan ikke overfores til et bysamfunn. Man kan ikke fore kontroll med naboen og forsikre seg om at han ikke skiller seg ut hvis man bor i en storby. Byen er dornt til ä vasre mer mangfoldig enn en bygd. Det kan ogsä tilfoyes at livet i en liten bygd kan vsere tilfredsstillende, men det kan ogsä foles kvelende. Mange norske ungdommer har forlatt bygdene sine og reist til byen for ä fä frihet og muligheter til ä utvikle seg pä egnc premisser. Likevel virker bygda, det lille lokalsamlim not, som et idyllisk sted for mange nordmenn.
Flagget
Det novske flagget er ogsä et viktig Symbol, men liva hetyr det egentlig?
Objektivt sett er det ikke noe spcsielt ved det norske llagget. Det er tydelig inspirert av de svensko og danske flaggene, og det er en speilvendt utgave av det islandske. Haggel j'.ir likevel besternte assosiasjoner til de fleste noidinrnn. Delle er et Land füllt av flagg. Noen steder flagger man beständig; elleis er det besternte flaggdager da man forventcs ;l lieise llngget, i lillt'gg til när noen i familien har fodselsdag, og milllgr Nieder i landet flagger man pä sondager med pent vut
Flaggene brukes videre i stor skala ved spoilHlx'givenlieter; det veives med flagg pä tribimene pH limdNkiimpi'r, og nur en norsk idrettsutover har vnnnel et ineslriNknp, uvblldes han eller hun alltid med et norsk llagg i nvi.-.ene dugen eller. Det
20
1 - Thomas Hylland Eriksen
henger remser med norske flagg pä norske juletrser, kransekaker (denne norskeste av alle kaker) er pyntet med smä flagg festet pä knappenäler, og selv bryllupskaker er ofte pyntet med flagg. Norsk ungdom som reiser til Syd-Europa pä Interrail fär gjerne norske flagg sydd fast pä sekken for avreisen, slik at ingen skal vaere i tvil om hvilket land de kommer fra. Og när det er stor fest i Norge, er flaggene aldri langt unna. Flaggdagen over noen annen er selvfolgelig 17. mai. Da dukker flaggene opp i alle tenkelige varianter; som störe flagg pä flaggstenger, som smä flagg i hendene pä barn, som rosetter i rodt, hvitt og blätt pä de voksnes jakkeslag, som stripete pyntebänd pä leketrompeter, pä papirservietter og pä duker.
Sä hva betyr flagget? Svaret er nok at det kan bety forskjellige ting, men at alle dypest sett har noe med den norske nasjon ä gjore. Noen vil forst og fremst forbinde det med 17. mai-feiringen; andre vil kanskje tenke pä kransekaker, og igjen andre vil forbinde det med julaften. Men de fleste nordmenn, som er opptatt av landet sitt, fär en spesiell, positiv folelse á se sitt eget flagg, spesielt när de er i utlandet.
Skolen
Dette var litt om nasjonalsymbolene og hva de betyr. Men det er mye annet som bidrar til ä holde landet sammen, og noe av det viktigste "limet" er kanskje de feiles erfaringene man fär av ä leve samme sted, erfaringer man ikke nodvendigvis noen gang tenker over, men som alltid er der, og som gjor at man foler seg trygg pä andre som deler mange av de samme erfaringene.
Noen av de viktigste erfaringene fär man pä skolen. Jeg tenker ikke forst og fremst pä det man lserer i timene, men pä alt det andre. Leker i friminuttene, for eksempel. Alle norske
21