Historisk oversikt
Norge har stört sett alltid vaert mottaker av sprákli^pávirkning utenfra, og den _vesentlige del av pávirkningen har kommet s0r- og 0stfra. Det er vanlig á regne norsk som et eget sprák fra og med vikingtiden, ca. 800 - ca. 1050. Men det faktiske forhold er at norsk bevarer det fellesnordiske preget fram til omkring 1300, mens dansk og svensk raskere utvikler seg bort fra det fellesnordiske. I gammel-norsk (ca. 800 - ca. 1350) er sáledes de gamle diftongene ei, au og 0y bevart, og formverket er enná omkring 1300 som det var i dansk og svensk f0r 1100.
Fram til begynnelsen av 1100-tallet bygger vár kunnskap om gammelnorsk hovedsakelig pä runeinnskrifter. Det latinské alfabetet ble tatt i bruk alt f0r 1100, men de^eldste bevarte hándskriftfrag-menter skrevet pá gammelnorsk stammer fra tiden omkring 1150. Fra den klassiske gammelnorske perioden (1150-1350) er det bevart juridiske dokumenter, lovtekster, oversettelser av religi0s og verds-lig litteratur, og noen originale verker. Det mest kjente originale verk er "Kongespeilet" (omkring 1250-60).
Gjennom hele tidsrommet fra ca. 800 til 1350 har spräket stört sett samme preg.
I den mellomnorske perioden (1350-1525) skjedde det störe for-andringer i spräket. Pávirkningen utenfra, fra svensk, dansk og ne-dertysk, var overveldende sterk, og det alt vesentlige av overgangen til det moderne nordiske systém i grammatikk og i uttale má ha foregátt i denne tiden. For Norges vedkommende betydde dette at utviklingen gikk parallelt med endringene i dansk og sasrlig svensk, mens sambandet med Island ble brutt.
Norsk var i bruk som administrasjonssprak gjennom hele perioden, men det ble praktisk talt ikke skrevet litteratur i landet i denne tiden, og pá 1400-tallet var innflytelsen fra svensk (inntil 1450) og saerlig dansk (fra ca. 1450) sterk og stadig voksende. Dansk erstattet norsk i sentraladministrasjonen fra 1450, og etter hvert ogsá i lokal-administrasjonen mange steder. Det er derfor vanskelig á f0lge utviklingen i norsk talesprák gjennom skriftspráket etter 1450, fordi det er vanskelig á si om nye former gjenspeiler talespräket hos skri-veren, eller om de bare viser at han fors0ker á f0lge en dansk norm. Etter reformasjonen ble dansk kirkens sprák i Norge.
Fra 1525 til ca. 1850 var skriftspráket i Norge dansk. Det fins atskillige tekster pä bygdemál fra 1600- og 1700-tallet, og de viser at dialektene pä den tiden stört sett hadde den form de ennä hadde da vitcnskapeligc unders0kelser begynle pä 1800-tallet. Norské ord og
7.
í
6
S
40 4A AV 43
4% 4Í
tí
41 4i
vendinger blir ikke sjelden brukt i tekster skrevet av nordmenn i dansketiden, men de er provinsialismer i et ellers stört sett korrekt dansk.
Siden skriftspráket var dansk, og alle h0yere embetsmenn fikk sin utdannelse ved Universitetet i K0benhavn, vokste det ikke fram et fullgyldig norsk normaltalemál f0r atskillelsen fra Danmark i 1814.
I tiden fra 1814 til 1850 ble det skrevet mer og bedre dansk enn noensinne f0r i Norge, fordi skoleopplaeringen var bedre og flere nordmenn fikk bedre utdannelse. Tanken om á skape et norsk sprák ble dr0ftet fra omkring 1830. Ideen sprang ut av de nasjonalistiske og romantiske str0mninger i tiden, men den m0tte ogsá motstand hos j mange som var betenkt ved á bryte de kulturelle bánd som bandt I Norge og Danmark sammen. --'
Det var to veier fram til et eget norsk sprák som ble dr0ftet: Dikteren og folkeopplysningsmannen Henrik Wergeland og hans meningsfeller ville fornorske gjennom á ta opp elementer fra tale-spráket i det dánske skriftspráket. Den lserde historiker P.A. Münch tenkte seg heller et helt nytt skriftsprák med utgangspunkt i en "god", dvs. konservativ, norsk dialekt.
Begge disse linjene ble fulgt, med den f0lge at mens det enná i 1850 ikke eksisterte noe norsk skriftsprák, fantes det 50 ar seinere to.
Landsmälet (nynorsken)
Den mest radikale l0sningen av problemet, ä läge et nytt norsk spräk, ble tatt opp av Ivar Aasen (1813-96), en bondegutt fra Sunn-m0re som hadde laert seg gresk og latin og de viktigste europeiske kulturspräk. I ärene 1842-46 reiste han rundt i landet og samlet dialektmateriale. Deretter bearbeidet og systematiserte han det i de to grunnleggende verkene "Det norske Folkesprogs Grammatik" (1848) og "Ordbog over det norske Folkesprog" (1850). I 1853 utgav han "Pr0ver af Landsmaalet i Norge", som inneholdt dialektpr0ver, men ogsä noen stykker i en normalisert spräkform.
Dermed var "Landsmaalet", som han selv kalte det, skapt. Det bygde ikke pä en enkelt dialekt, men var lagt opp som en fellesnev-ner for bygdemälene, med utgangspunkt i de mest "fullkomne", dvs. de mest konservative vestlandsmälene, som i 1yd- og formverk stod opphavet, det gamle norrUne spräk, najrm.est. Rettskrivningen var
vrt