John Kåre Raake Isen Gyldendal, 2019 Du kjenner virkelig ikke dine venner fra fiender før isen brister. inuittordtak «Nordpolen og områdene rundt tilhører ikke noe land, men utgjør en ressurs for alle. Kina har over én milliard innbyggere, én femtedel av verdens befolkning, og landet kommer til å bruke sin styrke til å delta aktivt i utviklingen av Arktis. Kampen enkelte land nå fører for å vinne suverenitet over Arktis, er ensbetydende med å krenke interessene til alle verdens land. I lys av denne nye virkeligheten er det vanske- lig å spå om framtiden i ’krigen om Arktis’, men alle lands stemmer må bli hørt, også Kinas.» Kontreadmiral Yin Zhuo i et intervju med China News, Beijing, 5. mars 2010 «Sabvabaa klarer fint å kjøre til Isdragen-basen på to timer,» sa Zakariassen med bestemt stemme da Boris brøt forbindelsen. «Vi er de eneste som kan hjelpe kineserne hvis de har problemer.» «Hvordan vet du at vi tåler stormen?» spurte Anna. Nordlyset var borte, og bekmørket hersket igjen utenfor. Hun slo på lyskasteren på taket av luftputebåten og snudde lampen slik at lyset traff værstasjonen som sto ute på isen. Propellen som målte vindhastigheten snurret allerede ganske fort rundt. «Sabvabaa har overvintret før. Skroget tåler været,» svarte Zakariassen. «Amerikanerne har en base på Thule, de kan nå fram fortere fra Grønland med sitt helikopter enn det vi kan.» Han måtte innrømme at Anna hadde et poeng, men da Zakariassen endelig nådde igjennom til vakthavende på 821 Air Base Group på vestkysten av Grønland, fikk han samme beskjed som fra Boris. Kineserne måtte offisielt be om hjelp hvis de mente det var en nødssituasjon på basen deres. Og været var for dårlig akkurat nå. Selv om de amerikanske redningshelikoptrene kunne fly til Nordpolen, kunne de ikke lande i stormen som var på vei. Før den endelige bestemmelsen ble tatt om å kaste loss, ringte Zakariassen til eierne av Sabvabaa: Nansen Environmental and Remote Sensing Center i Bergen. Instituttlederen delte Annas bekymring for stormen som var meldt, men lot plikten til å yte nødhjelp vinne. Zakariassen fikk tillatelse til å dra. Anna hørte Zakariassen starte motoren mens hun kledde på seg bak forhenget, laget av en blomstret sommerduk hun hadde lånt med seg fra farens hus. Luftputebåten ristet og klirret mens motoren gikk ujevnt på tomgang.