[Et avsnitt er straket.]
Manuskripte! var angivelig forfattet av en vidt bereist mann som pästo han hadde sett Paktens ark og de to lovtav-lene med sine egne oyne. Han skrev innledningsvis at han hadde sverget pä ä ikke rope hvor Arken beffant seg, men jeg gjettet uvilkärlig pa en ode hule i Jerusalems nxrhet, skjont jeg hadde hart Izrde nevne bade Sinai og et land sor for Egypt som mer sannsynlige skjulesteder.
Vokterne av Arken lot den reisende bare fa studere tavlene i kort tid, og han ble nektet ä ta notater. Derfor konsentrerte .han seg til det ytterste for 4 kunne memorere flest mulig av tegnene - de ulike elementene og forholdet mellom dem - i de fa sekundene han hadde til radighet. Da han ble alene, rablet han ned sine inntrykk, de sirkler og linjer og snitt han husket av en skrift han ikke forsto. Og han husket forbausen-de mye. Tegnene hadde prentet seg inn i hukommelsen pa grunn av sin skJ0nnhet og harmoni og annerledeshet, og for-di alle kurvene og strekene syntes ä peke mot det samme ma-giske punktet - et sted hinsides skriften.
Ut fra disse bestanddelene, gjengitt pä en egen side i ma-
1 Han teftet deigen opp pä bakebordet og begynte ä dele »den, veide hvert emne og knep av hvis det var for mye. Nä Unarte vi slä opp brodet, sa han. Jeg skjante ikke ordene Kons, «slä opp», «rundvirke», «lange ut et brad». Det var ligresk. Det sto i Stil med alt det andre jeg ikke visste om ham. feg strevde med ett og ett brad. Han arbeidet med to brad ipä ükt, drevent, brukte begge hender. Han skr0t av meg Ii-Ikevel, sa jeg matte vaere datter av en baker. Jeg fortalte at fallen min var tannlege, en karies-rerminator. Han lo, spurte pridere. Jeg oppdaget at jeg hadde mye ä forteile. Og at jeg liikte ä bake. Jeg tilhorer ikke dem som forakter intellektuelt larbeid eller sysler av et mer luftig slag, men jeg fant det plur-jfselig befriende ä stä med hendene i mel og deig, langt unna Wae eksempel et abstrakt reklameunivers hvor det eneste som itelte, var kunsten ä manipulere. Selv om man brukte ordet Rkommunisere. Mye ved Arthurs lille bakeri minte meg om \ onkel Isaks trykkeri, en blanding av gammelt og nytt. Det iKvilte en tung selvfolgelighet over omgivelsene. Kanskje var Bdet nettopp dette jeg trengte na. En eltende, knaende, duf-pende verden. Uten juks. Du kunne ikke Iure noen til ä tro at ifet vondt brad smakte godt.
FORLAGETS ETTERORD
Som nevnt i forordet ligger en av denne historiens pirrende - hvis vi ikke skulle si sensasjonelle - muligheter i at den, uansett hva man mener om innholdet for 0vrig, kan bidra til ä l0se forfattergäten rundt bestseigeren The Lost Story.
I den forbindelse kunne det vsere pä sin plass ä sette sp0rsmälstegn ved en av hovedpersonens sentrale pästan-der. Vi har kontaktet det engelske forlaget som utgir The Lost Story, men de vil ikke oppgi hvilket skriftsnitt som opprinnelig ble brukt i boken - de viser til et punkt i kon-trakten med forfatteren. Derfor ba vi vär egen designsjef, sammen med en gruppe eksperter, om ä granske rypene i farsteutgaven av The Lost Story grundig. Deres uttalelse be-krefter at skriften ser annerledes ut enn de hyppigst brukte boktrykkskriftene i dag, men de kan ikke av den grunn veri-fisere at Cecilia - romanens eget navn pa fönten - besitter de kvaliteter forfatteren pästär den har. (Om versjonen som