KAPITTEL EN NY START Alle opplever forandringer i livet sitt, og mange starter pa nytt pa et fremmed sted. Det kan vaere vanskelig, men ogsa spennende. Hva vil skje? Hvordan vil livet bli? I DETTE KAPITTELET SKAL VI LESE OM a flytte til et nytt sted eller et nytt land a lasre seget nyttsprak livsmestring nyjobbognye venner folkehelse og friluftsliv savn innvandringogutvandring GRAMMATIKK • merom helsetninger • leddsetninger LITTERATUR • Fro Argentina M A/orgeav Veronica Salin as ,,eiegarsdageninnimeg? ***** Cohen, p0eto9 sanger; KAPITTEL 2 Enny start Skenovano pomoci CamScanner 1 Hamid: Gunnar: Hamid: Ä BLIKJENT MED FOLK Hamid er i kiosken for ä kjope aviser. Han er gift med Parl og er faren til Sara. Vet du hva, Gunnar? I dag er det 15 är siden Pari ogjegkom til Norgefra Iran. Det er ganske lenge siden. Hvordan var det ä komme hit? Det var ikke lett. I Iran var jeg avdelingsleder pä et sykehus der vi bodde, og alle visste hvem jeg var. Men her var det ingen som kjente meg, og i stedet for ä jobbe og tjene penger ble jeg en skoleelev med därlig räd. Det var vanskelig, og det tok lang tid for jeg kunne begynne ä jobbe som lege igjen. Hvordan var det ä laere et nytt spräk? Det tok lang tid. Pasientene snakket fort og brukte mange ord jeg ikke kunne. Hva gjorde du da? Jeg gikk pä do. Hva? Jeg tok med meg ei ordbok og gikk pä toalettet. Jeg var flau, skjonner du, og derfor ville jeg ikke sporre pasientene. I dag gär det bedre. Det har blitt faerre turer pä toalettet? Ja, absolutt. Dessuten har jeg byttet ut ordboka med internett. Det er likevel et problem for meg at folk snakker sä forskjellig. Noen dialekter er vanskelig^ men nä er jeg ikke redd for ä sporre. Det er bra. Hvordan trives du her? Godt, men det er ikke lett ä bli kjent med nye mennesker. Jeg er kanskje for gammel. Hva med deg? Har du familie her? Gunnar: Hamid: Gunnar: Hamid: Gunnar: Hamid: Gunnar: Hamid: Gunnar: Hamid: En ny start Skenoväno pomoci CamScanner Gunnar: Hamid: Gunnar: Hamid: Gunnar: Hamid: Gunnar: Nei. Familien min bor i Kirkenes. Jeg forelsket meg i ei jente herfra og flyttet hit. Ná har jeg bodd her i fire ár. Er dere fremdeles sammen? Nei, det ble slutt etter et par ár. Ná er jeg singel, men det er greit. Jeg har det bra og har fätt mange gode venner. Hva gjorde du for á bii kjent med folk? I begynnelsen folte jeg meg noksá alene, men heldigvis er jeg glad i á vaere ute i naturen. Jeg meldte meg pá en organisert fjelltur, og der ble jeg kjent med mange. Det ga meg et fint nettverk. Det var en god idé. Ja, ikke sant? Tušen takk til Den Norske Turistforening! Dessuten har jeg venner pá Facebook som jeg diskuterer med, alt fra turutstyr til politikk. • Hva synes Hamid varvanskeligda han kom til Norge? • Hva gjorde han nár han ikke forsto pasientene sine? • Hvorfor flyttet Gunnar til Steinvik? • Hvordan synes han det erávaere singel? • Hva gjorde han for á bii kjent med andre? • Hvilke erfaringer hardu? Hvordan blir du kjent med nye mennesker? . Har du deltatt pá fritidsaktiviteter gjennom frivillige organisasjoner? Forteli. Hva gjorde du? FAKTA Den Norske Turistforening (DNT) DNT er Norges storste friluftsorganisa-sjon med over300 000 mediemmer, Organisasjonen anskeratsá mange som muligskal oppleve glede i naturen. Det er et viktig bidrag til bedře folkehelse. DNT organiserer turer báde for unge og gamle, og det finnes lokále lag rundt om i hele landet. Skenováno pomocí CamScanner LIVET I NORGE Jegheter Pari, ogjeg er journalist. Jegergiťt med Hamid, og vi har to barn, Sara og Darian. Vi kom til Norge for siden. I Iran jobbet jeg som journalist i en avis, og Hamid var lege. Vi var begge politisk aktive, og det ble veldig vanskelig for oss. Politiet arresterte oss flere ganger, og til slutt matte vi flykte. Vi reiste sammen med barna vare, forst til Tyrkia, senere til Norge. De forste árenc i Norge var utfordrende, med et nytt sprák, en ny kultur og andre mater a leve pá. 1 [amid og jeg mátte laírc oss mye nytt. Vi gikk pá norskkurs, men det var mange ting vi ikke visste om Norge, og det var s.i lá vi kunne sporre. I Iran hadde vi et stort nettverk av famílie og venner, men her kjente vi ingen. «Livet er ikke for amatorer,» sier mange. Del er teil, nitrur jeg. Vi er alle amatorer, men vi má here oss á niestre livet sä godt vi kan. Livet i Norge var vanskelig, men nä har jqj det fint. Gjennom introduksjonsprogrammet ftkk jegen praksisplass, forst i en butikk og sá pá et kontor. Dremmen min var likevel á jobbe som journalist. Ktter noen ar begynt« jeg á jobbe for meg selv, og i dag skriver jeg artikler tor persiskspráklige medier. Der skriver jeg om nyheter ira Škandinávia. Á jobbe pá denne maten har sine positive sider Jeg er min egen sjef, og jeg bestemmer arbeidstida selv. Sonnen vár, Darian, er 18 är og gár pá videregáende skok Han strever pá skolen, men jeg háper at han greier eksamen Utdanning er viktig. For Sara har alt vxrt lettere. Hun gj<** det bra pá skolen og begynte ä studere farmasi rett etteř videregáende. Hun er snart ferdig med studiene. En ny start Skenováno pomocí CamScanner Jeg setter pris pä friheten i Norge, men jeg kommer alltid til ä savne det jeg har mistet: familien min, vennene väre og naboene väre. Noen ganger kan jeg kjenne en lukt som minner meg om Iran. Da stopper jeg, lukker oynene og drommer meg tilbake til gatene i Teheran. • Hva gjorde Pari i Iran, og hva har hun gjort i Norge? • Hva savner hun i Norge? • Hva savner du her i landet? • Forteil om spesielle oyeblikk, lukter eller lyder som skaper gode minner. Fra Argentina til Norge_ I boka OG skriver Veronica Salinas om hvordan hun synes det var a flytte til Norge fra Argentina. Jeg har det tungt der jeg bor. Det er noe som ikke er pä plass. Jeg tenker at jeg mä fokusere pä gode ting. Gode ting for meg i Norge. Jeg likerä laere nye ting. Jeg liker norskkurset mitt. Jeggj0rdet. Jeg leser til eksamen i norsk. Jeg 0nsker ä gj0re en bra eksamen. Jeg pr0ver ä finne ting som kan holde meg oppe. Akkurat som dulche de leche i Argentina. Jeg praver a finne mitt norske melkesyltetoy. (Kilde: Veronica Salinas: OG. Cappelen Damm) KAPITTEL 2 I Ennys'.Jt 29 Skenoväno pomoci CamScanner 3^ ET FLERKULTURELT SAMFUNN Hva er «et flerkulturelt samfunn»? Diskutér positive og negative siderved et flerkulturelt samfunn. Folk flytter til Norge av ulike grunner. Hva forteller figuren fra SSB? Hvilke forandringer harskjedd? I dag bor det innvandrere fra over 200 land i Norge. I mange hundre är har det kommet folk hit for á arbeide. 1 1920 var 2,8 % av befolkningen innvandrere. I dag er tallet cirka 15 %. De fleste kommer hit for á jobbe. Andre er flyktninger og asylsokere eller kommer fordi de har familie her. Undersokelser fra SSB (Statistisk sentralbyrá) viser at sju av ti nordmenn er positive til innvandring og til ulike kulturer. De mener at et flerkulturelt samfunn er et bedre og mer spennende samfunn. Kvinner er mer positive enn menn, og unge mennesker er mer positive enn eldre. De som er positive, mener ogsá at innvandrere má ta vare pá og utvikle sin egen kultur. De som er negative, mener at innvandrere bor bii sá lik nordmenn som mulig. Noen er redde for at den norské kulturen skal bii borte. — Arbeid - Familie — Flukt — Utdanning Personer 30 000 --- Skenováno pomocí CamScanner UTVANDRINGEN FRA NORGE I sistc del av 1800-talIet dro mange nordmenn til Amerika for ä prove lykken der. Noen hadde politiske og religiöse grunner til a dra, men de fleste flyttet for ä finne arbeid. Folketallet okte kraftig i Norge, og det var ikke arbeid til alle. I begynnelsen var det folk fra landsbygda som reiste. Senere utvandret folk fra byene. Noen ganger emigrerte hele familien, men ofte var det mannen som reiste forst. När han hadde funnet seg noe ä gjore, kom kona og barna etter. I perioden 1825-1925 var det cirka 800 000 nordmenn som slo seg ned i USA. Mange klarte seg bra, men noen ble skuffet, og de skrev brev hjem til venner og familie i Norge. Her er litt fra brevene: De ler av oss fordi vi ikke kan spraket, og det gj0r vondt. Jeg matte ta jobb som tallerkenvasker. Det er ikke lett ä fa en kontorjobb. Jeg tror jeg mä gjare som deg og reise hjem og gifte meg. Pikene her er ikke bra piker. De har ingen god moral. Du mä gi megadressen til en riktigfin pike. Utvandrerne, malt av Gustav Wentzet i 1903. KAPITTEL 2 I En ny start 31 Skenoväno pomoci CamScanner Foto: privat Hva synes du om tipset fra Noman Mubashir? Hardu andreforslag til aktiviteter som kan gj0redet lettere á komme i kontakt med folk? Hvilke likhetermener han det kan vaere mellom en nordmann ogen termos? TRI KS FOR NYE NORDMENN Fá deg hund og bii integrert pá en, to, tre. Noman Mubashir er Journalist og programleder i NRKog har skrevet denne kronikken: Hva er den beste maten á integrere seg pá i Norge, spurte en mann meg nylig. Han var fra Syria og ville sá gjerne fá norské venner og ikke minst bii flinkere til á snakke norsk. Jeg tenkte meg litt om for jeg svařte: Fá deg hund! Jeg har bodd i nabolaget i snart fire ár, ogfor to máneder siden kjopte jeg en hund, en supers0t liten valp som heter Mocca. Og Mocca er en sosial magnet. For sa jeg «Hei» og «Morn»tiltoppen átte naboer, men ná har jegsnakket med minst 80 i nabolaget. Folk stopperog vil hilse pá nenne: «Ä sá sot hun var, hvilken rase er det, hva heter hun, kan jeg klappe, kan jeg hilse pá henne, hvor bor dere...». Samtalen er i gang. Nysgjerrig som jeg er (ikke rart jeg ble Journalist) spor jeg gjerne naboene hvor lenge de har bodd her, om de har barn, om de trives her og hva de Jobber med. Jeg lurer veldig pá om den syriske mannen jeg matte forleden har kj0pt seg hund. For det er ikke bare bare á komme til Norge og fá seg norské venner og fale seg inkludert. Noen innvandrere mener at nordmenn er som en termos. Kalde utenpá, men varme inni. Du má bare finne en máte á komme i snakk med dem. Sá er du ny i Norge, vil laere deg norsk, fá norské venner eller rettogsletterselskapssyk? Lán en hund, eller fá deg en egen. Det er masse selskap i en hund, og ikke minst: Du fár ápnet termoskorken. (Kilde: Noman Mubashir, nrk no Kronikou* V'Ko :>' 32 kapii tu 2 j EnnystBft Skenováno pomocí CamScanner ORD OG UTTRYKK dialekt/en nettverk/et folkehelse/-a el. -en á arrestere á mestre livet á streve asylsoker/en innvandring/en á utvandre á slá seg ned á ha god moral á integrere seg en sosial magnet á fole seg inkludert en sprákform innenfor en del av landet kontakt med andre som kan hjelpe og stotte hverandre heisa i et lands befolkning generelt á sette i fengsel á takle eller overvinne de utfordringene som livet gir ä anstrenge seg, slité en person som kommer til landet pá egen hánd og soker om beskyttelse. Noen fár status som flyktning, andre kan fá opphold pá humanitsert grunnlag. Mange fár avslag pá soknaden og má reise ut av landet. immigrasjon, det á bosette seg i et fremmed land á emigrere, á flytte fra et land til et annet á bosette seg á vite hva som er rett og galt og gjore de riktige tingene á bii en del av samfunnslivet, gjennom arbeidsliv og utdanning en som trekker til seg andre, som andre vil va?re sammen med á fole at man er del av en storre sammenheng KAPITTEL 2 I En nV it jit Skenováno pomocí CamScanner 33