Tyra Teodora Tronstad: Merket kommer innenfra (2016)
Linnea og Max m0tes mot alle odds. De er begge pä flukt i sin egen hjemby. Kriminelle bander har tatt over makten. Det er ingenting som fungerer, strammen er borte, det er ikke mat og folk blir evakuert fra byen. Ondskapen gjennomsyrer alt. Bade Linnea og Max er blitt sviktet av sine egne familier. Snart forstär de at de ikke kan stole pä noen andre enn hverandre. Samholdet tvinger frykten til side, og de mä hente frem en styrke de ikke visste de hadde.
Om forfatteren:
Tyra Teodora Tronstad (f. 1972) debuterte i 2007 med diktsamlingen Mandag morgen stär de d0de i k0. Hun har senere gitt ut seks boker for barn og ungdom. Hvis det er flere som juger nä (2011) ble nominert til Kulturdepartementets litteraturpris, Hundetanker (2012) ble nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. For M0rket kommer innenfra (2016) og for Flaggermusmusikk (2019) fikk hun Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Det finnes ingen grenserfor gult (2022) er hennes f0rste roman for voksne.
Guttene som ble borte
Det hele var over pá mindre enn et minutt.
De to guttene, som for bare et oyeblikk siden hadde oppfort seg som ville aper, krop sammen ved vindus-rekka. De háper at ingen ser dem, renkte Linnea, men alle ser dem.
Og de to mennene som akkurat hadde kommet inn, de sá dem best av alle. Den ene hadde en pistol i hánda, den andre hadde sin i beltet, begge hadde digre verne-sko, morke gensere, glattbarberte hoder. Mennene gikk raskt gjennom rommet. De gikk som om de visste hvor de skulle; de gikk rett mot hver sin gutt som de sá dro mellom pultrekkene og ut mot utgangsdora.
Lsereren stod som forsteinet oppe ved tavlä. Hun hadde hendene i vasret og beina spredt fra hverandre, livredd for vápenět som akkurat hadde vsert rettet mot henne.
Ingen sa noe.
Klasserommet var stillere enn det noen gang hadde va^rt.
Da de fire var ute av rommet, beveget resten av Massen seg mot vinduet i ett eneste, taust blaff.
Fra sin plass hell bakerst, kunne Linnea se ned mot skolegárden. Hun sá hvordan den ene mannen pekte med vápenět i vaeret, opp mot takene, som for á skremme alle en siste gang. Den andre forte begge guttene inn i den ventende büen. Det rykket litt i de smale kroppene da de ble dyttet inn i baksetene.
Bilen rullet rolig bort. Over hustaket steg en blä-grä, kräftig royk opp mot himmelen. Sä singlet det i glass et sted, og det var som et klarsignal: Lop. Nä. En mannsstemme ropte noe uforstäelig, andre stemmer fra andre steder svarte. I kaoset mellom lopende elever og panikkslagne laerere stod rektor midt i skolegär-den - med halvt oppkneppet jakke, bare en sko og en ropert i hända. Hun skrek med hysterisk stemme: ut, ut, ut. Like etter gjallet den samme stemmen ut over hoyttaleranlegget, men nä var den mer fattet:
«Nä stenger skolen. Den äpner ikke for ro og orden er gjenopprettet. Gä hjem til foreldrene deres. Ikke gä noen andre steder. Gä rett hjem.»
«Nä har det skjedd», var det noen som sa. Linnea var pä vei ut av skoleporten, og sä at det var en av de aller yngste lsererne som stod der. Han sä ikke ut til komme seg noen steder, stod bare ved den störe por-ten, häret var bustete, og pusten gikk fort.
«Jeg har sagt det lenge, men hvem har hört pä meg?»
Han la hendene over orene mens han rugget over-kroppen fram og tilbake.
«Jeg sa jo til rektor at de kom til ä kidnappe noen av väre elever», sa han, som til seg selv. «När de har vaert pä sä mange andre skoler, hvorfor skulle de ikke komme hit?»
Han sä seg omkring, feide med blikket ut mot gata der biltrafikken var i ferd med ä tetne til og bilene tutet desperat.
«Jeg sa til den moren som ringte ... at alle pä var skole var trygge. Det... sa jeg.»
Han sä Linnea rett inn i ansiktet, som om han forst nä oppdaget at hun stod der.
Sä snudde han seg og lop.
Linnea gikk sä raskt hun kunne. Hun lop ikke. Hun klarte ä holde redselen under kontroll hvis hun bare gikk fort. Hun motte ikke blikkene til de andre som ogsä hastet gjennom gatene og gjennom den stikkende lukta av brann. Hun gikk stramt og rett og i takt med sine egne dunkende hjerteslag, med blikket i bakken og ansiktet lukket. Linnea tenkte at hun bürde hört sirener, men hun horte bare biler som bremset og kjorte videre med krappere, strengere lyder. Hun gikk stadig fortere, sneiet hushjornene fortere, krysset gatene fortere.
Hun gikk alene, men hun ville jo uansett gärt alene.
Linnea laste seg inn i bygärden, lop opp trappene og ropte hallo innover rommene. De var kalde og stille. Hun begynte ä dra klasr og sko ut fra morens klesskap. Sä snart moren kom inn dora, skulle hun forteile om de to guttenes mäpende, klare ansikter. Hvordan de hadde blitt dyttet inn i en bil. Og sä skulle hun si det hun bare hadde hört forvirrede brokker av, dette med at rädhuset ikke var rädhus lenger. At det lä folk skutt der inne, og at hele bygget var overtatt av en av ban-dene fra Sorbyen.
Moren ville ha mer ä forteile. Moren, som het Miriam, og det var ogsä det Linnea kalte henne, var pä jobb pä helsesenteret. Det var en livsviktig jobb. Hun banda-sjerte folk, stelle särene deres, satte dype sproyter med antibiotika. En sykepleier sendte man bare ikke hjem pä en slik dag? De matte ha fätt inn masse folk der. Men etter hvert matte det vel bli kveld, selv for henne, og da skulle de ta pä seg ullgensere, vinterjakker og varme sko og ta en av kommunebussene ut av byen,
ut til de gamle leirskolestedene og forlegningene der folk kunne vsere i sikkerhet til byen var tryggere. Ved det gamle biblioteket like ved skolen stod det en kommunebuss og ventet helt til ätte. En av laererne hadde fortalt det i all hast, ropt det ut over elevene, kommunebussen! Klokka ätte!
Men Linnea horte ingen skritt. /
Og det var ingen stemmer i trappeoppgangen.
Ingen klakking fra haeler i portrommet.
Selv inne i leiligheten kjente hun hvordan lufta hadde et stikk av royk.
De skulle for lengst ha pakket sakene. De skulle ha forberedt seg. Alle andre gjorde det, men moren hadde nolt. Det var som om hun ikke ville dra. Miriam sa det hun aliud sa: Hva ville skje hvis alle dro? Det kom bare til ä bety at tomme, forlatte leiligheter ville bli rundstjälet. Selv kunne de komme til ä miste alt de eide, og var det derfor de nä endelig bodde slik, i en leilighet med fixe meter under taket og gipsrosetter og med deilige, nye fjaermadrasser, for at noen bare skulle valse inn og ta det?
Og sä fryktelig ille kom det da vel ikke til ä bli?
Kunne ikke Linnea i det minste ha litt tro?
Det hadde hun sagt helt til i forgärs. Men nä gikk det ikke an ä si det lenger.
Det ble morkere ute. När Linnea sä Miriam nede pä fortauet, ville det bare ta ett minutt for hun ville vaere oppe i leiligheten. Det var kanskje bare ti minutter til, eller tjue. Eller en halvtime. Det var uansett ganske snart.
■
Et nyoppdaget menneske
Det var for utrolig til ä vaere sant. Og likevel er det sant, renkte Max, det er helt, helt sant. Noen hadde oppdaget en ny gren pä menneskehetens slektstre. Noen hadde gravd fram et menneske som bare var en meter hoyt, kort som en treäring, til tross for at det var helt utvokst. Hvordan hadde disse skapningene blitt sä smä? Var det sant at de i tidas lop hadde krympet, ärtusen for ärtu-sen? Pä oyer kan alt bli mindre, til og med elefantene! Bare tro det, for det er sant! Og dette vesenet, hun som var gravd fram fra mange lag av leire og jord i en grotte i Indonesia, hun var liten. Hun hadde annerledes skulder-ledd, fremmede ankler, lange fotplater, et bittelite hode. Hun var halvparten sä hoy som et moderne menneske.
Hun var noe helt for seg selv. Hun var en homoflo-resiensis.
Max ble svimmel bare av navnet.
Det lille rommet hans ble et helt univers när han tenkte pä disse tingene. När han leste boker om men-neskets utvikling, var det som om taket loftet seg. Veg-gene floy ut. Hadde menneskene en gang vaert annerledes? Hadde de virkelig en gang kropet opp fra havet, vaert smä fisker som utviklet lunger, fire bein, to? Det hadde vaert slik helt siden han laerte ä lese, han husket en gang han bare var fem, at han hadde sett ned pä sine egne, nakne fotter og tenkt: Hvorfor ble de slik? Og nä hadde enda en utrolig fortelling sluppet los i hodet hans. Hva var det de egentlig hadde funnet pä
den indonesiske oya, den skapningen de kalte homo fioresiensis7. Han leste om hele diskusjonen: Var hun en krympet variant av homo erectusl Eller stammet hun fra en art som var enda eldre enn det, kanskje fra en australopithecus, en art som hadde klamret seg fast i en trestamme pá vei over havet og begynt á leve der bolg-ene tilfeldigvis hadde tatt den? Og levd der til for tolv tušen ár siden? Tolv tušen ár, det var egentlig ikke sá lenge siden, og da hadde mennesker som han selv levd her pá jorda samtidig med mennesker som henne. Det var som om hun akkurat hadde gátt forbi ham og loftet armen til en hilsen. Og han, Max, hadde gátt glipp av henne med sá lite som et mikrosekund. Det var et pust, et fnugg, et ingenting.
Det var kveld. Max satt pá kjokkenet, samlet sammen de siste arkene. Han hadde ikke vsert pá skolen. Han hadde skyldt pá at han hadde vondt i halsen, selv om det ikke var sant. Han hadde ventet pá á fá en slik oppgave i árevis og hadde blitt helt varm av glede da han sá den foran seg: Gj0r rede for funnet av homo jioresiensis og beskriv kort hva funnet betyrfar synetpä menneskehetens utvikling.
Han matte bare fá presentasjonen helt ferdig. Den mátte vaere helt perfekt for han skulle vise den fram for Massen.
«Jeg drar ut ná, Max», sa Duno.
Han satt ved den andre enden av bordet og holdt pá á knyte lissene pá de hoye stovlene. Han gjorde seg sakte ferdig, for han loftet hodet og festet blikket pá Max:
«Hva gár det i for tida?» spurte han. «Er det nean-dertalerne du holder pá med ná? Eller er du helt til-bake pá lungefiskene?»
«Jeg beviser at skjelettet de fant i Indonesia stammer fra en ny menneskeart. At det har levd flere typer av mennesker pä jorda helt til bare for litt siden. Noen tusen är.»
«Jaha. Og hvordan beviser du det?»
«Jeg viser fram noen utregninger av volumet pä hodeskallen de fant pä Flores. De viser at det de fant, ikke var kroppen til et vanlig menneske med en syk-dom. Det var noen som trodde at det bare var det de hadde funnet, et vanlig menneske med for liten hjerne. Det finnes en sykdom som gjor at hjernen ikke utvikler seg, men utregningene jeg har funnet, viser at det var en vanlig, frisk hjerneskalle. Jeg har utregningene pä rommet. Det er en amerikansk forsker som har läget dem. Jeg kan vise deg, hvis du ...»
«När skal du holde presentasjonen, da?»
«Pä mandag. Over helgen.»
«Jaha.»
Duno hadde boyd hodet nä, og kikket ned i gulvet. Han satt med albuen mot kneet og panna i händflaten, som om han var oppgitt over noe.
«När kommer du tilbake?» spurte Max.
Duno pleide aldri ä svare pä det sporsmälet. Ikke Iver heller. Begge brodrene dro bare pä seg stovlene, trakk hver sin genser taust over hodet pä den samme mäten, hver eneste kveld, uten ä si noe. De hadde gjort det i hele host. De spurte aldri om Max ville vaere med. De mente vel at han ikke var egnei, aitsä ikke at han bare var for ung eller for redd, men at hau fakti.sk ikke hadde noe ä bidra med der ute i gatene, ute i morket.
Max skulle til ä si mer. Han ville sä gjerne forteile Duno hvordan det hele skulle se ut. Hvordan han arbei-
det som en forsker, lagde hypoteser, lette i bokene, beviste ting ved hjelp av logiske rekker av arguměnter. At Duno i det hele tatt spurte ham om presentasjonen, gjorde ham ivrig. Helt til Duno vendte hodet mot ham og Max oppdaget smilet i ansiktet hans. Det var skjevt, det var bare munnviken pá den ene siden som var ďratt litt opp. Men det var det samme smilet, det smilet de alle hadde; mořen, faren, Iver, nár han fortalte om pro-sjektene sine. Det overbserende smilet man gav til smá barn.
«Du fár passe pá leiligheten sá lenge, Max. Jeg stik-ker ná.»
Duno gikk bort til Max, boyde seg framover og gav ham en forsiktig klem. Det var bare Duno som hadde fortsatt á klemme ham. Iver gjorde det aldri lenger.
Dunos kinn var varmt, huden litt ru.
«Kan du ta med et par bibliotekboker for meg?»
«Hva sier du?»
Duno rygget tilbake, som om han ikke riktig hadde oppfattet det Max sa.
«Jeg har noen boker pá rommet. Jeg skulle ha levert dem for lengst.»
Duno gikk framover igjen, la hándflatene mot kin-nene til Max og holdt dem der. Stirret pá ham med de klare, brune oynene sine og sa:
«Jeg tror ikke du skjonner, Max. Biblioteket, det er ikke...»
«Hva?»
«Det er ikke noe biblioték lenger, Max.» Duno sa det sakte, som om han snakket til en som hadde vondt for á forstá.
«Det har blitt ... altsá, angrepet, ting er bare veltet
1 A
rundt. Det er stengt, det stár et par digre bukker foran, vinduene er knust, jeg vet ikke helt...»
Han bürde visst det. Boker veltet rundt, stoler over ende, vindusglass knust. Han hadde tenkt at det kunne hende, at biblioteket kunne bli slik som supermarke-det, sportsbutikken, kaffebaren: en ruin, en haug av skrot. Men han hadde ikke fátt med seg at det faktisk hadde hendt.
«Pass pá deg selv, Max. Jeg stikker na.»
Max hadde hört det sá mange ganger: Pass pá deg selv. Og gjorde han kanskje ikke det? Han syklet til skolen, tvers gjennom byen,.kom alltid hjem mens det fortsatt var lyst. Han var den eneste i blokka som syklet sá langt for á komme seg pá skolen. Alle andre han kjente gikk pá den störe murkolossen rett ved. Men han gikk pá den dyre skolen i Vestbyen. Han gikk der gratis. Fordi han var smart. Mořen hans hadde rodmet av forlegenhet da brevet hadde kommet. Faren hadde bare nikket og sagt: Jaha, sá fár du vel begynne der, Max. Og sá hadde han gjort det, for et halvt ár siden. Lsererne var annerledes der. Ä fá begynne pá skolen i Vestbyen hadde veert som á starte pá et helt nytt liv. Det fikk ikke hjelpe at de andre elevene ikke snakket noe saerlig med ham. De forstod ikke hvor heldige de var. De forstod i det hele tatt ikke sserlig mye, noen av dem, enda det var en skole som kostet en hei stabel med penger for hver eneste én av dem.
Han la presentasjonen sin ned i en mappe. Den var nesten ferdig, helt ned til de rode strekene under kon-klusjonen. Han skulle si alt han hadde planlagt, skulle si det med et smil, konsentrert, ápen. Han gledet seg. Og han skulle gjore det foran kenne, hun med det lyse-
brune háret, hun med blikket som virkelig falgte med. Ikke at hun kom til á legge merke til ham, ikke pá den maten. Men hun kom til á vaere der, rett foran ham. Og hun kom til á hore alt han sa. Hun, som var helt annerledes.
Det ble sá morkt ute etter at Duno hadde gátt. Det ble morkere og morkere for hver eneste kveld. Det gjorde alltid det om hosten.
Men denně hosten virket alt enda morkere.
Det var jo sá mye som var annerledes ná. Maten var ogsá annerledes. Familien hans hadde alltid spist skikkelig mat, mořen hadde vsert stolt av det: Vařme stuinger og chiligryter med mort kjott, kaker, stek med skorper av sennep og et lite dryss av krystallisert salt. Sjokoladekake. Brod med ekte smor. Det hadde vaert mat for skikkelige mennesker i et skikkelig hjem. Ná var det nesten ikke noe smak pá noe lenger, og ikke var det nok, heller. Mořen bannet stadig over det, over det lyse, smaklose brodet og sá det aller verste: kaffen. Hun sa den smakte revepiss.
Det hadde ikke vsert slik for bare et ar siden. Fabrik-kene hadde stoyet og vsert levende, gatene hadde vrim-let av folk, butikkene hadde vaert fülle og restaurantene ápne hver eneste kveld. Max husket da den siste trans-porten av varer fra fabrikken gikk ut av byen, hvor-dan folk hadde stimlet omkring de store trailerne og slátt pá dem med knyttnevene og forsokt á stanse dem. Men trailerne hadde kjort av garde likevel, og fabrik-kene stengte. Det samme gjorde butikkene. De som hadde et sted á ílytte til eller kunne fá jobb et annet sted, flyttet. Men Max og familien hans dro ingen Ste-
den Brodrene hans begynte á vaere ute om nettene. De hadde ikke jobb lenger, og kunne sove om dagen uan-sett. De sa de ville ta byen tilbake. De laerte seg á bruke vápen, trente opp musklene, det var nesten som om de hadde jobb igjen, bare at den var om natta.
Andre folk dro, hver eneste dag. Bussene tok med seg nabofamilie etter nabofamilie, fedre, modré, unger og bestemodre. De som hadde bil, hadde tauet mobler fast pá taket, surret fast sekker med dyner og festet kasser med mat mellom stolbeina. De reiste ofte tidlig om for-middagen, for andre rakk á tigge om á fá bii med. Men sá var det fritt fram, og boligene til de som hadde reist, ble endevendt. Folk gikk ut av andres leiligheter med hendene mile av ting, de tok lampeskjermer, stoler og ytterklaer og provde ikke engang á skjule det. For bare ett ár siden hadde folk ringt politiet for sánt. Men ná var det ingen som gjorde det lenger. For det forste ville det ha vaert griseflaks hvis telefonen i det hele tatt virket. Og dessuten var jo politifolk like sultne som alle andre, like ivrige etter á holde varmen, desperate etter á skaífe seg ris og kjott og sápe og varme jakker. Visste de om et tomt hus, var politiet like gjerne de forste til á forsyne seg.
Hjemme hadde det blitt sá stille. Faren hadde sun-ket inn i seg selv og satt ofte pá soverommet og fikk ikke med seg verken det ene eller det andre. Moren skysset Iver og Duno ut med hándflatene hver kveld. Hun bad dem ikke om á vaere forsiktige, slik hun alltid hadde gjort for. Hver gang hun kom inn fra balkon-gen etter á ha vinket etter dem, holdt hun hendene for oynene. Hun lot som om hun gned seg i oynene fordi hun var trott, men Max visste at det ikke var derfor hun gjorde det.