Sigurd HOEL 1890 - 1960 Sigurd Hoel | Gyldendal The Hounds of Love Verker •Knut Hamsun, O. Norlis, 1920 •Veien vi gaar, Gyldendal, 1922. Noveller •Syvstjernen, Gyldendal, 1924. Roman •Syndere i sommersol, Gyldendal, 1927. Roman •Ingenting, Gyldendal, 1929. Roman •Mot muren, Gyldendal, 1930. Drama •Don Juan, Gyldendal, 1930. Drama, skrevet sammen med Helge Krog. •En dag i oktober, Gyldendal, 1931. Roman •Veien til verdens ende, Gyldendal, 1933. Roman •Fjorten dager før frostnettene, Gyldendal, 1935. Roman •Sesam sesam, Gyldendal, 1938. Roman •Prinsessen på glassberget, Gyldendal, 1939. Noveller •50 gule, Gyldendal, 1939. Artikler •Arvestålet, Gyldendal, 1941. Roman •Tanker i mørketid, Gyldendal, 1945. Essay •Om nazismens vesen, Nordens frihet, Stockholm, 1945 •Møte ved milepelen, Gyldendal, 1947. Roman •Tanker fra mange tider, Gyldendal, 1948. Essay •Jeg er blitt glad i en annen, Gyldendal, 1951. Roman •Tanker mellom barken og veden, Gyldendal, 1952. Essay •Stevnemøte med glemte år, Gyldendal, 1954. Roman •Sprogkampen i Norge: en kriminalfortelling, Aschehoug, 1955 •Tanker om norsk diktning, Gyldendal, 1955. Essay •Fakta og forvrengninger i sprogsaken : tre artikler, Foreldreaksjonen mot samnorsk, Oslo, 1956 •Ved foten av Babels tårn, Gyldendal, 1956. Roman •Trollringen, Gyldendal, 1958. Roman •De siste 51 gule, Gyldendal, 1959. Artikler •Morderen. Noveller Gyldendals DEN GULE SERIE https://no.wikipedia.org/wiki/Den_gule_serie •Som hovedkonsulent for norsk og oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal Norsk Forlag satte Hoel sitt preg på en hele generasjon norsk litteratur. Fra 1929–1959 var Hoel redaktør for forlagets «Gule serie», der han introduserte flere utenlandske forfattere, ofte med en forbløffende fornemmelse for hvilke forfatterskap som ville bli stående. Serien omfattet 101 bøker, blant annet verker av forfattere som Ernest Hemingway, F. Scott Fitzgerald og Franz Kafka. Hoel skrev innledninger til alle bøkene, og innledningene er samlet i bøkene 50 gule (1939) og De siste 51 gule (1959). •(Egon Hostovský) MOT DAG •Mot Dag var både et norsk tidsskrift og en kommunistisk, revolusjonær organisasjon som rettet seg spesifikt mot intellektuelle. Tidsskriftet Mot Dag eksisterte fra 1921 til 1936, men organisasjonen ble formelt stiftet først i 1922. Fram til 1925 var organisasjonen tilsluttet Arbeiderpartiet, fra vinteren 1926–1927 Norges Kommunistiske Parti, mens fra høsten 1928 til 1936 stod den uten partitilknytning. Erling Falk var Mot Dags stifter, inspirator og helt dominerende leder. Wilhelm Reich 1897 Dobzau Galizien – 1957 Lewisburg Pennsylvania • „Libidokonflikte und Wahngebilde in Ibsens ‚Peer Gynt‘“ 1929 - foredrag •Massenpsychologie des Faschismus (1933) •Die Bione. 1938 •The Function of Orgasm. 1942 •Wien •Berlin •København 1933 – 1935 •Oslo 1035 – 1939 •1939 New York •1952 McCarthy, 1957 odsouzen, zemřel ve vězení • • Nic Waal, Hoels første kone • Caroline Schweigaard Nicolaysen (død 1960) også kjent som Nic Waal, som han giftet seg med i Norge i 1927. Ekteskapet var barnløst. Begge var opptatt av å være en fri sjel og slet med psykiske problemer.[11] I 1936 ble de skilt. •Nic Waal var aktiv i Nansenhjelpen •Sigurd Hoel flyttet til Odal, forfatterstreik 1943, emigrasjon til Sverige 1943 En dag i oktober •Et symbolkompleks: •VEI – RING – BÅS •Reich pekte på sammenhengen mellom det psykiske og det fysiske, mellom ideologi og samfunnsstruktur – kontraster som var inspirerende for Hoel. •Lukket miljø (på bygda) •De urbaniserte personer har et ambivalent forhold til sin egen bygdebakgrunn. De tenker tilbake på den med følelser som varierer fra sår kritikk til glødende hat. •X personer uten bakgrunn • Idéer og forbilder •Ibsen, Hamsun, Kafka, Hemingway, Söderberg •Hoel: En psykologisk forsker som jeg har kjent nøie i noen år, den tyske emigrant dr. Wilhelm Reich, bruker som sitt yndlingsnavn på disse kreftene: menneskets angst for lykken (Lustangst). Jeg anser denne angsten for en realitet, vår kulturs sykdom om man vil, svært ofte den enkeltes forbannelse, og håper at jeg kan vise det i mine tekster. •Forsøk å harmonisere psykoanalytiske og marxistiske synsmåter -Menneske og samfunn -Skildringen av barndoms- og ungdomstiden blir sentral -Selvanalyser, hvor hovedpersonen må grave fram fortrengt sannhet under lag av bortforklaringer • •