ARGUMENT 3 TEKST FOR den 18. oktober Denne gangen er oppgaven siktet til innholdet. 1. Skriv et kort sammendrag av argumentene for og mot fri adgang til musikk. 2. Komplementer med andre mulige argumenter på begge sider. 3. Din egen mening skal ikke skrives – du kan bruke dem i muntlig debatt i timen. P.S. Studentene våre i utlandet skal også levere denne oppgaven, og tilføye punkt 3. Platene til artister om Kari Bremnes og Sigvart Dagsland tas nå ut av strømmetjenestene på nettet. Plateselskapet Kirkelig Kulturverksted vil ikke lenger legge ut ny musikk. Det blir stadig mer populært å strømme musikk. Betaler du en hundrings i måneden, får du tilgang til et enormt musikkbibliotek. Men for de små plateselskapene har strømmingen også en bakside. Nå rømmer Kirkelig Kulturverksted fra Spotify og Wimp: - Vi vil trekke det meste av vårt materiale som er nyere enn tre år, sier leder i plateselskapet Erik Hillestad. Plateselskapet har tidligere lagt ut store deler av musikkatalogen til strømming, men gjør nå helomvending: - Strømming av musikk har vokst fra å være et nisjefenomen til å bli en dominerende musikkformidler. Vår eneste mulighet i en slik situasjon er å la nyheter være tilgjengelige på formater som genererer inntekter, i hvert fall i utgivelsens første levetid. Tjener lite Klassekampen har tidligere skrevet om grunnleggeren av plateselskapet EMC, Manfred Eicher, som har oppfordret til boikott av strømmetjenester som Spotify og Wimp. - Vi har oppdaget hvor lite økonomi det er i denne ordningen for et selskap som er opptatt av å skape nye produksjoner og ikke først og fremst leve av en gigantisk backkatalog, forklarer Hillestad i en e-post til Klassekampen. Når selskapet nå trekker seg fra nettjenestene, vil plater fra artister som Kari Bremnes, Susanne Lundeng og Knut Reiersrud ikke lenger være tilgjengelige for strømming. Hillestad vil imidlertid ikke tvinge artister ut av strømmetjenestene mot deres vilje. Dersom selskapet legger splitter nye plater til strømming, blir det ikke nok penger i kassa til å dekke innspillingskostnader, markedsføring og drift, påpeker han. - Strømming kan være et verdifullt tilskudd når en utgivelse har tjent seg inn. Det er også et bra «arkiv» for musikk, som er brukervennlig. Men strømming kan bare unntaksvis gi økonomisk bærekraft til de store investeringene som nyproduksjoner innebærer. - Hvem er det som tjener penger på strømming? - Det er de store multinasjonale selskapene som har millioner av titler fra det 20. århundre å høste av. Disse selskapene har fått en vekst gjennom strømming, og de kan hele tida omsette plater og enkeltspor som for lengst har tjent seg inn flerfoldige ganger. De fire store Det er de fire store plateselskapene Universal, Sony Music, EMI og Warner som er vinnerne på strømmemarkedet. I denne sammenhengen blir de norske, uavhengige plateselskapene smågutter i klassen. - Hvor stor andel av inntektene til Kirkelig Kulturverksted kommer fra strømming? - I 2011 ga strømmingen oss en inntekt på 600.000 kroner av en omsetning på i alt 12 millioner, sier Hillestad. Han forteller at plateselskapenes generelle inntekter har gått ned etter hvert som omfanget av strømming har økt. - Det gjelder for majoriteten av de uavhengige selskapene. - Hva må gjøres for at de små selskapene igjen skal tjene penger? - De må satse mer på fysiske formater og nedlasting, og de må venne publikum til at ny musikk er noe man kun får tak i ved å betale en anstendig sum penger. Dessuten må strømming omskapes til en forretningsmodell som kan være bærekraftig for nyutgivelser. Hvis ikke det skjer, tror jeg de små plateselskapene går en mørk framtid i møte, sier Hillestad. Vanskelige tider De store plateselskapene øker altså sine markedsandeler i strømmeøkonomien. Det bekrefter også Phonofile, den største paraplyorganisasjonen for uavhengige plateselskaper i Norden, overfor nettstedet Ballade.no. Direktør i plateselskapet Grappa, Helge Westbye, tror småselskapene vil få det vanskelig. - Vi har ingen planer om å gå til et så dramatisk skritt som Kirkelig Kulturverksted nå velger. Men vi ønsker å bruke strømmetjenestene mer bevisst i framtida. - Hva vil være deres strategi? - En mulighet er å legge ut bare én låt på Spotify eller WiMP, i håp om å få folk til å kjøpe hele plata. En annen mulighet er å la det gå en viss tid før vi legger ut platene til strømming. En tredje mulighet kan være å legge ut albumet til strømming før det er fysisk tilgjengelig på CD eller på iTunes. Men Westbye understreker at det er forsvinnende små beløp som kommer fra strømmetjenestene: - Det begynner også artistene å merke. Det er flere som stusser over at én million strømminger ikke gir mer enn 100 kroner i royalties. Noe av problemet med strømmetjenestene er at man har lagt seg på et lavt prisnivå i utgangspunktet. Dermed blir det også vanskelig å øke prisen på disse tjenestene etter hvert, sier han.