ETYMOLOGI

av eng. speech act



Talehandling kan best beskrives som «når vi sier noe, gjør vi noe», slik som når en prest sier jeg
erklærer dere herved for rette ektefolk å være eller som en handling utført ved hjelp av språket,
for eksempel å beskrive noe (det snør), stille et spørsmål (snør det?), be om noe eller gi en ordre
(kan du sende saltet?, slipp våpenet, ellers skyter jeg deg) eller å gi et løfte (Jeg lover å gi
det tilbake). Andre vanlige eksempler på talehandlinger er å hilse, å unnskylde (seg) eller å
fornærme (noen).




En talehandling (engelsk: speech act) er et sprogligt udsagn der udfører en handling med
ikke-sproglige konsekvenser. Talehandlingsteorien udvikledes af sprogfilosoffen J. L. Austin midt i
det tyvende århundrede. Han definerede talehandlinger som former for udsagn der ikke blot refererer
til virkeligheden men som skaber virkelighed, eller som handlinger der udføres blot ved at sige
noget. Eksempler på sådanne handlinger er at love noget, at navngive noget, at erklære nogen for
ægtefolk og så videre. Fælles for talehandlinger er at de ikke kan beskrives som sande eller falsk,
men kun vurderes i forhold til om de formår at udføre den tilsigtede handling.