SPRÅKFUNKSJONER
Margareth Sandvik
Jan Svennevig

STILISTIKK
¢Setning x
¢Ytring    (výpověď, promluva)
¢                parole
¢               performance
¢
¢utterance is a smallest unit of speech. It is a continuous piece of speech beginning and ending
with a clear pause.
¢

WIKIPEDIA
¢Skilnader mellom ytringar og setningar.
¢Det er viktig å skilje mellom ytring og setning, og det er mykje som skil dei to fenomena, mellom
anna dette:
¢Ei ytring kan vere meir eller mindre enn ei setning. Ytring 5 mellom døma i førre avsnittet
inneheld to setningar: (1) Er det sant? (2) Dette er helt sykt! Ytring 3, 4 og mellom døma i førre
avsnittet er mindre enn ei setning. Ytring 3 er svaret på eit spørsmål frå Olav Tryggvason: «Hvat
brast þar svá hátt?», og det er typisk for ytringar som inngår i samtalar, at dei ikkje svarer til
fulle setningar.
¢«Eg vil heim!» ytra av person M ved høve X er ei anna ytring enn «Eg vil heim!» ytra av person N
ved høve Y, men det er den same setninga i begge tilfella. Når ei og same setninga blir ytra ved
ulike høve, er det snakk om to førekomstar av den same setninga.
¢Ytringar har ei tyding som er sterkt avhengig av ein språkleg og ikkje-språkleg kontekst, medan
tydinga til ei setning er uavhengig av konteksten.
¢

LINJEMODELLEN
¢Sender – budskap – mottaker
¢
¢Oppfattes i dag som for flat
¢x
¢Man foretrekker  begrep makt x solidaritet

JEG - DU
¢Makt kan defineres som et asymmetrisk forhold mellom mennesker
¢Ikke likeverdige roller i samtalen
¢penger, kunnskap, prestisje, status, stilling, utdanning, yrke osv.
¢Men biologiske forskjeller som alder, kjønn, rase

FORSKJELLIGE TYPER SAMTALESITUASJON
¢Fra uformell småprat til formell lederposisjon.
¢
¢Møtet er satt.
¢Retten er hevet.

SOLIDARITETSDIMENSJON
¢Felleskap og distanse bestemmes sosialt:
¢Familiebånd, nasjonalitet, etnisitet, geografisk tilhørighet, yrke, felles interesser
¢
¢Titulering
¢Bruk av fornavn
¢du x De
¢Språkhandlingsadverb (liksom, altså)

TO TYPER SPRÅK
¢Enkelt språk
¢Hverdagslige ord
¢Ingen fagord
¢Ingen fremmedord
¢Ingen abstrakte ord
¢Korte setninger
¢Aktive verb
¢Personlig tonefall
¢Uformelt
¢Lav informasjonstetthet
¢Vanskelig språk
¢Mange fagord
¢Mange fremmedord
¢Mange abstrakte ord
¢Lange setninger
¢Passive verb
¢Upersonlig tonefall
¢Formelt
¢Høy informasjonstetthet
¢Brevet til et barn
¢Brevet til kunden, studenten

FORSKJELLER
¢Sanselig
¢Handlingsorientert
¢Personlig
¢Konkret
¢Bilderikt
¢Parataktisk (sideordning)
¢Brukes mest privat
¢Logisk
¢Takkeorientert
¢Upersonlig
¢Abstrakt
¢Bildefattig
¢Hypotaktisk (underordning)
¢Brukes mest offentlig
¢erfaringsspråk
¢vitensspråk

SPRÅKFUNKSJONER
¢1. informativ funksjon – referensiell funksjon
¢2. appelativ funksjon
¢3. ekspressiv funksjon
¢4. tekstlig funksjon
¢(hvordan språkelementene knyttes sammen til en tekst, og tekst i en situasjon)
¢Tekstens KOHERENS

KOHERENS
¢Teksten må ha en underliggende semantisk sammenheng.
¢Koherens
¢

EKSPLISITTE SAMMENHENGSMARKØRER
¢Grammatisk + leksikalsk sammenheng: kohesjonsmekanismer. Disse mekanismene kommer til uttrykk på
tekstens overflate.

GRAMMATISK
¢Det var en gang en bonde, som hadde tre sønner. Fattig var han, og gammel og skrøpelig, og sønnene
ville ikke ta seg noe til.
¢
¢