J O N A S LIE
SAMLEDE VER KER
ooo oo
I BIND
DEN FREMSYNTE
(1870)
GYLDENDAL NORSK FORLAG
OSLO 1961
r
1 — Lie I
-C-o
38 Den fremsynte
Hva det bar kostet nordlendingene endelig a finne ut denne bätform, som nu setter dem i stand tu i sine smä bäter nesten ä fly for vinden unna de veldige bavsjoer, der skummer bakefter dem, og som, om de nädde bäten, vüle begrave den under seg, — bvor mange slekter der bar lidt og stridt og tenkt og rettet pä denne fasong, sä ä si under dodsstraff for bver feiltagelse, — kort nord-landsbätens bistorie fra den slekts dager, som forst opptok kampen mot bavet der oppe og til idag — det er en glemt saga, füll av den jevne arbeidsmanns storbedrift.
— En vinteraften i Januar, Htt for fisket begynte, borte jeg en av folkene i de störe bätlag som da overnattet bos oss, forteile. Han var blitt satt pä glid ved et par bistorier av Komag-Nils og ville nok nu vise oss at det ogsä der bvor ban var fra, nemHg nede pä Don0 i Helgeland nser Ranen, var likesä godt slag bäde av under-Uge bistorier og av bäter som oppe bos oss.
Fortelleren var en Hten rapptunget fyr, som bele tiden satt og rokket og flyttet seg pä benken, mens ban fortalte.
lvr-J den spisse nese og de smä rodaktige runde 0yne bgnet ban annen uroHg sjofugl pä et skjasr. Av og til avbr0t ban seg ä dukke ned i sin nistetine, som om ban bver gang tok opp tt nytt stykke av fortellingen. Historien lod säledes ;
Pä Kvalbobnen nede i Helgeland bodde en fattig fisker som bet Elias, med sin kone Karen, som f0r badde tjent bos presten over pä Alstadbaug.
De badde fätt seg opp en bytte der, og ban gjorde nu Lofotfiske pä dagsror.
Pä den ensomme Kvalbolmen var det nok ikke fritt for at det spokte. När mannen var borte, borte konen mange slags ubyggebg larm og skrik, som ikke kunne vasre av det gode.
Der kom et barn bvert är, men de var strevsomme begge to. Da syv är var gätt, var det seks barn i stuen; men den samme bost badde mannen ogsä fätt skrapt seg sammen sä meget at ban mente nu selv ä kunne rä seg til en sekssering og berefter ro fiske i egen bat.
En dag som ban gikk med en kveitepigg i bänden og gründet pä dette, stotte ban over en bergknart nede i stranden uforvarende pä en ubyre stor kobbe, som lä og solte seg like bak den, og som nok var likesä uforberedt pä mannen, som ban pä den.
Den fremsynte 39
EHas var imidlertid ikke sen; ban stotte ovenifra knarten bvor ban stod, den lange, tunge kveitepigg like ned i ryggen pä den, tett under nakken.
Men da ble det et sprell! Kobben reiste seg med en gang pä balen, rett opp i vaeret, sä boy som en bätmast, og sä med et par blodan-lopne oyne sä ondt og giftig pä bam, mens den derbos grinende viste tenner, at EKas boldt pä ä gä fra vettet av forskrekkelse. Sä fok den med ett pä sjoen, sä skumkraven stod füll av blod efter den.
Mere sä EHas ikke til den; men inn til bätstoen i Kvalviken, bvor buset bans stod, drev samme eftermiddag kveitestangen med av-brutt jernpigg.
EHas tenkte ikke lengere pä dette. Han kjopte samme bost sin sekssering, til bvilken ban alt om sommeren badde satt opp et Hte nost.
En natt, som ban lä og tenkte pä den nye seksseringen sin, falt det bam inn at ban for riktig ä bevare bäten kanskje bürde sette enda en spüre til stotte under den pä bver side.
Han var sä urimeHg glad i bäten at det bare var moro for bam ä stä opp med lokt og se ned til den.
Som ban nu stod og lyste pä den, skimtet ban plutselig i kroken kenne pä en garnvase et ansikt, som akkurat Hgnet kobbens; det gren en stund sint imot bam og lyset.
Gapet ble liksom storre og storre, og sä for der en stor mann ut gjennom nostdoren, men dog ikke fortere erm at Elias ved lokte-skinnet skimtet at det stod en lang jernpigg ut av ryggen pä bam.
Og nu begynte ban nok ä skjonne et og annet.
Men enda var ban mere redd om bäten sin enn for Hvet.
Den morgen i Januar ban drog ut pä fiske med to mann i bäten sin foruten seg selv, borte ban i morket en rost fra et skjaer like i utlopet av viken. Den lo bänHg og sa:
«När det bHr femboring, sä akt deg, Elias!»
Det varte imidlertid mange är, for det ble femboring av for EHas, og bans eldste sonn Bernt var da sytten är gammel.
Den bost dette skjedde, reiste EHas med bele sin familie i bäten inn i Ranen for ä bytte bort seksaeringen og sä for mellomlag bandle seg femboringen til. Hjemme var bare en nettopp konfirmert finnepike, som de badde tatt til seg for noen är siden.
Nu var det en bat, en Hten balvfemteroms femboring, som ban nettopp badde i kikkerten, og som den beste bätbygger derinne
40
Den fremsynte
Den fremsynte
41
hadde fátt ferdig og tjaerebredd den hast. Den. byttet han til seg mot seksaeringen og et mellomlag i penger.
Elias tenkte nu pá á seile hjem, men var ferst innom handels-stedet og forsynte seg og sine med julekost, derunder ogsá en liten dunk brennevin.
Glad som han var i handelen, tok nok báde han og konen hans seg den dag en tár over torsten, og Bernt, S0nnen, fikk ogsá smake en smůle med.
Dermed seilte de nu den nye bát hjemover.
Annen ballast enn han selv, kjerringen og barna samt julekosten
var der ikke i den.
Sennen Bernt satt ved halsen, konen, hjulpet av den nesteldste senn, holdt i draget, og selv satt Elias ved styret, mens de to yngre, tolv og fj orten ár gamle brodre skulle skiftes ved osekaret.
De hadde átte mil hawei á seile, og da de kom utpá, viste det seg at de nok kom til á prove baten den forste gang den bruktes. Det rok efterhánden opp til storm, og skumkammene begynte á brekke i den svaere havsjo.
Nu fikk Elias da se hva bát han hadde; den klarte seg som en sjofugl mellom bolgene uten sá meget som en skvett i báten, og han dornte derhos pá at han slapp á sette en hel klo mot hva en annen alminnelig femboring ville vaert nodt til i dette vser.
Ut pá dagen sá han ikke langt fra seg borte pá sjoen en annen femboring med füll besetning og fire klor i seilet akkurat som han.
Den lá samme kurs, og han fant det litt rart at han ikke hadde sett den for.
Den lot til á ville kappseile med ham, og da Elias skjonte det, kunne han ikke bare seg for igjen á stikke ut en klo.
Nu gikk det med strykende fart som pilens forbi nes, holme og skjaer, sá Elias syntes han aldri hadde vaert med pá sá stolt seilas for, og nu viste báten seg ogsá for det som den var, nemlig den forste i Raněn.
Havet var imidlertid blitt verre, og de hadde alt fátt et par alvor-lige sjoer inn over seg. De brot inn over halsen der forut, hvor Bernt satt, og seiltes ut igjen i le naer bakskotten.
Siden det var blitt skummelt, hadde den annen bát holdt ganske nser, og de var nu ikke lenger fra hinannen enn at de kunne kastě et osekar over til hverandre.
Sá gikk da seilasen jevnsides i stetse hárdere sjo utover kvelden.
Den fjerde klo bürde nu egentlig vaere satt igjen, men Elias ville nodig gi tapt i kappseilingen og tenkte á bie dermed i det lengste, inntil de gjorde det over i den annen bát, hvor det kunne tiltrenges vel sá godt.
Av og til gikk sá fremdeles brennevinsdunken om, da det nu báde var kulde og vaete á holde ute.
Morilden, som spilte i den sortě bolge naer Elias' egen bát, lyste selsomt sterkt i skumranden omkring den annen, der liksom ployde og veltet en ildskavl om sidene.
Ved det lyse fosforskjaer kunne han endog skjelne tauendene over i den. Han kunne ogsá tydelig se folkene ombord med sine sydvester pá ho det; men da dereš lovartside lá nasrmest, vendte de alle ryggen til og skjultes mest av den hoyt krengende bátrand.
Plutselig brot en forferdelig brekksjo, hvis hvite kam Elias lenge hadde skimtet gjennom morket, innover halsen, hvor Bernt satt. Den stoppet liksom hele báten for et oyeblikk, plankene skalv og rystet under trykket av den og strommet sá, da báten, som en stund lá halvkantret, reiste seg igjen og tok fart, ut over lebord akter.
Mens dette stod pá, syntes han det skřek faelt over i den annen bát.
Men da det var over, sa konen, som satt ved draget, med en stemme som skar ham inn i sjelen: «Herregud, Elias, den sjoen tok Marthe og Nils med seg!»
Det var dereš to yngste barn, det forste ni, det annet syv ár gammelt, som hadde sittet i rommet naer Bernt. Hertil svařte Elias bare:
«Slipp ikke draget, Karen, ellers vil du miste flere!»
Det gjaldt nu á fá tatt inn den fjerde klo, og da det var gjort, fant Elias at det var bruk for den fernte med, ti vaeret vokste; men for á seile báten fri av de stetse svaerere sjoer, torde han pá den annen side heller ikke minské mere pá seilet enn han hárdt var nodt til.
Det gikk imidlertid sá at den seilstump de kunne fore, efterhánden ble mindre og mindre. Sjoen rok, sá det drev dem i ansiktet, og Bernt og den nesteldste bror Anton, som hittil hadde hjulpet mořen henne ved draget, mátte til slutt holde i ráen, en utvei som man tyr til, nár báten ikke engang táler á gá for den siste klo — her den femte.
Kameratbáten, som imidlertid hadde vaert borte, dukket nu plutselig igjen opp ved siden med akkurat samme seilforing som Elias bát. —
42
Den fremsynte
Den fremsynte
Men han begynte nu ikke riktig á like mannskapet der ombord.
De to som stod der og holdt i ráen, og hvis bleke ansikter han skimtet under sydvestene, syntes ham ved den underlige lysning av skumhrytningen mere lik dodninger enn mennesker, og heller ikke talte de et ord.
Et stykke til lovart 0ynet han sá igjen den hvite hoye rygg av en ny brottsJ0 som kom gjennom merket, og han beredte seg i tide pá á ta imot den.
Baten laes med stevnen skJ0ns opp imot den, og seilet ble fort st0rst mtdig for á skape fart nok til á klove den og seile sjoen ut igjen.
Inn sušte brottsjoen med et brus som av en foss; atter lá de et 0yeblikk halvkantret; men da det var over, satt konen ikke lenger ved draget, heller ikke stod Anton lenger og holdt pá ráen — de var begge gátt overbord.
Ogsá denně gang syntes Elias at han horte det samme faele rop i lüften; men midt under det horte han tydelig sin kone angstfullt rope hans navn.
Da han begrep at hun var skyllet overbord, sa han bare: «I Jesu navn!» og tidde sá.
Han var til mote som han helst ville fulgt efter henne, men folte derhos at det nu gjaldt á berge resten av den last han hadde om-bord, nemlig Bernt og sine to andre sonner, den ene tolv, den annen fj orten ár, der en stund hadde statt for osingen, men som siden hadde fátt plass i akterskotten bak ham.
Bernt mátte nu passe ráen alene, og de begge, sá godt det lot seg
gjore, hjelpes ad.
Styrevolen torde Elias ikke slippe, og fast om den holdt han med en hánd av jern, som forlengst var folelseslos av anstrengelse.
En stund efter dukket kameratbáten atter frem; den hadde like-som for vaert borte en stund.
Nu sá han ogsá mere av den svaere mann som satt akterut pá den samme plass som han. Ut av hans rygg nedenfor sydvesten stod, da han vendte seg, ganske riktig en kvarterlang jernpigg, som Elias nok mentě han skulle kjenne igjen.
Men hermed var han nu ogsá i sitt stille sinn pá det rene med to ting: den ene var at det var ingen annen enn selve draugen som styrte sin halve bát der tett ved siden av ham og hadde fort ham i
43
fordervelse, og den annen at det nok var sá läget at han den natt seilte sin siste reise.
Ti den som ser draugen pá sjoen, er en hjemfallen mann.
Han nevnte intet til de andre for ikke á ta motet fra dem, men overgav i stillhet sin sjel til Várherre.
I de siste timer hadde han ut av kursen mattet bare av for stor-men. Det ble tillike snetykke, og han skjente at han nok kom til á vente pá landkjenning til det dagedes.
Seilasen gikk imidlertid for seg som for.
Av og til klaget guttene i akterskotten over at de fros, men her-ved var der nu i vaeten intet á gjore, og Elias satt dessuten i adskil-lige andre tanker.
Han hadde fátt en sádan forferdelig lyst til á hevne seg, og det han nu ville gjort, om han ikke hadde hatt sine tre ovrige barns liv á forsvare, var med en plutselig vending á prove á seile i senk den forbannede bát, der ennu stetse som til hán holdt seg ved siden av ham, og hvis onde airend han bare altfor godt skjonte.
Kunne kveitepiggen for ramme draugen, sá mátte saktens ogsá nu en kniv eller klepp kunne gjore det, og han folte han ville gladelig gi livet til for á fá et riktig ram pá den der sá ubarmhjertig hadde tatt fra ham hans kj areste i denně verden og enda ville ha nere.
Da klokken var tre, fire om natten, sá de seilende atter gjennom morket en skumbrytnmg av en sádan hoyde at Elias i forstningen tenkte seg at de mátte va?re tett under land i naerheten av en bren-ning.
Han erkjente det imidlertid snart for hva det var, nemlig en uhyre bolge.
Da syntes han tydelig det lo over i den annen bát og sa: «Nu vailť femboringen din, Elias!»
Denně, der forutsá ulykken, sa nu hoyt: «I Jesu navn!» bad sá sine sonner holde seg av all makt fast i vidjebándene ved árekeipene, nár báten gikk under, og ikke slippe for den var over vannet igjen.
Han lot den éldre gá frem til Bernt; selv holdt han den yngste tett ved siden av seg, strok ham vel og engang hemmelig over kinnet og forvisset seg om at han holdt godt tak.
Báten begravedes bokstavelig under skumskavlen, loftedes efter-hánden opp med forenden og gikk sá under.
Da den steg opp igjen av vannet med kjolen i vaeret, lá Elias,
44
Den fremsynte
Bernt og den tolv är gamle Martin og holdt seg i vidjebändene. Den tredje av bredrene var derimot blitt borte.
Nu gjaldt det ferst ä fä vantene pä den ene siden overskäret, sä at mästen kunne flyte opp ved siden i stedet for voldsomt ä uro bäten under, og dernest ä komme opp pä det urolige kvelvet og fä nekle-bullet innslätt for ä slippe ut lüften inni, som boldt bäten for heyt oppe i vannet til at den kunne ligge stille.
Efter störe anstrengelser lyktes dette, og EHas, som ferst var kommet opp pä bvelvet, bjalp nu ogsä de andre to dit opp.
Og der satt de den lange, merke vinternatt, med bender og knasr klamrende seg krampefast til bvelvet, som overskyltes av belgene den ene gang efter den annen.
Allerede efter et par timers forlop dede Martin, bvem faren bele tiden efter evne badde stettet, av utmattelse og gled ned i sjeen.
De badde alt flere ganger prevd med ä rope om bjelp, men oppgav det igjen, fordi de skjente at det var uten nytte.
Mens de to satt der alene igjen pä bvelvet, sa Elias til Bernt at ban ikke trodde annet enn at ban selv ogsä kom til ä «va?re med bu mor», men at ban badde som et fast bäp om at Bernt nok allikevel ville bli berget, när ban bare nu boldt ut som en kar.
Sä fortalte ban kam om draugen, som ban badde stukket neden-for nakken med kveitepiggen, og bvorledes denne nu badde bevnet seg pä bam og nok ikke gav seg «fer ban var kvitt».
Klokken var sä benimot ni om morgenen, da det begynte ä gräne av dag.
Da rakte EHas Bernt, som satt ved siden, S0lvuret sitt med messing-kjeden, som ban badde slitt itu for ä fä det dratt frem under de til-
knappede vester.
Han satt ennu en stund, men da det ble lysere, sä Bernt at farens ansikt var dedblekt, bäret badde skilt seg pä forskjelHge steder sädan som det gjerne skjer na?r deden, og buden var gnaget av bendene av ä bolde om kjelen.
Sonnen forstod nu at det led pä det siste med faren, og ville sä godt det i duvningen lot seg gjere, flytte seg ben og stette bam; men da EHas merket dette, sa ban:
«Hold deg nu bare trest fast, Bernt! I Jesu navn, 33 gär til bu mor,» og dermed kästet ban seg bakover ned av hvelvet.
Den fremsynte
45
Da sjeen badde fätt sitt, ble den, som enbver vet der bar sittet pä bvelvet, en god stund efter robgere.
Det ble lettere for Bernt ä bolde seg fast; og med den lysende dag kom der ogsä mere bäp.
Vaeret bedaget seg, og da det ble riktig lyst, syntes ban ogsä ban skulle kjenne seg igjen, og at det var utenfor sitt eget hjemsted, Kvalbobnen, ban lä og drev.
Han begynte da atter med ä rope om bjelp, men bäpet mest pä en stremsetning, som ban visste bar under land pä et sted bvor et nes pä een tok av for beigegangen, sä det ble smult.
Han drev ogsä nasrmere og nasrmere og kom til slutt sä naer det ene skjaer at mästen, som flet ved siden av bäten, strek opp og ned over skräberget efter belgedraget.
Sä stiv ban var i leddene av ä sitte og holde seg fast, lyktes det ham nu med stor anstrengeise ä berge seg opp pä skjasret, bvor ban fikk halt mästen opp pä land og fortoyet femberingen.
Finnepiken, som var alene bjemme i buset, syntes et par timers tid at bun herte nedrop, og da de boldt ved, steg bun opp pä heyden for ä se efter.
Der sä bun da Bernt pä skjasret og den bvelvede fembering bug-gende opp og ned mot det. Hun sprang straks ned i bätsteen, skjet ut den gamle faeringsbät og rodde den längs stranden rundt om een ut til bam.
Bernt lä syk under bennes pleie hele vinteren og kom ikke pä fisket det är.
Folk syntes ogsä efter dette at ban av og til var liksom en smule underbg av seg.
Pä bavet ville ban aldri mere, da ban var sjeskremt.
Han giftet seg med finnepiken og flyttet opp til Malangen, hvor han fikk seg rydningsland og nu lever og stär seg vel.
FJERDE KAPITEL MELLOM VETTESKJjERENE
Det var sommer. Susanne og jeg gikk nu i värt syttende är, og det var besternt at vi skulle konfirmeres til hosten.
Det var i dette är at min far innvikledes i sin ulike kamp med