6 y n71\ k3
Mellomsprákstekstar NOA Vár 2015
Huskeliste for spráktrekk ved mellomspráksananlyse       (etter EL)
❖ 1 Generell tekstvurdering
❖ godt forstáeleg, kommuniserer godt
❖ tekstbinding, sj anger, komposisjon
❖ pá normalt aldersnivá
❖ 2 Syntaks
❖ leddstilling
❖ normalstilling SVOA
❖ inversjon i heilsetning AVSO
❖ plassering av nektingsadverb i heilsetnmg/leddsetning
❖ setningstyper
❖ relativsetningar
❖ direkte/indirekte tale
❖ brot pá syntaks, utelating av ledd
❖ preposisjonsbruk
❖ 3 Morfologi
❖ Substantiv
❖ bunden/ubunden form
❖ fleirtal
❖ kjonn
❖ verb b0yingsformer
❖ bruk av tider/verbformer
❖ adjektiv
❖ samsvarsb0ying
❖ gradboying
❖ determinativ
❖ pronomen
❖ samansette ord
❖ 4 Ordnivä
❖ ordval, ordforrád
❖ faste uttrykk
❖ 5 Fonologi/ortografi
❖ vokallydar
❖ lang/kort vokal
❖ konsonantlydar
❖ konsonantgrupper
❖ samanskriving/saerskriving av ord
❖ teikn
❖ store/smá bokstavar
25. 3. 2015
Tittel: Litterser analyse av utvalgte norské salmer i barokken. Undertittel: Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass.
Innledning :, Ípk' ' /' « """"
For bacheloífoppgaven min valgte jeg en spesifikk historisk-litterser periodě (som er)
barokk/ Det var mange barokke forfattere og diktere i hele Europa. Her analyseres verkotti* de  »   J ,u
V-■ |^M*
to salmediktefhe fra Norge - Dorothe Engelbretsdatter og Petter Dass. De kjente hverandre,
sendte brev, og skrev en stor mengde $p salmer og Sanger. Ved hjelp av professor Helje Jrtn&bM*
Kringlebotn Sodal ved Universitetet i Agder valgte jeg noen salmer scmi-gjsMer-pásken-eg
, ftifombffnner eller sangrr, -rfr*g—fort fire salmer av hver salmedikter, to páskesalmer og to i— aj
aftensalmerjOppgaven min Wit delt i tre hovedkapitler. I det forste kapitelet analyserer jeg
^Paäske-Sang», «Himmelfartz Sang» (päskesalmer). I det andre kapitelet eten analyse^ässe ,19? salmene av Petter Dass - «En smuk Aften-Sang», «Aften-Suk» (aftensalmer) og «Forste ^ Paaske-dag Om Christi opstandelse», «Herrens Himmelfarts dag» (päskesalmer).) I det siste  - i kapitelet sammenligner jeg salmene og prover ä finne fellestegn. Djtjnorie^og^s^e^ve^legg Jjfßjföfi hvor man kan se hvordan disse salmedikterne og deres originaftekster sä ut. -xJLU^
Formal | ß0 . &0&Lto t ,
For á utarbeide bachelo^ppgaven min^som er bygget opp pä et litteraer-historisk tema
V
har jeg konstruiert noen ahninneHge sparsmäl:
arntumenge sporsmai. ,
Hvordan h0rer salmer til den historiske perioden de kommer fra? r   Hva slags funksjon har salmer ř%£dagená kontekst?
^fciry- v VGA,
W1^ - /(HvorforVsalmer en del ayen kulturell arv?   i u-b-kc %nß •
C4^<i" (■ Hovedsporsmälet mit^som bhr diskutert i denne oppgaven er: Finnes det noen fellestegn
i utvalgte salmer av to salmediktere fra den samme historiske perioden i Norge?|Nár det gjeider
Ut J
metoder,o2 mál, bruker jeg en littereer analyse fordi det hjelper meg med ä finne Btnoen typiske
it      V<Á/Xm 2>t\t£pt
«fl leg« hos disse utvalgte salmene. Etterpä. sammenligner jeg dem og beskriver fellestegn. I en
litteraer analyse analysérer jeg ho ved Jpgß^rs^tffieneTEn salme heírer til e» lyrikksjanger, derfor
- ■
/ analyseres den etter regier som gjelder lyrikk^pjÄ betyr: <anusikalitet og visualitet, (...) naerhet j mellom den talende og det omtalte, (...) betydning.setthet, (...) selvrefleksivitet, (...)
)
konvensjonen, korthet, taler for seg selv.>>^Andre sporsmäl er mer konkrete og er i
1 ANDERSEN, Per Thomas, Gitte MOSE a Thorstein NORHEIM. Litteraer analyse: en innf0ring. 1. utgave. Oslo: Pax forlag, 2G12, 330 s. ISBN 978-82-530-3492-8
^ NORGES strategi i Nordomraadene
*2 I neste dělen skal jeg beskrive líonsist Norges klima. Det er oppfattet hovedsakelig som
temperert. Sejv om den nordlige beliggenheten er norsk fastlandetsklima mildere enn den Lj skulle tilsi. Norsk klima er stort sett pávirket av Golfstr0mmen. Den vařme havstr0mmen er
ársakettil de mildere vintrene. Det som ogsájer viktig er geografiske forhold. Norge er preget io av störe motsetninger. Det finnes dype fjorder, dalf0rer og h0ye fjellpartier imellom. Det er
en av de grunnene som gj0r at störe deler1 av landet fár mer kontinentalt preg en ganske 1) kort avstand fra kysten skulle tilsi. Forskjellene fra ár til ár er ganske store. Noen vintre kan
det vaere ganske mildt klima mens noen andre kan(det)yaere ganske ^alde pá grunn av kalde \q kontinentale luftmasser fra 0st. „Ved kysten og i fjejjjorekommer det ofte ganske sterk vind"
skrives det viderej Deji^store norské leksikon (Dannevig og Harstveit 2013). Nardet gjelder [y_ n^dj30rjigjíej^ I jjergen har de for eksempel over 2000
mm som normal ársnedb0r mens pá 0stlandet kan det vaere bare omtrent 500 mm. H Varmeste máned er juli mens de kaldeste er januar og februar.
Nár det gjelder naturressurser er Norge et riktjand pá olje, naturgass, ferskvann, vannkraft \\f og fiskeri. Utenfor Midt-0sten er Norge Verdens st0rste produsent av olje og gass per capita.
Petroleumlindustrien stár for omtrent en fjerdedel av Norges bruttonasjonalprodukt. Staten !*} eier noen av Norges st0rste industriselskaper som Statoil eller_ Norsk Hydro. Olje og gass
befinner seg pá norsk kontinentalsokkel i Nordsj0en, Norskehavet og Barentshavet. 2 o (Thuesen og R0vik 2014) Disse selskapene er kjent for dereš utviklet technologi, for at det
ikke er sá lett á utvinne olje og gass i Norge som det er i Midt-0sten.
!_} „Oljekrisen i 1973 f0rte internasjonalt til en ny interesse for nye fornybare energikilder" (Hofstad 2013).OIjepriser ble h0yere og industri og mange land 0nsket á vaere selvforsynte
2^, med energi. De sette i gang arbeid med á utvikle nye energiformer. De var basert pá fornybar energi. Folk begynte ogsá á ta mye mer hensyn til milj0 og klima. Norge 0nsker á vaere verdensleder i nye fornybare energiformer. Blant de nye formene er vindkraft, grunnvarme, bioenergi og solenergi.
28" (Generasjonsendring)
1 Saerlig det 0stafjelske og Finmarksvidda.
Utvikling av kvinnerollen i det norské samfunnet mellom ^^1850 og 1913. Veien fra avhengighet til stemmerett speilet i —-—__,___litteratur.
INNLEDNING
{p ^En}av de mest diskuterte temaene somíálle^Tai^sikkert tenkt over er forholdet mellom
kvinner og menn, den maten de samarbeider sammen, men ogsá omvendt dereš ulike syn pá
3   verden, meninger som kan vasré4üsvarende^ eller .ulike,) dereš oppforsel og atferd. Idagens
moderně samfunnet har báde kvinner og menn like rettigheter i stadig flere omráder av livet. ^ ^
[$> Fra utsiden ser det ut som de kvinnene i Norge lever nesten perfekte liv. Ifolge FN-rapporter har norské kvinner de^beste levestandard i verden. Nár man gár gjennom statistikk fřa SSB ( Statistisk sentralbyrá ), forstár man ganske fort at alle i Norge har like rettigheter og muligheter uansett kjonn. Kj0nnlikestiling ble en samfunnsmessig grunnverdi av norské $>/hW >-
l Y myndigheter.
'^tt^alt fegnes a veerevanlig og normalt i dagens europeisj^ kontekst, menjdet^b^^v^^ jl^ ikke sánt alltid. Norge blir ansett som "vuggen" til den kvinnersfrigjoring og i bacheloroppgaven min vil jeg fokusere pá utvikling av kvinners status i det norské samfunnet 1$ og de endringene som fant sted i perioden mellom árene 1850 - 1913. Jeg har valgt disse to árene fordi begge deler har en spesiell meninj* fór norské kvinner. Det var nettopp i midten av 2$ 1800-tallet da norské kvinner begynte á vise äpenbart at de var en fulWdig del av samfunnet o£ at de ville bii betraktet pá derme maten. Áret 1913 er viktig fordi det var áret da kvinnen
Qf^ijiar ßtt stemmerett som var uten tvil et stort skritt.
Forst skal jeg forklare begrepene "kvinnelitteratur", „feminisme" og likestilling fordi de e nokkle or dav oppgaven min derfor er det viktig og forstá godt hva de mener. I bacheloroppgaven min vil jeg gjerne beskrive den vanskelige(yeien som kvinner mátte jpt ^5<SÍennorh under disse litt mer enn 60 árene. Ferst skal jeg beskrive hva har blitt krevt fra kvinner for 1850, hvordan vai^dere^ politisk, okonomisk og sosial status pá denně tida. Videre A^í- skal jefittilnaermere Jívordan var situasjonen i 50-árene gjennom en av verk av Camille Collett og hennes liv. Jeg vil beskrive utvikling og endringer fra den sosiale, okonomiske og politiske Qčf synspuktet underdekadene. I den siste kapittelen)3lir det vist kvinnestatusen og dereš posisjon t-y
gjennom romanen Jenny skrevet av nobbelprisvinnen Sigrid Undset. $f" Málet av min oppgave er á beskrive utviklingen av kvinnerolle i denně perioden fordi
den var den viktigste og vesentlig fór endringer som forte til dagens betydelig likestilling 33 mellom kjonn i Norge.
1
I InnferingN       ^--/Sinío tO
I Utenjbehgverjkkffjlenge á tenke^har jeg relativt rask.bestemt meg, om hva dette 3 seminararbeidet skal(bH^Dette arbeidet skal vaere en analyse av sekundaerlitteratur, som
befatter seg med analyser av litteraere verker, som er en slags litteraere kanón i norsk *)   samfunnet. Utgangspunkt for arbeidet mitt er boken av Ellen Ugland - Ä lykkes med norsk
litteratur: naaranalyse av sentrale tekster i norsk litteratur fra norr0n tid til i dag1. Boken J- er en samling av de viktigste norske litteraere verkene og dereš analyse og interpretasjon.
Jeg har besternt meg for á velge ut verker, som jeg allerede kjenner og som vi gjennomgikk i ^ litteraturtimer. Disse verkene er ikke ukjent. Den f0rste er Faderen av Bj0rnstjerne
Bj0rnson, den andre Karens jul av Amalie Skram og Trymskvida. Alle disse verkene har en li  viktig plass i norsk litteratur og blir ogsá ná for tiden lest i undervisningen.
12. Faderen av Bj0rnstjerne Bj0rnson fra Uglands perspektiv
l3> Som alle artikler i denně avhandlingen blir ogsá Faderen analysert. Dette skjer
veldig dypt. Alle analyser f0lger et konkret skjema og if0lge dette skjemaet blir alle verker \j analyser. Analysen bestär av innledning, hovedinnhold og avslutning. Disse kapitler blir ogsá delt i underkapitler for ä gj0re det lettere ä forstá.
I i I det f0rste kapitelet finnes det en liten innf0ring til verk av Bj0rnson og Ugler
skildrer veldig rask^vai^m^fnöy^^ Hoveddelen av analysen f0lger etterpä. Ugler
\°\ steller med hovedpersoner i Bj0rnsons verk og pr0ver á forklare, hva forfatteren pr0ver á si med denně novellen. I analysen ser man en klar distanse og Ugler forklarer veldig
J) objektivt. Personkarakteristikk inntar en stor del av analysen. I midtpunktet stár Thor 0verás som har gjennomgátt en forandring i l0pet av novellen. Pá begynnelsen skildres han
i]? som en veldig sterk mann. Han er heller ikke redd for Gud. Ugler sammenfatter denne forandring i Thors personlighet, hva hans milepael hadde vsert. I en analyse er det veldig viktig á fremhevet slike momenter for at leseren kan bedře forstá, hva forfatteren mener. En liten del er ogsá viet til Thors s0nn. Han blir beskrevet som en slags martyrer, som matte d0 for at faren endelig ápner sine 0yne og kommer seg over sin overmodighet.
1 Boken ble utgitt i áret 2003
Tiymskvida
Trymskvida er et eddadikt som stamt fra Den eldre Edda. Etter den Store norske leksikon betegner Edda to bokverk fra norr0nt tid.3 Den eldre Edda er faktisk en diktsamling, som ble skrevet i norr0nttid. Den handler om hedenske guder og heiter. Trymskvida forteiler om guden Tor, som ble stjälet sin hammer. I en humoristisk máte blir fortalt, hvordan Tor fikk hämmeren sin tilbake og hvordan tyven ble straffet.
Dette diktet blir ogsä analysert og tematisert i denne avhandlingen. Som alle forrige verkene, ogsä denne her blir delt etter det godkjente m0nstret. I et kort avsnitt innf0rer oss Ugler i temaet og sammenfatter veldig raskt, hva hovedinnholdet i eddadiktet er. Etterpä gj0r hun oppmerksom pá hovedpersoner, som er i dette verket goder. I de forrige verkene var det personer, som hadde vsert fiktive, her er det guder. Man kan se ogsä en slags forbindelse mellom Trymskvida og Bj0rnsons novelle Faderen. I begge disse verker spiller religion en veldig viktig rolle.
I Uglers analyse vier seg en stor del komposisjonen av Trymskvida. Det er veldig detaljert beskrevet og forklart. Ogsä noen ord blir separat forklart for á forstá diktet bedře. Det handler seg ikke bare om innhold av teksten, men ogsä om, hva det betyr. At det er et stört litteraeropphav.
Konklusjon og fasit
Faderen, Karens jul og Trymskvida er verker som tilh0rer til den norske litteraere kanon. Disse verker ble skrevet i fortid, men dereš betydning har ogsá ná for tiden sin plass i samfunnet. Ellen Ugland pr0ver ikke bare á forklare eller gjengi innholdet av verkene, men hun fors0ker ogsá vise at disse problemer er stadig aktuelle.
Litteraere kilder:
3 https://snl.no/Edda [16.01.2015]