TING NED I STEINENE
SOMMERHETEN VAR KOMMET helt plutselig. Siri Og Mor var gätt for ä bade. Jeg sto i stuevinduet og glodde ut: Smäjentene satt pä muren, for slappe til ä hoppe strikk i varmen. Det var sä trykkende hett i stuen at jeg matte anstrenge meg for ä trekke pusten. Lüften var svaert torr, jeg kjente det pä oynene, de ble liksom sittende fast hvis jeg ikke konsentrerte meg om ä bevege dem.
Siri og Mor kom tilbake fra stranden. Jeg lä pä sofaen og hadde hodepine fordi jeg hadde sovet. Mor spurte om jeg ville fyre opp grillen. Ikke i dag, svarte jeg. Hun gikk ned i fryseren og fant noe fisk som hun stekte i stedet. Det oste kraftig, og lukten ble hengende igjen lenge etter at vi hadde spist.
Solen begynte ä bli rod, men heten ga seg ikke. Siri slo pä TV-en, noe som forsterket hodepinen. Mor kom med is. Vi spiste sammen, vi tre.
Etterpä spurte Mor om hun kunne snakke litt med meg. Jeg ble med ut pä kjokkenet, og hun lukket doren. Siri satt fremdeles i stuen og sä pä TV. Mor holdt en konvolutt i händen, og spurte om jeg ville gä til Far
17
med den. Jeg spurte: Hvorfor gär du ikke selv? Hun svarte at jeg bürde forstä det var vanskelig for henne. Hvorfor sender du det ikke i posten? spurte jeg. Hun svarte at det var et viktig brev. Hun ville at jeg skulle snakke med Far om det som sto der. Hva stär det? spurte jeg. Hun svarte at det var best Far leste det og forklarte det for meg etterpä, og at det var opp til ham ä bestemme. Hva da? spurte jeg. Mor svarte at hun tenkte pä Siri og meg. Men hva er det Far skal bestemme? spurte jeg. Hun satte seg ytterst pä den ene pinnestolen og dro fingrene langsomt over konvolut-tens ene kant. Du kan snakke med ham selv, sa jeg. Mor sa at det ikke var sä lett for henne, og at jeg var voksen nok til ä forstä det nä. Hun tenkte pä Siri og meg.
Mens vi snakket ringte telefonen. Det var Stian som spurte om jeg kom over. Jeg fär se, sa jeg. Stian bodde i naerheten av Far. Jeg satt en stund i trappen for jeg tok pä meg skoene og ruslet ut. Brevet hadde jeg i baklom-men.
Klokken var halv ätte, det var som ä gä ut i en Orken. Jeg lengtet allerede etter regn, etter folelsen av de forste dräpene som trenger gjennom stoffet i T-skjorten. Eller i det minste et svakt vindpust, men det var ingen-ting. Ingenting.
Jeg tok veien om skolen. Skolegärden var fullsten-dig tom. Hodepinen var sä sterk at jeg matte sette meg pä en benk og hvile litt. Det var rart ä sitte der alene,
18
uten ä ha de andre rundt meg, uten ä prate og le. I et hjorne lä en falmet vott fra vinteren. Alt var stille. Ikke et menneske ä se, ikke en fugl ä höre. Skolebyg-ningen hadde fätt en merkelig fargenyanse, nä som solen sto i vest. Der inne bak veggene var klasserom-met. Der inne var tavlen og svampen. Jeg mintes den sjure folelsen av kritt pä fingrene, hvordan det klebet til de klamme hendene när jeg sto foran klassen. Jeg var ferdig her. Til hosten skulle jeg begynne pä gymna-set. Aldri mer skulle jeg sende lapper til Stian eller glo pä laerernes biler som sto parkerte utenfor. Jeg visste ingenting om det som skulle komme.
Da jeg reiste meg fra benken for ä gä videre, begynte plutselig skoleklokkene ä kirne. Det lärmet ut i stillhe-ten, ut over de ubevegelige tretoppene. Jeg ventet normest at skoledorene skulle gä opp, og at flokkevis av ungdommer skulle velte ut og spre seg omkring pä benkene, med nistepakker og melk. Men ingen kom. Det slo meg at jeg ikke kunne vite om det var ut eller inn det ringte. Klokken matte forresten vasre feiljus-tert; det var jo nesten kveld.
Jeg kom til Fars hus. Vanligvis pleide jeg ä gä rett inn, men denne gangen ringte jeg pä. Far var blid. Han kom med is, og vi spiste sammen, vi to. Han spurte om det var godt ä ha ferie. Det er i alle fall varmt, svarte jeg. Ja, sa han, det blir varmere är for är.
Jeg satt omtrent en time. Han spurte ikke om hvor-
dan Mor hadde det. Da jeg ville gä, tilbod han seg ä kjore meg. Jeg avslo. Jeg skal ned til Stian en tur, sa jeg. Og jeg gikk uten ä gi ham brevet.
I stedet for ä gä til Stian, tok jeg en omvei hjem, gjennom det glisne skogholtet som strakte seg ned-over mot skoleomrädet. Der inne kästet furutraerne lange skygger over den torre skogbunnen. Stammene var nesten uten grener, og de lyste gyllent i den lave solen. Jeg tenkte pä fuglene som ikke sang, jeg kunne ikke huske ä ha opplevd en slik stillhet for. Ved enden av skogholtet forte en bratt sti ned til skolen. I roysa der lä det en katt. Det var katten til Kvalvik. Den var dod. Jeg satte meg pä en stein ved siden av den fordi et klart minne hadde dukket opp i meg.
Det mä ha vsert et par är tidligere. Jeg og Stian var alene hjemme hos ham. For spetakkels skyld ringte vi til Kvalvik. Vi satt i hver vär telefon. Det var fru Kvalvik som toktelefonen. Stian gjorde seg grov i stemmen og sa det var Eliassen som ringte. Han var plaget av at katten läget leven om nettene, sa han. Fru Kvalvik gjen-nomskuet ham ikke, men begynte stammende ä unn-skylde seg. Dessuten, sa Stian, hadde katten satt pisse-lukt i garasjen hans. Da fru Kvalvik forsokte ä svare, horte vi at hun var helt pä gräten. Jeg gjorde tegn til Stian at han skulle legge pä. Vi lo ikke etterpä.
Det var noe ved synet av den dode katten som vir-ket sterkt pä meg. Riktignok var jeg seksten är, men jeg
20
hadde aldri for sett annet dodt enn fugler og mus. Det er noe ganske annet med katter. Den matte ha vaert dod lenge; oynene var hakket bort. Buken var nok äpen pä undersiden, for det hang ting ned under den. Jeg merket meg at snuten var rosa og fremdeles sä myk og kjaslen ut. Jeg tenkte pä Siri. Hvis det var hun som hadde funnet katten ville hun begravet den. Hun var svaert glad i dyr, og hun likte ä kjaele med katter. Jeg tok Mors brev opp fra lommen og rev konvolutten forsik-tig opp. Inni lä to tynne ark, som jeg brettet ut. Det var tydelig at hun hadde pyntet pä skriften. Jeg kunne se henne for meg, hvordan hun matte ha lagt et linjeark under for ä fä det til ä se skikkelig ut. Etter ä ha lest det langsomt flere ganger, la jeg det tilbake i konvolutten og slapp det ned i en sprekk mellom to steiner.
Da jeg skulle gä tilbake til stien, kom jeg til ä tro pä en los stein. Den ga etter, og veltet tungt nedover roysa. Underveis dro den med seg flere steiner, de raste utfor og forsvant dundrende over kanten pä en skrent lenger nede. Jeg kjente hvordan det dirret under meg, og jeg ble plutselig redd, ikke for ä miste fotfestet og skli nedover, men for at jeg selv skulle käste meg utfor. Jeg fikk huket meg ned og klamret meg til steinen jeg sto pä.
Da det var over, slo hjertet mitt fort og hardt, som om det var der vibrasjonene hadde tatt veien. Dypt nede mellom steinene horte jeg en svak siling av sand
i
som gradvis opphorte. Katteskrotten hadde sklidd ned i et hulrom, hvorfra den stive halen pekte rett opp. Brevet var ikke lenger synlig, det hadde forsvunnet i de dype steinsprekkene. Solen var nesten helt rod.
Da jeg endelig begynte á gá nedověr mot skolen, kjente jeg at jeg skalv i lárene. Skolebygningen lá helt i skygge ná. Ogsá dette var rart; det sá ut slik det pleide gjore om vinteren. To snoballblinker hang urorlige pá hvert sitt tre.
Det luktet fremdeles fisk da jeg kom hjem. Sir i hadde lagt seg, men Mor satt og sá pá TV. Det var halv-morkt i stuen, ingen lamper var tent. Mor slo av TV-en og spurte om jeg hadde levert brevet. Ja. Jeg gikk over gulvet og la meg pá sofaen. Hun spurte om hva Far hadde sagt. Han sa det var best at ting fortsatte slik som nä, sa jeg. Sa han det? spurte Mor. Ja, svařte jeg. Vi satt en stund i stillhet. Utenfor var det bare et matt rodskjaer igjen pá himmelen. Mor slo pä TV-en, men slo den snart av igjen. Jeg sa: Jeg er sulten, jeg spiste ikke sä mye til middag. Hun svařte at det var jeg som ikke ville grille. Det var ikke meningen á klage, sa jeg.
Mor gikk for á legge seg, men litt etter kom hun til-bake, hun hadde skiftet til nattkjole. Hun nolte litt for hun spurte om hva mer jeg hadde snakket med Far om. Om varmen, svařte jeg, at det stadig blir varmere. Etter at hun hadde lukket stuedoren, horte jeg skrittene hen-nes i trappen og soveromsdoren som gikk igjen.
Det var omsider blitt svalere i stuen. Jeg ble lig-gende pá sofaen enda en stund for jeg gikk for á pusse tennene. Jeg husker at jeg plutselig ble stáende i doren inn til badet, jeg hadde fátt en merkelig folelse av at hele meg ble sugd opp i hodet, báde kroppen og tan-kene - alt. Kanskje skyldtes det at hodepinen var i ferd med á gi seg, jeg vet ikke. Men slik var det altsá; hele meg inn i hodet. Det var umulig á tenké. Umulig á tenké pá noe i det hele tatt. Jeg gned meg i oynene, og kjente at fjeset var füllt av finkornet sand.
22