Slikf0les det. Vietnam, torsdag Johan Harstad, Ambulanse, Gyldendal 2002. Tenk deg at du má skade deg selv. Tenk deg at du setter barberhovelen eller barberbladet over det myke, rosa, tannkj0ttet, og at du barberer det av med kräftige bevegelser. Gjor det vondt á tenké pá det? Tenk deg at du trekker kanten av et papirark raskt over 0yelokket. Det gjor vondt, ikke sant? Bare ved tanken? Innbill deg at du biter hardt i en ujevn binders av stál, drar den over tennene, sliter bort emaljen slik at metallet risler over nervene i tennene. Det gjor vondt. Forsok á tenké pá dette ordet: Vietnam. Gjor det fortsatt vondt? Nei? Det bürde gjore det. Det bürde det absolutt. Kanskje er det det som er problemet. Klarer du á tenké slik? At du skader deg selv? Prov. Prov á tenké at du trekker ned undertoyet ditt, at du lofter den ene testikkelen din, den venstre, ut av undertoyet, at du stiller deg ved b ordet her, legger den forsiktig nedpá. Og at du lofter hämmeren, slár til. Av. All. Makt. Hun sier det hver gang. Slikf0les det. Hun kommer hver uke. Hver torsdag. Hver eneste torsdag i to og et halvt ár har vi sittet sammen pá dette kontoret, jeg, og denne vietnamesiske kvinnen som forsoker á komme over opplevelsene av en krig som ble avsluttet for over femogtyve ár siden. Jeg var tre ár da, uten at det har noe á si. Hun var seksten. Uten at det heller har noe á si. Vi sitter ná her. Klokken er stor pá veggen, med store, blá visere mot den hvite bakgrunnen. Det er torsdag, og hun forteller sine historier. En del av historiene hennes kan umulig vasre selvop-plevde. Til det er de tidvis for innviklede, de handier om hennes forstáelse av taktikk og operasjoner, hun sier hun husker Tet offensiven, men hun er fra feil sted av landet til á ha de inn-trykkene hun har. Kanskje har hun bare sett det pá teve? Hun spor: Hva forbinder du med ordet Vietnam? Jeg sier: Deg, historiene dine, ting du har fortalt meg, din far som forsvant, om kvelden, rismarker, helikoptre, jungel, jeg vet ikke ...film? Hun sier: Vietnam er ordet for alt som gikk galt. For alt som ble annerledes, simpelthen fordi det i utgangspunktet hadde feil forutsetninger. Vietnam bürde vxrt et adjektiv. Det bürde bety bunnlos trist. Det bürde bety sorg, av en slik dimensjon at det aldri kan rettes opp igjen. Men ikke engang det er mulig, for til og med som ord er Vietnam odelagt, slitt ut. Det har begynt á bety Chuck Norris. Oliver Stone trilogier. Det betyr lav-budjettfilmer du sovner haiweis uti, gamle tegneserieblader fra 1 2 Marvel Comics. Jeg lener meg tilbake i stolen, slik man gjerne skal. Klokken pá veggen har stoppet, eller det ekstra batteriet som ikke regulerer visernes glidende bevegelse, men tikkingen, som skal gi en folelse av at tiden rykker frem i stedet for á gli, er flatt. Jeg sier: Hvordan foles det, akkurat ná? Hun sier: Vietnam. Jeg ser pá klokken. Jeg sier: Vi fortsetter herfra neste torsdag, ok? Hun sier: Jeg blir ikke bedre, gjor jeg vel? Jeg sier: Nei. Om kvelden sitter jeg hjemme i leiligheten min, ved det gamle skrivebordet jeg har etter min far. Det er morkt i rommet, lyset i taket, den nye lampen, IKEA, paeren gikk ut for fire dager siden, men jeg har enná ikke fatt meg til á kjope en ny. I stedet skrur jeg pá lampene pá soverommet, pá badet, pá kjokkenet, lar dorene stá ápne. Lyset fra skjermen pá pc en gj0r det mulig á se hendene mine som ligger pá tastaturet. Jeg snakker med Eliza. Den helautomatiske nettpsykologen Eliza. Det har blitt öftere og öftere i det siste. I begynnelsen var det ment som en fleip fra en av mine kolleger. Han hadde funnet frem til originalutgaven av nettpsykologen Eliza, kanskje tyve ár gammel, han mente jeg bürde se det. Jeg fikk adressen. Ná er jeg inne pá siden hver kveld. Elizas ekspertise er begrenset og beregnelig. Hun reagerer pá enkelte ord, ord som Woman. Child. Anxiety. Jeg spor: Are you a computer? Eliza svarer: "Why do you mention computers? Som om hun var et menneske, fornaermet. Stiller seg uforstaende til sporsmilet. Forlegen liten pike. Jeg skriver: I don't know. Sometimes I worry a lot. Eliza: Can you elaborate on that? Jeg: I think about killing my sister. Eliza: Who else in your family do you plan to kill? Jeg: No one. Hun svarer: You're being a bit negative. Jeg tenker, skriver: I mean that I don't think I am doing any progress. Eliza: How long have you not been doing any progress? Jeg skriver: I feel out of my league. I am an emotional dumping ground. Hun: Why do you say you're an emotional dumping ground? Jeg taster inn et apenbart svar, men jeg raderer det ut for jeg sender meldingen til Eliza. Tekstfeltet er blankt, og jeg skriver pa ny, spor henne: How do you feel? Eliza: Does that question interest you? Jeg skriver: Yes. Eliza: You are sure? Jeg: Sure. Eliza: Please go on. Jeg: I am sure. Og svaret: How long have you been sure? Jeg: I mean that I don't think I am doing any progress. Eliza: How long have you not been doing any progress? 3 4 Det gar fort i stä, svarene hennes er av sterkt begrenset variasjon, og jeg logger meg av nettet, gär bort til sofaen, setter meg ned, skrur pä teve. Det er midt pä natten, og den eneste sendingen er et slags teve Spill, en billig og for meg forvirrende variant av Jackpot. Det ser ikke ut til i vsere mer enn en spiller inne. Ved-kommende kaller seg Las Vegas. Og han eller hun gj0r det noksä därlig, sä vidt jeg kan se. Nederst pa skjermen ruller SMS meldinger fra hoyre mot venstre, meldinger fra teniringsgutter og jenter som bürde sove na, men som ikke gj0r det, og som i stedet bruker timer og kroner pa ä sende mer eller mindre grove innbydelser til kjasrester de aldri kommer til a fä, eller hilsener til venner de allerede har mistet. Jeg blir sittende slik. Jeg forsoker a bestemme meg for om jeg skal ringe nummeret pä skjermen, bli med pä spület, spille Jackpot pa teve. Men jeg slar det fra meg. Jeg bürde legge meg, jeg bürde sove nä, skal tidlig opp i morgen, jeg tenker pa den kommende dagens forste pasient, en anorektiker eller incestoffer, jeg husker ikke sikkert, men hun heter Sarah, er seksten är, har langt blondt har, jeg Idarer aldri ä la vaere a se pä brystene hennes, de er helt runde, smä og jeg ser pä dem mens jeg diskuterer matdietter med henne eller redselen hennes for ä bli tatt pä, jeg husker ikke. Det er kanskje ikke viktig. Videre utover dagen vil selvmordskandi-dater, pyromane og barn av skilte foreldre oppta besoksstolen inne pä kontoret mitt, den begynner ä bli slitt pä armlenene. Eller det er kanskje min stol, jeg husker ikke, men jeg vet at det gronne stoffet pä en av stolene er i ferd med ä rakne, det venstre armlenet. Jeg blir sittende. Jeg ringer ikke nummeret pä skjermen, selv om det blinker aldri sä mye. Blir sittende ä se tallene som ruller rundt i sitt todimensjonale forsok pä ä overbevise meg om at de er festet pä virkelige jackpothjul, og ikke bare programmert pä forhänd av et eller annet tysk selskap som, tross alt, designer slike spill for en noksä rimelig penge. Las Vegas spiller fortsatt. Han er den eneste. Poengscoren er fremdeles like därlig. Han vinner hundre kreditter, to hundre, sä taper han dem igjen. Det er nesten interessant ä se pä. Jeg forsoker ä se ham for meg der han sitter i sofaen sin et eller annet sted i landet, eller hun, for den saks skyld, jeg fors0ker ä se henne for meg der hun sitter i stolen sin med telefonen i fanget, trykker pä tastene etter som spillet krever det, gjor feil, banner, eller er helt likegyldig, kanskje ogsä det, det er vanskelig ä si, men navnet, Las Vegas, mä vel ogsä for henne vasre et utslag av ironi. Eller pä den andre siden: kanskje ikke. For alt jeg vet kan hun vasre en av pasientene mine. Kanskje Sarah, men jeg tror ikke det. Det bare blir slik, jeg trekker telefonen med meg over fra bordet ved stereoanlegget til sofaen, den har ekstra lang ledning, en praktisk innretning jeg har fätt ordnet i tilfelle det en dag skulle skje et mirakel, at det en dag skulle dukke opp et produkt fra TV Shop jeg bare matte ha, der og da, med en gang. Jeg setter meg med telefonen i fanget, slär nummeret pä skjermen, kobler meg opp i spillet, registrerer meg som Caesars Palace, trykker 0 og hjulene ruller, de stanser pä tre bananer og jeg vinner hundre kreditter, trykker # for ä legge til banken og sä 0 igjen, hjulene 5 6 ruller, der blir to bananer og et kirsebasr, etterfulgt av det som sannsynligvis er en plomme, eller en lever, det er ikke godt á si, et kirsebaer og en banan. Sä tre kirsebaer. Det er noksá intetsigende, og jeg f0ler ikke annet enn et svakt behov for á hente meg en banan pä kj0kkenet, men jeg blir sittende, trykker 0 og fár $$$ og tusen kreditier, havner pá highscorelisten, og det er det man fár igjen for á ha spilt bort fem minutter og seksti kroner. Legger pá. Det har blitt stille pá den andre siden av skjermen. Det stár fortsatt Las Vegas med gule bokstaver, men det er ingen bevegelse. Hjulene har stanset. Sand i maskineriet. Tekstmeldingene nederst pá skjermen ruller uavbrutt, det ser ut til á págá en diskusjon om hva folk har i lommene sine, akkurat ná, det gár i mynter, gamle kvitteringer, lekser og jukselapper, men en har mobilen sin i lommen, den helt nye Nokia modellen, sier hun, kaller seg Sarah Sahara, og jeg tenker, gá og legg deg, Sarah, og jeg ser etter hva jeg har i lommene mine, det er ikke mye, et kronestykke, en handleliste jeg aldri sjekket og et gratiskort, et reklamekort jeg tok fra et Stativ i banken her om dagen, valentinsdagkort, det handler om kjasrlighet og pengeplassering, jeg tenkte jeg skulle sende det, bli med pá den nye tradisjonen, men jeg har ikke funnet noen á sende det til, det har bare blitt liggende i lommen, i baklommen, brettet pá langsiden, slitt i hj0rnene. Jeg legger körtet pá bordet, tax frem blyanten som ligger ved siden av, skriver adressen min i feitet pá hoyre siden, řyller ut med tekst, forsoksvis i en skrift som ikke ligner min. Limer pá et frimerke. Bretter körtet, legger det tilbake i lommen, ser mot teve skjermen akkurat tidsnok til á se beskjeden som ruller over skjermen: Godt spilt, Caesar! Las Vegas. Hvem er du? Jeg blir bare sittende og se. Legger telefonen tilbake i sofaen. Ser pä klokken. Jeg skal opp om tre timer, Sarah med spise-forstyrrelsen eller barndomstraumene kommer om fire og en halv, og jeg tar frem mobiltelefonen min, taster inn: Takk, mvh Caesar. Er mann, 30 är. Sender den til det firesifrede telefonnummeret som oppgis med intervaller pä femogtyve sekunder. Det finnes ungdommer der ute med kondomer i lommene. Binders og tamponger, sigaretter, en pästär han har klippet ut lommene slik at han skal kunne onanere uten at det synes. Sä kommer det en ny melding fra Las Vegas. Han ber meg ringe. Han eller hun legger ut nummeret sitt pä skjermen, det er ikke lov, men han gjor det, et uoppmerksomt oyeblikk hos SMS kontrollorene og nummeret slipper gjennom, ut pä skjermen, og f0rst virker det kjent, men jeg slär tanken fra meg og det kan bare vaere snakk om sekunder for han overoses av meldinger fra ungdommer som gjerne vil betro seg til ham om innholdet i lommene sine, historier om seksuelle eskapader, forholdet til foreldrene, alt du ber om, alt du ikke vil vite, men mä. Jeg ringer. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg ringer nummeret pä skjermen. Det er ingen som svarer. Jeg venter et par minutter, forsoker igjen, men det er fremdeles ingen der, og jeg gär og legger meg, det er vinter og fortsatt morkt, stiller klokken pä syv, utenfor leiligheten raser en ambulanse forbi, et oyeblikk opplyses soverommet av blinkende blä lys gjennom gardinene, og jeg kan 7 8 se meg selv, soverommet i blátt lys, det gir et inntrykk av at rom-met er dobbelt sá stort, dobbelt sá tomt, og sá forsvinner blink-ingen og lyden blir svakere og svakere, til slutt hek borte. Sover. Vákner to og en halv time senere. Pá vei til jobben stanser jeg ved butikken, legger kortet i postkassen utenfor. Sarah kommer ikke. Jeg fár en beskjed fra sekretaeren min idet jeg kommer inn i forvaerelset, hun er pá sykehuset, mořen hennes har bedt om en utsettelse av neste time, pá ubestemt tid. Jeg merker meg det og gár inn pá kontoret mitt, setter meg i stolen, min stol, den er slitt, det gronne trekket er nesten spjasret pá det venstre armlenet. Dagen, uken er en sakte glidende masse av sykdoms-beskrivelser i forskjellige fargenyanser. Som om pasientene kommer og gár fortere enn lyset. Torsdag. Vietnam. Hun er her igjen. Vi kommer ikke lenger. Arméne hennes er dekket av bandasje, opp til albuene. Borderline. Hun skader seg selv, umedlidende. Jeg tenker, du bürde ikke straffe deg selv. Du bürde klemme deg, sakre, forsiktig. Som en ballong. Men jeg sier det ikke. Hun ser pá meg, skjeler litt, hun kunne vasrt pen, men er det ikke. Sá spor hun meg hvordan jeg har det. Det er lenge siden noen har gjort det, og jeg vet ikke hva jeg skal si. Hun spor igjen: Hvordan har du det? Legger vekt pá ordet. Jeg sier: Vietnam. Hun sier: Tenkte meg det. Jeg sier dette fordi jeg ikke vet hva jeg skal si, det bare renner ut: Jeg sier at jeg var redd da de forste vietnamesiske bátflyktningene kom til Norge, jeg var redd dere skulle ta krigen med dere, jeg var redd det skulle bli krig her, og hele attitallet var jeg redd for at vi ikke passet pä grensene om natten, at Sovjet skulle komme rullende ned fra fjellet om natten, jeg sov ikke, jeg satt ved vin-duet, det trakk, mor kom inn nesten hver natt, holdt rundt meg, men jeg mente vi bodde for nasr, jeg spurte om vi kunne flytte, hun sa: Du blir forkjolt av ä sitte her, du mä sove, og sä en som-mer hogget de de storste traerne utenfor, borte pä marken, det äpnet opp, ble lysere, og etterpä rev man Muren, sa rev de Bosnia noen ar senere, men ingenting ble revet bort, det ble bare en storre äpning mellom oss, lettere a se oss fra gaten, fra fjellene og jeg har alltid gardinene trukket for, men jeg sover fortsatt ikke. Hun sier: Det gjor vondt, gjor det ikke? Jeg sier: Ja. Utenfor vinduet har det begynt ä sno. Jeg tenker pa faren for at det skal gä et skred pa kontoret, her, na. Faren er overhengende. Sa ser hun pä klokken, pä meg, tilbake pä klokken, og sä tomt, ut i lüften. Sä sier hun: Jeg vil at du skal bli med meg hjem i dag. Vil du det? Jeg svarer ikke. Blir sittende og se pä henne, vrir kulepennen mellom fingrene, som om jeg tenkte, men jeg gjor det ikke, jeg bare sitter der, sitter der og ser, horer meg selv si ja. Hun har bil, liten japansk selvfolgelig, airbagerstatning pä begge sider og ekstra stälbjelker i dorene. Hun bor utenfor byen, oppe i äsen, det er mer sno her enn nede i byen, det kan gä skred nar som helst. Jeg sier ingenting, det er helt stille i bilen, og hun styrer med rolige bevegelser, jeg tar meg selv i ä tenke at det 9 10 kanskje har hjulpet likevel, samtalene med meg, de siste irene. Eller at hun har helbredet seg selv, slik det har hendt at HIV pasienter har blitt friske, normest av tanken. Jeg gar bak henne opp bakken til huset, stir bak henne med hendene i lommene mens hun finner frem husnoklene i vesken, liser opp, jeg folger etter, dunker sno av skoene i karmen og gar inn. Jeg folger etter henne inn i stuen, det er nesten ingen mobler her, et stört ipent tomrom bortsett fra en sofa, et lite bord foran. Jeg setter meg ned, og hun forsvinner opp en trapp, kommer ned igjen et par minutter senere med et krollete magasin, et popblad fra sekstitallet, ser det ut til, amerikansk, jeg ser det for meg, automatisk og ung-domsromantisk, at hun har fatt det av amerikanske soldater den gang, kanskje som en slags trygghet, en gest, en vennlighet mot dem man egentlig var satt til i beskytte, og jeg ser ogsi det andre bildet for meg, Soldaten som glemte bladet igjen i kaoset da de gjennomsokte landsbyen hennes, brente husene, henrettet kommunister eller det som lignet mest, jeg vet ikke helt hvilket bilde jeg skal holde meg til, blir avbrutt av at hun begynner ä losne skjorten hun har pi seg, den bla, den hun nesten alltid har pa om torsdagene, og jeg fir meg ikke til a si noe, jeg ser bort, vekk, haper at hun bare skal skifte og ikke kle av seg for meg, gjore situasjonen vanskeligere enn den allerede er, det snor ute og det knaker i tunge lag sno pi taket av huset, jeg ser bort, men jeg ser at hun tar av seg behaen, legger den pa sofaryggen, stiller seg opp foran meg, jeg ser en annen vei, jeg ser ut, tenker at jeg ikke skulle ha kommet, at jeg skulle ha sagt nei, ikke blitt med, og hun sier: Se meg. Se meg, sier hun, og jeg har ikke noe valg, jeg mi se pi henne, jeg vil ikke, men jeg mi, og jeg vender hodet mot henne, ser pi henne, ser hva hun vil vise meg. Magen hennes, det ene brystet, skuldrene, huden her er misfarget, bolgete og krokodilleaktig, jeg tenker tredjegradsforbrenning og hun snur seg fra meg, ogsi ryggen hennes er odelagt, brannskadet, jeg ser pi henne, ser bort, ser ut, det snor. Hun begynner i snakke. Hun tar ikke pi seg skjorten, men begynner a snakke, det er ting hun ikke har fortalt tidligere, selv om det har vasrt hundrevis av gode anledninger til det, hun forteller om en morgen i 1969, en lordag, junilordag med bli himmel og lav sol over isen, det var den stilleste dagen, sier hun, vi var pa utflukt, hadde net-topp stitt opp da lyden kom. Fly. Metallic lakk mot solen. Forst gjor det ikke vondt. Med det samme du fir napalm pa kroppen, foles det bare ubehagelig, ekkelt, som slim. Men det brenner opp oksygenet, det er umulig i puste, det er si varmt, og jeg ser far lenger borte pi marken, ved et tre som ogsi brenner, han holder armene ut, ser mot meg, han ser si lei seg ut, mor vet jeg ikke hvor er, jeg husker det ikke, det er mye royk, det er varmt, og ni begynner det a gjore vondt, det lukter bensin av meg, det kleber til huden, etser seg inn og jeg forsoker i dra av meg klasrne og far roper at jeg skal sti stille, at jeg ikke skal gjore det, sti stille, roper han, men det er si varmt og jeg forsoker ä rive av meg de brennende kla^rne, de sorte klasrne, og si eksploderer det igjen og jeg ser at far fir det i ansiktet, jeg horer at han skriker, si forsvinner han, han snur, han loper innover i skogen, jeg forstar det ikke, det er si mye royk og far loper inn i skogen, jeg horer ham, og jeg stir pi marken og forsoker i rive av meg skjorten og det gjor vondt, og jeg ser ned og oppdager at jeg ikke lenger har skjorte pa meg, at det er huden jeg trekker av, skreller bort. Jeg tror jeg begynner a grine, men kanskje er jeg bare helt stille, jeg vet ikke, husker ikke, og si horer jeg stemmer jeg ikke kjenner, roping, amerikanske soldater kommer mot meg, de tommer vannflaskene 11 12 sine over meg og jeg roper stopp, for det gjor vondt, det gjor sá innihelvetes vondt, som á barbere bort tannkjottet, forstár du? Sá sovner jeg. Jeg besvimer ikke, jeg sovner. Vákner i lüften, i et helikoptér, og jeg kan se ut, jeg ser huset várt, der nede, jeg ser mor ved siden av meg i helikopteret, hun holder meg i hánden, hun snakker, men det kommer ingen 1yd, og jeg ser ned, jeg tror jeg ser far, at han loper, innover i skogen, sá langt bort han klarer. Hun tar pá seg beháen, skjorten, knepper den igjen, jeg ser pá henne, sier ingenting, hun tar opp bladet, gir det til meg. Hun fikk det pá feltsykehuset, en av sostrene der, det var gammelt likevel, alle de andre hadde lest det, sa hun, sá jeg fikk det. Hun ber meg slá opp pá side 67, jeg blar opp, hun má ha sett mye pá denne siden, bladet ápner seg nesten av seg selv pá det riktige stedet, det er et fotografi i sort hvitt, det dekker nesten hele siden, bilde av publikum, amerikansk konsertpublikum, pá de to forste radene sitter det bare tenáringsjenter, alle i kjoler, nye kjoler med bretter i, alle har de hvite sko, men i forskjellige utforelser, og ansiktene dereš er helt fra seg, de holder seg pá kinnene og munnene dereš er vidápne, de roper, skriker, oynene pá stilker, de ser ut som om de kan komme til á eksplodere nár som helst, de er fra seg av lykke, dette er det aller storste oyeblik-ket i dereš liv, og pá radene bak, noen barn, gutter med ŕlirende ansikter og bak der igjen, modrene, litt eldre j enter som smiler, i all forlegenhet, ansiktene halvt bortvendt fra scenen, og jeg leser teksten under bildet, det er tatt under en Elvis konsert i 1957, og selv om det ikke er med i bilderammen ser jeg Elvis pá scenen, det blikket, gitaren, hoftene, háret, og jeg ser opp og ser at hun har gátt bort til stereoanlegget, det blir stille noen sekunder, sá fylles rommet til lyden av Elvis, og hun danser, danser frem og tilbake over gulvet, sakte, helt stille, Ute av rytme, vaklende, og det har sluttet a sno. Hun sier: Se godt pä det bildet. Se alt du klarer, for du kommer aldri til a se det igjen. Det tas ikke slike bilder lenger. Det er kanskje det som er sä trist. Og vi gikk glipp av det. Det at jeg aldri kunne sitte slik, pa forste rad, med vidapent ansikt og tenke at nä, akkurat nä, er jeg lykkelig. Der har du Vietnam, som folelse, det at det aldri kan bli slik, at jeg alltid skal sove pä siden hver natt, fordi huden fortsatt er for om til a ligge pä, at jeg ikke skal kunne vgere sä ubeskyttet noen gang, sä uskyldig, sä ekstatisk, som pä det bildet, det er det som gjor vondt. At jeg er sä nasr det bildet, at jeg er pä forste rad hver gang jeg horer ham, hver gang jeg spiller av en av platene, men at jeg aldri kan vasre der, fordi det ikke gikk som det skulle, fordi det pä et tidspunkt ble Vietnam. Fordi ingenting ble slik som det skulle. Kan hende er det derfor jeg mä skade meg selv. For ä reversere prosessen, kanskje. Det hender jeg tenker at om jeg bare skader meg nok, vil jeg kunne snu historien. At ting vil bli som de skal. Det hender jeg drommer at jeg er pä den konserten der. At jeg sitter der, pä forste rad, i ny kjole, med venninnene mine, og vi skriker, her-regud som vi skriker. Det hender jeg husker oyeblikk fra konserten, fra timene for, falske, opparbeidede minner av meg og venninnene mine utenfor konsertsalen. Det hender jeg bare husker det som bürde ha hendt. Jeg blir ikke bedre, blir jeg vel? Jeg sier: Jeg vet ikke. Nei. Hun sier: Tror du det gär bra til slutt? Tror du vi alle er gode? Jeg sier: Jeg vet ikke. 13 14 Hun sier: I dag var siste dag. Neste torsdag kommer jeg ikke. Jeg sier: Er du sikker? Og hun smiler, men hun er fortsatt ikke pen. Jeg kommer hjem. Det er morkt. Jeg har enna ikke kj0pt lyspsere. Jeg har ikke mat i kjoleskapet, har glemt det. Kan ga ut igjen senere, butikken pa hj0rnet er apen til ti. Det er uansett ikke mye jeg trenger, mye jeg spiser. Skjermen pa pc en blinker en gang for bildet blir klart og oppstartprosessen er gjennomfort. Jeg gar inn pa nettet, S0ker opp Eliza. Eliza er alltid klar. For Eliza finnes ikke lange dager. Jeg gar rett pa. Jeg skriver: Is this the end of the world as we know it or is it just a feeling? Eliza: Please go on. Jeg skriver: Do you think everything will work out in the end? Eliza: Oh, I think everything will work out in the end. Jeg lar det sta slik en stund, reiser meg, gar inn pa kjokkenet, henter et glass vann, telefonboken min, gar inn i stuen igjen, tilbake til pc en. Jeg skriver: I am not doing any progress, am I? Eliza: How long have you been not doing any progress? Jeg skriver: This is the last time we talk. I have to go no. Sorry. Eliza skriver: Can you elaborate on that? Jeg: Do you worry? Hun: Oh, I worry. Og oyeblikket etter har jeg logget meg av igjen, slatt av pc en. Sä slar jeg opp i telefonboken, oversikten over pasienter, finner det jeg leter etter, hun er den eneste med utenlandsk etternavn, henter telefonen, slar nummeret. Venter. Hun tar telefonen pa det tredje ringesignalet. Jeg gar rett pä, jeg smiler i stemmen. Jeg sier: Vil du bli med meg til Graceland? Hun sier: Graceland? Jeg sier: Ja. Ja, sier hun. Etter at jeg har lagt pä, slär jeg av pc en, gär inn pä soverommet og henter koffertene mine, begynner ä brette klasr fra skapet, leg-ger dem pent ned i koffertene. Skjortene mine, buksene. Morgenen etter kommer jeg til ä fä kort. Fra Eliza. Det kommer til ä stä: Ville bare si at jeg er forferdelig glad i deg. Og at det kommer til ä ordne seg. Jeg er her for deg. Eliza. 15 16