M.B. LANDSTAD
Juleskikker
Skikker og sagn fra Telemark
For jul er det en travel tid i bondens gárd. Det er sá mye som da má vaere ferdig, og det má sorges for god forsyning báde ute og inne for at man siden kan holde héilagt uforstyrret og ha noe ä gjore seg selv og sine gjester til gode med. Mannen stár opp i otta og reiser til skogs. Det kan vaere for á hente hoy som han har en mil eller lenger borte fra langheiden. Da gár hesten langsomt over snomarkene pá truger og bonden pá sine ski. Eller det kan vaere for á hente torrgran eller fůru som han skal ha til juleved, eller silju og bjork sóm han skal ha til beite for krotteret. Og jo storre beitekosLhan har i tunet; jo flere vedlag har han i svalen og skjulet, jo hederligere synes han det er, og folk vil da straks se at han er en nytug mann. I tillegg kommer det at sieder, gogn og greier rnkfides^ og at bondens hest má stul ks bedře enn til vanlig. For han má jo ikke ha skam av den nár han kjorer kjerringa til kirke.
Husmoren, hennes dotre og piker har det ogsá onnig, pá hver sin vis. Det skal brygges og bakes, vaskes og strykes, veven skal vaere vevd, sokkene skal vaere spitej vantene säumet, stakken svertet og rynket. Kort sagt: Det er en ivrig virksomhet, slik at man má bruke báde langt kyeldssete og tidlig otte om tiden skal strekke til! Men aldri gár arbeidet lettere og raskere fra hánden, aldri er sinnet mer oppromt under de moysommelige sysler, for man har jo den kjaere julen i vente. Enhver, ja selv den fattigste mann, anstrenger seg for á ha noe til jul som man kan gjore seg til gode med. Og her kommer da alltid olet til á innta fersteplassen.
11
Telebonden bruker sterkt og hgttgätt 0L En t0nne malt og 4 ä 6 merker humle mä han ha til en t0nne 0I, men et godt glass av dette er da ogsä istand til ä beruse. Omsider er 0let brygget og klart til ä bli lagt i kj eueren, og da fär bonden seg en kveik. Den kalles spunsedrykken. Det er en forsmak pä julen.
Pä juleaften skal budeien gjore seg tidlig ferdig i fjoset og alle mä skynde seg slik at man er ferdig til tiden. Husmoren har allerede kjernet ferskt smor og sitter nä foran bordet be-skj eftiget med ä fä istand det som nest etter olet er det viktig-ste og mest uunnvaerlige av bondens julekost, nemlig kling. Foran henne ligger en stor bunke av tynne flatbrodleiver som er bakt av rugmel. De er r0dde (oversmurte) med melk for ä fä et mer innbydende utseende. Kvelden f0r blir de dynket med vann og fär pä den mäten den nodvendige mykheten, slik at de kan legges i folder.
Av disse leivene tar hun for en ad gangen, griper et stykke sm0r med neven og kliner det pä med fingrene, idet hun med stor ferdighet f0rer hoyre händs tommelfinger fra venstre mot hoyre over leiven, og deretter de to forreste fingrene tversover ovenfra og nedover, sä kliningen danner et kors over hele leiven. Ä bruke kniv (junge) til dette anser hun for ä vaere bäde ubekvemt og til bry. Det er bare fanteskikk, det, sier hun. Dernest legger hun leiven sammen med den päsmurte siden innover slik at den danner en spissvinklet trekant. Sä stryker hun en kors pä oversiden med fingrene, stabler dem opp i en kurv eller en stor eske og legger etjürg oppä for at de skal bli slette og glatte. Jeg har sett en kone som under denne beskjef-tigelsen brukte sin egen rumpe som farg, idet hun for hver kling hun fikk ferdig, lettet litt pä seg og puttet den under. Men til tross for alt dette, smaker klingen hennes fortreffelig. -(Note: Jeg gjer oppmerksom pä at kunsten minst er sä gam- "
mel at ogsä gygra har smurt kling pä samme mäten. Det kan man se av de steinhellene som kalles gyvreklin).
I mellomtiden er mannen beskjeftiget ute. Han rydder opp i tunet, setter gogn og greier til side, mäker veier i snoen, stri-gler hesten og gir den havre og meldrikke. Endelig tar han et kornband (spikkeband), binder det pä en stang og reiser det opp utenfor läved0ren. Det er et takknemlighetens og kjaerlig-hetens tegn; han vil glede dem som hverken kan sä eller hoste eller sänke i lader. Det er ingen mann, hvor fattig han enn er, som ikke yter dette offeret, og selv ved hver husmannshytte har spurven sitt nek til julekveldsmat. Likevel har jeg en gang sett en gärdmann snyte de stakkars smäfuglene, idet han satte opp en lime som han hadde stukket en del strä og aks i.
Derpä vigsler bonden husene ved ä stryke et tjaerekors over alle dorer. Det gjor han for at äsgärdsreia og annet trollskap som saerlig pleier ä vaere pä ferde ved juletider, skal la hans hus vaere i fred. Nä skal alt stell vaere ferdig; familien skal samles og spise undälen. Og nä lyder kirkeklokkens hoytide-lige toner gjennom dalen og minner om den hellige fest som stär for doren. Da reiser bonden seg, tar riflen sin ned fra veg-gen, gär ut pä tunet og skyter tre gledesskudd. Det kalles ä skjote inn jdi. Det er imidlertid uvisst om disse skuddene opprinnelig hadde mer til hensikt ä skremme trollene enn ä love Herren og innvie hans fest. For det finnes ikke noe mer pälitelig middel mot all trollskap enn krutt og kuler eller borseskudd; for dem mä bäde tusser og nisser flykte.
I mellomtiden er det tilberedt et stört kar med laug i bad-stua eller ildhuset. Familien skal lauge seg. Forst stiger bonden selv ned i lauget, deretter kona hans, siden barna, det ene etter det andre. Deretter gär drengene i badet og endelig til sist tjenestepikene. Og av dem mä hjuringjenta finne seg i ä vaere den aller siste. Det sies at man i riktig gamle dager ildet
12
13
opp i badstuen og at man när man hadde badet seg der, sä sprang man naken ut og veltet seg i sn0en slik som finnene og russerne ennä gjor.
Etter badet iforer alle seg rent linnet og helgeklasr, og det er en skam ikke ä ha et nytt plagg til jul. Og etterhvert som barna og tjenerne kommer opp av laugen og trer inn i den pussede stuen, der et stört bäl blusser pä skorsteinen som bonden og kona hans har stilt seg foran, hilser de pä hverandre med händtak idet de sier: - God dag, gledeleg jol og velsignelse og alt det som godt er! Derpä rekker kona dem et stykke kake og bonden dem en skäl ol idet han drikker enhver til og sier gutär! Det tar lang tid for laugingen er til ende og i mellomti-den gär olskälen rundt under samtale og lystig skjemt.
Ingen mä gä i besok pä juleaften. Derimot behandles alle husets folk helt ned til den ringeste av tjenerne som kjaere gjester av bonden og kona hans, og hele anretningen er et gjestebud for husets folk. Forst ved midnatt kan det festlige aftensmältid holdes. I alminnelighet sitter man oppe hele nat-ten, dog bruker noen ä legge seg etter laugen. I mellomtiden dekker hustruen bordet med en ren duk. Oppä legger hun store bunker med flatbrod, kling og smä rugkaker som er stekt mellom to takker (baksteheller). Likeledes setter hun ut store smorstykker og ost og rakaure pä tinnfat. Nä koker hun ogsä en melkegrot og legger et stört smoroye i hvert fat. Men hun har ogsä noen hun mä huske pä utenfor huset. Likesom kvernknurren har fätt sin kling, tar hun nä et fat grot under forkledet sitt og skynder seg bort til vettehaugen, der hun setter det ved roten av den store bjorkestammen. De som nä so-ver blir vekket igjen, og sä samler hun alle til bords og ber dem fä seg mat.
Den gamle skolemester.som vi har fätt en del opplysninger om dette fra, sier at de da forst griper til groten, duver vel i
den store smerkjella og syper godt rjomemjäkk attät. Siden eter de flatbrod, smor og rakefisk, deretter lefsekling og gomme, pg endelig rugkake med smor og ost pä. 01skälen gjor i mellomtiden sin vandring fra mann til mann rundt bordet. I den senere tid folges den ogsä av et stäup med brenne-vin som enhver drikker sä mye av som han lyster. Nä legger alle hendene sine sammen og leser for maten, som det heter. De holder altsä sin bordbonn, hvoretter husbonden som sitter i hogsetet istemmer juleverset. (Note: Pä samme mate satt presten i gamle dager til bords midt blant sine barn og tjenere - og sannelig har jeg seh ofte hatt lyst til ä gjore det samme). Sä synger alle med aerbodighet og andakt to ganger:
Et lite barn sä lystelig
er fodt for oss pä jorden
av en jomfru ren og hellig,
han ville vär Frelser vorde.
Hadde ikke Guds sonn sin manddom tatt
da hadde vi alle sammen blitt fortapt,
han er vär salighet alene.
Vi takker deg, soteste Jesus Rrist
at du menneske er blitt,
vokt oss 'fra helvetes pine.
Etter at dette er sunget, reiser alle seg, tar hverandre i hendene og takker for maten. Nä hersker det alminnelig munter-het og glede; olbollen gär av og til omkring i läget, og snart hores et stey som straks blir besvart. Snart danser gutten en hailing og tar ogsä jenta opp til en hailing der hvor en spille-mann er til stede. Bonden selv, som nä har fätt seg en kveik, gär ut pä timet og skriker, og skriket blir gjentatt pä alle gär-
14
15
dene rundt om i dálen. Det skal nemlig h0res at man har noe á g)0re seg lystig med.
Hele denně natten sitter man oppe, det kalles jolevake, og nár den er over farer man i flokk og folge og ofte med lite sans og samling til kirken. Men det var i gamle dager, sier skolemesteren var, og ná er det bare hjartdolene som enná holder uskikken ved like. I gudfřyktige familier er det anner-ledes. Der tar husbonden etter máltidet salmeboken sin og holder aftenbonn og synger alle de salmene som horer til forste juledag og som handler om den Herre Jesu fodsel. Siden sitter man omkring áren og samtaler, baker benene og drikker til máte, hver som han lyster, og sá gär man til sengs. Men bordet fortsetter á stá dekket og forsynt med mat hele julen gjennom.
Ná má vi ogsá omtale jolestolen. Det er en skikk som jen-tene og guttene har hart fra gammel tid. Nár alle er gátt til sengs, tar jenta en kubbestol og setter i hogsetet. Pá den henger hun alle de klasrne hun vil gá til kirke med pá juledagen. Intet, ikke engang en knappenál som horer til drakten, má mangle. Foran pá bordet setter hun tre skáler, en med 0I, en med melk og en med vann. Derpá setter hun seg ved den andre enden av bordet, og sá má hun uten á la oynene vike fra klgerne og skálene, sitte váken og ubevegelig og stirre pá det hele natten. Da skal hun fa se den personen som hun er lagin til.! fá. Da vil kjasresten hennes komme, og av hans adferd fár hun vite sin tilkommende skjebne. (Note: In efigie, det er an-tageligvis drangen eller fylgi hans hun ser. Om det i tillegg brukes besvergelser eller trylleformularer, har jeg ikke klart á fä rede pá, men det synes ikke urimelig). Drikker han av olskálen, blir de rike folk. Drikker han av melkebollen, fár de finne seg i á ha det daglige brod. Men drikker han vann, spár det fattigdom, og det slár aldri feil. Derte kalles á sita gloms.
Steinar Ketilson Trangkleiv satt gloms engang og fikk se den jenta han siden fikk. Men han sa at hvis han hadde visst at det var sá stygt, sá ville han aldri ha gjort det. - Det skal vaere noe reddsomt ved synet, men hva det bestár i, skal jeg ikke kunne si.
Om morgenen pá juledagen skal husmoren veere forst oppe, nore opp varmen og stelle til rettes. Deretter begir hun seg til de sovende, vekker dem og gir dem mat pá sengen. Det er en lefsekling med gomme pá, og hun gár forst til husbonden og siden til barna og alle tjenerne. Hun har gjerne med en dram og en olskál ogsá. Nár alle har statt opp og har ifort seg sine beste klasr, basrer husmoren firem störe fat med kokt sot melk. I derme har hun tatt kald, hakket grot og et godt stykke smor. Derte er joledogurd, og til den spiser man rakefisk, kling og kake sá mye man vil, akkurat som pá joleftan. Og sá belager man seg pá á reise til kirke etter at husbonden har holdt bonn.
Hest og slede er oppstaset til det beste. Halen er flettet, maněn klippet, sangklokkene skrudd pá hovret og et bissei med snokepanner er lagt i hestens munn. Hustruen er ifort sin damaskes vatterte halvkápe, sko med solvspenner og hodet innhyllet i en mengde skaut og silkeplagg. Hun setter seg i den broget malte karmsle_den og svopes inn i et staselig äkle, mens en liten datier fár sitte i sledakaret (dompen). Husbonden selv stár bakpá meiene. Han baerer sin kones flid og dyk-tighet til syne báde pá vanter og vest som er baldyrte helt til de ytterste ender. Bakenfor folger husets gutter og piker til fots og pá ski. Jo lenger de ná kommer fremover pá veien, desto flere kirkefolk kommer det til fra andre gárder. Slik sluttes det folge, sánn at det til sist dannes en lang rekke av kjorende og gáende. Guttene kappes da om á lope utfor de bratteste bakker, og mang ei jente gjor skam pá gurten, idet hun setter etter ham utfor láma med oppstottet stakk og ut-
16
17
strakte hender. Treffer det seg sá heldig at bonden har en fiat mo á passere eller enda bedře en háleis (hális) - sá fár han anledning til á vise hva slags hest han har, og da blir det en kappkjering med skrik og skrál som kan hores og sporres vidt og bredt.
Á borkin tráva, eg vil 'kje ljuge -han flaug ikringom dei fir og tjuge, sá kom Verpebonden med Bláen sin, dá rauk dei alle sá naer som min.
Ved kirken motes de ná alle glade. Der lyder fjernt og naer i folkeflokken den vanlige hilsen: Guddag, gledeleg jol, lykke og velsignelse og alt som godt er! Her gis det og tas det imot invitasjoner, og man vender ofte tilbake ledsaget av slekt og venner som kommer pá besok. Hjemme har i mellomtiden kjottgrytene dampet lenge over ilden. Vár skolemester sier at de er forsynt med oksekj0tt, fárekjott, grisekjott og alle slags rare p0lser. Erter kveldens máltid pá juledagen, og den bestár for det meste i kjottmat, leser husbonden bordbonnen og syn-ger tre ganger dette verset:
Lovet vasre du Jesus Krist, at du Menneske vorden est fodt av en jomfru ren og klar, ti gleder seg alle engleskar Kyrie eleis!
I gamle dager ble det drevet et betydelig uyesen i otta pá andre juledag. En levning av dette er stadig blitt tilbake. Jenter og gutter kappes om á stá tidlig opp og feie, guttene stallen og jentene fjoset. Dersom de ikke er tidlig oppe denně dagen,
blir de dovne hele neste ár, heter det. Den gutten som stár forst opp og som fár feiet for jentene etter at han har feiet for egen dor, han tilfoyer dem en stor skam, og omvendt. Med denne moroa loper de tidlig i otta om hverandre ofte langt av garde og med kosten i hánden for á skjemme ut de sen-drektige og sovninge. Det blir ofte mye moro av dette, for ofte moter gutten den jenta han vil feie fjoset for, pá vei til seg. Dette kalles á kappast med fuglen frceke. Dessverre hender dět at derme uskyldige leken ender med sorgelig ulykker. For eksempel skjedde det for noen ár siden at noen piker i Vrádal som i det lystige aerend lop over isen, falt gjennom og druknet.
Annen juledag begynner forovrig folk á besoke hverandre, og ingen som kommer til gárds som det sá er den fattigste stodder, má gá uskjenket bort. Det ville vaere á bsere jula ut, og det tar velsignelsen bort fra huset. Ná hender det seg nok at fattigfolk til tider benytter seg av dette, men nár de gjor seg slikt til vane, fár de ogsá finne seg i á bii kalt for snikegjester. - Ná er det vanligvis i grannelaget ett eller annet heim-komrneral, bryllup eller barsal som gir anledning til glede, -og forresten er det ná beilernes tid til á melde seg for sin el-skerinne. Nyttársaften feires pá samme máte som julekvel-den, bořtsett fra at ná lauger man seg ikke. Etter máltidet syn-ger husfaren dette verset:
For sádan din miskunns gaver,
0 Fader i hemerik, som du oss givet haver, takke vi deg inderlig.
1 Jesu Kristi navn vi bede deg sá sáre gi oss et fredelig áre
18
19
(2. gang: frydelig) (3. gang: fruktbart) Deg til asre og oss til gavn.
De fire siste strofene gjentas tre ganger.
Erter dette kommer Helligtrekongersaften, trettanhelgin, som b0ndene fra gammel tid setter stor pris pä. Trettandagin er den gamle juledagen, sier de, og har pä en mäte rett i det. Dagen i forveien er Eldbj0rgdagin, da drikker man Eldbjers-miime. Treltaneftan helligholdes forovrig med samme festlig-het som juleaften. Erter mältidet synges dette verset:
■
^Ere vasre deg, o Gud!
Ennä holdes det helg i ätte dager inntil tjugondagin som er det siste i julen. Da mä man pä nytt ta striskjorta pä og bite i havrelefsa. Nä er t0nna tom og tappen torr; julekosten er kvit og torrgrana tryter i skälen, sä nä mä det ny anstrengeise til for ä holde huset ved like. Den siste delen av denne lange juletiden kalles ellers smäjolin (smäjolom), og i denne tiden tillater man seg ä utfore enkelte huslige beskjeftigelser.
20
Päske og pinse
Det er ikke mye ä si om mäten de ovrige fester feires pä i hjemmene. Unntagelsen er selve hoytidskveldene. Da holder man gjerne et festlig mältid der man ved slutningen synger et hoytidsvers, men ellers skiller ikke disse festene seg nevne-verdig fra andre helligdager. Bonden brygger riktignok ol og hustruen smorer noen kast (Note: Et hast er fire leiver eller lefser) kling og man lever noe bedre enn til vanlig, men det er langt fra slikt stell og stoy som i julen.
Som en erindring om katolsk tid da man ga seg selv bots-ovelser ved selvvalgte lidelser, mä vel skikken ä gi ris pä sengen langfredags morgen betraktes. (Note: Noen steder snak-ker man om fastelavnsris). Nä brukes dette mer som en spok, men tidligere er det rimelig ä tro at det var alvorligere ment. Det antydes ogsä i det navnet spoken har i Telemark, nemlig langfredagsskj erpa.
En levning fra den katolske fasten finner man ogsä i en armen skikk som helt til det siste har vaert alminnelig i norske fjellbygder, nemlig ä spise askebakt maltkake pä langfredag. (Note: Askebakt = stekt. Jeg husker fra min barndom en lek der vifikk feigende spersmäl: «Vil du ha askebakt kake eller solbakt stump?». Pä grunn av det mer tiltalende navnet pä Stumpen, hendte det at noen valgte den. Men da ble man styg-gelig lurt, for da fikk man bare en hestelort). I Gudbrandsda-len for eksempel, lages til denne dagen en kake av rugmel og malt. Ogsä etter at den er stekt, ser den ut som en deig. Den spises med sur sild til pä langfredag, ellers aldri.
21
Juleskikker, ordliste
s.ll
ä gj0re seg til gode langheiden beitekost (m.) nytug (adj.) ä faeles ä stulle/s onnig (adj.) ä spite
kveldssete (n.) s. 12
hettgätt (adj.) malt (n.)
mark, pl. merker (f.)
humle (m.)
kveik (m.)
farg(n.)
s. 13
gogn (f.)
greie (n.)
ä strigle
ä sänke i lader
lime (m.) undäl (m.) ä skjote joli
laug(m.) hjuringjente (f.)
ä nyte
kvistdunge, kvisthaug flittig, dyktig
ä bli satt i stand, repareres ä fore husdyr/ fores, mates travelt ä strikke
arbeidstid inne om kvelden etter at dagens utearbeid er ferdig
när 0let stär og gjaerer naer ovnen (da blir det sterkere enn ellers) t0rket og spiret korn vektenhet, 1/4 kg (250 gram)
en plante (humulus lupulus),man bruker den t0rkede frukten til 0lbrygging 1. en oppkvikker, ny kraft, 2. gjaer, gjaeringsstoff en presse
et redskap
hestesele med tilbeh0r
ä pusse, ä b0rste (vanligvis brukt om dyr)
ä samle seg et lager av noe (bibelsitat fra Matt. 6, 26: «se pä himlens fugler, de ... sanker ikke i lader, men deres himmelske far f0r dem likevel»
feie kost
middag, ca. kl. 15
ä skyte
jula
et bad
gjeterjente
s. 14
linnet (n.) gutár! rakaure (m.)
kvemknurr (m.) vettehaug (m.)
undert0y skal! (godtárj
0rret som er rak, om ferskvannsfisk som har blitt gjaeret og myk med škarp smak
ovematurlig vesen som bodde i vannet ved kverna, og kunne stoppe den
den haugen der nissen/haugebonden bodde (kanskje av og til gravhaugen etter den f0rste som dyrket gárden)
«Den gamle skolemester»       Nils Svennungsen, Landstads (private) skolelaerer, som ogsá sendte
ham en oppskrift/en kompilasjon av Draumkvedet
s. 15
smerkjelle (f.) ů sype
rjomemjákk (m.) gomme (m.) rugkake (f.)
a legge hendene sammen «Et lite barn sá lystelig»
sm0rkilde, «sm0r0ye» midt i gr0ten á drikke
«r0mmemelk», sur helmelk en slags ost rugbr0d
á folde hendene
en dansk julesalme oversatt fra tysk/latin, kjent fra 1422
stev (n.) s. 16 áre (m.)
«baker benene» er lagen til s.17
joledogurd (m.) (dugurd, m. h0vre (n.) snokepanne (f.)
(improvised) firelinja strofe, lyrisk eller satirisk innhold, synges ofte «pa skift» 5 pen grue
sitter med bena naer varmen, sa de blir veldig varme som lagnaden har bestemt deg til
julefrokost
mSltid mellom morgenmat kl. 6 og middag kl. 12, altsa kl. 9) bogsele til hesten, av tre
7
á baldyre lám (f.) stakk (m.) s. 18
háleis (m.)
«Ä borkin tráva»
á brodere, saerlig med s0lv- eller gullträd (ski-)spor, jf. slalám = skispor i hellende terreng sidt (gammeldags) skj0rt
blank is et stev
«Lovet vaere du Jesus Krist» julesalme etter Martin Luther, gjendiktet til dansk av N. F. S.Grundtvig
uvesen (n.) s. 19
stodder (m.) uskjenket (adj.) heimkomme0l (n.) bars0l, barsel (n.) beiler (m.) s. 20
trettanhelgin tjugondagin
uskikk, dárlig skikk, noe nedbrytende
tigger uten á fá 0l
feiring av at noen har kommet hjem, eller innflytterfest i nytt hus
(fest etter) f0dsel, eg. barns0l
frier
trettendagen, (trettendedag jul) 6. január tjuendagen, 13. január, «tjugendags-Knut sopar jula ut»
3