Kilders grad av faglighet og vltenskapelighet
De kildene som kan brukes i en oppgave, kan ha ulik grad av faglighet og vitenskapelighet.
Kilder satt opp etter vitenskapelighet
1. Fagfellevurderte (peerreviewed) boker eller artikler
2. Andre akademiske tekster, for eksempel laereboker, oversiktsartikler
3. Allmenne faglige tekster, for eksempel debattboker, monografier
4. Populaervitenskapelige artikler
5. Andre «hverdagstekster», for eksempel aviser, ukeblader, brosjyrer
At en artikkel er fagfellevurdert vil si at fagfolk innenfor emnet har gatt n0ye gjennom artikkelen og gatt god for dens faglige kvalitet. Artikler i velrenommerte fagtidsskrifter er normalt alltid fagfellevurdert. Selvsagt kan ogsa andre kilder enn de vitenskapelige innga i oppgaver, men poenget er at de ma brukes og vurderes ut fra sin faglige og vitenskapelige status. Populaervitenskapelige artikler i for eksempel Kvinner og Klcer kan vaere OK som primaerlitteratur, men ikke som sekundaerlitteratur. Intervjuer med sitater av for eksempel forskere og forfattere kan imidlertid anses som et unntak.
Hvorfor bruke sekundaerlitteratur?
Mens noen studenter bruker sekundaerlitteratur for mye og for refererende, er det andre som er for uvillige til a bruke slik litteratur fordi de mener at det gjor dem uselvstendige. De har altsa problemer med a trekke inn and-res tekster i stedet for a si noe selv, slik de oppfatter det. I forbindelse med et kurs om bruk av primaer- og sekundaerlitteratur ba vi de cirka hundre deltakende studentene om a skrive ned hva de henholdsvis visste og var usikre pa med hensyn til bruk av litteratur i oppgaver. Mange nevnte at de ikke hadde lyst a skrive pa bakgrunn av sekundaerlitteratur. La oss se pa et eksempel:
... skal det brukes teori hentet fra andre i en oppgave? Teorien innenfor humaniora er jo strengt tatt ikke annet enn tanker folk har hatt; det er jo bare et trossporsmal om man synes teorien er god eller darlig. Man kan like gjerne argumentere selv. Eller er humaniora virkelig a gjore seg dum og bare laere a lese og referere de «vise»? Hva er formalet med a stotte seg pa en teori hvis teorien er feil?
Dette er et (forforende) synspunkt vi kjenner igjen fra mange samtaler med studenter, men det a bruke andres tekster er forutsetningen for a si noe selv, ikke alternativet til det. Selv om noe sekundaerlitteratur kanskje kan reduse-res til «tanker folk har hatt», kan vi ikke under noen omstendigheter erstat-
Den gode oppgaven