Noveller og kortprosa på 1900-tallet NORGE Litt historikk •Novelle kommer av det latinske ’novus’ som betyr ’nyhet’. •Med Giovanni Boccaccios verk Dekameronen fra rundt 1350, ble novelle også bruk som litterær sjangerbetegnelse. •Andre knytter novellen tilbake til middelalderens fabler, legender og anekdoter. Tusen og en natt fra rundt år 900 blir også vist til som noveller. Mulig sjangerdefinisjon n I Litteraturvitenskapelig leksikon finner vi følgende definisjon av novellen: ”[…] underavdeling av episk diktning, relativt kort fiksjonsfortelling som innenfor sjangeren epikk kan innplasseres mellom andre kortformer som eventyr, fabel, anekdote og parabel på den ene side, og epos og roman på den andre side.” (Lothe 1997:175) n Novelle – noen mulige sjangertrekk nEn novelle er kort i forhold til en roman. nEn novelle starter ofte in medias res. nNovellen foregår som oftest innenfor et kort tidsrom, på begrenset plass og med få hovedpersoner og bipersoner. nNoveller har som oftest en spenningskurve som stiger mot en topp mot slutten av novellen eller vendepunktet. nSlutten er gjerne åpen, Sammenlignet med en roman er novellen ofte komprimert, kun det viktige er tatt med. n Man bruker ofte antydninger fremfor klartekst. n Novelle – noen mulige sjangertrekk nLengde n”a short story can be read in one sitting.” (Edgar Allan Poe) nEn muntlig fortellertradisjon n”Ei novelle bør ikkje vare lenger enn det tar å drikke ei flaske raudvin.” (Ragnar Hovland) nBegivenhet n”Hva er vel en novelle, annet enn en uhørt, inntruffet begivenhet.” (Johan Wolfgang Goethe) nTematikk n”Novelleskriving er ein krevjande sport, ein slags litteraturens 400-meter.” (Ragnar Hovland) nBegynnelser og avslutninger n”Novellen skal være som et godt utført sleggekast.” (Jan Kjærstad) nSjanger som en forventning til teksten n Norsk, svensk og dansk litteratur ved tusenårsskiftet nVi ser flere tendenser på samme tid: nNarrativ utfoldelse (Saabye Christensen, Jan Kjærstad, Kjartan Fløgstad, Tore Renberg, Karl Ove Knausgård, Sara Stridsberg (Drömfakulteten), Carsten Jensen). nEn utvikling mot det enkle, enten i form av naivisme (Erlend Loe og Beate Grimsrud) eller minimalisme (Hanne Ørstavik, Kjell Askildsen, Helle Helle (Ned til hundene) og Naja Marie Aidt (Bavian)) n . nSvětová literatura nGoethe: Novelle 1827 nGogol: Nos 1836 nGogol: Plášť 1842 nPoe: Zánik domu Usherů 1848 nPoe: Jáma a kyvadlo 1842 nTurgeněv: Lovcovy zápisky 1852 nA. Schnitzler: Die Traumnovelle (1928) nSkandinávie nSt.St. Blicher 1832-33 nKřesadlo 1835 nStín 1847 nSynnøve Solbakken 1857 nFaderen 1860 (Småstykker) nNoveletter 1882 (Karen 5 s.) Norske forfattere nTarjei Vesaas (1897-1970) nJohan Borgen (1902-1979) nTorborg Nedraas (1906-1987) nCora Sandel (1880-1974) nGunvor Hofmo (1921-1995) nTor Ulven (1953-1995) nGro Dahle (1962) nFrode Grytten (1960) nJohan Harstad (1979) nBjarte Breiteig (1974) n ”Hundene i Tessaloniki” av Kjell Askildsen nKjell Askildsen debuterte i 1953 med novellesamlingen Heretter følger jeg deg helt hjem. nDet virkelige gjennombruddet kom først på 1980-tallet med de stilistisk utsøkte minimalistiske novellene, bl.a. Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten (1983). nHan ble tildelt Svenska Akademiens nordiske pris 2009. n n ”Hundene i Tessaloniki” av Kjell Askildsen nFra Hundene i Tessaloniki (1996) nAskildsens samlivsnoveller nIsolerte menneskers ensomhet og desillusjon nAskildsens noveller har blitt beskrevet som metafor-fattige og hyperrealistiske nFortellemåten er konkret. Det innebærer bl.a. at alt som har med eksistensielle temaer å gjøre, er koplet til konkrete, ofte trivielle rekvisitter som sigaretter og vinflasker nEt språklig og sosialt spill nDet paradoksale forholdet mellom taushet og tale nMislykket kommunikasjon mellom mennesker i nære relasjoner nDet mimetiske begjær, René Girard Teorie žánru novely nBrander MATTHEWS:The Philosophy of the nShort-story 1892 nWalter Pabst: Novellentheorie und Novellen dichtung 1967 nPaul Hernadi: Beyond Genre: new directions in literary classification 1972 nAsbjørn Aarseth: Novelleteori 1981 nAlastair Fowler: Kinds of literature: an introduction to the theory of genres and modes 1982 nPetr Zajac: Pulzovanie literúry 1993 nMartin Pilař: Pokus o žánrové vymezení povídky 1994 nIvo Pospíšil: Genologie a proměny literatury 1998 n n David Damrosch nA lot of papers are talking about different aspects of the fact that world literature has a kind of a double life and it exists in a way between a local or national point of origin and an international or transnational or global reception or audience. So it is, I think, always marked by both poles. It is sort of between its point of origin and its point of reception. I think it is bad if world literature gets purely trapped in its moment of origin. If it becomes a kind of exotic, ethnic curiosity, that is not good. But it is also not good if it gets purely internationalized and you forget where it comes from. n