synes den antitetiske uttrykksmäten til Boyson virker presi0s og krampe-aktig og formelt sett er lite tilfredsstillende. Fra värt perspektiv er det imidlertid interessant ä registrere hvordan Houm her peker pä et sentralt sjangerteoretisk problem som ofte dukker opp i forbindelse med moder-nistiske tekster: Sjangrene blir urene og blander seg med hverandre. I Boysons tilfelle kombineres en lyrisk sensitivitet med en resonnerende prosa. Dette er et karakteristisk trekk ved den lyriske romanen, men denne kan igjen formmessig tilbakefores til det moderne prosadiktet, slik det ble utviklet av Baudelaire og Rimbaud i siste halvdel av 1800-tallet. Prosadiktet skaper uklare grenser mellom lyrikk og prosa, og der-med äpner det seg et nytt rom for utforsking av begge sjangrer. Emil Boysons subjektive lyriske romaner stär äpenbart i gjeld til nettopp prosadiktet. Boyson antyder selv en slik forbindelse när han gir Vandnng mot havet sjangerbetegnelsen «En prosa-diktning» og dermed fristiller seg fra romanens plotkonvensjoner.
Det moderne prosadiktet oppsto med Baudelaire som en reaksjon pä 1800-tallets arbeidsdeling mellom det rasjonelle og det folsomme spräket, mellom det prosaiske og det poetiske. I Prosadikt och modernitet framholder Lars Nylander at Baudelaires prosadikt Les spieen de Paris (utgitt posthumt i 1869 i Petits Poemes en Prose) var resultat av et onske om ä forene et lyrisk og et analytisk prinsipp — pä den ene siden ä videre-fore romantikkens utfordring av prosaens instrumentelle rasjonalitet og pä den andre siden ä lose opp romantikernes metafysiske ideal og iscene-settelse av et transcendentalt poetisk jeg. I stedet for ä soke forsoning og harmoni lar Baudelaire jeget i prosadiktene ha en todelt struktur. I sin streben etter ä negere romantikken innforer han et kritisk metanivä i tillegg til de tradisjonelle poetiske kodene og idealene, og dermed blir det moderne prosadiktet karakterisert av en pätakelig splittethet med hen-syn til subjektframstilling (Nylander 1990:175). Sigbjorn Obstfelder blir den viktigste introdusoren av prosadiktet pä norsk. I «Jeg'et» kan vi nettopp fornemme en metapoetisk distansering i forhold til romantikkens skapende jeg.
jeg tegned vandets brede, rolige linje. Smä og störe seil, dampere med lange r0gstrimer krydser og buer sig pä det, skyer og lanterner speiler sig i det, holmer dukker op som dromme fra dets bund.
Jeg lod gron jord boie sig ned pä begge sider af fjorden og drikke af vandet. Den har kniplet dets kant med lov og bar og blomster som vifter sagte.
Subjektframstilling
137