tlaq- 7)d moJ Jo/Yo
Vitneforklaringen
Personalia
Nár du skal avgi forklaring blir du forst spurt om navn, fodselsdato, bopel og yrke. Deretter blir du spurt om du pá noen máte er i slekt med tiltalte. Ogsá andre forhold, som feiles okonomiske interesser, má du opplyse om. Forsikring
Du má avgi forsikring for du forklarer deg. Ferst vil rettens leder formane deg om á forklare den rene og fülle sannhet uten á legge skjul pá noe. Dette skal du avgi forsikring om. Stáende sier du: "Det forsikrer jeg". Forklaring
Du blir sá bedt om á forklare i sammenheng det du vet om saken. Du kan godt be om at det blir stilt sporsmäl hvis du synes det er lettere. Nár du har forklart deg, vil som regel advokatene og deretter dommeren stille deg sporsmäl. Hvís du er i tvil eller ikke husker det som skjedde, sá si fra om det. Du kan bruke notater til stotte for hukommelsen, men selve forklaringen skal vaare muntlig.
En som er pägrepet eller fengslet, mä firme seg i at politiet avhorer ham, men han har ingen plikt til ä avgi forklaring. Vitner har som hovedregel ikke plikt til ä forklare seg overfor politiet. Unntak gjelder for offentlige tjenestemenn og andre som handler pä vegne av stat eller kommune sä lenge det kan skje uten ä krenke taushetsplikt. Etter en lovendring i 2002 har mistenkte og et vitne plikt til ä mote for politiet for ä avklare om han eller hun er villig til ä forklare seg for politiet selv om mistenkte og vitnet ikke kan pälegges ä forklare seg.
Dersom et vitne skulle nekte ä avgi politiforklaring, mä det i tilfelle fremstilles for tingretten, hvor det har forklaringsplikt, säkalt rettslig avhor. Unntak fra vitneplikten gjelder bl.a. hvor vitnet stär i et naert slektskapsforhold til siktede eller tilhorer en yrkesgruppe som har taushetsplikt om betrqdde forhold. Den som er siktet i saken, har ikke plikt til ä forklare seg overfor retten. Han kan heller ikke straffes dersom han gir en usann forklaring om det forhold han er siktet for. Disse reglene gjelder tilsvarende när et vitne forklarer seg under hovedforhandlingen i en straffesak. Under avhor av vitner i retten vil normalt siktede ha rett til ä vaere til stede. Retten kan imidlertid i naermere angitte tilfeller, f.eks. ved anonym vitneforsel (se VITNE), bestemme at siktede skal forlate rettssalen under avhoret. I sedelighetssaker vil dommeren kunne bestemme at avhor av et vitne under 14 är eller med psykisk utviklingshemming skal skje utenfor rettsmote (säkalt dommeravhor). Siktede vil ikke ha krav pä ä vaere til stede ved slike avhor. Har siktede forsvarer, vil forsvareren normalt bli gitt anledning til ä overvasre avhoret.
Politiet og retten vil etter naermere regier som fastsettes av Kongen (regjeringen) kunne ta lydopptak av forklaringer som avgis av mistenkte/siktede og vitner. Ved dommeravhor i sedelighetssaker skal avhoret normalt tas opp ved videoopptak.
Vitnet avhores ordinaert ved at de moter for den dommende retten. Alternativt kan det holdes bevisopptak ved en domstol der vitnet oppholder seg. Dessuten blir fjernavhor stadig mer utbredt. Dette vii si at vitnet forklarer seg ved telefonavfw eller ved videokonferanse fra et annet sted enn der rettssaken foregar.
Alle som blir innkalt som vitner i retten har plikt til a m0te. Dommerne bygger sin avgjorelse pa de bevis som blir f0rt i retten. Det er derfor av avgjorende betydning at de som har kjennskap til forhold som kan belyse saken avgir forklaring.
I straffesaker har vitner i utgangspunktet plikt til a m0te uansett hvor lang reise de har til rettslokalet. Er avstanden lenger enn 800 kilometer med buss, tog eller fly eller 125 km pa annen mite, kan retten etter naermere regier frita vitnet fra ä m0te. Vitnet vil da ofte kunne forklare seg ved bevisopptak for retten der vitnet oppholder seg eller ved telefonavh0r. Forutsetningen for telefonavhor er normalt at vitneprovet ikke er av avgjorende betydning for saken. Telefonavfw foregar ofte ved at vitnet m0ter pä lensmannskontoret eller i retten der vedkommende oppholder seg.