15 - júli zooi tar den amerikánskefotografen Joel Sternfeld et fotografi av en utmattet elefant som sperrer vestgáende trafikk pá en av Oslos utfartsveier. Sternfeld er kanskje pá vei mot den störe čamping-plassen utenfor byen for á opps0ke nye motiver blant de polske jordbaerplukkerne som har slátt seg til der for sommeren, men blir altsá oppholdt av plutselig k0 midt pá formiddagen. Det er kaen, pluss lyden äv sirener fra forskjellige utrykningsbiler, som fár den erfarne fotografen til á gripe kameraet, forlate bilen og bevege seg til fots längs de andre bilene mot det han gjenkjenner som to brannbiler og tre politi-biler ved bakken opp mot kirken. Elefanten ligger fullstendig utmattet tvers over kj0rebanen og lar brannfolkene kJ0le seg ned med vann fra nsermeste kum. En politimann f orsoker sá godt han kan á diri-gere trafikken forbi og videre i retning vestover, men det virker som om ingen lenger har hastverk. Det er flere enn Sternfeld som parkerer bilen og begir seg til fots mot elefanten. Gjennom sekeren betrakter
fotografen elefanten, hjelpemannskaper, skuelystne og han kan ikke annet enn á takke forsynet, som nok en gang har satt ham i en situasjon der han kan vise oss sin «dyptfolte reaksjon pá nátidens levevilkár og innsikt i at hver enkelt av oss har en veldig kamp á utkjempe, idet det forutsigelige kollideter med det uventede, det sikre med det spontane, orden med anarki. Det dreier seg om alt det som er under og ute av kontroll - i vart samfunn, var erfaring, váre hoder,» som det heter i et essay om Joel Sternfelds fotografier. Jeg har understreket folgende formulering: «En vass-trukken elefant strever klosset for á komme seg pá beina. Den ville natur er tvunget i kne, dyret kjemper rorende. Vi blunker og skjerper blikket, og hjertet tar til á hamre.» Og ja, det er sant. Selv om noe sánt som en «vasstrukken elefant» ikke er lett á tenke seg, selv om den ikke strever for á komme seg pá beina (den har gitt opp, den er slagen) - sá blunker vi og skjerper blikket. Sá tar hjertet til á hamre. Jeg blunker og hjertet mitt hamrer. Jeg vet hva jeg snak-ker om. Elefanten som sperret vestgáende trafikk var min. Det var min elefant som kjempet sá rarende.
Men det er mer. For etter at Sternfeld har sikret seg et ukjent antall eksponeringer av den utmattede elefanten, smabaper han tilbake til bilen. Han setter seg inn og forsvinner etter en u-sving som fár et par av politikonstablene til á rette seg opp og stirre etter bilen hans i retning Smestad. Sá Lafter de blikkene mot den kjente lyden av flappende rotorblad, de
lener hodene bakover og ser tv2s nyhetshelikopter komme skrátt mot dem over kirken. Og sett fra heli-kopteret, i et bildesnitt som aldri skal draftes i noe essay men kanskje likevel samtales om foran fjern-synsapparatene, ser elefanten ut som en haug med grá leire. Den ene politikonstabelen fár en skrape av sin naermeste overordnete pá kammeret senere den dagen, pá grunn av folgende lilie innslag pá kveldsnyhetene:
- Ja, dette var vel et noe annerledes oppdrag. En utmattet elefant i rushtrafikken?
- Ja, det var jo det.
- Hvis du skal beskrive det synet som m0tte deg da du kom dit hvor elefanten lá,
- Nei, jeg veit ikke jeg ... Det var jo trist, pá en máte.
- Pá hvilken máte?
- Den grát.
- Grát elefanten?
- Det trillet store tárer nedověr ...
- Hva tenkte du da?
- Jeg tenkte pá Jesus ...
- Pá Jesus?
- Jeg tenkte pá Jesus, pá Johannesevangeliet: Jesus grát. X
Konstabelens naermeste overordnete mentě at det kunne oppfattes som om han misjonerte, og det er det selvfolgelig ikke anledning til i tjenesten. Og for seerne blir det faktisk et anselig sprang fra bildet av en grátende Jesus til denně haugen av grá leire der nede under helikopteret. Og haugen blir mindre og