8
Et av sp0rsmálene pá skjemaet var «Nár kom De til Norge?». Käthe Lasnik svařte: «Alltid vasrt i Norge». Hvorfor hadde hun skrevet akkurat det? Det framgikk av flere spors-mál lenger opp pá skjemaet, om fodselssted og bopel, at hun alltid hadde bodd i Norge, og pá sporsmálet om nasjonalitet hadde hun svart «norsk». Käthe Lasnik turte kanskje ikke á ta sjansen pá det, tenkte jeg, derfor skrev hun «Alltid vasrt i Norge». Da hun fylte ut «Sporreskjema for joder i Norge» var de jodiske mennene arrestert, butikker og řormuer var beslag-lagt. Hun má ha svart «Alltid vaert i Norge» fordi hun mentě at det skulle beskytte henne. «Alltid vasrt i Norge» var en bonn: Jeg er en av dere, dere gjor vel ikke meg noe? Men det gjorde de.
Jeg bestilte en kopi av skjemaet hennes selv om jeg ikke trengte det til foredraget, og satte det inn i ringpermen med artikler og arkivmateriale. Foredraget ble skrevet og holdt, etterpá ble det trykket.1 Noe av det jeg fant ut kunne William Seltzer ogsä bruke da han publiserte sin artikkel.2 Det var det, jeg var ferdig med krigen.
Men jeg dro av og til ringpermen ut av bokhylla og sá pá skjemaet den 15 ár gamle piken hadde fylt ut 16. november 1942. En gang jeg hadde sett pá det igjen, slo jeg opp i tele-fonkatalogen, men nei, det fantes ingen Lasnik lenger, ikke i Oslo, ikke i Norge.
Men i Vare Falne, den norské statens minneskrift i fire rode bind, fant jeg henne. «lasnik, kathe rita, gymnasiast, Oslo. Fodt 13. oktober 1927 i Oslo, datter av Elias Lasnik f. 1887 i Vilna og Dora f. Meszansky, f. i 888 s. st.. Ble arrestert under jodeforfolgelsene i Norge og fort til Tyskland 26. november 1942 sammen med foreldrene og en soster. Ved ankomsten til Auschwitz i desember s.a. ble hun straks sendt i gasskammer.»3 Det sto et tilsvarende stykke om mořen og faren, og om soste-ren Anna Lasnik som var fodt i 1911.
Pá Fagerborg škole sá jeg navnet hennes pá bronserelieffet
9
til minne om falne elever. Ved siden av relieffet henger det Bilder av elevene. Under portrettet hennes stär det: «kathe rita lasnick (datter av blikkenslagermester Elias Lasnick og Dora Meszansky) fodt 13. oktober 1927 Oslo, elev av Fagerborg skole under krigen. Hosten 1942 ble hun arrestert og depor-tert til Tyskland. Derfra ble hun sendt til Polen, hvor hun kort etter endte sitt liv i gasskamrene i Auschwitz (Oswie-cim).»4
Navnet hennes fins ogsä pä minnesmerket pä den jodiske gravlunden for 620 joder fra Oslo-omrädet som ble drept under krigen. Minnesmerkene og gravmonumentene forteiler ikke mye. De knytter henne til utslettelsen. Var det det eneste som hadde skjedd i livet hennes? Jeg syntes det var forferdelig at hun skulle huskes bare fordi hun var et offer. Fantes det ikke noen som husket henne for noe annet?
Jeg sendte en soknad til Riksarkivet om ä fä se mappen til Kathe Lasnik i Tilbakeforingskontoret for inndratte formuer. Kontoret ble opprettet 15. mai 1945 og tok over arkivet etter Likvidasjonsstyret for inndratte jodiske formuer som ble opprettet av Innenriksdepartementet 26. oktober 1942. Arkivet skulle ha et kartotek og en mappe over alle som hadde fätt sin eiendom helt eller delvis konfiskert.5
I slutten av mars 2000 fikk jeg svar fra Riksarkivet om at jeg hadde fätt adgang til eske 995, legg 84/1. Pä Sognsvanns-banen funderte jeg pä hva som kunne finnes i legget, hva gikk det an ä ta fra et barn? En ransel med skoleboker, ski og skoy-ter, en sykkel kanskje, noen leker og klser, en skolebankbok, en karakterbok, et poesialbum eller en minnebok? Jeg provde ä forestille meg hvordan likvidasjonsstyrets menn trampet rundt i leiligheten til den deporterte familien, kom inn pä hennes rom, spyttet pä blyanten og skrev: en ransel med skoleboker, en hylle med barneboker, et album med glansbilder, en sykkel. Eller var det alle dokumentene som angikk Kathe Lasnik som var samlet i legg 84/1, fodselsattest, vaksinasjonsattest, karak-