12.
og jeg trillet Jenny Bermann dit i rullestolen hennes. Uansett hvor vanskelig det var for Jenny Bermann ä huske, ville jeg forklare henne ogsä at jeg forsokte ä finne ut sä mye som mulig om Käthe Lasnik. Jeg ba ikke om Jenny Bermanns og Elise Bassists tillatelse. Jeg kunne ikke overlate til dem ä av-gjore om det var riktig ä folge innskytelsen. Det mitte vasre min avgjorelse og mitt ansvar, men jeg var glad for at begge ville hjelpe meg.
Elise Bassist fortalte at foreldrene, Elias Lasnik og Dora Meszansky, hadde kommet til Norge som flyktninger i 1908. De kom for de var gift, med to dyner og penger tilsvarende 25 kroner. Stedet de kom fra kalte russerne og jodene Vilna, po-lakkene Wilno og litauerne Vilnius.
Etter besokene hos Jenny Bermann og Elise Bassist var be-holdningen av samtidsdokumenter om Käthe Lasnik og fami-lien hennes noen fä fotografier. Papirer, attester, vitnemäl, brev, dokumenter, fantes ikke. Det var ikke mye de kunne ta med seg da de romte til Sverige, da de kom tilbake etter krigen var alt borte. Käthe Lasniks sostre svarte pä sporsmälene mine, men det var vanskelig ä sporre, jeg skjonte at det var smerte-fullt ä bringe lillesosteren og den tida de hadde hatt sammen fram i erindringen. Jeg var ikke forberedt pä at mine forsok pä ä finne ut mest mulig om Käthe Lasnik skulle lammes av erind-ringens smerte.
Den viktigste samtidige kilden om familien er Oslo komrau-nes ärlige folketelling. Den besto av et skjema for hver eneste leilighet i byen, alle beboerne skulle fores opp med navn, yrke, arbeidsplass, tid og sted for fodsel. Likningsprotokollene gir opplysninger om farens og de eldre sostrenes inntekter.
Hvilke andre kilder fins om en pike som vokste opp i Oslo i mellomkrigstida? Käthe Lasnik gikk pä tre skoler. Fra Moller-gata skole eksisterer fravaersprotokollen for klassen hun gikk i fra august 1934 til juleferien 1938. Hun tok folkeskoleeksamen pä Majorstua skole, og skussmälsprotokollen for 7c fra juni
13
1941 er bevart. Fra realskolen pä Fagerborg foreligger eksa-mensprotokollen for id og en protokoll med terminkarakterer for hd fra hosten 1942.
Pä folkeskolen gikk Käthe Lasnik i pikeklasser. Navnene, fodselsdatoene og adressene til pikene i klassen hennes fra Mollergata sendte jeg til Sserregisteret pä Sor-Hedmark lik-ningskontor, som tar seg av den slags henvendelser. Etter noen dager fikk jeg tilbake lista med nye etternavn og adresser. Fire var dode, seks av pikene klarte ikke Sasrregisteret ä spore opp. Av de 16 jeg satt igjen med bodde 14 i Oslo-omrädet, en i Drammen og en i Sandefjord.
Alle husket Käthe Lasnik. Hun hadde morkt bolget här og brune oyne, og var fritatt for kristendom. Alle visste at hun var jode. Ingen kunne imidlertid huske at hun ble ertet eller bevisst holdt utenfor. Flere visste hvor hun bodde, og noen hadde vsert med henne hjem. En sa: «Vi klarte nok ikke ä ta henne inn i rmgen, hun gikk rett hjem fra skolen, jeg visste ikke hvor hun bodde engang.»
Jeg fikk vite at klasse 7C som tok folkeskoleeksamen pä Majorstua skole i 1941 mottes jevnlig. Sommeren 2001 skulle klassen feire 60-ärsjubileum. Lillan Grosch skulle arrangere festen og hadde ei liste med pikenes nye etternavn. Käthe Lasnik og tre andre var dode, tre hadde utvandret til USA og en hadde flyttet til Israel.
Lillan Grosch fortalte at da pikene fra klassen motte hver-andre forste gang i 1946, mintes de Käthe Lasnik med ett mi-nutts stillhet. Pä jubileumsfesten skulle hun forteile hva jeg drev med og be dem som visste noe om ä kontakte meg. Hun ringte selv rundt og spurte litt, men som hun sa, «husken» var därlig. Klassevenninnene fra Majorstua skole ledet meg imidlertid til ungene i omrädet rundt Hertzbergs gate pä Fagerborg som Käthe Lasnik hadde vam sammen med.
Realskoleklassen pä Fagerborg skole var en fellesklasse. Et par av jentene fortalte om avskjedsbrevet Käthe Lasnik skulle