M
ha skrevet den morgenen hun ble arrestert og som ble lest opp av lektor Hans Christian Norloff. Tárene sto i oynene pá ham, pikene grát: «Takk for meg. Ná fár dere ikke se meg mer. I natt ble vi arrestert.»
Det er ikke alle i klassen som husker brevet, jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Igjen stotte jeg pá det jeg ikke hadde tenkt pá da jeg begynte. Hvorfor var det sá vanskelig á huske Kathe Lasnik? Erindringsarbeidet var tungt for venninnene ogsá. Hadde utslettelsen tasrt bort andre minner? Slik virket det.
Hvordan er det mulig á finne ut om Kathe Lasnik skrev av-skjedsbrevet? Tok lektor Norloff med seg brevet etter at han hadde lest det opp? Han hadde vasrt lektor pá Fagerborg fra 1935 til 1949. Ifolge Universitetsbibliotekets katalog tok han hovedfag i matematikk i 1920 med oppgaven Om funkjsonen f(z) = A ln(z+l) + B In(z-l). Han kunne va;re fodt omkring 1895 °g mátte for lengst vasre dod. Kanskje hadde han barn som hadde tatt vare pá noen av farens papirer, blant dem lá kanskje Kathe Lasniks avskjedsbrev?
I artikkelen «Statistisk oversikt over krigsdodsfallene 1940-1945»6 redegjor demografen Julie Backer for dodsfall i Norge som skyldtes krigsoperasjonene og Hitler-Tysklands og nazis-tenes overgrep. For de fleste fangene som hadde dodd i Auschwitz fantes verken dodserklasring fra lege eller annen offentlig myndighet. Julie Backer hadde stottet seg til erklaeringer fra medfanger som hadde overlevd, da hun läget Statistikken like etter krigen. I en pappeske i Statistisk sentralbyrás kjellerarkiv i Kongensgate 6 fant jeg underlagsmaterialet til tabellene, 10 262 d0dsmeldinger buntet sammen etter kategori og pak-ket inn i grápapir: soldater under felttoget, sjofolk, sivilbefolk-ning, J0der og sá videre. Jeg ápnet pakken det sto «joder» pá og fant skjemaet med Kathe Lasniks navn. Det nasrmeste det gikk an á komme en d0dsattest for henne befant seg i bygnin-gen der jeg hadde min arbeidsplass. Attesten var omtrent sá
stor som en brevkonvolutt, et stensilert formulár som var fylt ut med btyant og inneholdt fodselsdato, bosted og dodsdato.
Dodsdatoen var satt til 1. desember 1942.. Da ankom de som hadde blitt arrestert i Oslo 26. november Auschwitz. En betjent i det tyske hemmelige statspolitiet rapporterte til sitt tjenestested at jernbanetoget med 532 norske joder kom fram litt for klokka 21.00. Plasskommandanten for Avdeling 2 (Birkenau) i konsentrasjonsleiren Auschwitz kvitterte for motta-kelsen pá navnelista som fulgte transporten.7 t86 menn mel-lom 15 og 50 ár ble tatt ut til á arbeide, og fikk fangenummer fra 79 064 til og med 79 249.8 De eldre mennene, kvinnene og barna ble kjort bort pá lastebiler.