Avsnitt og logiske tekstmarkorer
Vi har tidligere vasrt inne pá den betydningen klarhet og organisering tillegges i faglige tekster, og brukt det som en begrunnelse for at teksten som helhet bor ha en oversiktlig struktur. I den lopende teksten er det imidlertid forst og fremst avsnitts-inndelingen og de logiske tekstmarkůrene som hjelper leseren til á se hvordan teksten er strukturert.
Avsnitt et
I en fagtekst er ethvert avsnitt á betrakte som en tekst i seg selv. Det betyr at det er visse monstre for hvordan det innledes og bygges opp. Monsteret er ikke sá klart at det kan formuleres gjennom enkle regier, men de řleste av oss har opparbeidet oss en slags intuitiv avsnittskompetanse gjennom mange árs lesning. Vi venter for eksempel at et avsnitt skal konsentrere seg om et overordnet terna, og vi venter á finne en antydning om temaet allerede i forste euer annen setning (ofte kalt avsnittets nokkelsetning). Videre venter vi at temaet skal utdypes pá en sammenhengende máte, ikke etter et «hytt-og-vser»-prinsipp. Vi venter ogsá at avsnittet skal avsluttes med en setning som understotter folelsen av at teksten har kommet til et midlertidig avbrekk. Av og til kan det dreie seg om en oppsummeringssetning, andre ganger om en setning som signaliserer overgang til et nytt terna. Disse forventningene er innarbeidet som reflekser hos oss og gjor det mulig á lese fagtekster pá en effektiv máte. Hos erfarne skrivere vil ogsá skrivingen styres av disse prinsippene. Som mangeárige skrivelserere vet vi imidlertid at det nettopp er pá dette punktet det svikter mest hos voksne skrivere.
Nedenfor gir vi tre eksempler pá avsnitt som alle er konstruert for anledningen. De to forste er parodier pá dárlige avsnitt, det siste er et eksempel pá avsnitt som gár «etter boka». Alle har en innledningssetning som gir lofte om det overordnede temaet strengeinstrumenter. IA blir dette temaet behandlet etter et «hytt-og-vasr»-prinsipp:
109