lampě, onyxlampe og krystallampe. Nár ferst denně typen sammensetning er eta-blert, er det ogsá lett á forstá stálrer, jemrer og plastrer eller trebord, steinbord og glassbord.
I tillegg til den typen sammensetninger vi har nevnt til ná, dvs. den som innehol-der et overordnet og et underordnet ledd, finnes det ogsá i norsk noen sammensetninger der leddene er sideordnede. De kalles kopulative sammensetninger (Tho-rell 1981) og er av typen norsktysk, surset, buksekjole. Det er imidlertid svaert fa av denně typen i norsk. De beyes som de andre sammensetningene.
Uttale
De sammensatte ordene uttales som en enhet, og de har et hovedtrykk og et bitrykk. Hovedtrykket er vanligvis pá forleddet. Hvis forleddet eller etterleddet er sammensatt, slik som f.eks. utgivelsestidspunkt, faller hovedtrykket pá den dělen av forleddet som far hovedtrykk nár det stár alene, utgivelse, og bitrykket faller pá den dělen av etterleddet som fár hovedtrykk nár det stár alene, úáspunkt. Sammensetninger som bestár av et adjektiv + et substantiv (langkost, heyblokk) har ofte tonelag 2 (som benner).
Partikkelverb
Det finnes en rekke sammensatte verb som har et adverb eller en preposisjon til forledd, f.eks. utgá, avslá, oversette, undervise, pásla, tilgi. Disse verbeně kalles partikkelverb. De har gjennomfert try kk pá ferste stavelse og uttales stort sett med tonelag 1 (slik som bonder). Det som er spesielt ved disse verbeně, er at partikke-len noen ganger kan skilles fra verbet, slik som gá ut, slů av, sette over, stápá. Nár partikkelen er skilt fra verbet, kalles de last sammensatte verb. Nár de er skrevet sammen, kalles de fest sammensatte verb.
Ví kan dele partikkelverbene i tre typer (Golden m.fl. 1988).
En type er alltid fast sammensatt. Eksempler pá dette er: undervise, tilgi, avlyse.
En annen type er alltid lest sammensatt i infinitiv, presens og préteritum. Eksempler pá dette er: si opp, passe pá, holde til. Men noen av dem kan vaere fast sammensatt i perfektum partisipp, slik som oppsagt.
Den tredje typen er den som skaper sterst problemer. Det er de som noen ganger opptrer som lest sammensatt og noen ganger som fast sammensatt. Noen fá har omtrent lik betydning nár de er lest og nár de er fest sammensatt, slik som here úl - tilhere. Men mange, av denně typen partikkelverb kan bare bruke den feste Varianten nár betydningen er abstrakt, slik som nedsette et utvalg, avbryte en sam-tale. Derimot kan den lest sammensatte Varianten brakes báde om det som er kon-
kret og det som er abstrakt, slik som sette ned veska/et utvalg, bryte av en sam-tale/engren. Sá er det en del av disse partikkelverbene som har ulik betydning nár de opptrer i les og fest sammensetning, slik som fylle opp termosen - oppfylle et enske, slů av radioen - avslá et tilbud.
Pá samme máte som de andre sammensatte ordene, er partikkelverbene noen ganger gjennomsiktige, men siden spesielt preposisjoner og til dels adverb ofte har svekket betydning, er partikkelverbene ofte ugjennomsiktige, f.eks. tenké pá, ta til. I tillegg finnes det mange av de lest sammensatte verbeně som kan uttales báde med tonelag 1 og tonelag 2, og de har forskjellig betydning etter hvilket tonelag de har. I en del tilfeller er det bare tonelaget som skiller partikkelverbet fra et verb + et preposisjonsuttrykk.
Disse eksemplene er fra estnorsk:
Tonelag 1: ta pá jakka = berere, holde av = reservere, gůpá kino (verb + preposisjonsuttrykk),
Tonelag 2: tapá jakka = kle pá seg, holde av = like, gá pá speken (partikkelverb).
Sammenskriving eller saerskriving
Problemet for mange fremmedspráklige er á vite nár to ord skal skrives sammen og nár de ikke skal det, dvs. hvilke ord som er sammensetninger ut fra den stren-geste definisjonen. For oss med norsk som morsmál er det enkelt á here at sam-mensetningen uttales i ett, med kun et hovedtrykk (en heyblokk, en bokhylle). Men de fleste utlendinger har vanskeligheter med á here denně forskjellen og má helst ha andre kriterier á holde seg til. I tillegg finnes det ord som uttales i ett og som ikke skal sammenskrives, slik som en del ord med í , f.eks. i dag, i gár og lest sammensatte verb, f.eks. gá ut, komme pá. Siden de fleste sammensetningene er substantiv, vil en regel som sier at nár to substantiv kommer etter hverandre, er de sammensatte sá sant det ferste er ubeyd (et dameselskap, men damenes selskap) vare til noe hjelp. Vi har et unntak til denně regelen, og det er nár det ferste sub-stantivet er et málsledd (en sekkpoteter, et glass melk). Nár et verb i infinitiv stár foran et substantiv, vil de ogsá danne en sammensetning. Men verbet má ikke ha infinitivsmerke eller hjelpeverb foran seg (preveballongen, han vil preve bal-longeri).
I