Sämannen
Andors dr0m hadde endelig gätt i oppfyllelse.
Han stod i andre etasje i Van Gogh-museet i Amsterdam, rett foran Sämannen, det ber0mte maleriet, som fa-ren hadde vist ham en gang, en grä, kornete reproduks-jon, gjengitt i Norsk Landbruk, 1936, og faren hadde pekt pä den uklare, skjeve skikkelsen pä bildet, selve sämannen, og sagt: - Det er oss, det, Andor. Og samme kveld tok faren ham med ut, til den bratte äkeren mellom havet og himmelen, det var i midten av mai, lyset var tjukt og gult og fikk alt som rant og dryppet til ä ligne flytende gull og det luktet sterkt, fra fjaera og fuglene, fra det blanke gresset og sauene, fra de sorte rendene som var sämenne-nes b0lger. De stanset der og faren sa til S0nnen: - Legg 0ret ned til bakken. Og Andor gjorde som faren sa, han pleide ä gj0re det, han knelte og la 0ret mot den fuktige bakken. Faren lot ham ligge slik en stund. Til slutt b0yde han seg ogsä og hvisket: - H0rer du jordens musikk, Andor? H0rer du den?
Sä gikk de hjemover igjen, längs den smale stien forbi äkeren, faren f0rst, Andor rett bak, redd og fämaelt, for han hadde ikke h0rt noe, ikke en 1yd, jorden hadde vaert taus mot 0ret hans og han turte ikke si det.
Bare farens ord klang i ham: Det er oss, det, Andor.
Og den natten, mens han lä väken og ikke kunne sove, besternte han seg. En gang matte han se Vincent van Goghs maleri, Sämannen, han matte se bildet, i det som heter virkeligheten.
Siden la Andor et helt liv bak seg.
Sä mye skjedde og det ble aldri tid nok til alt.
Faren d0de f0r han rakk ä se bruket bli nedlagt. Like etter fulgte moren ham, som om de var festet til den samme livsnerve, de samme hjerteslagene.
Ingen gikk lenger i land her og heller ingen kom over fjellet.
Bare stillheten ble.
Stien längs äkeren grodde sakte men sikkert igjen.
Fire vinder bläste hver natt gjennom huset og fylte de forlatte rommene med regn og salt.
Et skinnende sauekranium lä i det t0rre, gule gresset.
Andor reiste s0rover, til byen, og fikk jobb som keiner i en kafe like ved elven hvor han bar brett med 0lglass og serverte dagens til gjester han var pä fornavn med og ikke kjente.
De ble ogsä borte, en etter en.
Bordene i det m0rke lokalet stod snart tomme.
Kafeen skiftet eiere som kalte den bistro i stedet, byg-get bardisk og dansegulv, hengte en lampe av s0lv i taket og ga Andor sparken.
Han fikk beholde den hvite jakken, men hadde ikke bruk for den.
Fra vinduet der han bodde kunne han se elven renne forbi.
I fem är leverte han inn den samme tipperekken og da Mj0lner slo Lyn i serierundens siste kamp vant han 3970 kroner.
Han visste hva han skulle bruke de pengene til. Han reiste ikke hjem til det som ikke lenger fantes. I slutten av Oktober reiste Andor til Amsterdam.
188
189