Og nä stod han i Van Gogh-museet foran Sämannen.
F0rst ble han forundret over at bildet var sä lite. I dr0mmene hadde han sett for seg et lerret st0rre enn alt han hittil kunne se. Sä var han mest forundret over farge-ne. Men Andor var ikke skuffet. Han var bare forundret og lykkelig. For slik var dette bildet, i det som heter virke-ligheten, og han kjente seg igjen:
Himmelen er gr0nn. Äkeren er blä. Og med solen som en glorie kommer den sorte sämannen naermere.
Det er slik det er.
Det er oss, det, Andor.
Han var like ved ä strekke ut händen for ä ber0re bildet. Andor matte sette seg.
Midt i salen var det en benk og der satte han seg.
Det gikk mennesker forbi ham hele tiden. De snakket lavt sammen og i en h0yttaler kom beskjeder han ikke forstod. Det gjorde ikke noe. Äkeren var blä og himme-len gr0nn. Andor var lykkelig.
Andor var lykkelig og forundret.
Og alt ble helt stille rundt ham.
Stemmene, klikkene i fotografiapparatene, skrittene, latteren, det sank, det forsvant.
Andor sä opp, i denne stillheten, som var blitt grä og kornete.
Og endelig h0rte han den, jordens musikk, som om han bare var et barn og lä med 0ret mot den fuktige bakken.
Da vaktene gikk den siste runden, sä de denne gamle mannen som fremdeles satt pä benken, i Arles-salen, lu-tende, smilende, og en av dem gikk bort til ham, b0yde seg ned og sa pä et spräk Andor ikke kunne, men likevel ville forstätt:
- De mä gä nä. Det er stengt her.