Skriving (Abstrakt forlag 2000) Olga Dysthe Frøydis Hertzberg Torlaug Løkensgår Hoel . •Å skrive er en viktig læringsstrategi •Faglig skriving er en nødvendig studiekompetanse •Faglig skriving er en viktig yrkeskompetanse etter studiene . •Skriving er det viktigste verktøyet for å tenke, og det er derfor viktig å skrive for å lære faget • viktig •Å være kritisk •Strukturere teksten logisk •Å utvikle problemstilling •Å utvikle argumentasjon •Å underbygge argument •Å binde sammen teori og empiri •Å bruke korrekt terminologi •Å bruke primærtekster •Å bruke sitat •Å dokumentere kilder •Å tolke materiale – dra en konklusjon deler •Forord – fakta og motivasjoner •Innledning – første presentasjon av tema, material, problemstilling, hypotese. •Situasjon. Hvem har allerede skrevet om tema? Hva skal bli unikt med din tekst? •Problem. Ulike argumentasjoner (systemer). Diskusjon. Drøfting. Ev. ta stilling ut fra forskningen din •Løsning/interessante funn, begrensninger, evaluering, sammendrag • struktur • ● Forord – en kortåpning av problematikken, med begrunnelsen og motivasjonen •● Innledning som er en lengre tekst. Her er det ikke bare presentasjonen hva som kommer i kapitlene, her er presentasjon av tidligere forskning + av din spesielle problemstilling. Egentlig er innledning samtidig et sammendrag av alle viktige punkter. En avhandling er ingen detektivroman, det betyr at du kan skrive en innledning som omfatter hele din tekst inklusive forventede resultater, såkalt hypotese. Her kan du også skrive om begrensningen din, altså hva du ikke kommer til å skrive om. •● Teori og metode (hvilket fagområdet beveger du deg i? Forankringen er viktig!) •● Funn – svaret på problemstillingen. Empiriske resultater (bygget på fagtekster) •● Avslutning, sammendrag. Du kan også komme med ideer til videre forskning. Hva mangler forskningen på feltet i dag? Hva burde vi vite mer om? •● Litteraturliste – deling på primære kilder og sekundære kilder • verb •Forfatteren/teksten •Skildrer •Påstår •Fokuserer på •Framhever •Observerer at •Hevder at •Viser at •Beviser at • •Du skal •Konkludere •Velge ut blant •Dokumentere •Argumentere for/imot •Konstatere •Legge fram •Sammenligne •Støtte, underbygge •Vurdere •tilbakevise JA NEI Vitenskapelige framstillingsformer Ikke tillatt i den vitenskapelige sjangeren Analysere Argumentere Begrunne Bevise Sitere Definere Diskutere Tolke Kategorisere Kritisere Nyansere Prioritere Parafrasere Problematisere Reflektere Kontekstualisere sammenligne Agitere Bekjenne Belære Kåsere Anta Fortelle Føle Lovprise Mene Misjonere Oppleve Popularisere Plagiere Synes Tro Underholde Være ironisk Du spør: Hvem er min leser? Hvem skriver man til? •Svaret: •Målgruppe: en fagperson med samme utdannelse og allmenne faglige forutsetninger som autoren selv (altså du skal ikke forklare allmennkunnskap i faget), men som ikke har særkunnskap om akkurat det spesielle feltet problemet som oppgaven handler om. • bakgrunnstoff •Med bakgrunnstoff i en akademisk tekst menes beskrivelsen av den metodiske, teoretiske og tematiske bakgrunnen for emnet som bearbeides/gjennomgås Litteraturliste og dens omfang •Er både et kvantitativt tegn, •og et kvalitativt tegn Metakommunikasjon (metaspråk, metadiskurs) •Kommunikasjon om egen kommunikasjon •Tekst som peker på seg selv •F.eks. Informasjon om struktur og innhold i kapitlet •„i denne delen skal jeg gjennomgå....“ •„la oss se nærmere på....“ •„Som jeg har allerede beskrevet…“ •„ som jeg nevte i innledningen…“