et halvt är. Nar sä forfatteren har redegjort for feltarbeidet og sammenfattet sine observasjoner og analyser, utvider hun perspektivet igjen og forer oss tilbake til den utdanningspolitiske debatten hun startet med.
Denne trädsnellekomposisjonen - fra det generelle til det spesielle og tilbake til det generelle igjen - er effektiv bade i et forskerperspektiv og i et retorisk perspektiv. Forskningsmessig tvinger det forfatteren til ä lofte blikket fra sin egen undersokelse og drofte hvilke generaliseringer den äpner for. Retorisk viser forfatteren at hun holder det hun lover - sporsmälet i innledningen var ikke bare et knep for ä komme i gang. Strukturen er beslektet med den eldgamle retoriske Strategien ä la teksten «bite seg selv i halen».
Grunnstrukturen formulert i vanlige ord
I en dansk bok om hovedoppgaveskriving gir forfatterne denne «oppskriften» pä det de kaller den vitenskapelige teksttypen:
Man sier
• hva man vil undersoke - emnebeskrivelse og problemfor-mulering
Man sier
• hvorfor man vil undersoke det, og med hvilke(n) metode(r) Sä sier man
• hva andre har sagt om emnet
• og hvilke innvendinger som eventuelt kan reises mot det Sä sier man
• hvor man stiller seg i sin egen undersokelse
• som man sä gjennomforer
Sä sier man
• svaret pä problemformuleringen: hva man kan se av sin egen
92