tilgjengelig, og jeg endte derfor opp med ä skrive om d0veundervisningen slik den foregär i dag...
Dette eksemplet er konstruert, men det inneholder ingredienser som studenter ofte tyr til när de skal presentere oppgaven sin. Hovedproblemet med innledningen er at den er for person-fokusert. Alle begrunnelsene som gis, har rot i skriveren som Privatperson. Men leseren har ikke behov for denne typen be-grunnelser. Leseren trenger forst og fremst faglige begrunnelser, og da er det ikke nok at forfatteren selv «alltid» har vsert interessert i emnet, eller at emnet matte endres fordi datteren ble syk. Forfatteren mä jo kunne stä ved sitt valg uansett hvilke praktiske grunner som har styrt avgrensningen. I det hele tatt skal du va^re forsiktig med a innlede med slike «private forskningshistorier». For leseren er det strengt tatt irrelevant hva du opprinnelig hadde tenkt ä gjore; det som betyr noe, er den oppgaven som foreligger der og da.
Kanskje nettopp fordi innledningenes markeringsfunksjon er sä stor, er det betydelige fagkulturelle variasjoner med hensyn til hvordan de skrives. Vi skal her ta for oss noen innledningstyper som er mulige og vanlige i faglig skriving.
Rettpä sak
Det at det i faglige tekster er leserens og skriverens feiles Interesse for emnet som danner utgangspunktet, gjor at forskere har lov til ä tenke annerledes enn for eksempel journalister. Mens de forst og fremst mä fange inn leserens oppmerksomhet ved ä skape interesse, kan forfatteren til en viss grad forutsette at interessen for emnet er til stede. En folkemusikkforsker vil ikke matte over-tales for ä fordype seg i en artikkel som diskuterer holdepunkter for at sekkepiper har vsert i bruk i Norge, og en grammatiker behover ikke «lokkes» inn i tekst om problemene med ä finne en god definisjon pä verbet i norsk. Derfor er det mulig ä innlede fagtekster uten noen form for motivering, slik som her:
94