Norský jazyk a literatura – Tři oddíly zkušebních okruhů k bakalářské zkoušce Nejde o otázky, které jsou lehce vyčerpatelné, jde o okruhy, tedy konkrétní náplň, akcenty, strukturaci a problémovou diskusi si určuje každý sám – s ohledem na svou četbu, např. odborné literatury. (U konkrétních autorů by životopisné údaje neměly tvořit více než 15% rozsahu vypracované otázky). Zaměřte se na díla, jejich periodizaci, ale také jejich sekundární analýzy v Norsku i mimo něj, nezapomeňte na související překlady/recepci. Okruh I – Literatura a kultura budou zkoušeny česky, nebo dobrovolně norsky. Do struktury otázky je třeba zabudovat vlastní četbu. Pozor: Mnohé otázky se obsahově částečně překrývají, vytvořte si profil otázky samostatně, podle vaší četby a vašich zájmů. Okruh II je lingvistický – student si sám určí, jestli chce mluvit norsky I nebo II. Okruh III je konverzační, tedy jednotně povinně norský. Otázky se losují – 3x. Pozor: Komise klade doplňující otázky hlavně tam, kde zavládlo mlčení nebo došlo k nepřesnostem. Ještě ke známkování. Konečná známka za studium se tvoří takto a.Bakalářská práce: Posudek veiledera Posudek oponenta Obhajoba b.Zkouška: Písemka Ústní (se skládá ze tří oddílů, tedy známek) Konečná známka je matematickým průnikem složek a + b I. Literatura a kultura (11x) 1. Žánry staroislandské literatury – základní členění (Edda) 2. Klasicismus: Holberg. Národní obrození. Romantismus. Společnost, literatura, jazyk. Henrik Wergeland. a další. 3. Henrik Ibsen – fáze vývoje díla. Nejvýznamnější tituly. Recepce mimo Skandinávii. 4. Bj. Bjørnson, A. Kielland, J. Lie, kritický realismus, naturalismus (Garborg, Skram) a přechod k novoromantismu a symbolismu (S. Obstfelder, S. Lagerlöfová) 5. Knut Hamsun – přehled a fáze díla, rozbor literárního diskurzu 6. Sigrid Undsetová, témata a další autoři generace roku 1907 7. Norská a skandinávská próza, drama a poezie mezi dvěma válkami. (Øverland, Hoel, Vesaas, Undset) Druhá světová válka v literatuře – Beletrie, memoárová literatura. Jens Bjørneboe – forfatter og dikter. 8. Tarjei Vesaas. Literatura v nynorsk – v historii a současnosti.. Norská poezie (O. H. Hauge, další význační básníci od 1905 do současnosti) Jan Erik Vold, Paal Brekke. 9. Kjell Askildsen a žánr norské/skandinávské novely – historický průřez (Johan Borgen, Johan Harstad a mnozí další) 10. Současnost: Roy Jacobsen, Dag Solstad, Lars Saabye Christensen, Helga Flatland, Thorvald Steen – témata, žánry, generační rozdíly, srovnání, překlady do češtiny, slovenštiny. Jon Fosse a norské drama 11. Poetika fantazie X skutečnost? Sci-fi. Virkelighetslitteratur. K. O. Knausgård. Åsne Seierstad. Odborná a popularizující próza (Thomas Hylland Eriksen a další) Lingvistický oddíl II. (10x) 1. Norsk språkhistorie. Oversikt over periodeinndeling fram til 1814. Norrønt. Runer. 2. Norsk språk i utvikling. Hovedlinjer fra 1814 til annen verdenskrig. Ivar Aasen, Knut Knutsen. Forfattere og språkstriden. Nynorsk. Jamstillingsvedtaket. 3. Norsk språk i utvikling. Hovedlinjene fra 1945 fram til i dag. Språkreformer. Prosjekt samnorsk. Norsk språkråd og dets funksjon. 4. Orddannelse: sammensetninger, avledning (prefiks, suffiks, affiks), lånord, fremmedord. + Ordklasser: inndeling, åpne og lukkede ordklasser, bøyelige og ubøyelige ordklasser. 5. Substantiv: kjønn, tall (flertallsformer, tellelige og utellelige substantiv), bestemthet (bestemt og ubestemt form, bruk av formene), kasus (genitiv, rester av kasusbruk i norsk). 6. Verb: tempussystemet i norsk, diatese (aktiv og passiv), modus og modalitet (modale verb). 7. Adjektiv og adverb: bøyning, gradbøyning (positiv, komparativ, superlativ), partisipper (presens- og perfektpartisipper). 8. Syntaks: setningsledd, ordstilling, setningstyper (helsetninger og leddsetninger). 9. Stilistikk: Språkhandling. Språklig kompetanse. Stilnivåer, karakteristiske trekk. Norsk i medier og reklame. Sakprosasjanger. 10. Norske dialekter: inndeling, dialektkjennetegn (tjukk l, palatalisering, skarre-r, bløte konsonanter, apokope, trykk). KONVERSASJONSEMNER III. (9x) 1. Aktuelle samfunnsspørsmål i dagens Norge. Politiske partier. Ideen om velferdstaten. Kulturinstitusjoner, kulturpersonligheter… 2. Tilbakeblikk på det 20. århundret. Annen verdenskrig i Norge og Skandinavia (politisk og kulturell). 3. Viktigste forfattere og kunstnere. Norske og skandinaviske nobelprisvinnere i litteratur – eget utvalg. Nordisk råds litteraturpris. 4. Norske eventyr – viktige litterære elementer, karakteristiske trekk. Eventyrenes forfattere og samlere. Norsk barnelitteratur i dag. 5. Typisk norsk: hva er karakteristisk for nordmenn og Norge generelt, norsk nasjonalidentitet i forvandling. Norge på verdenskartet. Migrasjonsspørsmål. 6. Likestilling i historie og samtid. Viktigste kvinnelige kunstnere, politikere osv. Feminisme under debatt. + likestilling i dag 7. Natur, landskap, arkitektur, kulturminner og kulturarv sett i reiselivsperspektiv. UNESCO minnesmerker. Miljøvern gjennom historie, dagens utvikling. 8. Nobelsprisen. Fredpris: Hvordan er det mulig at Norge skal bestemme hvem som er best i verden? Debatt. Norske fredsprisvinnere. 9. Norsk billedkunst, arkitektur, musikk – viktigste personligheter og verk (utvalg).