LEKSJON 6 Heise-, sosial- ogtrygdevesen go hclse-, sosial- og trygdevesen er en viktig del av det norské velferdssamfunnet. De aller fleste tjenester eies og drives av det offentlige. Staten har det overordnede ansva-ret. Staten gir lover og regler for hvordan tilbudene skal vsre. Et viktig statlig ansvar er utdanmng av helsepersonell. Et annet statlig ansvar har med fordelingen av tjenester á gj0re. Et overordnet prinsipp i norsk helse- og sosialpolitikk er idealet om en geografisk og sosialt rettferdig fordeling av tjenestene. I de senere arene har staten pá flere mater gitt opp á detaljstyre helsetjenesten. Fylker og kommuner má selv fá prioritere arbeidsoppgaver. Staten 0nsker na á styre gjennom pávirkning, og ikke ved hjelp av direktiver. Det er stadig endringer i organiseringen av den sentrale helseforvaltningen, altsá hvordan statlige organer fordeler oppgavene (plan-legging, tilsyn, kompetanseutvikling, evaluering og annet) seg imellom. Sy keh us og helseforetak Sykehusene tilbyr befolkningcn spesialisert behandling. I tillegg har sykehusene oppga-ver innen forskning, utdanning og opplaering av pasienter og pärorende. Heise- og omsorgsdepartementet har et overordnet ansvar for alle sykehus i Norge, og staten eier de offentlige sykehusene. Sykehusene er organisert i fire regionale helseforetak. De fire regionale helseforetakene er Heise S0r-0st, Heise Vest, Heise Midt-Norge og Heise Nord. De regionale helseforetakene har ansvar for tilbudet i spesialisthelsctjenes-ten for befolkningen i sin helseregion. De eier ogsä de offentlige sykehusene i regionen. Nsermere opplysning om hvert av helseforetakene kan en finne pä http://www.regjeringen.no/ nb/dep/hod/tema/sykehus/virksomheter-eid-av-hod.htmr?id=485368 Sykehusene skal bidra til ä: - Fromme folkehelsen, motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming - Tilby likeverdige tjenester tilpasset pasientenes behov - Sikre tjenestenes kvalitet - Sita pasientenes lilgjengelighet lil tjencstcn - Sikrc best mulig bnik av rcssurscne KikK- hilp:/A\A*A*.a»RJerinpenjM>/nlVdcp/nu>d/lenni/sykehusJi(ml?id= 10935 Arbeids- og velferdsetaten (NAV) Arbeids- og velferdsetaten (NAV) ble ctablert i 2006 og er en sammensläing av tj trygdeetaten og arbcidsmarkedsetaten (aetat). NAV administrerer det norské folk ^/ sysiemet. Etatens oppgave er ogsa á hjelpe arbeidss0kcrc med á fá ny jobb raskesľ^ NAV samarbeider med kommunenes sosialtjencste. mull8- Ett av mälene med NAV reformen er at folk skal ha mulighet til et aktivt yrkesliv For flerc opplysningene om NAV, se https://www.altinn.no/no/Skjema-og-tjenester/Etater/ NAV/ I brosjyren Virkemidlerfor et mer inkluderende arbeidsliv pekes det pá at de fleste i jéjg av li vet vil kunne oppleve perioder da de ikke kan yte maksimalt. Málet med inkluderende arbeidsliv er á gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det er derfor viktig á finne losninger som gj0r dette mulig. NAV har en rekke virkemidler som kan forebygge at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet, og gi personer som 0nsker á komme inn pá arbeidsmarkedet mulighet til det. Virkemidlene er ikke bare av 0konomisk art. Det kan like gjerne vaere behov for oppf0l-ging og kompetanse fra fagpersoner. Noen av virkemidlene bestär av faglig hjelp og vei-ledning. Det finnes ogsá en rekke produkter for mennesker som har behov for hjelpemidler for á kunne utf0re arbeidet sitt. «Raskere tilbake» er et tiltak som ble besluttet av et utvalg, Sykefraviersutvalget, h0sten 2006. Malet er á hindre un0dig Jangvarig sykefravier. Det innebaerer blant annet raskere tilbud om individuell oppf0lging, avklaring og arbeidsrettet rehabili-tering (via NAV) og raskere tilbud om behandling hos spesia-listlielsetjenesten (via fastlegen). Kilde: Virkemidler for el mer inkluderende arbeidsliv http://www.nho.no/ ťctfile.php/nier%20og%20vedlegg/Brosjyre_Virkeniidlcr.pdf Skenováno pomocí CamScanner Hetse-, sosial- og trygdevesen Lov om arbeids- og velíerdsíorvaltnlngen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) («NA\Moven») Denne lovci tradte i kráľ. i júli 2006. § | i loven gir opplysningcr om formalct med loven: íňirmálet med loven er í, leggc til rctlc for en effektiv arbeids- og vclfcrdsforvaltning, tilpassci den enkclles og arbcidslivets behov og basert pá cn hclhetlig og samordnet anvendelse av aibeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale Ijcncster i arbeids- og velferdsľorvaltningcn og andre lover som forvaltes av arbeids- og vclfcrdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsforvaltningcn skal mote det enkelte menneskel med rešpekt, bidra til sosial og okonomisk trygghct og fremme overgang til arbeid og aktiv virksombet. Noen opplysninger om folketrygden Lx>v om folketrygd blc vedtatt i 1966.1 denne loven ble flerc tidligere lover samlet, blant annet lov om alderstrygd og lov om uforetrygd. Hra 1971 har lovené om sykctrygd, yrkesskadetrygd og arbeidsl0sbetstrygd viert inkorporert i Folkctrygdloven. I 1997 kom cn ny og forenklet lov om folketrygd. § 1 angir ťolketrygdens formál: Folketrygdens formäl er ä gi 0konomisk trygghct ved á sikre inntekt og kompen-sere for sicrligc utgifter ved arbeidsloshet, svangerskap og fodscl, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uforhet, alderdom og dodsfall. Folketrygden skal gi bidrag til utjevning av inntekt og levekär over den enkeltes livslop og mellom grupper av personer. Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte pá at den enkelte skal kunne forsorgc seg selv og klare seg selv best mulig til daglig. Folketrygden glr okonomisk stotte. á gi opp overordnet, adj. ideal/ et ansvar/ et fordeling á detaljstyre, -te direktiv/ et velferdssamfunn/ et endring/ en tilsyii/ et kompetanseutvikling evaluering/ en a fordele seg imellom á fremme, -et á motvirke, -et lidel.se/ n funksjonshemming/ en tilpasset, adj. behov/ et á sikre, -et tilgjengelighet/ en á etablere, -te sammensláing/ en etat/ en á yte - ytte - har ytt virkemiddel/ et á forebygge á falle ut av unodig, adj. avklaring/ en fastlege/ n á slutte med, resignere her: 0verste forbilde, h0yeste mál en strever mot forpliktelse deling, spredning á bestemme i minste detalj forskrift, pábud samfunn som er organisert slik sosial trygghet sk vaere sikret dem som lever der forandring kontroll, overváking utvikling av kvalifikasjoner vurdering á dele mellom seg a hjelpe fram, stimulere á motarbeide, forebygge sykdom. plage nedsatt arbeidsevne, nedsatt funksjonsevnc hoscn person avpasset, innrettet for noe det á trenge noe, ha bruk for noe á sorge for det á vaire tilgjengelig, enkel á fá tak i a opprette, sette i gang, begynne med det á slá sammen, forene administrativ del av eller enhet i offentlig forvaltnin. ä gi, bidra med tiltak for et besternt formal á hindre at noe skjer her: ikke Ienger kunne delta i, \xre del av unodvendig, grunnlos det á komme til en losning el. svar den legen en har som sin faste lege Skenováno pomocí CamScanner Heise-, sosial- og trygdevesen lov/ en ä tre i krnft ä legge til rette forvaltning/ en samordnet, adj. anvcndelse/ n ä bidra - bidro - har bidratt inkorporere, -te utjevning/ en aleneomsorg uf0rhet levekär ä klare seg selv en formell lov vedtatt av Stortinget og sanksjonert (godkjent) av Kongen i statsräd (regjeringen) Rettigheter og plikter reguleres gjennom lover, forskrifter, utredningerog rundskriv. ä begynne ä virke, ä vaere gjeldende tilpasse noe for et besternt formal for 0yet styring, administrasjon koordinert bruk, nytte ä yte, gi ä innlemme, innarbeide det ä gj0re forskjeller mindre det ä ha omsorg eller ansvar alene nedsatt funksjonsevne 0konomiske, materielle, sosiale vilkär i et samfunn det ä vaere uavhengig Gj0r oppgave 1 Noen forebyggende helsetjenester der sykepleier er en av hovedaktorene Helsestas Jonen Med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene er det utarbeidet Forskrifter om hel-sestasjonsvirksomhet. Der stär det at helsestasjonen i forste rekke skal arbeide for ä - forebygge medfodte og ervervede sykdommer, ogsä tannsykdommer og skader blant barn - fremme barns fysiske, psykiske og sosiale helse Sykepleier (helsesOster) har ansvar for helsestasjonen, der arbeidet omfatter tilbud og til-tak i barns n|) Here steder cr svangerskapsomsorgen en del av helsestasjonstilbudet. Her arbcider, jordmor og helses0ster sammen. Svangerskapsomsorg inkluderer helseundersokeiSc\ seopplysning, veiledning og rädgivning til den gravide og hennes familie. 'he| Be. Hjemmebes0k til alle nyf0dte er et godt innarbeidet tiltak i kommunene. Dette eretpri ritert arbeid og gjennomf0res sa snart som mulig etter f0dsel eller hjemkomst fra deling. Bes0k av helses0ster er et frivillig tilbud til familien. Barnet m0terca. 12 ganger pa helsestasjonen de f0rste fire arene. Konsultasjonene inkiu derer observasjon av barnet (psykomotorisk, kontakt- og oppmerksomhetsevne, syn, h0r-sel og hud) og samspill mellom foreldre og barn. Foreldrenes behov og 0nsker kan vSre grunnlag for veiledningen. Noen kommuner har tilbud om helsestasjon for ungdom. I hovedsak er dette et tilbud om samlivssp0rsmal og prevensjon, men kan ogsa inkludere helseopplysning og veilednine om livsstilssykdommer, rusmidler, r0yking og entering. Dette kan vsere et supplement til skolehelsetjenesten. Enkelte steder er det tilbud om helsestasjon for eldre. Malet med a trekke eldre inn til helsestasjonene er a forebygge sykdom, skade og funksjonssvikt og legge forholdenc til rette slik at den eldre kan bo hjemme lengst mulig. Sykepleier kan drive opps0kende virksomhet og / eller innkalle til konsultasjoner. Skolehelsetjenesten Helsepersonell i skolen bestar som regel av sykepleier, lege og eventuelt fysioterapeut. Gjennom skolehelsetjenesten nar sykepleier barn og ungdom mellom 6 og 19 ar, og dette er en videref0ring av helsestasjonsvirksomheten. Malet med helsetjenesten i skolene er ikke bare a unnga helseproblemer, men a gi grun"' laget for a forebygge sykdom og fremme helse ogsa senere i livet. Elevenes helseproblemer er ofte sammensatt, og det krever spesielle kunnskaper og et tett samarbeid med andre yrkesgrupper og med foreldre. Skenoväno pomoci CamScanner Heise-, sosial- og trygdevesen Helsestasjon for ung- dom handler ofteom samtivssp0smál. Det gisogsáoplysningom emaering. Svangerskapsomsor-gen inkludererrádgi-vingtilden gravide. Barn moteri2 ganger pá helsestasjon de 4 forste leveärene. Malet med á trekke eldre inn til helse-stasjonene er á fore-bygge sykdom. Skolehelsetjenesten inneholder bade screening, individrettede tiltak, grupperettede tiltak og tiltak rettet mot omgivelsene. Lovgrunnlaget finnes i § 3 i lov om helsetjenester i kommunene, og det dreier seg om disse oppgavene: - systematiske medisinske unders0kelser, individuell helseveiledning og andre medisin-ske tiltak, herunder helseopplysning - stukturert tverrfaglig samarbeid spesielt med skolen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), sosialtjenesten og den offentlige tannhelsetjenesten - rádgiving til skolens personale vedr0rende hygieniske forhold og arbeidsmilj0 for 0vrig, og vedr0rende tilrettelegging for integrering av funksjonshemmede barn - bistand med undervisning i den utstrekning skolen 0nsker det. Alle barn skal ha en basisunders0kelse av sykepleier og lege ved skolestart. Malet med denne er á - etablere kontakt med familie eller viderefore allerede etablert kontakt - avdekke forhold av betydning for barnets psykiske, fysiske og sosiale helse - kartlegge n0dvendige tiltak og behov for videre oppfolging. CO Skenováno pomocí CamScanner Bedriftshelsetjenesten Krav om helsepersonell i virksomheter finnes i arbeidsmilj0loven § 30 og § 14. Sykeplei-ere som arbeider i bedriftshelsetjenesten, skal i samarbeid med lege og eventuelt annet helsepersonell bistä arbeidsgiver med ä hindre at arbeidstakere blir päf0rt skade i sitt arbeid. De skal i samarbeid med virksomheten ogsä arbeide aktivt for ä bedre arbeidsmil-j0et. Malet er trygge og sunne arbeidsforhold. Selv om bedriftshelsetjenesten arbeider til st0tte for arbeidsgiver, har den et selvstendig ansvar for ä päpeke skadeligc forhold. Sykepleieren som arbeider i bedriftshelsetjenesten, skal medvirke til kartlegging avog informasjon om risikofaktorer i arbeidsmilj0et. Tiltakene kan gä ut pä at helseskadelige faktorer fjernes, reduseres eller blir erstattet av mindre helseskadelige faktorer. Sykepleieren skal ogsä drive opplysningsvirksomhet som setter den enkelte arbeidstaker best mulig i stand til ä ivarcta egen helse og sikkerhet. Slikt informasjons- og motiva-sjonsarbeid (f.eks. om bruk av Ii0rselsvern) kan med fordel drives i grupper, da kellen informasjon ofte har st0rre gjennomslagskraft. Teksten bygger pä: Berit Johannessen: Forebyggende sykepleie, Tano 1995. (s- 97-l()P Skenoväno pomoci CamScanner hjemmcl/ en - hjemler - hjeni- gninnlag, stotte Icne i folgte rckkc f'Orst og fremst ervervede sykdommer sykdommer en har utviklet, motsatt: medf0dte syk- dommer omfatte, -et inkludere, bestä av tilbud/ et forslag, nuilighct tili ak/ et aktivitet, virksomhet oppvokende virksomhet utadrettede tiltak er ment a va*rc skal viere, skal etter planen varre pädriver/ en - pädriverc - en som tar initiativ, initiativtaker pädriveme tttfortning/ a el. en en utvikling oppvekstkär / et de forholdene en har när en vokser opp svangerskapsomsorg/ en tilsyn og beskyttelse for den som er gravid gjennomfore, -te gj0re, utf0re, sette i verk frivillig, adj. valgfritt, selvbestemt uppmerksomhet/ en her: konsentrasjon samspill/ et interaksjon behov/ et det som en trenger, det som en synes er n0dvendig veüedning/ en forklaring, orientering ernaering/ en kosthold Supplement/ et et tillegg a trekke noen inn til ä fä noen til ä komme til forebygge - forebygde - har avverge, hindre forcbygd funksjonssvikt/ en 0delagt evne til ä fungere svikt/ en svakhet nä. -ddc her: fä tak i, finne fram til viderefpring/ en en fortsettelse unngu - unngikk - har unngätt her: slippe ä fä, unnslippe samniensatt, adj. blandet, kompleks, flersidig U'tt. adj. her: niert beniDder, adv. inkludert for 0vrig dessuten, i tillegg vedriirende, prep. om, som gjelder. som dreier seg om tilretteleggiiig/ -a el. en planlcgging, ordning 1 Skenoväno pomoci CamScanner