DET-SETNINGER
Syntaktiske, stilististiske og andre grunner


I. AGENS UKJENT
¢Det snør.
¢Det ble kaldt.
¢Det var vinter.
¢Det regnet bøtter.
¢Det banker.
¢Det tasset i trappa.
¢Det ulte borti lia.

HANDLINGEN ER DET VIKTIGSTE
¢Handling – hendelse – tilstand
¢Det dufter deilig i skogen.
¢Det bråker noe forferdelig her.
¢OBS:
¢Ofte i passiv-form, selv om verbet ikke er transitivt.
¢Det arbeides her som aldri før.
¢Det forhandles om saken.
¢Ved å bruke passiv i stedet for de upersonlige subjektene, framheves den generelle handlingen.

II. PRESENTERING
¢Introduksjon av en ny, ukjent agens. Introdusering av ny informasjon setter alle indoeuropeiske
språk lenger bak i setningen.
¢Det ringte en dame til deg.
¢Verbet står på vanlig plass, men vi skyver det egentlige subjektet lenger bak og innfører det
formelle subjektet DET.
¢En spesiell setningstype med to subjekter – hhet formelt subjekt og et semantisk subjekt
¢Det kom en ny lærer i dag

RESTRIKSJONER PÅ BRUKEN
PRESENTERING : FUNGERER IKKE I ALLE SLAGS SETNINGER (VERBET BURDE VÆRE INTRANSITIV)
¢! Vi må ha et egentlig subjekt i ubestemt form. Det henger sammen med at denne setningstypen
introduserer NY informasjon.
¢! Verbtype – vanligst intransitive verb som betegner tilstand/bevegelse: komme, gå, kjøre, bo,
sitte, stå, ligge.
¢! Transitive verb tillater ikke presenteringskonstruksjonen.
¢*Det fortalte en dame en merkelig historie.

MEN VI KAN
¢omformulere setningen.
¢Det var en dame som fortalte en merkelig historie.
¢Det sto noen folk og snakket utenfor.
¢Det lå en gutt og gråt nede ve sjøen.
¢Det kom en liten jente og hentet pakken.

III. UTBRYTING
¢- FRAMHEVING av forskjellige setningsledd
¢
¢Når det er subjektet som brytes ut, får vi en leddsetning med SOM.
¢Andre ledd: vanligvis uten SOM.
¢Adverbial: AT

HAN SA DET I GÅR.
¢Det var han som sa det i går.
¢Det var det (dette)  han sa i går.
¢Det var i går (at) han sa det.

NÅR DET EGENTLIGE SUBJEKTET ER KVANTORER
¢Mange har problemer.
¢
¢Ingen sa noe.
¢
¢Mye er bra der.
¢Det er mange som har problemer.
¢Det var ingen som sa noe.
¢Det er mye som er bra der.

SPØRSMÅL MED UTBRYTING
¢Hvem kommer?
¢
¢Hva skjer?
¢Hva sa jeg?
¢Hvem er det som kommer?
¢Hva er det som skjer?
¢Hva var det jeg sa?

BRUK: KONTRASTIVT TRYKK
¢Når vi vil framheve noe i kontrast til noe annet.
¢En liten jente hentet pakken.
¢Det var en liten jente som hentet pakken.
¢Det kom en liten jente og hentet pakken.
¢

ANDRE EKSEMPLER
¢De unge er de verste misbrukerne.
¢Det er de unge som er de verste misbrukerne.
¢
¢Det var ikke vår skyld at det endte slik
¢Det er den sittende regjering som har ansvaret.
¢Det blir vel meg som må ordne opp i dette.

ANNEN BRUK AV DET
¢Det viser tilbake
¢Hvordan er rommet ditt? Det er lite.
¢Det kan også peke framover (uansett kjønn, tall, bestemthet)
¢Det var en fin sofa. Det var flotte stoler.
¢Det er foreldrene hennes.
¢

!
¢Det kan brukes som bestemt artikkel foran adjektiv:
¢Det store i mennesket
¢Gjøre det gode
¢Det interessante i litteraturen
¢Oppdage det vesentlige i saken