Jonas Gahr Store lyttet til egen organisasjon og ikke til Twitter. Knallhard rusdebatt Bj0rgulv Braanen KOMMENTAR Den som bare har fätt med seg debatten om rusrefor-men pä sosiale medier, som Twitter, og i medier som Dagbladet, Aftenposten og Bergens Tidende, mä ha trodd at alle fornuftige folk var for en generell avkrimi-nalisering av narkotika. Kanskje ogsä rusreformtil-hengerne selv hadde latt seg Iure av det mediale overta-II ket de hadde skaffet seg. I II hvert fall kan det se ut som /1 sejerssikkerheten til tider var sä stör at man glemte ä oppf0re seg anstendig og saklig og m0te tvil og usikkerhet med gode og overbevisende argumenter. Det gjelder selvf0lgelig ikke alle, men det er ingen tvil om at tonen i debatten pä sosiale medier har vaert spesielt hatsk. Det har nesten vasrt umulig ä stikke hodet fram som kritiker av reformen uten ä bli over0st av skjellsord. Et hyppig brukt argument var at dette var den st0rste sosialpoli- tiske reformen i moderne tid, og at de som gikk imot generell avkriminahsering, stilte seg pä feil side av historien. Sp0rsmäl om hvordan man skuDe sikre oppf0lging og forebygging blant unge, ble i stor grad stäende ubesvart. Ute i landet, blant partiets medlemmer og i behand-lingsapparatet, var holdnin-gen en armen. I mange kommuner er det tett samarbeid mellom pohti og helsevesen for ä forebygge narkotikabruk blant unge, ^Uie i landet* blant medlemmer og i be-handling$apparatet9 var synet ei annei^ og flere har gode erfaringer. Profllerte Ap-ordf0rere, som Bod0s Ida Maria Pinner0d og Jon-Ivar Nygärd i Fred-rikstad, har gätt mot avkri-minalisering, det samme har sentrale tillitsvalgte, som fylkesordf0rer i Tr0ndelag Tore O. Sandvik og justis-politisk talsperson Lene Vägslid fra Telemark. Tilhengerne av reformen har f0rst og fremst kommet fra de störe byene. Her har Oslos varaordf0rer Kamzy Gunaratnam og Bergens ordf0rer Marte Mj0s Persen statt fram som sentrale talspersoner. AUF har ogsä gätt inn for liberalisering, og mange av ungdomspartiets delegater pä Ap-landsm0tet holdt innlegg for reformen. Det er vanskelig ä si hvordan det knallharde debatt-klimaet har innvirket pä Aps behandling av rusreformen. Pä et tidspunkt sä det ut til at Ap skalket lukene for ä konsentrere seg om den interne prosessen - i stedet for ä la seg presse av ulike interessegrupper som reiv og sleit i partiet. Jonas Gahr St0re sa pä landsm0-tet at saken er sä vanskelig fordi det handlet om to «solidariteter»: overfor de tungt rusavhengige, som mä fä den hjelpa de trenger, og overfor unge, som stär i fare for ä havne i rusavhengighet. I stedet for generell avkriminahsering sa St0re at det var behov for en solidarisk og rettferdig behandlingsreform, kombi-nert med en avkriminalise-ring for tungt rusavhengige, som skal m0tes med hjelp og ikke straff. Konklusjonen ble som den ble, fordi St0re valgte älytte til egen organisasjon og ikke til Twitter. Bj0rgulv Braanen bjorgulv.braanen@klassekampen.no 2» . 14 Bokmagaslnet_ Lřrdag 11. februar 2023 Klassekampen ANMELDELSE Norské elever fár bedře og bedře karakterer, men det er ikke noe á rope hurra for, ifolge Andreas Outzen. Karakterbrist En ting skal koronapandemien ha: Den blottstilte noen svakheter ved samfunnet vart. De mest ápen-bare dreide seg om beredskap og kapasitet i helsetjenestene, men viste pan-demien oss ogsá noe om den norské skolen? Det mener Andreas Outzen, tillitsvalgt og mangeárig laerer i den videregáende skolen, og forfatter av boka «Vitnemälsfabrikken. Fra konstruert til reell skolekrise?». For noe besynderlig skjedde nemlig i de tušen hjem, der videregäendeelevene satt benket opp med digital undervisning i nesten to ár: De lasrte tilsynelatende mer. I alle fall hvis man ser pá karaktersnittet og pä andelen elever som gjennomforte skolelopet, som begge deler gikk opp. Karakterer og gjennomforingsgrad har okt gjennom flere ár forut for pandemien, og Andreas Outzen har sett pä denně utvik-lingen med undring; hans egne og andre laererkollegers erfaring tilser pä ingen mäte at elevene laerer mer enn for, heller mot-satt. I mote med koronaskolcn, fikk Outzen sine mistanker bekreftet Det er äpenbärt at elevene ikke lasrte mer gjennom pande-miärene, sä de stadig bedře karakterene má skyldes noe annet. «Vitnemalsfabrikken» er en reise gjennom endringene som har foregátt i den norské skolen de siste par tiárene, etter det sákalte Pisa-sjokket i 2001. Stikkordene er New Public Management og mál- og resul-tatstyring. I et systém der stadig mer skal máles og der politiske mál formuleres rundt skoleresultater, mener Outzen skolené blir som aksjeselskaper, som hvert ár er forven-tet á levere bedře resultater enn fjoráret. Et sentralt poeng hos Outzen er at mál-styringen skaper det han kaller systemisk uetisk atferd. Laerere, skoleledere og byrá-krater tilpasser seg systemet og handler rasjonelt innenfor det, men den samlede konsekvensen er for eksempel at karakterene gir opp uten at det sier noe om elev-enes laeringsutbytte. «Nár alt fokus hos poli-tikere, media og administrasjon er pá visse mältall, skjonner de fleste hvilke forvent- vitnemAls-f abrikk fn _^_ SAKPROSA Vitnemalsfabrikken. Fra konstruert til reell skolekrise? Andreas Outzen Spartacus 2023, 213 sider M0NSTERELEVER: Laerer barna egentlig mer pá skolen enn far? Her fra Hauketo škole i 1959. ninger som stilles, uten at man eksplisitt trenger i forklare dem det», skriver Outzen. Boka er pá sitt mest interessante nár den er til stede i klasserommet eller lasrervse-relset, og man fár et innblikk i «vitnemals-fabrikkens» indre liv. Et sted lanserer Outzen begrepet «barmhjertighets-toeren», den karakteren som gis til en elev som egentlig bürde fá stryk. Det er ikke vanske-lig á se for seg presset laereren stár under, báde fra kravstore elever og foreldre og fra en skoleledelse som vil at skolen skal ta seg best mulig ut i rangeringer. Hvordan dette presset forplanter seg fra politiske beslut-ningsorganer og inn i klasserommene, skulle jeg imidlertid ha likt á lese mer om -fra hvem, pá hvilken máte. Kritikken av mál- og resultatstyring i skolen er pä ingen máte ny, men denně boka kjennesfrisk fordi karakterinflasjonen har vasrt lite debattert i offentligheten, og i liten grad satt i sammenheng med mál- og resultatstyringen. Den kjennes ogsá frisk fordi den gár sá grundig og polemisk til verks nár den viser fram pá hvilke mater skolen har endret seg. Andreas Outzen tar til ordě for á for- kaste báde Pisa-testene, skriftlig eksamen og de sákalte skolebidragsindikatorene, som brukes for á mále hva skolenes innsats betyr for elevenes laeringsresultater. 1 stedet vil han gjenopprette tilliten til Ixrerens profesjonsutovelse. Han tar imidlertid noen forbehold - det skal ikke vasre slik at klasserommet er en lukket enhet hvor laereren fár gjore hva hen vil. Boka kunne ha hatt godt av en stcrre diskusjon av hvordan man skal fá til en slik balansegang melJom laererens autonomi og ápenhet, for eksempel ved á se pá hvordan dette gjeres i andre land. Like füllt er «Vitnemalsfabrikken» en svasrt interessant, grundig og viktig bok. Egentlig viktigere enn forlaget klarer á formidle gjennom bokas baksidetekst, hvor det ikke er noe spor etter systemkritikken som er hele denně boka. For dette er pá ingen máte primasrt en bok for folk som er opptatt av karaktersetting i den videregáende skolen. Det er en bok for alle som er i befatning med den norské skolen, og er nysgjerrig pá kunnskapssynet som llgger til grunn for hvordan den styres. Line Maasen Sirnenstad bokmagasinet@klassekampen.no f. KIASSFKAMPEN BOKMAGASIN ET 3 a I-w.Ijk \S.olaobtt20ti 7 My tisk: Romanen «Trold» advarer menneskene mot ä gj0re naturen fortred. Troll i ord NORDISK RAD KRISTINA STOLTZ D en 1. november gär I Danmark til valg av en ny regjering. Den I forste partileder-debatten pä tv bar preg av et betydelig under-skudd pä visjoner blant majoriteten av de fjorten partilederne. När det kommer til utlendingspolitikken, har mange danske politikere i mange är uttrykt seg hatefuLU overfor saerlig den muslimske delen av befolkningen, en mobbing som nä rinner sted hos samtlige borgerlige partier og hos Socialdemokra-tiet, som i sin regjerings-periode har tatt initiativ til et asylmottak i Rwanda i Afrika. Pä klimaomrädet star det like darlig til, men der er det mindre eksplisitt. Partiene anerkjenner at vi star i en klimakrise, men svaert fä kommer med reelle losnings-fbrslag. Bare Altemativet og Frie Granne tor ä si hayt at det er nä vi skal handle, at vi for eksempel mä omlegge värt animalske landbruk til plantebasert landbruk, og ikke minst at vi mä si det som det er; at vi hadde trengt fire jordkloder hvis resten av Verden skulle hatt CO2-utslippene til en gjennom-snirtsdanske, at FN har bedt alle land om ä gj0re omfat-tende, historisk enestäende omlegginger av alle sektorer i samfunnet, fordi reelle reduksjoner akkurat nä er det eneste som kan redde oss. Ikke «i morgen», som stats-minister Mette Fredriksen 1 egger opp til när hun foreslär at vi de neste ärene blir n0dt til ä bruke enda mer kull og gass i Europa pä grunn av energikrisen. Det kommende valget bürde vaert et klimavalg, det stprste noensinne, men ingenting tyder pä at det er sänn det blir. Klimakampen er i ferd HEVN: I folkeeventyrene vokter trollet overskogen og hevner den som overskriderskogens grenser. ILLUSTRASJON: «ASKELADDEN OG TROLLET». THEODOR KITTELSEN [1900) med ä svekkes. Faerre deltar i demonstrasjoner, faerre barn roper hpyt. Nä er det energikrisen og matvareprisene som tar all plassen, og da mä klirhaet vente. menneskene, mer eller mindre ul'rivülig, hele tiden, fordi kongen befaler at de hugger skogen ned slik at han kan fä bygget et nytt slott. I intervjuet forteller ff Klimaet venter ikke, klimaet er et troll som slár tilbake. Men klimaet venter ikke, klimaet er et troll sqm slar tilbake nar vi piner det lenge nok. Det sier den danske forfatteren Rasmus Daugbjerg i et intervju om sin andre roman «Trold», som kom ut i august pa forlaget Gutkind. Romanen handler om et troll som bor i en skog i utkanten av en by. TVollet er bundet til en mytologisk plikt som handler om at hun skal straffe menneskene nar de gj0r naturen fortred. Og det gjer Daugbjerg at det er klima- og biodiversitetskrisa som har inspirert ham til ä skřive boka. Og sä har han lest mye om troll. Han har vaert saerlig opptatt av de folkeeventyrene der trollet vokter over et omráde i en skog. Hvis mennesker forbryter seg mot stedet trollet vokter over, straffer hun menneskene. Samme logikk finner man i FNs klimarapporter: nar den vestlige Verden edelegger klimaet, er det en forbrytelse, og straffen er naturkatastro-fen. Klimaet er et troll, särende og särbar som i Daugbjergs roman, der trollet kan se pä dyrene at de lengter etter lindring. Han skriver: «Menneskene pisker jorden og graeder. Irolden lytter: op fra jordens sär skaerer en vise sig, en sorgelig og härd melodi. Jorden, dyrenes mor, synger fra morket, synger for dyrene, der fodes for at slagtes. Hun synger gennem gräden, der pisker hende.» I arbeidet med romanen leste Daugbjerg ogsä b0ker om landbrukspolitikk fra 1500-1800. Sammen med Bangladesh er Danmark det landet i Verden som har minst natur igjen. I sin tid feite man skogene blant annet fordi konger ville ha oppfort store prestisjebygg, forteller Daugbjerg. Tilsvarende blir det nä, i enda twyere hastig-het, bygd som aldri tm i Danmark - og det til tross for at byggesektoren er en av sektorene med mest CO2- utslipp, og selv om vi knapt har noe natur igjen. Selv om Daugbjergs roman er inspirert av en politikk som ble fort pä 1500-tallet, er det akkurat den samme utbyttingen som flnner sted i dag. Kongen er byttet ut med multinasjonale selskaper, stater og pensjons-kasser. Og de som boter pä plyndringen av natur-ressursene, er produksjons-dyrene, korallrevene, skogene, havene, fiskene, urbefolkninger og soyabon-der, for ikke ä nevne de millioner av klimaflyktnin-ger vi nä er vitne til globalt. I Pakistan alene er 33 millioner mennesker pä flukt. Flommen er en direkte konsekvens av Verdens overforbruk. I Danmark tyder ingenting pä at vi kommer til ä trekke i nodbremsen for trollet for alvor tar makta i bruk og vi selv stär under vann. bokmag3sinet